Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

20 Svar på spørsmål

Rådmannens forslag

20 Svar på spørsmål

Spørsmål fra ulike politiske partier etter fremleggelse av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 vil besvares av rådmannen og publiseres her.

20.1 Svar på spørsmål

1. FrP, 28. oktober 2019

Hvor mye utgjør piggdekkavgiften i 2020?

Svar: Det forventes en inntekt fra piggdekkavgiften i 2020 på kr 11 mill.

2. FrP, 28. oktober 2019

Hvor mye er de årlige driftskostnadene knyttet til Byantikvaren?

Svar: Årlige kostnader knyttet til Byantikvaren ligger på omkring kr 3 mill. Dette inkluderer lønns- og driftskostnader.

3. FrP, 28. oktober 2019

Hva er kunstnerleiligheten i Berlin verdsatt til? Hva er de årlige driftskostnadene?

Svar: De årlige driftskostnadene er på om lag kr 150 000 (2018-tall). I tillegg kommer kulturavdelingens arbeidsinnsats knyttet til tildeling og årlig forvaltning. 

 4. FrP, 28. oktober 2019

Hvor mye koster gjennomføring av klima og miljøplanen?

Svar: Den vedtatte klima- og miljøplanen strekker seg over en periode på 18 år (2018-2030), mens vedtatt handlingsplan gjelder perioden 2018-2022. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak, deriblant tiltak for å redusere de lokale klimagassutslippene. I arbeidet med å utarbeide klima- og miljøplanen ble det gjort en kost-nytteanalyse av tiltakene i handlingsplanen. Analysen ble framlagt til politisk behandling i Kommunalstyret for miljø og utbygging den 02.10.2018, sak 126/18 Klima- og miljøplan 2018-2030, annengangs behandling.

5. FrP, 28. oktober 2019

Hvor mye koster friområdeprosjektet?

Svar: Prosjektet ble startet i 2001 og det gjenstår fremdeles betydelige tiltak før hele prosjektet er gjennomført. (Gjennomføring av kommunes kommuneplan- vedtatte grønnstruktur).

Det var ved utgangen av 2018 regnskapsført en total brutto utgift på om lag kr 280 mill. De kommunale bevilgningene samlet i perioden fra 2001 og ut 2018 var om lag kr 210 mill. mens inntektene til prosjektet (tilskudd fra staten samt overføringer og bidrag fra andre) utgjorde opp mot kr 70 mill.

6. FrP 28. oktober 2019

Stavanger kommune selger mange tjenester til andre kommuner som f.eks. IT-drift. Kan vi få en oversikt over disse tjenestene, samt informasjon om salget av tjenestene skaper inntekter eller om det er tapsprosjekter.

Svar: Stavanger kommune selger følgende tjenester til andre kommuner:

  • Rus – tjenester, K46 (vertskommunesamarbeid)
  • Krisesentertjenester (vertskommunesamarbeid)
  • Legevakt – tjenester (vertskommunesamarbeid)
  • Barnevernsvakt – tjenester
  • Læreplasser ved Johannes læringssenter
  • Barnehageplasser, skoleplasser og plasser via ressurssentret for styrket opplæring
  • Kemner – tjenester
  • IT- tjenester

Alle tjenestene er priset ut ifra faktiske kostnader tilknyttet tjenesteproduksjonen med påslag for indirekte kostnader.

7. SV, 29. oktober 2019

Får ideelle stiftelser som driver sykehjem et påslag i tilskudd, sammenlignet med kommunale sykehjem?

Svar: Både kommunale, private ideelle og konkurranseutsatte sykehjem følger samme finansieringsmodell. Som det fremkommer av finansieringsmodellen er det under del a, fast budsjett, et punkt som omhandler særlig kostnader. «Særlige kostnader for de private ideelle sykehjem tilføres de ideelle sykehjemmene etter driftsavtalens vedlegg 4 og leieavtalen.» I driftsavtalens vedlegg 4 dekkes kostnader som for eksempel regnskapsføring, lønnsføring, ekstern revisjon og kostnader knyttet til styrehonorar og medlemskontingent arbeidsgiverforening.  Ved kommunal drift vil deler av disse kostnadene inngå i ordinær kommunal drift.

8. SV, 29. oktober 2019

Hvor store utgifter har Stavanger kommune til alkohol årlig?

Svar: Servering av drikke i forbindelse med arrangementer for ansatte og politikere blir ikke spesifisert på egne arter i regnskapet, men inngår i serveringsutgifter, representasjon mv. For å finne kostnadene for alkohol, må man inn på det enkelte bilaget i regnskapet. Av kapasitetsårsaker er det ikke mulig å foreta en slik kartlegging på dette tidspunkt.

9. SV, 29. oktober 2019

Hvor mye av det som foreslås til Den norske kirke (Kirkelig fellesråd), driftsbudsjett, er lovpålagt og må bevilges?

Svar: Kommunens økonomiske forpliktelser er skissert i Kirkeloven §15. Til grunn for Stavangers tilskudd til Kirkelig fellesråd ligger et prinsipp om likebehandling med øvrige kommunale virksomheter.

10. Rødt, 29. oktober 2019

Konkret hvilket/hvilke prosjektet innenfor Smartby er det som i kommunedirektørens forslag overføres fra investeringer til drift?

Svar: Gjennomføringen av ulike Smartbyprosjekt viser seg å hovedsakelig være av driftsmessig karakter og må derav regnskapsførers i driftsregnskapet og ikke investeringsregnskapet. Budsjetteknisk flyttes derfor midler over fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.

11. Rødt, 29. oktober 2019

Hva vil det koste å gjøre SFO i Stavanger kommune gratis for 1. klassinger?

Svar: Per 1. november 2019 er det 1 360 1. klassinger som går på SFO. Gjennomsnittssatsen for en SFO-elev er kr 10 641 for vårsemesteret og kr 8 965 for høstsemesteret.  Dersom elevtallet er uendret vil mindreinntekten for ett år bli kr 26,6 mill. Dersom vi antar at alle 1.klassinger vil gå på SFO vil mindreinntekten for ett år være kr 32 mill. Eventuelle moderasjonsordninger holdes utenfor.

Hva vil det koste å innføre søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage i Stavanger kommune?

Svar: Det er 5,2 % søskenmoderasjon i barnehage og 8 % søskenmoderasjon i skolen. Den totale foreldrebetalingen er på ca. kr 250 mill.

Dersom vi antar 5,5 % moderasjon totalt så vil mindreinntekten for ett år være ca. kr 14 mill.

12. Rødt, 29. oktober 2019

Hvor langt har utviklingen av Lassa idrettsanlegg for cricket, rugby, amerikansk fotball og lacrosse kommet, og hva kan kommunen spare på å reversere dette?

Svar: Utvikling av Lassa idrettsanlegg – baner for cricket, rugby, amerikansk fotball, lacrosse og fotball, ble behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging sitt møte 9. april 2019 som sak 53/19.
I saken ble det skissert en kostnad på omkring kr 6, 5 mill. for å bygge om eksisterende grusbane til naturgressbane for rugby, lacrosse og amerikansk fotball. Etablering av permanent cricketpitch på flerbruksfeltet antas å ha en kostnad på kr 0,5 mill.

Prosjektering av tiltakene er ikke kommet i gang, så dersom disse tiltakene ikke gjennomføres, vil en kunne spare omkring kr 7 mill.

13. Rødt, 29. oktober 2019

Hvor mye bruker kommunen i dag på å være vertskommune for festivaler?

Svar: For oversikt over direkte kommunale tilskuddene til for eksempel Gladmat, NM-veka med mer for 2020, se kap 14.

Det er i tillegg videreført kr 300 000 årlig til tilretteleggingstiltak for større festivaler. For 2020 vil tilretteleggingsmidlene økes med ytterligere kr 300 000 på grunn av ONS. Totalt til tilretteleggings-tiltak i 2020 vil det dermed være avsatt kr 600.000. Midlene brukes fortrinnsvis til trafikkvakthold og annen teknisk tilrettelegging.

Det foreslås slik fordeling av tilretteleggingsmidlene i 2020:

  • Hammer Race/Tour of Norway, kr 150 000.
  • mai, NM-veka, Sommervågen, Musikkfest med flere, kr 150 000
  • ONS, kr 300 000

14. SV, 29. oktober 2019

Hvor langt ut i 2020 er Spania-plassene tildelt brukere? 

Svar: Stavanger kommune har kontrakt med Bærum kommune for Spaniaplassene. Denne avtalen har ett års oppsigelse. Dersom kontrakten bli sagt opp ved utgangen av 2019 i tråd med kommunedirektørens forslag, vil Stavanger kommune disponere plassene i Spania ut 2020. Per i dag har kommunen tildelt opphold til brukere ut januar 2020.

15. SV, 29. oktober 2019

Hvor mange kilometer ny sykkelvei blir det med de planlagte sykkelveiene i Stavanger kommune?

Svar: I henhold til prioriterte planer, er det planlagt ca. 19,4 km med sykkelvei de nærmeste årene.

