2.1 Mål og strategier i kommuneplanen

Kommuneplanen

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen består av samfunnsdelen med mål og strategier, og arealdelen med kart og bestemmelser. Kommuneplanens tidshorisont er 16 år, og den rulleres hvert fjerde år.  

Kommuneplanen legges til grunn for alt arbeid og videre utvikling av kommunen.  Handlings- og økonomiplanen er kommunens handlingsplan.  Kommuneplanen skal være styrende for prioriteringer i handlings- og økonomiplanen  

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen består av samfunnsdelen med mål og strategier, og arealdelen med kart og bestemmelser. Kommuneplanens tidshorisont er 16 år, og den rulleres hvert fjerde år.

Kommuneplanen legges til grunn for alt arbeid og videre utvikling av kommunen.  Handlings- og økonomiplanen er kommunens handlingsplan.  Kommuneplanen skal være styrende for prioriteringer i handlings- og økonomiplanen

Før sammenslåing utarbeidet de tre kommunene hver sin kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Fellesnemnda ba Stavanger utarbeide sin samfunnsdel slik at den kan vedtas så tidlig som mulig av kommunestyret i den nye kommunen. Denne samfunnsdelen er lagt til grunn for HØP 2020-2023.  Kommunen har gjort flere grep for å sikre en tydelig og synlig kopling mellom de to dokumentene.

Kommuneplanens arealdel består i dag av de tre tidligere kommunenes separate arealdeler. I løpet av planperioden vil det bli utarbeidet en samlet arealstrategi for den nye kommunen. En arealstrategi sier noe om hvor man ønsker utvikling av for eksempel bolig og næring, hvilke områder som skal forbeholdes jordbruk eller friluftsliv osv. Målene i samfunnsdelen legger føringer for hvilke tema og grep som prioriteres når arealdelen utarbeides.

Kommuneplanens samfunnsdel fastsetter mål for kommunen og strategier for å nå disse målene. Blant annet er FNs bærekraftsmål lagt til grunn. Planen beskriver dermed kommunens håndtering av FNs bærekraftsmål.  

Kommuneplanen peker ut tre satsingsområder som her er illustrert med blad i en trekløver: 

 

Figur 2.1 Satsingsområder 2019-2034

Gode hverdagsliv handler om hvordan man kan gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Kommunen vil utvikle driftige lokalmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. 

Regionmotoren peker på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. Et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv skal videreutviklesi hele regionen, og styrke Stavanger sentrum.

Grønn spydspiss innebærer at Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet.

Vi skaper framtiden sammen: Utfordringene man står overfor gjør at det stadig må tenkes nytt om hvordan man skal utvikle velferdssamfunnet, og hva som skal være kommunens rolle i samfunnsutviklingen. Kommunen må drives på en måte som gjør at personer og organisasjoner, både innenfor og utenfor kommuneorganisasjonen og med ulik kompetanse, kan bidra til å identifisere de reelle behovene, foreslå løsninger og utvikle og gjennomføre tiltak. Stilken i trekløveren peker på mål og strategier som gjør at kommunen skal jobbe på nye måter.

2.2 Sysselsetting og demografiske endringer

Et arbeidsmarked i endring – forventning om vekst

Arbeidsmarkedet påvirker befolkningsutviklingen og dermed dimensjoneringen av de kommunale tjenestene – og Stavanger kommunes økonomi. De økonomiske utsiktene er i bedring, sysselsettingsutviklingen er positiv og arbeidsledigheten er avtagende. Kommunens framskrivinger følger en nøkternt optimistisk linje og vi forventer en befolkningsvekst på omkring 1 prosent framover mot 2034.

Arbeidsmarkedet har bedret seg de siste årene. Fram mot 2022 er det ventet vekst i oljeinvesteringer og økning i sysselsettingen i privat sektor. Det forventes også vekst i offentlig sektor.

Veksten i sysselsetting har ennå ikke resultert i befolkningsvekst, faktisk faller antallet unge voksne i regionen av. Befolkningsveksten er avhengig av innflytting, hovedsakelig gjennom innvandring. Det er forventet vesentlig lavere innvandring de neste årene, først og fremst som følge av lavere utvandring fra øst-europeiske land. I tillegg er også kullene i 20-årsalderen mindre enn tidligere. De unge blir dermed enda mer etterspurt som arbeidstakere. Framover står man foran et mulig press på arbeidsmarkedet og mangel på arbeidskraft.

