Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

1 Innledning

I 2020 er Finnøy, Rennesøy og Stavanger en og samme kommune med 144 718 innbyggere fordelt på 241 kvadratkilometer og 37 øyer. Den nye kommunen vil som regionsenter være landets energihovedstad. Den vil også være en av landets viktigste kommuner innen landbruk, havbruk og reiseliv.

Den nye kommunen vil få et driftsbudsjett på kr 11 mrd. i 2020 og skal investere kr 6,6 mrd. i barnehager, skoler, bofellesskap, idrettsanlegg, brannstasjoner, parker, veier og anlegg i perioden 2020-2023.

Stavanger – storbyen og øyriket

En god oppvekst for barn og unge

Det skal være godt å vokse opp i Stavanger. Barnehager, skoler og oppveksttilbud skal gi barn og unge gode opplevelser og et godt utgangspunkt for å mestre tilværelsen i et samfunn i rask endring. I nye Stavanger kommune vil oppveksttjenestene fortsatt finnes i nærmiljøet.

Ikke alle barn får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og i fellesskap med andre barn utenom barnehage- og skoletid. For noen barn kan foresattes økonomi og andre praktiske utfordringer i familien være til hinder for deltakelse. Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter skal fortsatt prioriteres høyt.

Leve HELE LIVET og velferdsteknologi

Innbyggere som på grunn av alder eller sykdom har funksjoner som svikter, skal få hjelp til å klare seg selv og mestre hverdagen sin best mulig. Leve HELE LIVET-satsingen har derfor mange tiltak for å bygge under egenmestringstanken. Satsingen utvides til mennesker med funksjonshemninger og mennesker som har utfordringer innen rus og psykisk helse. Kompetanseheving, holdningsendring og kontinuerlig evaluering av tiltakene er avgjørende for å lykkes med Leve HELE LIVET. I tillegg satser Stavanger kommune på nye og varierte boligløsninger som sammen med ny teknologi og støtte kan gjøre innbyggerne i stand til å klare seg selv lenger.

En klimavennlig og attraktiv by

Stavanger må ta sin del av de nasjonale forpliktelsene til reduksjon i klimagassutslipp og bidra til et lavutslippssamfunn. God areal- og transportplanlegging skal tilrettelegge for en byutvikling med miljøvennlig transport og reduksjon i klimagassutslipp fra fossil energi. I planperioden vil flere av de store prosjektene i bymiljøpakken være under arbeid. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er det foreslått om lag kr 545 mill. til ulike miljø- og klimatiltak.

Økning i driften

Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan. Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning på kr 277 mill. (3,7 %) for tjenesteområdene. Helårsvirkningen av lønnsoppgjør 2019 utgjør kr 213 mill. Korrigert for dette er netto endring på tjenesteområdene kr 65 mill. i 2020. Økningen gjelder blant annet barnehage, skole, avlastning og heldøgns omsorg.

Høyt investeringsnivå

Investeringsnivået for kommunen ligger fortsatt høyt med kr 6,6 mrd. i planperioden. Hovedprioriteringene er bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden. Rådmannen vurderer investeringsnivået i slutten av planperioden for høyt i forhold til hva kommunen kan bære på lang sikt. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.

Egenfinansieringen av kommunekassens investeringer er gjennomsnittlig 42 % i fireårsperioden og dette er under det langsiktige målet på minst 50 %. Gjeldsgraden for konsernet øker fra 71,4 % i 2020 til 90,4 % i 2023.

Svakt netto driftsresultat

Det legges opp til et netto driftsresultat på 0,8 % i 2020 og dette faller til 0,1 % i 2023. Et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 2 %, jf. fellesnemndas vedtak i sak 43/19, har ikke vært mulig å få til i denne handlingsperioden. Dette vil kreve betydelige grep om en skal nå.

Gode velferdstjenester må videreutvikles for å møte framtidens utfordringer

Sammenligninger med andre kommuner, viser at Stavanger leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene. Dette gjør at Stavanger kommune har et handlingsrom for å ta nye grep, men dette krever målrettet arbeid og prioriteringer over tid – av politikere, ledere og medarbeidere.  Det er behov for gode omstillingsprosesser for å oppnå et lavere kostnadsnivå og samtidig opprettholde eller forbedre kvaliteten i tjenestetilbudet til innbyggerne. For å lykkes med det, kreves det systematisk og kunnskapsbasert omstillingsarbeid i alle sektorer og på alle nivå, og ikke minst et stødig, modig og godt lederskap både politisk og administrativt.

 

 

Stavanger 25. oktober 2019

Per Kristian Vareide

rådmann