16. SV, 29. oktober 2019

Kan vi få spesifisert hva effektiviseringsgevinstene i hjemmebaserte tjenester, pkt 174, s 129, er? Også med tanke på pkt 180, s 130.   

Svar: Punkt 180 må ses i sammenheng med punkt 173 og 174. De to sistnevnte punktene er tiltak som ble lagt inn i Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Punkt 174 dreier seg om å hente ut effekter av satsingen på Leve HELE LIVET. Kort forklart er brukere blitt mer selvhjulpne gjennom Leve HELE LIVET, og vil dermed trenge mindre bistand fra hjemmetjenesten. I få tilfeller kan det bety at de ikke lenger trenger hjemmetjenesten, men i de fleste tilfellene betyr det at behovet for hjelp reduseres, og at antall besøk fra hjemmetjenesten går ned.

Punkt 173 omhandler effektivisering av administrasjonen rundt logistikken i hjemmetjenesten. Det nye logistikksystemet fører til mer automatikk i å lage arbeidslister, og mindre manuelt arbeid.

Både punkt 173 og 174 ligger inne med halv effekt i 2020, på henholdsvis kr 750 000 og kr 2,5 mill., med full effekt i 2021 på kr 1,5 mill. og kr 5,0 mill. Altså en økning på kr 3,25 mill. fra 2020 til 2021.

Det ligger nå en forventning om at man skal klare å ta ut full effekt allerede i 2020, og derfor er det lagt på et tiltak, punkt 180, på kr 3,25 mill.

17. SV, 29. oktober 2019

I notatet som ble sendt ut i etterkant av statsbudsjettfremleggelsen sto det at «Regjeringen foreslår i tillegg å innføre gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.-7.trinn. Denne ordningen praktiseres allerede i Stavanger kommune.» I punkt 128 avsettes det 500.000 kr til dette tiltaket, men da opp til 10. klasse. Er 500.000 summen for friplasser fra 8.-10. trinn?

Svar: Ordningen ble vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2019-2022 med følgende tekst: Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 en ordning om redusert foreldrebetaling vedrørende skolefritidsordning for funksjonshemmede elever fra 5. til 10. klasse. Ny sats for høsten 2018 ble satt til 60 % fritak. Bystyret setter nå av kr 0,9 mill. per år (kr 0,4 mill. for halvårsvirkning 2019), for at barn med spesielle behov skal få gratis tilbud om SFO.

Det vil si at det gjelder for 5.-10. trinn, og ikke bare 5.-7. trinn eller 8.-10. trinn, og at kr 0,5 mill.  er helårseffekt av tiltaket som ble vedtatt i fjor.

18. SV, 29. oktober 2019

Når utløper kontrakten ved Boganes sykehjem med Attendo Velferd AS? 

Svar: Kontrakten gjelder i 4 år fra driftsoppstart som var 1. april 2018. I tillegg har Stavanger kommune rett til å forlenge avtalen for ytterligere 1 + 1 år på samme vilkår.

Første mulige sluttdato for kontrakten er 31. mars 2022. Kontrakten åpner ikke for oppsigelse før den tid.

19. AP, 29. oktober 2019

Kommunen er en av flere samarbeidspartnere til stiftelsen Grønn By. Hva er Stavanger kommunes direkte og indirekte kostnader knyttet til Grønn By? 

Svar: Stavanger kommune gir et årlig tilskudd til stiftelsen Grønn By på kr 100 000. Varaordfører i Stavanger kommune er styreleder.

20. AP, 29. oktober 2019

Drift, linje 101 Norsk Lydinstitutt. «Norsk Lydinstitutt søker om i alt kr 2,726 mill. i driftstilskudd. Tilskuddet må reguleres iht. inngått bindende avtale. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2,770 mill. for 2020.» Ber om en kort redegjøring for inngått avtale.

Svar: Arne Dørumsgaard overdro i 1984 eiendomsretten til sin «Dørumsgaard-Valenz samling» til Stavanger kommune. Samlingen bestod av lydmateriale, publikasjoner, apparater etc. Stavanger kommune opprettet stiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger, og overdro samlingen til stiftelsen som stiftelsens grunnkapital. Styreflertallet i stiftelsen skal til enhver tid være valgt av Stavanger kommune.

Stavanger kommune yter et ordinært driftstilskudd til stiftelsen Norsk Lydinstitutt til dekning av lokaler i Stavanger, forsikringer, utadrettet virksomhet samt kontor – og driftsutgifter. Stavanger kommune skal gjennom Norsk Lydinstitutt Stavanger yte et årlig tilskudd på 20 % av driftstilskuddet til innkjøp av apparater og teknisk utstyr. Samtidig skal Stavanger kommune dekke alle lokale lønnskostnader knyttet til stiftelsens virke, noe som omfatter en hel stilling som arkivleder, samt deltids konsulenttjenester.

21. AP, 29. oktober 2019

Hva ser kommunedirektøren for seg når det gjelder fremtidig bruk av bygget i Erichstrupsgate, gitt avsatt sum til rehabilitering?

Svar: Kommunedirektøren foreslår å bruke Erichstrupsgate til et aktivitets- og dagtilbud for psykisk syke. Dagtilbudet skal erstatte Verket som i dag holder til i lokaler i Verksgata 46. Disse lokalene er i dårlig forfatning, og leiekontrakten går ut 2019. Kommunedirektøren foreslår å forlenge denne kontrakten fram til lokalene i Erichstrupsgate er ferdig rehabilitert. Bygget i Erichstrupsgate er svært god egnet som lokale til et aktivitets- og dagtilbud som skal erstatte Verket, og det har en god og sentral beliggenhet.

22. AP, 1. november 2019

Viser til tertialrapporten av 30.4: «Således vil finansiering av tjenester til denne aldersgruppen i all hovedsak være avhengig av de skatteinntektene som genereres. For studenter antas det lav skatteevne. Dette innebærer i realiteten at ordningen ikke generer inntekter for Stavanger kommune.  Det er dermed heller ikke grunnlag for å avsette 10 % av økt tilskudd fratrukket busskort-utgifter, til et studentfond som skulle tildeles helse, kultur, idrett og sosiale studentformål., jf.  punkt 9 i bystyrets vedtak.» Det er vår forståelse at denne ordningen har blitt et tapsprosjekt for kommunen, i strid med det som var forespeilet. Hvor mye bruker kommunen på denne prøveprosjektordningen i 2020, og har rådmannen lagt inn øvrige midler til å videreføre ordningen? 

Svar: Ordningen med gratis busskort for studenter som melder flytting til Stavanger gjaldt i perioden 2018-2019. Det ble brukt kr 3,5 mill. i 2018 og dette ble finansiert fra disposisjonsfond. Det antas at utgiftene blir om lag kr 4-5 mill. i 2019, også dette blir finansiert av fond. Det er ikke avsatt midler i 2020 eller videre i planperioden ettersom dette var et 2-årig prøveprosjekt.

23. SV, 29. oktober 2019

Hva er årsaken til at Stavanger kommunes bilpark ikke er hel-elektrifisert, jamfør tidligere politiske vedtak? 

Svar: Stavanger bystyre vedtok den 16. desember 2013 i sak 126/13 «Handlings- og økonomiplan 2014 – 2017 – årsbudsjett 2014» følgende: «Det skal gjøres en rekke kjøretøyinvesteringer i de kommende år. Bystyret forutsetter at alle kommunens nye biler som hovedregel skal være nullutslippsbiler. Dersom det ikke er mulig å følge målsettingen skal det fremlegges egen dispensasjonssak for KMU.»  Vedtaket er blitt fulgt opp i forbindelse med utskiftning av kommunens bilpark, som per 31. desember 2018 bestod av totalt 404 biler, hvorav 128 er elbiler, 50 er biogassbiler, mens resterende er biler drevet på fossilt drivstoff. Det utgjør en andel utslippsfrie biler på 31,7 prosent. I 2016 var andelen elbiler på 9,4 prosent, mens i 2017 var andelen på 18,7 prosent. Kommunen har mer enn tredoblet antall elbiler fra 2016 til 2018 (40 elbiler i 2016 mot 128 elbiler i 2018).

Innen årets slutt forventes at ytterlige 91 fossilbiler er blitt byttet ut med elbiler. Elbilandelen til Stavanger kommune vil da ligge rundt 54 %.

 24. Rødt, 29. oktober 2019

Hvor mye bruker Stavanger kommune og kommunale foretak på bemanningsordninger?

Svar: Med bemanningsordninger legges det til grunn at det menes innleie av personell, dvs. bruk av vikarbyråer. Stavanger kommune brukte kr 58,5 mill. på bemanningsordninger i 2018. I all hovedsak gjelder dette Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.

Kommunedirektøren har ikke oversikt over hvor mye de kommunale foretakene bruker på ulike bemanningsordninger.

25. Rødt 29. oktober 2019

Hva er årsaken til at kommunedirektøren kun dekker 55 av 70 millioner i bortfall i av eiendomsskatt i 2020 gjennom bruk av fondsmidler?