Det er imidlertid ikke bare netto innflytting som har gått ned. Fødselstallene for 2018 var de klart laveste målt i Stavanger noensinne, og dette forsetter ut over 2019. De lave fødselstallene vil påvirke behovet for barnehageplasser på kort sikt, og den demografiske utviklingen på lenger sikt – dersom trenden vedvarer.

Det er fortsatt moderat etterspørsel i boligmarkedet i Stavanger og omegn. Boligmarkedet er derfor på kort sikt ikke et hinder for innflytting. Boligbyggingen er imidlertid relativt lav. Planberedskapen er god, og det er mange prosjekter som vil bli realisert hvis og når markedet bedrer seg.

De største målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 15 år, og innbyggere eldre enn 67 år. De store fødselskullene fra etterkrigstiden nærmer seg pensjonsalder. Det forventes en lavere andel innbyggere i inntektsbringende arbeid på lang sikt, og at en økende andel vil ha behov for kommunens helse- og omsorgstjenester.

Nærmere detaljer om befolkningsframskrivingene finnes i kapittel 11.

2.3 Gode hverdagsliv

Et godt liv skapes blant annet sammen med familie og venner, i arbeidsfellesskap og nettverk, og i aktive lokalmiljø. Kommunen vil være med og skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Det skal legges til rette for driftige lokalmiljø der innbyggerne tar en aktiv rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. Mangfoldet skal brukes som en ressurs i utviklingen av nærmiljøene, gjennom involvering og samskaping.

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv, og bringes videre gjennom generasjoner. Å gi barn et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet er en av kommunens viktigste oppgaver.

De fleste innbyggerne i Stavanger lever gode liv, men inntektsforskjellene er større enn i resten av landet. Ulikhetene øker, både når det gjelder helse og levekår. Utjevning av sosial ulikhet er derfor viktig – både for mindre privilegerte innbyggere og for stabiliteten i lokalsamfunnet.

Kommunens innbyggere blir flere eldre, og stadig flere innbyggere har omfattende behov for bistand. Samtidig går andelen yrkesaktive ned. Nye måter å løse oppgavene på, ny teknologi, økt kompetanse og tverrfaglig samhandling skal bidra til økt grad av egenmestring, og utsatt hjelpebehov.

2.3.1 Stavanger skal ha driftige lokalmiljø

Derfor skal kommunen

• legge til rette for aktive lokaldemokrati
• ha et godt samspill mellom innbyggere, kommunen, frivillige og næringslivet
• utvikle velfungerende bydels-/kommunedelssentre
• mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv og sine omgivelser
• utvikle gode møteplasser og åpne opp offentlige bygg for variert bruk
• sikre opplevelse av trygghet og tilgjengelighet for alle
• tilrettelegge for at alle kan delta i arbeids- og samfunnslivet

Driftige lokalmiljø skapes i samspill mellom innbyggerne, kommunen, frivillige og næringslivet. I planperioden vil man sette i gang og videreutvikle flere prosjekter for å prøve ut hvordan en kan få til gode samarbeid i praksis.

Det er ønskelig at innbyggerne tar og får en sentral rolle i utviklingen av sine lokalmiljø. I den nye kommunen er det derfor lagt opp til et rammeverk for politisk organisering som skal legge til rette for økt samskaping. Kommunedelsutvalgene skal ta en mer aktiv rolle i nærmiljøutviklingen, og får økt ansvar for å utvikle og prioritere tiltak i nærmiljøet. Blant annet får de utvidet innstillingsrett og økte administrative ressurser. I planperioden vil kommunen prøve ut nye former for medvirkning og deltakelse.