Svar: I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 for Stavanger var det forutsatt en nedjustering av inntektsnivået i 2020 med kr 15 mill. med bakgrunn i utsatt effekt av takseringsprosjektet og uten en tilsvarende plan om realitetsendringer fra eiendomsskatteopplegget i 2019 (dvs. dagens nivå). Dette er nå sett opp mot endrede lovkrav som tilsier om lag kr 70 mill. lavere inntektsnivå i 2020 enn i 2019. Kommunedirektøren har følgelig kun finansiert mellomlegget på kr 55 mill. fra disposisjonsfond i 2020.

26. Rødt 29. oktober 2019

Hva vil det koste kommunen å gi gratis adgang i svømmeanlegg for alle barn under 16 år?

Svar: Dersom det tas utgangspunkt i tapte inntekter for barn som allerede besøker svømmehallene, så utgjør disse totalt kroner 2,12 mill. fordelt på 27 208 passeringer gjennom de forskjellige billettypene for inneværende år på alle svømmeanleggene. Kr 1,08 mill. for enkeltbillett, kr 0,85 mill. for halvårskort og kr 0,19 mill., for klippekort.

Ifølge tabell 11.1 i Handling- og økonomiplan 2020-2023 sier befolkningsframskrivingen at det vil være totalt 27 833 barn under 16 år i 2020. Ettersom det er gratis å besøke svømmehallen for barn mellom 0 og 3 år, så vil det være snakk om å gi gratis adgang til ca. 21 700 barn i alderen 4-16 år. Det er vanskelig å estimere hvor ofte disse vil benytte svømmehallen dersom tilbudet blir gratis, og dermed vanskelig å si hvor mye inntekter kommunen potensielt vil gå glipp av, samt eventuelle merkostnader til renhold dersom volumet blir stort.

27.  SV, 29. oktober 2019

Hvor stort beløp gjenstår i Vekstfondet? 

Svar: Ved utgangen av 2018 gjensto det kr 21,35 mill. på vekstfondet. Anslått nivå etter bruk av midler til ulike tiltak i 2019 er kr 13,85 mill. Nærmere detaljer om bruk i 2019 finnes i tertialrapportene. Ved utgangen av 2023 anslås det at det gjenstår kr 5,6 mill. på vekstfondet.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Anslag 31.12.2019Anslag 31.12.2020Anslag 31.12.2021Anslag 31.12.2022Anslag 31.12.2023
Vekstfond 21 350 13 850 10 350 7 600 5 600 5 600
Tabell 20.1
Last ned tabelldata (Excel)

28. AP, 29. oktober 2019

Hva blir de praktiske konsekvenser/kostnadene av å utsette rehabilitering av rådhuset et år (mpt særlig høyt investeringsnivå mot slutten av perioden)?

Svar: Prosjektet er allerede startet og mulighetsstudie er utført. Byggeprogram er godkjent av formannskapet i Stavanger kommune, og skal behandles av formannskapet i nye Stavanger kommune den 14. november 2019. Neste fase er utarbeidelse av et utvidet forprosjekt. I denne fasen vil innvendige rivearbeider bli utført, for å få avdekket bygningsdetaljer som er nødvendige å kjenne i den videre prosjekteringen. Om prosjektet fryses i sin helhet i 2020, vil dette ha negative kostnadskonsekvenser for gjennomføring av prosjektet. Dersom forprosjektet utarbeides etter opprinnelig plan, vil man ha et kostnadsestimat med mindre usikkerhet enn på dagens stadium. Da har man et bedre beslutningsgrunnlag for konsekvenser og kostnader ved en eventuell utsettelse av selve utførelsen.

Om ferdigstillelse av prosjektet utsettes til senere enn 2024 slik at prosjektet gjennomføres over flere år så vil også dette medføre økte kostnader, men det vil muligens også kunne gi kostnadsbesparende effekter. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe konkret om hvorvidt disse to forholdene vil utligne hverandre.

 29. FrP 28. oktober 2019

Hvor mye koster vennskapsbysamarbeidet med Nablus?

Svar: Stavanger kommune har siden 2007 hatt et klimakvoteprosjekt i samarbeid med vennskapsbyen Nablus. Hovedformålet med samarbeidet er å støtte konkrete prosjekter i Nablus som har positiv effekt på byens CO2-utslipp. Stavanger kommune utbetaler gjennom dette prosjektet inntil kr 100 000 til Nablus kommune årlig. Prosjektmidlene går til planting av trær. Kommunen samarbeider med Nablusforeningen (vennskapsforening Stavanger – Nablus) om dette prosjektet.

30. Rødt, 29. oktober

Hva vil det koste kommunen å gi gratis adgang i svømmeanlegg for alle kommunalt ansatte?

Svar: Dersom det tas utgangspunkt i tapte inntekter i forhold til kommunalt ansatte som allerede besøker svømmehallene gjennom kjøp av Stavangerkortet, (totalt 775 kjøp av Stavangerkortet1ila. 2019) så utgjør dette kr 665 000.

Dersom det tas utgangspunkt i at Stavanger kommune vil ha 11 000 ansatte og at alle disse kjøper Stavangerkortet á kroner 860,-, så vil kommunen gå glipp av potensielle inntekter på om lag kr 9,4 mill. Her vil det også komme merkostnader til renhold dersom volumet blir stort.

31. Rødt, 29. oktober 2019

Hvilken effekt anslår kommunedirektøren at økt bemanning vil ha på sykefraværet på kommunens sykehjem, og hva vil være budsjetteffekten av økt bemanning når man tar effekten på sykefravær med i betraktningen?

Hvilken effekt anslår kommunedirektøren at økt bemanning vil ha på sykefraværet i kommunens barnehager, og hva vil være budsjetteffekten av økt bemanning når man tar effekten på sykefravær med i betraktningen?

Svar: Undersøkelser viser at det er en rekke faktorer i et komplekst samspill som påvirker sykefraværet. Dette kan man se ved at det ofte kan være store forskjeller på sykefraværet hos virksomheter som har like rammebetingelser.

For å kunne beregne konsekvensene av ulike sykefraværstiltak samlet sett er det behov for en rekke avgrensninger og forutsetninger, og det er knyttet stor usikkerhet til hvilken effekt økt bemanning vil ha for sykefraværet i Stavanger kommune. Ulike tiltak kan også gi utilsiktede vridningseffekter som påvirker kommunes samlede utgifter og disse forhold bør være en del av beregningene.

For å belyse problemstillingene, kan kommunedirektøren orientere om følgende prosjekter innenfor sykehjem og barnehage:

Sykehjem (pågående prosjekt)

Et ettårig prosjekt med økt bemanning på to av kommunens sykehjem startet 1. september i år. Den økte bemanningen har skjedd ved ansettelser av «husassistenter» for å avlaste pleiepersonalet med forefallende oppgaver. Målet er at dette skal gi økt kvalitet for beboerne, redusere arbeidspress og gi lavere sykefravær hos de ansatte (KL, sak 39/19). Prosjektet vil kunne ha indirekte positiv effekt på sykefraværet ved at det kan bidra til økt trivsel og redusert stress og derigjennom forebygge sykefravær. Hvorvidt økt bemanning vil ha effekt på sykefraværet målt eksempelvis ved redusert vikarbruk, vil være avhengig av kompetansen til den sykemeldte ansatte. Dersom f.eks. sykepleiere blir syke, må de erstattes av sykepleiere. Da må man hente inn vikar, selv om bemanning for andre grupper ansatte er tilfredsstillende. Resultatet av dette prosjektet, som har en kostnadsramme på kr 3 mill., vil bli redegjort for i egen sak i 3. kvartal 2020.

Barnehage (prosjektperiode 2017-2019)

Et prosjekt med økt bemanning i to kommunale barnehager i 2017-2019 er evaluert og kan gi noen anslag til svar: Dersom en forutsetter at alle de kommunale barnehagene får samme voksentetthet som barnehagene hadde i prosjektperioden, vil samlede økte utgifter til fastlønn bli om lag kr 143 mill.  (målt i lønnskostnader for barne- og ungdomsarbeidere). Lønnstilskuddet vil også måtte gjelde de private barnehagene, noe som vil gi en samlet økning i lønnskostnader på barnehageområdet på om lag kr 229 mill. årlig. (jfr. sak KO 50/19). Dersom vi videre legger til grunn at økt bemanning vil føre til en reduksjon i vikarutgiftene på 0,5 % (slik det gjorde i de to prosjektbarnehagene), vil det gi en samlet årlig besparelse på vikarutgiftene på om lag kr 23 mill.  Budsjetteffekt innen barnehageområdet er derfor beregnet til en økt kostnad på kr 206 mill. årlig.

32. Rødt 29. oktober 2019

Hvilke besparelser vil kutt av AU i hovedutvalgene i kommunestyret medføre for kommunen?