Innbyggertorg er et nytt konsept som i første omgang etableres i Vikevåg og på Judaberg. Innbyggertorgene skal tilby gode møteplasser mellom kommunen, innbyggerne, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner. Torgene blir arenaer for samarbeid, engasjement og utvikling i lokalsamfunnet, og gir innbyggerne tilgang til kommunale tilbud og tjenester. Innbyggertorgene skal også tilrettelegge for utprøving av nye modeller for tjenesteleveranse, innbyggerinvolvering og samskaping i kommunedelen. Torgene skal etableres i løpet av 2020.

Bystyret i Stavanger fattet ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2019-2022 vedtak om å etablere nærmiljøplaner i kommunedelene. Arbeidet med disse planene må ses i sammenheng med utviklingen av kommunedelsutvalgene.

Områdesatsingene på Storhaug og i Hillevåg er viktige bidrag for å prøve ut måter å utvikle aktive lokalmiljø. Begge bydelene er preget av høy netto innflytting og økende antall barn i skolealder.  Samtidig har bydelene utfordringer med blant annet økning i antall barn som vokser opp i familier med lavinntekt, trangboddhet og sosialhjelpsproblematikk. Områdesatsingene skal bidra til å bedre miljø, boforhold og levekår, og inkluderer også fysisk planlegging. Både innbyggerne og andre må bidra for å oppnå positive resultater. Erfaringene fra prosjektene vil ha overføringsverdi til andre områder.

Mulighet til å delta på aktiviteter eller arbeid oppleves for mange som grunnleggende for å oppleve hverdagen som meningsfull, og er viktig for å bli inkludert i samfunnet. Kommunen vil følge opp regjeringens inkluderingsdugnad ved å legge til rette for at alle skal kunne delta i arbeid og aktiviteter ut fra sine forutsetninger. Kommunen vil fortsette samarbeid og støtte til aktiviteter og tiltak i regi av lag og foreninger, og sikre gode rammevilkår gjennom for eksempel tilgang til lokaler. Kommunens tjenester vil også bli gjennomgått med tanke på hvordan man best mulig kan samarbeide med frivillige.

2.3.2 Stavanger vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet

Derfor skal kommunen

• sikre barn og unges kompetanser for framtiden
• ta i bruk barn og unges egne ressurser
• gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet
• arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
• sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Opplæringen skal både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres.

Høsten 2020 skal det tas i bruk nye nasjonale læreplaner i skolen. De nye læreplanene skal gjøre opplæringen mer praktisk og relevant, og gi bedre sammenheng i og mellom fagene. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. Arbeidet med å legge om opplæringen slik at den møter de nye behovene i samfunnet, og de nye målene i læreplanen, vil ha høy prioritet i stavangerskolen i årene framover. En ny kvalitetsplan for stavangerskolen vil være et viktig verktøy i dette arbeidet.

Digital kompetanse er et satsingsområde i stavangerskolen. IKT skal utnyttes i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy vil også gi nye muligheter til å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse, og vil kunne styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Ikke alle barn får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og i fellesskap med andre barn utenom barnehage- og skoletid. For noen barn kan foreldrenes økonomi og andre praktiske utfordringer i familien være til hinder for deltakelse. Stavanger kommune satser på inkludering av barn som lever i lavinntektsfamilier gjennom oppfølging av den nylig vedtatte tiltaksplanen Barn vil være med! Arbeid med inkludering er viktig for å motvirke sosial ulikhet og for å hindre at levekårsutfordringer går i arv.

Stavanger kommune vil styrke samhandlingen med barn og unge og bruke deres kunnskap til å utvikle gode oppveksttjenester. Barneverntjenesten i Stavanger har fått sin første kvalitetsplan, En åpnere barneverntjeneste. Planen gir retning for hvordan barneverntjenesten bør organiseres og utvikles. Et av satsingsområdene blir å styrke samarbeidet mellom barneverntjenesten og skolen. Et annet satsingsområde er å styrke barns og foreldres medvirkning.

2.3.3 Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

Derfor skal kommunen

• legge til rette for tilstrekkelig antall boliger for alle livsfaser, i varierte og trygge bomiljø
• sørge for at tjenester innbyggerne har behov for i hverdagen, er tilgjengelig der de bor
• redusere sosial ulikhet og forskjeller i levekår gjennom tiltak rettet mot lavinntektsfamilier
• bidra til at eldre og innbyggere med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lengst mulig
• legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og forebygger sykdom

Bolig og utbygging

En egnet bolig i et godt bomiljø kan ha stor betydning for muligheten til god helse, arbeid og utdanning. Kommunen vil utvikle en ny arealdel i kommuneplanen som sikrer god boligsammensetning, tilgjengelighet til ulike funksjoner og et kortreist hverdagsliv for de fleste.