AU bestod av fire representanter, en leder, en nestleder og to medlemmer. Leder, nestleder og de to AU- medlemmene hadde noe høyere godtgjøring enn de øvrige medlemmene i utvalget. I vedtaket fra kommunestyrets møte 21. oktober 2019 om å la AU utgå, ble det også vedtatt at nestleder skulle opprettholde godtgjøringen som AU- medlemmene tidligere fikk. Dette medfører at det er to av representantene i tidligere AU som får redusert sin godtgjøring. Dette utgjør en differanse på kr 478 018 som oppgitt i Tabell 20.2.

 UTEN AU  
 UtvalgÅrsgodtgjøringTotalt per år for alle medlemmer
Årsgodtgjørig er beregnet som grunnbeløp per mnd +godtgjøring per møte * estimert antall møter per år
 Samfunnsutvikling   
 Leder 273 554 273 554
 Nestleder 159 338 159 338
 Medlem 86 014 774 126
 Hovedutvalgene (5 stk)  
 Leder 133 957 669 785
 Nestleder 73 324 366 620
 Medlem 40 187 1 808 415
    4 051 838
 MED AU  
 Samfunnsutvikling   
 Leder 273 554 273 554
 AU 159 338 478 014
 Medlem 86 014 602 098
 Hovedutvalgene (5 stk)  
 Leder 133 957 669 785
 AU 73 324 1 099 860
 Medlem 40 187 1 406 545
    4 529 856
 Differanse  478 018
Tabell 20.2
Last ned tabelldata (Excel)

33. Rødt 29. oktober 2019

Hvilke besparelser vil reduksjonen i støtte per kommunestyremedlem fra kr 15 000 til kr 13 000 innebære for kommunen?

I kommunestyrets møte 21. oktober 2019 ble det vedtatt å redusere gruppestøtten per kommunestyremedlem fra kr 15 000 til kr 13 000. Dette utgjør en besparelse på kr 134 000.

34. SV, 29. oktober 2019

Hva er den totale utgiften for Stavanger kommune knyttet til medlemskap og søknadsbidrag til Greater Stavanger?

Stavanger kommune kjøper tjenester fra Greater Stavanger i henhold til nivå fastsatt i partnerskapsavtalen. Det er i tillegg ytt støtte til mulighetssentralen og flyruteutvikling, hvorav sistnevnte også har effekt i 2020. Det er lagt opp til at Stavanger kommune i 2020 vil foreta tjenestekjøp for kr 8,25 mill. og yte kr 0,117 mill. i støtte til flyruteutvikling.

35. SV, 29. oktober 2019

Hvem har forvaltet de 200 rehabiliteringsboligene som overføres til Stavanger boligbygg KF? (Jmf side 107) 

De om lag 220 rehabiliteringsboligene er tilknyttet Miljøtjenesten i Stavanger kommune. Miljøtjenesten har vært et mellomledd mellom Stavanger boligbygg KF og leietakerne, mens leieinntekter og driftsutgifter knyttet til rehabiliteringsboliger har tilhørt foretaket.

36. SV, 29. oktober 2019

Hvor stor blir overføringen fra Stavanger boligbygg KF til kommunekassen, forutsatt at kommunedirektørens forslag om reduksjon i overføringen vedtas?

Opprinnelig budsjettert overføring fra Stavanger boligbygg KF til kommunekassen i 2019 er på kr 60,8 mill., hvorav kr 16,4 mill. i tilbakeføring, samt kr 22,6 mill. og kr 21,8 mill. i henholdsvis avdrag og renter knyttet til langsiktig mellomværende. Samlet netto overføring reduseres til kr 44,35 mill. i 2020, og er videre synkende til kr 28,35 mill. i 2023.

37. SV, 29. oktober 2019

Hvor mange familier får sin barnetrygd beregnet med når sosialhjelpen beregnes fra og med barn nr. 4?

Svar: Det er ikke mulig å hente denne informasjonen direkte ut fra fagsystemet. For eksakte tall må det foretas en manuell telling.

Det som likevel kan ses er at av det totale antallet som har fått utbetalt stønad fra fagsystemet i oktober 2019 (både sosialhjelp og kvalifiseringsstønad), så har ca. 15 % flere enn tre barn. I antallet kan noen barnefamilier være registret dobbelt dersom begge foreldre er registrert i fagsystemet, og mottar selvstendig stønad.

Per oktober er det 413 langtidsmottakere med forsørgeransvar for barn, så anslaget vil være at 15 % av disse, som er i overkant av 60 familier får beregnet en eller flere barnetrygder som inntekt.

38. AP, 29. oktober 2019

Investering, linje 101 Stavanger idrettshall, godkjente rømningsveier, tribuneplasser og ny skillevegg (ferdig 2020). Hvor langt fremskredet er dette prosjektet, og hvor mye midler er allerede brukt/bundet opp?

Svar: Planlegging av prosjektet har pågått i idrettsavdelingen i samarbeid med Stavanger eiendom. Prosjektering av tribunen samt de andre delene av arbeidet har nylig startet i Stavanger eiendom, og av den grunn har det foreløpig ikke påløpt kostnader på prosjektet.

39. AP, 29. oktober 2019

Hva er anslått kostnad for å utarbeide en områdeplan for Paradis?

Svar: Mulig tids- og ressursbruk ved ny områdereguleringsplan

Kommunens erfaring med større områdereguleringer, som Madla-Revheim, Atlanteren, Forus Øst og Åsen, tilsier at planprosessen må påregnes å ta minst 3 år. Det bør legges til grunn en bemanning på til sammen 2-3 årsverk. Videre vil det være kostnader til medvirkningsarbeid og konsulenttjenester med mer, og størrelse vil avhenge av formålet med planarbeidet og behov for å kjøpe utredninger/tjenester. I første omgang bør kr 1 mill. avsettes. Arbeidet vil få betydning for framdrift i andre prioriterte planoppgaver.

Flere forhold vil påvirke kostnaden med å lage en områdeplan:

  • Hvilke tema/planavklaringer som skal gjøres i områdereguleringen, og tilhørende utredningsbehov
  • Planens omfang/planområdets avgrensning
  • Planens detaljeringsnivå – grunnlag for detaljplaner, eller grunnlag for utbygging?

Avklaringsbehov og anbefalt framgangsmåte

KDP sentrum stiller ikke krav om områderegulering for Paradis. Et viktig hensyn med sentrumsplanen har vært å gi forutsigbarhet og tydelige rammer for oppfølgende planarbeid. Formelt sett har likevel kommunen anledning til å stille krav om områderegulering, jamfør Plan og bygningslovens § 12-2.

Avhengig av hva som er mål og hensikt med oppgaven, så kan det også vurderes alternative løsninger som kan være mindre tid- og ressurskrevende. Det kan utarbeides ulike typer strategier og programmer, som etter en tilpasset medvirkningsprosess kan vedtas i kommunestyret som grunnlag for kommunens engasjement i Paradis-området, eventuelt inkludert et begrunnet behov for endringer i gjeldende plan.

Kommunedirektøren anbefaler at det først gjennomføres et politisk-administrativt dialogmøte, for å avklare formål med ny plan og hva slags prosess og planverktøy som kan være best egnet, før det fattes beslutning i saken.

40. FNB, 31. oktober 2019

Statens Vegvesen skal sette i stand fotballbanen på Kiellandsmyra med kunstgressdekke. Hvor mye vil det koste kommunen å legge til rette for et garderobeanlegg ved banen som har minimum 4 garderober? Hvor mye vil det koste å samtidig legge til rette for et kombinert garderobeanlegg og bydelshus for Eiganes og Våland ved Kiellandsmyra, ta utgangspunkt i lignende kombinasjonsbygg som kommunen eier?

Svar: Foreløpige beregninger viser at det vil koste Stavanger kommune om lag kr 14,5 mill. å bygge 4 garderober med en tilhørende dommergarderobe samt nødvendig teknisk rom og lager. Det vil være behov for ytterligere avklaringer på om nevnte rom er i henhold til kommunens planer og eventuelle muligheter for tilskudd.

Om en tar utgangspunkt i at bydelsfunksjonen ivaretas i 2. etasje av et eventuelt garderobebygg, vil dette koste om lag kr 13 mill. i tillegg.

Samlet prosjektkostnad estimeres til kr 27,5 mill. inkl. mva. I tillegg vil det påløpe kostnader for tomt, rekkefølgekrav/tiltak og øvrige utendørsarbeider.

41. FNB, 31. oktober 2019

Hva er Øyfast-kontoen? Hvor mye penger finnes på denne kontoen, og er der noen begrensinger i bruken av pengene som står der?

Svar: I forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for Finnøy kommune 2019-2022, jf. sak 67/18, vedtok Finnøy kommunestyre 19. desember 2018 at fra og med 2019 skal 50 % av inntektene som tildeles Finnøy fra det statlige havbruksfondet settes av på fond øremerket Øyfast. Prinsippvedtaket ble fattet uten at kommunestyret innarbeidet en tilsvarende prioritering i budsjettallene for 2019. Ved behandlingen av 2. tertial 2019, jf. sak 35/19, vedtok kommunestyret at kr 0,905 mill. settes av på fond øremerket Øyfast. Denne avsetningen er på disposisjonsfond og er underlagt kommunestyrets myndighet.

Ultimo oktober ble det kjent at Finnøy kommune får tildelt kr 7,8 mill. fra statlig havbruksfond. Tildelingen ble høyere enn forutsatt og utgjør kr 3,6 mill. mer enn budsjettert inntekt i 2019 for Finnøy. Dette åpner for at inntil kr 3 mill. kan settes av til Øyfastfond i forbindelse med årsoppgjøret, forutsatt en situasjon med disponering av mindreforbruk i driften samlet sett for kommunen.

Kommunestyret i nye Stavanger kommune er nylig konstituert og har foreløpig ikke fattet noe vedtak for framtidige prioriteringer ad disposisjonsfond. Inntil videre vil gjeldende planer fra de tre respektive kommunene bli videreført.

42. MDG, 1. november 2019

Hvor stor andel av kommunens bilpark er nullutslippsbiler, og hvor mye gjenstår før vi når 100% andel?

Svar: Allerede besvart under spørsmål nr. 23

43. MDG, 1. november 2019

Hvor mange kilometer sykkelvei er til sammen planlagt i løpet av perioden?

Svar: Allerede besvart under spørsmål nr. 15

44. MDG, 1. november 2019

Hvor mye kan vi anta å få inn i miljødifferensierte avgifter på cruisebåter og turistskatt, med utgangspunkt i maksimalt 150 årlige anløp?

Svar: Inntektene fra miljødifferensierte avgifter avhenger av den prismodell som Stavangerregionen Havn IKS til enhver tid benytter. I dag varierer avgiftene ut fra miljøscore (score på Environmental Port Index (EPI) for cruiseskip) med + 10 % og – 10 %, det vil si at det gis 10 % rabatt for de cruiseskipene med best miljøscore (EPI), mens de med dårligst miljøscore får økt gebyr med 10 %.

45. MDG, 1. november 2019

Hvor mye koster en enkel ladestolpe til elbil?

Svar: En ladestolpe med lader koster ca. kr 20 000 ferdig montert. I tillegg kommer eventuelle kostnader med tilførsel av strøm og kommunikasjon, samt eventuell betalingsløsning.

46. MDG, 1. november 2019

Hvor mye koster det å leie en døvetolk under henholdsvis direktesendt kommunestyremøte og formannskapsmøte?

Svar: Dette er ikke en tjeneste som tilbys per i dag. Anslagsvis vil en time ligge på om lag kr 1 000. Antall møter i formannskapet er rundt 18 i året, med gjennomsnitts møtetid på tre timer. Kommunestyret har rundt 9 møter med maks møtetid på seks timer per møte. Dette utgjør rundt 108 møtetimer i året. Med en gjennomsnittspris for døvetolk på 1000 kr per time, vil det i totalsum utgjøre rundt kr 100 000 å ha med døvetolk ved streaming av kommunestyremøtene og formannskapsmøtene.

47. MDG, 1. november 2019

Dersom kommunen skal ha en egen stab som arbeider målrettet med målene i Klima- og Miljøplanen, med hvor mange stillinger bør avdelingen for Miljø og Utbygging styrkes med?

Svar: Det anslås at behovet er 4-6 nye medarbeidere, og det pågår for tiden en rekrutteringsprosess for å ansette 2-3 av disse.

48. MDG, 1. november 2019

Med utgangspunkt i Bergen sin Byarkitekt modell, hva bør settes av årlig til en egen Byarkitekt avdeling i Stavanger?

Svar:

Byarkitekten i Bergen

Byarkitekten i Bergen er en rådgivende etat under Byrådsavdeling for byutvikling, som ikke har vedtaksmyndighet. 6 årsverk er knyttet til etaten, og stillingene omtales som 3 arkitekter, 2 rådgivere og 1 etatsjef. Budsjettet i Bergen har avsatt ca. kr 6 mill. til Byarkitekten. Et grovt anslag for en byarkitekt-avdeling i Stavanger kan da tenkes å utgjøre kr 2-3 mill., som tilsvarer 2-3 stillinger.

Stavanger sin situasjon

Stavanger kommune har et stort arkitektfaglig miljø i By- og samfunnsplanlegging, og relativt sett en større andel arkitekter som jobber med plan- og byggesaksbehandling enn i Bergen. På Byggesak og byantikvar er det 6 arkitekter, og på Byutvikling er det 17. Seksjon detaljplan, som per i dag har fagansvar for arkitekturpolitiske spørsmål internt i kommunen, og fra årsskiftet vil få nytt navn Plan og arkitektur, består av 12 arkitekter og ledes av en arkitekt. Som linjeleder for kommunens største arkitektfaglige miljø, har denne stillingen i realiteten en posisjon/rolle som byarkitekt. Arkitekturpolitikk og byform er videre planlagt innarbeidet i den nye kommuneplanen. Dette vil styrke og synliggjøre arkitekturens rolle og betydning i by- og stedsutviklingen, og sette bedre mål og rammer og gi nye verktøy for framtidig plan- og byggesaksbehandling. Hvis tanken er en egen byarkitektavdeling utenfor kommunens administrasjon (ombudsrolle), må det påregnes flere nye stillinger i tillegg til de stillinger som ligger i kommunen i dag. En slik rolle utfordrer kommunedirektørens utredningsansvar og –plikt, og bør i så fall utredes grundig.

49. SP, 3. november 2019

Hvor mye vil innføring av skolemat på 3 skoler koste? Kan vi på pris for varmmat/ kald mat/ levert fra storkjøkken?

Svar: Det forutsettes at dette er barneskoler. I gjennomsnitt er det ca. 450 elever på en barneskole i Stavanger, det vil si totalt 1 350 elever for tre skoler. Det tas utgangspunkt i en sats på kr 300 per elev per måned for kald mat, dette utgjør kr 4,1 mill. per skoleår. Antas det at varm mat koster det dobbelte, blir også kostnaden kr 8,1 mill. per år. Stavanger byggdrift KF leverer middag til kommunens sykehjem og aldershjem, og har en pris på kr 72 per middag. Antar vi at elevene i snitt går på skole 20 dager på en måned, blir pris per elev per måned kr 1 440. kr 19,4 mill.

Skal det i tillegg ansettes en 20 % stilling på hver skole for å håndtere skolematen, blir det en ytterligere kostnad på om lag kr 0,33 mill.

Oppsummert:

  • Estimert kostnad kald mat: kr 4,4 mill.
  • Estimert kostnad varm mat: kr 8,4 mill.
  • Estimert kostnad middag levert fra storkjøkken: kr 19,7 mill.

50. SP, 4. november 2019

Holmeegenes:

Når kan ein begynne å ha utleige på Holmeegnes?

Kva er planane for bruk av bustaddelen og i kva vedtak har det blitt bestemt?

Kan Holmeegenes få status og brukast til bydelshus for Eiganes og Våland?

Svar:

Når kan ein begynne å ha utleige på Holmeegnes?

Anlegget på Holmeegenes er et fredet gårdsanlegg, og består av en driftsbygning og en forpakterbolig. Driftsbygningen er restaurert og tilpasset moderne bruk. Forpakterboligdelen er konservert og ført tilbake til original stand slik den var på 1950-tallet. Både eksteriør og interiør er fredet, og den er kun tilrettelagt for museumsformål (se under). Framtidig bruk av driftsbygningen vil avklares i en egen politisk sak.

Kva er planane for bruk av bustaddelen og i kva vedtak har det blitt bestemt?

Museum Stavanger har startet arbeidet med tilbakeføring av de museale gjenstandene som tilhører forpakterboligen/boligdelen. Kommunedirektøren vil legge fram en sak for politisk behandling om framtidig drift av forpakterboligen når tilbakeføringen av gjenstandene er gjennomført, jf. sak 70/17 i kommunalstyret for kultur og idrett.

Kan Holmeegenes få status og brukast til bydelshus for Eiganes og Våland?

Framtidig bruk av driftsbygningen må avklares i en egen politisk sak, jf. svar ovenfor om utleie på Holmeegenes.

51. SP, 4. november 2019

Symjebillettar.

For å finansiera 50 meters bassenget, blei det argumentert med at billettprisane på symjehallane måtte opp. No er 50 meters bassenget tatt ut av investeringsbudsjettet, men likevel ligg det inne ei auke på 0,9 mill. kr på billettprisane.

Kva er årsaka til dette?

Svar: Stavanger Svømmehall åpnet i april 2019. 2020 blir dermed det første året med helårsdrift av anlegget. Rådmannen foreslår å øke inntektsanslaget med kr 0,9 mill. for Stavanger Svømmehall i 2020 som følge av denne helårseffekten. Det ligger ikke inne en økning i billettprisene, men den budsjettmessige økningen på kr 0,9 mill. gjelder helårseffekt av dagens billettnivå.

52. Rødt, 5. november 2019

Hvor mye vil Stavanger kommune få i økte inntekter dersom vi øker eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger til fire promille fra 2021?