Det er en sterk sammenheng mellom hvordan man bor, boligens utforming og behovet for omsorgstjenester. Gjennom satsingen på Leve HELE LIVET, nye boformer og velferdsteknologi vil flere kunne bo lenger hjemme med nedsatt funksjonsevne, og dermed utsette behovet for sykehjemsplass.

Plan for Omsorgsbygg 2019-2034 Vi lever som vi bor peker på at innbyggerne i større grad må ta ansvar selv for å skaffe seg en egnet bolig før helsen svikter, og de må regne med å bo lenger hjemme. Å sørge for informasjon og veiledning til innbyggere som vil tilrettelegge boligen når helsen svikter, blir et innsatsområde i årene som kommer. Samtidig vil kommunen satse på nye boligløsninger som kan møte innbyggernes individuelle behov og støtte brukerne til å klare seg i egen bolig, som for eksempel seniorboliger, Omsorg pluss og etablererboliger for nye brukergrupper.

Leve HELE LIVET

Stavanger kommune har hvert år en jevn tilvekst av yngre personer med varige behov for omfattende helse- og velferdstjenester. I tillegg vil antall eldre øke sterkt i årene framover. Kommunen må innrette tjenestene for å møte denne veksten. Omstillingsprogrammet Leve HELE LIVET videreføres i planperioden, og utvides gradvis til flere brukergrupper, uavhengig av alder og diagnose. Gjennom helsefremming, rehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologiske hjelpemidler skal brukerne få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv og klare seg best mulig. Dette betyr at alle ansatte i helse- og velferdstjenestene må arbeide på en måte som fremmer helse og forebygger utvikling eller forverring av sykdom, en arbeidsmetode som ansatte strekker seg etter for å legge til rette for mestring og å leve hele livet.

Målet er å gi bedre og billigere tjenester ved å redusere risikoen for funksjonssvikt og behovet for kompenserende hjelp. På den måten vil kommunen øke andelen innbyggere med store funksjonsnedsettelser som bor hjemme, og redusere behovet for heldøgnsomsorg.

Velferdsteknologi og digitalisering

Stavanger kommune øker bruken av velferdsteknologi for å bidra til at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag. Dette vil også bidra til bedre oppfølging og øke brukernes trygghet og sikkerhet. Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022 skisserer innsatsene framover. Målene og tiltakene i handlingsplanen fokuserer på å ta i bruk utviklet teknologi/løsninger som bidrar til forbedring av de mest sentrale og ressurskrevende helse- og velferdstjenestene hvor gevinstpotensialet både for brukerne og kommuneøkonomien er størst. Eksempler er digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og oppgraderte sykesignalanlegg.

Bedre organisering av ROP-tjenester (rus- og psykiatri)

Brukerne skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. Koordinering og god samhandling har vist seg å være en utfordring når brukerne trenger flere tjenester samtidig, og i overgangene mellom ulike tjenester og tjenesteytere. I et nytt FoU-prosjekt om tjenesteutvikling for mennesker med ROP-lidelser skal Stavanger kommune utvikle nye måter å organisere og koordinere tjenestene til målgruppen på, generere ny kunnskap om effektive tilnærminger, og legge til rette for et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, NAV og politi.

2.4 Regionmotoren

Stavanger er den største kommunen i fylket, og har derfor en sentral rolle i den regionale utviklingen. Tilgang til arbeid er en viktig grunn til at folk velger å bosette seg her. Den internasjonale og mangfoldige befolkningen gjør regionen attraktiv og bidrar til nyskaping.