Svar: I kapittel 3.7.1 om eiendomsskatt framkommer det at simuleringsalternativer ad eiendomsskatten ikke blir lagt fram i forbindelse med årets handlings- og økonomiplan. Årsaken er at pågående kommunal taksering av all eiendom medfører helt nye takster på samtlige eiendommer fra 2021 i den nye kommunen. Siden framtidige takster ikke er kjente ennå, har det lite for seg å foreta nærmere beregninger på hvordan virkemidlene (herunder skattesats) kan rigges for framtiden, og hva dette vil kunne gi av inntektseffekter. I tillegg foreligger det et lovverk og signaler om endringer som vil kunne regulere disse forhold ytterligere når eiendomsskatt for 2021 utredes nærmere på et senere tidspunkt.

53. Rødt, 5. november 2019

Hvor mye vil Stavanger kommune få i økte inntekter dersom vi øker eiendomsskatten på næringseiendom fra fire til henholdsvis fem og seks promille fra 2021?

Svar: I kapittel 3.7.1 om eiendomsskatt framkommer det at simuleringsalternativer ad eiendomsskatten ikke blir lagt fram i forbindelse med årets handlings- og økonomiplan. Årsaken er at pågående kommunal taksering av all eiendom medfører helt nye takster på samtlige eiendommer fra 2021 i den nye kommunen. Siden framtidige takster ikke er kjente ennå, har det lite for seg å foreta nærmere beregninger på hvordan virkemidlene (herunder skattesats) kan rigges for framtiden, og hva dette vil kunne gi av inntektseffekter. I tillegg foreligger det et lovverk og signaler om endringer som vil kunne regulere disse forhold ytterligere når eiendomsskatt for 2021 utredes nærmere på et senere tidspunkt.

54. AP, 6. november 2019

Hvor mye har Skipper Worse fått i tilskudd i 2018 og 2019, og hvor mye er tilskuddet redusert i forslag til budsjett for 2020?

Svar:

Skipper Worse fikk i 2018 følgende tilskudd:

Linje nr 2017Søkt i 2018Vedtatt 2018 
49Skipper Worse drift 4 062 0002 463 0004 062 000 
50Skipper Worse, middagsdistribusjon 737 000 1 060 000 398 000  
51Skipper Worse, hverdagsglede 672 000 695 000 737 000  
52Skipper Worse, prosjekt 60+ treningstilbud 398 000 410 000 672 000  
Tabell 20.3
Last ned tabelldata (Excel)

Tilskudd i 2019 og forslag til tilskudd i 2020 fremgår av linje 59-62 i tabell 14.1 i kap 14.

55. Rødt, 29. oktober 2019

Kommunedirektøren legger opp til et generelt rammekutt innenfor helse og velferd på 16,6 millioner kroner, spredd over utvalgte virksomhetsområder. Er det mulig å få spesifisert hva disse kuttene innebærer på de ulike virksomhetsområdene? 

Svar: Tabell 1 viser omfanget på generelle rammereduksjoner innenfor de ulike virksomhetsområdene.

VirksomhetBeløp (i hele tusen)
Fysio- og ergoterapi 1 400
Helsehuset i Stavanger 400
Pleie og omsorgssenter Finnøy 900
Pleie og omsorgsenter rennesøy 700
Tekniske hjemmetjenester 200
Stab helse og velferd 800
Sentrale midler legetjeneste 800
Arbeidstreningsseksjonen 300
Bofellesskap 4 500
Boligkontoret 200
Flyktningseksjonen 1 900
Helse og sosialkontor 200
NAV 1 400
Rehabiliteringsseksjonen 1 100
Sum 16 600
Tabell 20.4
Last ned tabelldata (Excel)

56. SV, 31. oktober 2019

Hvor mye gjenstår på Digitaliseringsfondet?

Svar: Rådmannen foreslår i tertialrapporten per august 2019 å bruke kr 2 mill. av digitaliseringsfondet. Ytterligere bruk på kr 28 mill. over de neste årene fremkommer i kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023. I 2022 vil fondet være på om lag kr 70 mill.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Planlagt nivå 31.12.2019Planlagt nivå 31.12.2020Planlagt nivå 31.12.2021Planlagt nivå 31.12.2022Planlagt nivå 31.12.2023
Digitaliseringsfond100 00098 04084 34076 74070 04070 040
Tabell 20.5
Last ned tabelldata (Excel)

57. MDG, 1. november 2019

Hva er de ulike kostnadsestimatene for henholdsvis asfalt, mellomløsning med større flate stener eller brostensliknende belegg, og klassiske brosten i Kongsgata?

Svar:

Standard kostnad inkl. mva slik det fremkommer i sak om forprosjekt for Kongsgata sak 171/18:

  1. «Tusenårsstandard» på kjørebane kr 64 mill.
  2. Brostein i kjørebane kr 59 mill.
  3. Asfalt i kjørebanen kr 49 mill.

58. MDG, 1. november 2019

Hvor mye kan kommunen spare på å kutte ned klipping av plen til et minimum, med unntak av der det er høyst nødvendig, av hensyn til sikt eller bruk? Og la villblomster og planter som bidrar til pollinering gro.

Svar: I forbindelse med konkurranseutsettingen av det grønne vedlikeholdet i Tasta bydel og tilsvarende benchmarking mot Hinna bydel, har Park og vei lagt om driften av en rekke plenarealer, slik at 100 % av plener knyttet til veianlegg er lagt om til gressbakke, mens ca. 50 % av ordinære plener er lagt om til gressbakke.

Erfaring viser at slik omlegging gir 30-50 % innsparing i tidsbruk til klipping, alt etter arealenes størrelse og beskaffenhet. Engangs slått per år med oppsamling av gress, nyttes for å gjøre jordsmonnet mindre næringsrikt over tid og dermed bedre egnet for urterik gressbakke, «blomstereng».

Dersom det antas at en like stor andel av plenarealene i de resterende kommunedelene kan legges om, vil innsparingene i utgangspunktet kunne ligge i størrelsesorden kr 1 mill. per år.  Planlegging for overgang til robotifisert klipping av de gjenværende plenarealene er så vidt startet opp og kan gi ytterligere ressurser til en bedring av naturmangfoldet i Stavanger grønnstruktur.

Dersom potensialet for økt naturmangfold og innslag av blomstereng skal tas ut vil kostnadene for innsamling av klipt gress øke. Dette er helt overordnede tall og kan i virkeligheten variere mye i forhold til plenarealenes nåværende beskaffenhet. Eksempelvis vil nåværende næringsinnhold og innhold av ugrasfrø som høgmole og bringebær være avgjørende for valg av metode for utvikling av urterik gressbakke.

59. MDG, 1. november 2019

Dersom vi skal satse på mer planting av trær, hvor mye kan det anslagsvis koste å plante 5000-10000 trær årlig, både insektvennlige prydtrær og frukttrær, og hva er mulig når det gjelder fremdrift?

Svar: Kostnader og framdriftsmuligheter varierer svært etter tilgjengelige arealer, plassering og størrelse på plantematerialet.

Eksempler:

  • Planting av skogstrær (eik) i Sørmarka inklusive rydding av plantefelt og 4 års oppfølging: ca. kr 200 pr tre
  • Nye gatetrær i eksisterende plantehull, Storhaug: kr 6 000 per tre
  • Mindre pryd- og frukttrær inkl. planting, Storhaug: kr 2 000 per tre
  • Gatetrær med stauder, kantsetting og beskyttelse, Storhaug: kr 47 000 per tre

Variert treplanting må planlegges godt, både med hensyn på plantested, naturmangfold og praktisk gjennomføring.

60. MDG, 1. november 2019

Hvor mye bør settes av til en stor, kreativ og trebygget sentrumslekeplass og har det blitt utredet aktuelle steder i området?

Svar: Det er satt av til sammen kr 4,5 mill. til en kreativ lekeplass ved Valbergtårnet, denne er nå under prosjektering.

Hermetikkparken, en kreativ lekeplass som ble ferdigstilt i 2018, hadde en kostnad på kr omlag 4,8 mill.  I kommunalstyret for miljø og utbygging 12. november 2019, vil sak 144/19 om lokalisering av kreative lekeplasser i prioriterte bydeler behandles.

 61. MDG, 1. november 2019

Hva er kostnaden på å ta bort en stor del asfalten mellom Norsk Oljemuseum og Geoparken, og erstatte den med plen, busker og trær? Og er det noen planer for akkurat dette området?

Svar: I kommunedelplan for Sentrum heter det: «Hele Kjerringholmen skal bli et byrom for lek, opphold, soling om sommeren, plass til isbane om vinteren.»
Det er ikke startet planlegging/prosjektering i henhold til kommunedelplanens mål. Den eksisterende asfaltflaten mellom Oljemuseet og Geoparken brukes foreløpig til en del arrangementer, eksempelvis til isbane i desember/januar, og til Fotballfeber til sommeren. Det legges til grunn at arealet er omkring 500 m2, slik enkel gjennomføring kan da beløpe seg til omkring kr 0,5 mill.  Det er forurensede masser i grunnen, kostnader for å ta hånd om disse er ikke medtatt. Arealet tilhører Oljemuseet/ Stavanger Havn.