Næringslivet i regionen er i stor grad knyttet til olje- og gassproduksjon, og konjunktursvingninger får store ringvirkninger. Stavanger er en kulturby, universitetsby og en blågrønn kommune, der landbruk, havbruk og bioøkonomi er eksempler på næringer med mulighet for å vokse. Stavanger er en stor industrikommune, med gode forutsetninger for å videreutvikle moderne og variert industri som grunnlag for vekst i arbeidsplasser og verdiskapning.

Godt samarbeid med nabokommunene, forskningsmiljø og næringslivet er avgjørende for å videreutvikle et mer variert næringsliv i regionen.

Stavanger sentrum er bysenter både for kommunen og regionen. Flere ønsker å bo i og nær sentrum. Korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere og mer miljøvennlig. Kompakt byutvikling vil bidra til at flere bruker sentrum, noe som igjen gir grunnlag for kulturelle opplevelser, handel og andre tilbud. En atttraktiv by øker også muligheten for å tiltrekke oss næringslivsaktører.

Byen skal utvikles slik at den er sunn og god å bo i, attraktiv for næringslivet, arbeidstakerne og besøkende.

2.4.1 Stavanger vil videreutvikle et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv i hele regionen

Derfor skal kommunen

• gjøre det attraktivt å etablere og drive ulike typer næringsvirksomhet og næringsklynger i hele regionen
• fremme regionens interesser nasjonalt og internasjonalt
• etablere og videreutvikle innovative partnerskap mellom kommunen, næringslivet, forskningsmiljø og innbyggerne
• videreutvikle kunnskapsbyen

Stavanger er vertskapskommune for de største forskningsinstitusjonene i regionen, blant annet Universitet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssykehus. Slike kunnskaps- og forskningsmiljø spiller en viktig rolle i utviklingen av kompetanse og næringsvirksomhet i regionen. Arbeidet med å videreutvikle Stavanger som en ettertraktet student- og universitetsby vil fortsette, blant annet ved å ta en aktiv rolle som pådriver for å utvikle universitetsområdet på Ullandhaug.

Lokalisering av sykehuset på Ullandhaug er en historisk mulighet for nyskaping og innovasjon med effekter for hele regionen.  En vellykket utvikling av Ullandhaugområdet med bygging av nytt sykehus og styrking av helsefaglige utdanninger, kan gi synergier og muligheter både innen utdanning, forskning og næringsutvikling for helsenæringene. Stavanger kommune støtter UiS sitt arbeid for å utvide og styrke sin helse- og medisinfaglige aktivitet. Etablering av Helse Campus Stavanger skal bidra til forskning og utvikling i samarbeid mellom sykehuset, universitetet, kommunene og næringslivet innen temaene Sikkerhet – Samhandling – Simulering.

Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger for at nye næringer etableres. For å gi de ulike næringene mulighet for å vokse vil kommunen bygge opp under nye og eksisterende næringsklynger. For å lykkes om attraktiv næringsregion, er det viktig med et interkommunalt samarbeid. Stavanger vil være pådriver for å skape godt samarbeidsklima.

Den nye kommunen er en betydelig landbruks- og havbrukskommune. Det ligger store muligheter for økt verdiskaping i denne sektoren, for eksempel knyttet til lokal matproduksjon, teknologiutvikling, reiseliv og bioøkonomi. Kommunen setter av næringsutviklingsmidler for å bidra til denne utviklingen, blant annet ved å opprette et nytt landbruks- og havbrukskontor på Judaberg.

Et mer robust næringsgrunnlag fordrer effektiv organisering og samordning av innsatsen blant ulike aktører. Strategisk næringsplan 2018-2025 for regionen utgjør et godt rammeverk for samarbeid. Sentralt står satsing på nye arbeidsplasser, å sikre høy verdiskaping – og å tiltrekke de gode hodene gjennom samarbeid mellom akademia, forskning og næringsliv, både nasjonalt og internasjonalt.

2.4.2 Stavanger vil styrke byen som drivkraft for hele regionen

Derfor skal kommunen

• videreutvikle Stavanger sentrum som tyngdepunkt for service, handel og arbeid
• legge til rette for kunst, kultur og opplevelser
• bidra til tilgjengelige arealer og riktig lokalisering av næring og handel
• gjøre det attraktivt, også for barnefamilier, å bo i sentrumsnære områder
• sikre god og miljøvennlig tilgang til sentrum for hele regionen

Sentrum er en viktig møteplass, markedsplass og identitetsbærer og regionen. Sentrumsplanen er laget for å gjøre sentrum mer attraktivt, både overfor innbyggere og tilreisende. For å oppnå dette, har planen følgende satsingsområder:

• Sentrum skal kunne tilby tilstrekkelig og egnede arealer til vekst i næring, bolig og andre sentrumsfunksjoner.
• Sentrum skal tilby et historisk, aktuelt og fremtidsrettet innhold.
• Sentrum skal være tilgjengelig for alle, og det skal være attraktivt å reise miljøvennlig til og i Stavanger sentrum.

Utvikling av Nytorget kan bli en av de største sentrumssatsingene de nærmeste årene.  Det skal også utarbeides et felles planprogram for Havnefronten. Dette skal ligge til grunn for hver enkelt av detalj- eller områdereguleringene som utarbeides i Havnefronten, for eksempel Bekhuskaien eller Holmen. Andre store utviklingsprosjekter i sentrum er rådhuset og rådhuskvartalet.

Veksten i barnefamilier har vært særlig sterk i de sentrale områdene av Stavanger. Det er nærliggende å tro at de som bor i nærheten av sentrum bruker sentrumsområdene i større grad enn andre. Når folk bor tett blir det enda viktigere å satse på gode uteområder og fellesarealer for rekreasjon. Gode skoler og barnehager er viktig for å gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo sentrumsnært. Kommunen vil prioritere utbygging i sentrumsnære områder.

Styrking av byen som drivkraft for hele regionen krever tverrfaglig og langsiktig innsats og virkemidler fra en rekke ulike aktører, både i og utenfor kommunen. Det er nødvendig å ha et mer helhetlig blikk på sentrumsnære områder, og se innsats i Hillevåg, på Våland, Kampen og Storhaug i sammenheng. Gjennomføring av sentrumsplanen vil være en sentral del.

Forberedelse Stavanger 2025

Stavanger står foran en rekke større markeringer og jubileer de kommende årene, som skal planlegges og gjennomføres. Høydepunktet er i 2025 når Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme feirer 900 år og Stavanger domkirke er ferdig renovert. Arbeidet med Stavanger 2025 skal styrke Stavanger som attraktiv by for store arrangement og festivaler, og formidle Stavangers historie, kulturarv og kulturminner til ulike målgrupper.

2.5 Grønn spydspiss

Klimaendringene merkes i form av økt temperatur og mer ekstremvær. De globale klima og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn der vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser. Kommunen må kunne håndtere klimaendringer som ekstremvær og havnivåstigning.

I tillegg til å være kjent som energihovedstad, vil Stavanger være en av Norges grønneste og mest klimavennlige kommuner. Stavanger skal være i front i utviklingen av nye, bærekraftige løsninger. Kommunen har mål om å redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030 og bli fossilfri innen 2040. Nullvekstmålet i personbiltrafikken skal legges til grunn i byområdet.

Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utviklingen av en klimasmart og attraktiv kommune, med økt trivsel og bedre folkehelse.

2.5.1 Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn

Derfor skal kommunen

• gjøre samfunnet i stand til å håndtere klimaendringene
• legge til rette for et kortreist hverdagsliv
• gjøre det lettere å gå, sykle, reise kollektivt og kjøre utslippsfritt
• styrke samarbeidet med næringslivet og forskning om utvikling av klimasmarte løsninger
• legge til rette for fornybare energiløsninger
• stille miljø- og etiske krav i alle anskaffelser
• ta i bruk naturbaserte løsninger, inspirert av naturens egne måter å håndtere utfordringer på

Stavanger har i 2018 vedtatt en ambisiøs klima- og miljøplan. Planen skal i løpet av planperioden utvides slik at den omfatter hele nye Stavanger. Strategisk bruk av anskaffelser blir et av flere viktige virkemidler for å oppnå klima- og miljømålene.

En hovedutfordring for å redusere Stavangers utslipp av klimagasser, er å få redusert bruk av fossilt drivstoff innen transport. Utslipp fra sjøfart og veitrafikk utgjør til sammen rundt tre fjerdedeler av Stavangers klimagassutslipp (kilde Miljødirektoratet 2017). En del av klimagassutslippene er også knyttet til jordbruk.