62. MDG, 1. november 2019

Hva er status for Roaldsøy barnehage sett i sammenheng med tidligere budsjetter?

Svar: Hundvåg kommunedel har de siste årene hatt en god balanse mellom kapasitet og behov. Ut fra prognosen i barnehagebruksplanen 2020-2024 forventes denne balansen å vedvare gjennom planperioden.

I Handlings- og økonomiplan 2015-2018 var det satt av midler til planlagt rivning og nybygg av Roaldsøy barnehage i 2016. Barnehagen er midlertidig godkjent på grunn av lav bygningsmessig kvalitet.

Denne rehabiliteringen/nybygget er nå sett i sammenheng med det totale behovet for barnehageplasser i kommunedelen. I Hundvåg bydel er det ved Atlanteren-området forventet et økt behov for plasser i årene framover. Kommunedirektøren tilrår at dette området bør prioriteres ved etablering av nye barnehageplasser. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det derfor satt av midler til tomteanskaffelse til barnehageformål på Hundvåg. Opsjon på kjøp av tomt forutsetter at barnehagen er ferdigstilt i 2023. Kommunedirektøren vil i forkant av handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 vurdere behovet på nytt, og eventuelt foreslå å sette av midler til bygging av ny barnehage med om lag 90 plasser.

Behovet for nye barnehageplasser er mer akutt i andre kommunedeler, og det er derfor ikke satt av midler til nye barnehageplasser på Hundvåg. Ut fra dagens behov ville det ha gitt overskudd av plasser i kommunedelen, plasser som er vanskelig å benytte av barn fra andre kommunedeler.

Roaldsøy barnehage har plass til om lag 35 barn. De aller fleste av barna har boligadresse på Roaldsøy, Bjørnøy eller Ormøy. Det tilstrekkelig antall kapasitet i de andre barnehagene i kommunedelen som kan kompensere for disse plassene dersom/når den midlertidige godkjenningen går ut.

 63. MDG, 1. november 2019

Hvor mange barnehager er under oppføring i Storhaug bydel, både private og kommunale?

Svar:

Kommunale barnehager:

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ligger det to nye kommunale barnehager på Storhaug. Plassene ble vedtatt i HØP 2019-2022.

  • Barnehage med 60 plasser i nærheten av Strømvik kolonihage og Godalen VGS, planlagt i drift fra 2022.
  • Barnehage med 90 plasser på «Lervig-tomta», planlagt i drift fra 2024.

Private barnehager:

Trygge Barnehager as fikk i kommunalutvalg for oppvekst sitt møte 23. mai 2018, sak 23/18 vedtak om kommunalt driftstilskudd for 90 plasser med drift i nybygg på tomt ved Storhagen borettslag i Godalen.

Vedtaket om driftstilskudd ble gitt under forutsetning av oppstart av barnehagen fra og med nytt barnehageår i august 2020.

Kommunedirektøren fikk 21. oktober 2019 informasjon fra Trygge Barnehager as direktør om at de ikke vil klare å starte opp driften høsten 2020. Da Trygge Barnehager as ikke innfrir vilkåret om oppstart, faller finansieringsvedtaket bort. De 90 plassene er tatt ut av barnehagebruksplanen 2020-2024.

Med oppstart av de to kommunale barnehagene, vil det fortsatt være en underkapasitet i om lag 90-120 plasser på Storhaug i planperioden.

Trygge barnehager as er informert om at hvis de ønsker oppstart på et senere tidspunkt, må det foreligge ny søknad om driftstilskudd. Dersom de ønsker å drive i andre lokaler, må disse godkjennes for barnehagedrift før det søknad om driftstilskudd.

64. SV, 1. november 2019

Hvor høye er leieinntektene kommunen får for Green Mountain?

Svar: Det er budsjettert med kr 2,4 mill. i leieinntekter fra Green Mountain i 2020, og de øker med kr 50 000 for hvert år videre i planperioden.

65. SV, 1. november 2019

Hva er grunnen til at kommunedirektøren styrker kontroll- og A-krimarbeidet med 600.000 i post 447, og reduserer kontroll- og A-krimarbeidet med 600.000 i post 448?

Svar: Kommunedirektøren foreslår å styrke kontroll- og A-krimsarbeidet og dette finansieres ved omstilling og effektivisering innenfor dagens budsjettramme hos kemneren.

66. SP, 3. november 2019

Hva vil besparelsene være ved å legge ned Austre Åmøy barnehage og flytte barna til Vestre Åmøy?

Svar: På bakgrunn av lave barnetall og små fagmiljø foreslår kommunedirektøren å avvikle driften av Austre Åmøy barnehage fra høsten 2020. I dag går ti barn i barnehagen, som har plass til 65. Det er et lite leke- og læringsmiljø for barna, og et lite fagmiljø. Dette gjør barnehagen mer sårbar for endringer. Dersom man isolert sett ser på driftsutgiftene, vil en avvikling få en budsjettvirkning på om lag kr 0,6 mill. Dette er utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, renhold og strøm.

67. SP, 3. november 2019

Kan vi få et ca beløp på hva det koster å utarbeide en kommunedelplan for landbruk?

Svar: Kommunestyret vil få til behandling det samlede planbehovet og vil måtte prioritere mellom oppgavene. Det kan være behov for oppfølgende planer for utvikling av landbruksnæringen. Et grovt kostnadsestimat vil være kr 0,3 mill. til konsulentbistand.

68. SV, 4. november 2019

Oppfølgingsspørsmål til nr. 15: Spørsmål om sykkelvei har ikke tatt med Finnøy og Rennesøy. Kan vi få et oppdatert svar der også disse kommunedelene tas med?

Svar: Ingen sykkelveier eller sykkelfelt er planlagt i Rennesøy eller Finnøy.

Det er ca. 10 km gang/sykkelvei i Rennesøy og noen få hundre meter i Finnøy (Judaberg).

69. Rødt, 5. november 2019

På grunn av nedgangen i antall sosialhjelpsmottakere legger HØP 2019-2023 opp til å redusere utgiftene til sosialhjelp med 5 millioner årlig i perioden. Dersom disse midlene ble brukt på å øke sosialhjelpssatsene, hvor mye ville det innebære i økt sosialhjelp per mottaker?

Svar: Det er ikke mulig å gi et eksakt svar på dette. Noen mottar sosialhjelp kun som en engangsytelse, noen har sosialhjelp som hovedinntekt, mens andre for eksempel kun har en liten supplering til egen inntekt, men kan ha dette over lang tid.

Imidlertid kan man ved å ta utgangspunkt i sosialhjelpsutbetalingene i 2018, gjøre anslagsberegninger av en økning på kr 5 mill.

I 2018 utgjorde utgiftene til ytelsen «livsopphold» kr 60 mill. I tillegg kommer utgifter til husleie og strøm, etablering og andre nødvendige formål. Totalt ble det utbetalt kr 197 mill. kroner i sosialhjelp i 2018.

Med utgangspunkt i sosialhjelpsutbetalingene for 2018 vil en økning på kr 5 mill. utgjøre 2,5 %. Det ville innebære at sosialhjelpssatsene kunne økes med anslagsvis 2,5 %. Dette forutsetter at antall sosialhjelpsmottakere holdes stabilt.

70. AP, 6. november 2019

Hva er den totale kostnaden knyttet til Hammer series? Og har kommunen inngått en forpliktende avtale om støtte?

Svar: Kostnadene ved å arrangere Hammerseries i Stavanger totalt var kr 25,6 mill. i 2018. Stavanger kommune gir et årlig tilskudd på kr 3 mill. Det foreligger en langsiktig forpliktelse om avtale om støtte til og med 2022.  

71. SV, 29. oktober 2019

Vil midlene i post 103, s 119, føre til en faktisk økning i antall helsesykepleiere i Stavanger, og om ja: hvor mange?

Svar: Midlene i post 103 vil ikke føre til faktisk økning i antall helsesykepleiere. Dette er øremerkede midler som er tildelt etter søknad til Helsedirektoratet. Beløpet som er lagt inn i budsjett 2020 tilsvarer lønn til eksisterende stillinger.

72. SP, 4. november 2019

Ullandhaug økologiske gard.

Kva forpliktelser har Stavanger kommune for å vera med å finansiera 4 mill.kr på driftsbygningen?

Kan kommunen trekkja seg ut av drifta av garden?

 Svar: Opprinnelig var tilskuddet knyttet til våningshus og driftsbygning. Imidlertid har stiftelsen endret formålet ved å bygge et besøkssenter. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 foreslås det et tilskudd på kr 4 mill. i 2020 under forutsetning at stiftelsen i hovedsak finansierer bygget på egen hånd. I møter er det varslet utfordringer med dette, og stiftelsen har signalisert at de vil sende en justert søknad for et våningshus hvor det er åpenbare behov. Det vil bli fremmet en sak om Ullandhaug økologiske gård i løpet av 2020 hvor en tar stilling til dette.