Kortreist hverdagsliv innebærer at flest mulig av de tjenester og gjøremål man har behov for til daglig skal kunne nås til fots eller med sykkel. På denne måten legger man til rette for et redusert transportbehov, og at nødvendige reiser blir gjort på en miljøvennlig måte.

Fortsatt satsing på sykkel, turveier og snarveier er viktige og konkrete tiltak for å nå målene.  Gjennom fysisk tilrettelegging av både bussveier og gang- og sykkelstier, gjøres det enklere å gå, sykle og bruke kollektivtransport i hverdagen.

Bymiljøpakken inneholder flere tiltak som vil gjøre det enklere å la bilen stå, og som vil bidra til endring i reisevaner. Flere av de store prosjektene i Bymiljøpakken vil i løpet av planperioden være under arbeid og etter hvert bli ferdigstilt. Målinger viser at nye bomringer med rushtidsavgift har hatt effekt, både i form av redusert biltrafikk, og vekst i sykkeltrafikk og buss- og togpassasjerer. Dette bidro til bedre framkommeligheten på veinettet og mer effektiv næringstransport.

2.5.2 Stavanger skal ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

Derfor skal kommunen

• forvalte sjøarealer på en forutsigbar og bærekraftig måte
• utvikle og ivareta en sammenhengende offentlig grøntstruktur
• være pådriver for bærekraftig drift av landbruksarealer og et sterkt jordvern
• redusere miljøgifter, forsøpling og luftforurensning
• legge til rette for deling og gjenbruk

Å ivareta og videreutvikle en sammenhengende offentlig grøntstruktur og et sterkt jordvern er viktige mål for arbeidet med den nye kommunens arealdel.

I arbeidet med kommunedelplan Grønn plan tilrettelegges og videreutvikles blant annet sammenhengende grønne områder, turveier og utendørs møteplasser. Å ivareta det naturlige artsmangfoldet vil være en viktig del av dette. For å redusere miljøgifter vil vi fortsette satsingen på giftfri vegetasjonskontroll. Kommunen vil utarbeide en ny kommunedelplan for kulturminner for nye Stavanger kommune. Kulturlandskap og kulturlandskapets biologiske mangfold vil være ett av hovedtemaene i planen.

Kommunen vil være en sentral aktør i utarbeidelsen av en interkommunal plan for forvaltning av sjøarealer i regionen.

Forurenset sjøbunn på grunn av tidligere utslipp av miljøgifter preger livet i sjøen, noen steder i Stavanger så mye at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr herfra. Det er derfor behov for å gjøre tiltak for å fjerne forurensningen. For å forvalte sjøarealer på en forutsigbar og bærekraftig måte, vil kommunen kartlegge naturverdiene i de nære sjøområdene. Spredningen av fremmede uønskede arter bør også kartlegges. Arbeidet må samkjøres med plan for utvikling av havbruksnæringen.

2.6 Vi skaper framtiden sammen

For å sikre og videreutvikle gode velferdstjenester og en bærekraftig samfunnsutvikling, må kommunen hele tiden lete etter nye og bedre måter å løse sine oppgaver på. Samskaping, innovasjon og digitale løsninger skal være en naturlig del av det daglige arbeidet.

Samskaping innebærer at man utvikler og gjennomfører løsninger i samarbeid med innbyggerne, frivillige organisasjoner og andre eksterne aktører. Grunntanken er at alle har noe å bidra med. Kommunen må mobilisere ulike ressurser, enten det er i egen organisasjon, blant innbyggerne eller andre samfunnsaktører.

Samskaping og innovasjon krever at alle som jobber i kommunen må tilegne seg nye ferdigheter, i tillegg til de man har i dag. Det må gis mer rom for andres kompetanse både internt og eksternt, stille spørsmål og tørre å prøve og feile.

Både ledere og medarbeidere må kunne lede tverrfaglige nettverk og grupper med interne, eksterne og gjerne frivillige samarbeidspartnere. For å skape engasjement i slike nettverk må det sørges for motivasjon, likeverdighet og reell innflytelse. Gjensidig tillit er avgjørende for å lykkes.

En slik måte å jobbe på krever en forståelse for at alle bidrar til et større fellesskap. Ledere og medarbeidere må kjenne til kommunens mål og gjøre dem relevante og meningsfulle i sin egen hverdag.

2.6.1 Vi skal utvikle og gjennomføre oppgavene sammen med innbyggerne

Derfor skal kommunen

• etablere felles forståelse og kompetanse innen samskaping, innovasjon og kontinuerlig forbedring
• gjøre ledere og medarbeidere i stand til å lede og arbeide på nye måter
• videreutvikle kultur for læring, deling og samarbeid
• drive kunnskapsbasert utvikling gjennom systematisk bruk av forsking, analyse og samskapingsmetoder

Kommunen har allerede iverksatt prosjekter og tiltak for å få erfaring med å jobbe sammen med innbyggerne, eksempelvis Storhaugløftet og Beboerlyst, og tiltak knyttet til Leve HELE LIVET. Smartbykontoret er en pådriver i denne typen arbeid.

I den nye kommunen er det lagt opp til et rammeverk for politisk organisering som skal legge til rette for økt samskaping. Kommunedelsutvalgene skal ta en mer aktiv rolle i nærmiljøutviklingen, og får økt ansvar for å utvikle og prioritere tiltak i nærmiljøet. Blant annet får de utvidet innstillingsrett og økte administrative ressurser.

Stavanger kommunes strategiplan for samarbeid mellom frivillige og Stavanger kommune skal rulleres i 2020. Planen skal være en plattform for samarbeid og samspill mellom frivillig og kommunal sektor og den skal fastsette prinsipper og virkemidler for å styrke relasjonene.

2.6.2 Vi skal utvikle og ta i bruk nyttige, digitale løsninger

Derfor skal kommunen

• innføre brukervennlige, digitale løsninger som fungerer sammen med hverandre
• sette innbyggere og medarbeidere i stand til å bruke digitale løsninger
• digitalisere arbeidsprosesser
• sikre gevinstrealisering, altså at vi høster nytte av tiltakene som settes i gang
• samarbeide med relevante aktører nasjonalt og internasjonalt

I kommende planperiode vil det være stor aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå for å utvikle digitale løsninger som kommer innbyggerne til gode og gir mer effektiv tjenesteutførelse. Et eksempel her er En innbygger – en journal som er et stort nasjonalt prosjekt. Prosjektet skal utarbeide en nasjonal journalløsning for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Stavanger kommune har som mål å være en viktig bidragsyter inn i det nasjonale arbeidet.

Det må bygges en solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur for kommunens IT plattform. Dette er bærebjelker og en forutsetning for fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og effektive IKT-verktøy. Arkitekturen og infrastrukturen skal blant annet bygges slik at det er mulig å utveksle data og kommunisere mellom ulike systemer, også på tvers av de ulike forvaltningsnivåene.  Tilgjengeliggjøring av åpne data skal videreutvikles slik at det legges til rette for utvikling og innovasjon både for interne og eksterne parter.

For å lykkes med det digitale skifte må kommunen gjennom dialog med innbyggerne utvikle nye måter å tilrettelegge kommunens tjenester på. Gjennom analyser og annet innsiktsarbeid vil man få en bedre forståelse av hvordan en kan bruke digitale løsninger for å tilrettelegge for en bedre hverdag for innbyggerne. Parallelt vil innsiktsarbeidet også rettes innad i kommunen for å kartlegge og få oversikt over arbeidsprosesser som egner seg for automatisering og robotisering i planperioden.

Samlet forventes det at de ulike digitaliseringsprosjektene vil gi en stor gevinst for både kommunen og innbyggerne i form av enklere og mer intuitive løsninger, og mer effektive tjenester både i et økonomisk og i et kvalitetsperspektiv.

Gjennom Smartbysatsingen er det etablert samarbeid med andre byer nasjonalt og internasjonalt. Formålet er blant annet deling og utveksling av nye løsninger og erfaringer. Slike samarbeid vil videreutvikles i planperioden.