73. MDG, 5. november 2019

Hva vil det koste å holde samtlige utvalgsmøter på dagtid (mellom 9 og 16) i utgifter til politikere inkludert tapt arbeidsfortjeneste, og administrasjon?

Svar: Det kan søkes om maks kr 4 200 i tapt arbeidsfortjeneste per dag. Det er usikkert hvor mange som til enhver tid vil søke tapt arbeidsfortjeneste, da enkelte folkevalgte er frikjøpt og kan delta i dagsmøter uten å kreve tapt arbeidsfortjeneste. Andre igjen har avtaler med arbeidsgiver, som gjør at de ikke søker tapt arbeidsfortjeneste. Med det som bakgrunn, anslås det et snitt på kr 3 000 i tapt arbeidsfortjeneste per medlem pr møte.

Hovedutvalgene har 11 medlemmer. Dette vil utgjøre kr 33 000 per møte. Hvert utvalg har i snitt 9 møter i året, med unntak av utvalg for by- og samfunnsutvikling, som har det dobbelte.

Fem hovedutvalg x 9 møter= 45 møter x kr 33 000 = kr 1 485 000

Utvalg for by- og samfunnsplanlegging: 18 møter x kr 33 000 = kr 594 000

Det anslås at det vil være en årlig kostand på kr 2 mill. i tapt arbeidsfortjeneste i året for at 6 hovedutvalg gjennomfører sine møter på dagtid. Det vil i tillegg påløpe administrative kostnader tilsvarende en sekretær i hvert møte. Her kan man trolig få besparelser da møtene vil være i ordinær arbeidstid og ikke på ettermiddag/kveldstid.

74. FNB, 5. november 2019

Hva vil kostnaden bli for Stavanger kommune om søskenmoderasjon også gjelder mellom barnehage og SFO?

a.) Etter modellen med 50% moderasjon for barn nr. to og gratis for barn utover det?

b.) Etter modell med 50% søskenmoderasjon fra barn nr. to og utover det?

Svar: Det forutsettes samme beregningsmetode som i spørsmål nummer 11. Ut fra dagens ordning vil skole gå fra 25 % til 50 % moderasjon, mens barnehage går fra 30 % til 50 %.

Gitt at man øker moderasjonsordningene til 50 % for søsken nr. 2 og utover, vil dette øke moderasjonene mellom skole og barnehage fra om lag kr 14 mill., til om lag kr 29 mill.

75. Venstre, 9. november

Hva er bemanningssituasjonen for psykiatriske sykepleiere på legevakten pr dags dato?

Svar: Legevakten har i dag psykiatrisk sykepleier (100 %) på dagtid fra kl. 08:00 – 15:30.  Ca. 20 % av stillingen er knyttet til voldtektsmottaket.

76. Venstre, 9. november

Hvor mye vil det koste å eventuelt finansiere en ekstra psykolog på helsehuset?

Svar: Det vil koste kr 800 000 for en ekstra psykolog på helsehuset.

77. Venstre, 9. november

Hvor mye vil det koste å eventuelt ansette 3 nye skolepsykologer?

Svar: Med utgangspunkt i kostnader til lønn og sosiale utgifter på kr 800 000 per stilling, blir kostnadene kr 2,4 mill. årlig.

78. AP, 10. november

I fjorårets HØP ble det vedtatt å styrke det frie kulturfeltet med 1 million i 2019, 2020, 2021, 2022.

Ligger denne «kulturmilionen» ennå inne i kommunedirektørens budsjett for 2020?

Svar: Midlene som ble vedtatt styrket til det frie kulturfeltet i handlings- og økonomiplan 2019-2022 er videreført, og ligger inne i kommunedirektørens budsjett for 2020.

79. MDG, 10. november 2019

Hvor mye har blitt kuttet fra regjeringens side til språkopplæring i Stavanger?

Svar: Selve ordningen for overføring av tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere er ikke blitt vesentlig endret de siste årene. Tilskuddsordningen kalles per capita norsktilskudd og det er Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som forvalter midlene. For hver voksen person med rett og plikt til norskopplæring (ihht. Introduksjonsloven) som bosettes i kommunen, utløses det midler som overføres over en treårs periode.

80. MDG, 10. november 2019

Hva er bakgrunnen for redusert støtte til språkopplæring ved Johannes Læringssenter?

Svar: Stavanger kommune bosatte et høyere antall voksne flyktninger i årene 2016 og 2017. Dette førte til økning i per capita norsktilskudd til kommunen i årene 2016, 2017 og 2018. For 2019 blir utbetalingen mye lavere enn de tre foregående årene fordi kommunen bosatte et lavere antall flyktninger dette året. Johannes læringssenter disponerer alle midlene kommunen får fra IMDi til norskopplæring for voksne innvandrere.

Tabellen under viser svingninger i utbetalt per capita norsktilskudd fra IMDi til Stavanger kommune i årene 2012 – 2019 (kroner per år)

Utbetalt per capita norsktilskudd20122013201420152016201720182019 (prognose)
Sum 37 130 34 549 30 012 27 638 36 435 47 574 45 341 33 000
Tabell 20.6
Last ned tabelldata (Excel)

81. MDG, 10. november 2019

Hvor mye bruker kommunen på særskilt norskopplæring i Stavangerskolen? Vi ber om en oversikt over de 4 siste årene.

Svar: Skolene blir tilført midler til tiltak for minoritetsspråklige elever gjennom tildelingsmodellen for stavangerskolen. Midlene kan brukes til særskilt språkopplæring etter vedtak, men også andre støttetiltak kan vurderes innen rammen. Tabellen under viser overført beløp til skolene i tilskudd til minoritetsspråklige elever i perioden 2016-2019.

Tilskudd til minoritetsspråklige elever2016201720182019 
Sum 45 843 45 163 45 014 44 936  
Tabell 20.7
Last ned tabelldata (Excel)

82. MDG, 10. november 2019

Hva vil kostnaden være for at alle fremtidig planlagte kunstgressbaner blir bygget uten bruk av gummigranulat, men som miljøvennlige alternativ?

Svar: Erfaringene med de to kunstgressbanene med SBR-gummi 2 som er bygget i 2019, tilsier en pris per m2 mellom kr 400- 475, inkludert tiltak for å forhindre granulatflukt.

Når det gjelder pris på kunstgress uten gummigranulat, kan prisene ligge mellom kr 400 – 650 per m2, prisene her er ikke så lett tilgjengelige. Det finnes ulike alternativer, fra gress uten ifyll, ifyll av bare sand, kork, sukkerroer med mer, men det er liten erfaring med disse. I tillegg må kunstgress som kommunen velger, være FIFA-godkjent og tilfredsstille testrapporter og krav til levetid.

Det skal rehabiliteres flere kunstgressbaner i 2020 og årene fremover. I den forbindelse vil det bli lagt frem en sak om kunstgress for utvalg for miljø og utvikling, hvor en nærmere går gjennom hvilke muligheter som finnes, for å avklare veivalg videre.

83. Rødt, 11. november 2019

Hva inngår i post 13 på investeringsbudsjettet «Kjøp og utvikling av prosjekter»? 

Svar: Ved etablering av Stavanger utvikling KF ble i hovedsak utviklingseiendommer overført til foretaket. Samtidig ble ansvaret for å følge opp økonomiske forpliktelser i en rekke avtaler som var inngått før etableringen av foretaket liggende i bykassen (Bymiljø- og utbygging). I tillegg er det fortsatt enkelte tiltak som ikke gjennomføres i regi av foretaket. Av denne grunn ble det holdt tilbake et mindre beløp som bl.a. skal finansiere gjeldende forpliktelser og avtaler, samt utgifter til oppfølging av blant annet byroms-strategien og sentrumsrelaterte prosjekter som er i tråd med overordnede planer. Posten har blitt brukt til kostnader ved bl.a. veier og støyskjermingstiltak på eiendommer som tidligere er solgt fra Stavanger kommune og tiltak i sentrum som for eksempel terrorsikring av sentrum etter vedtak i kommunalstyret for miljø og utbygging.  

84. Rødt, 11. november 2019

Er det mulig å disponere investeringsmidler satt av til områdeløftet på Hillevåg fritt, eller er disse bundet opp i prosjekter som allerede er igangsatt?

Svar: Kommunalutvalget vedtok i sak 100/18 Plan for områdeløft Hillevåg 2018-2020. Midlene er bundet opp i prosjekter som er satt opp i planen, og budsjettet finnes på side 12 i dokumentet.

85. Rødt, 11. november 2019

Hvilke prosjekter inngår i post 16 på investeringsbudsjettet «Smartteknologi»?

Svar: Smartbyen har til enhver tid løpende mellom 40-50 prosjekter i ulike faser med ulik varighet innenfor de 5 satsningsområdene i Veikart for smartbyen. Mer info om pågående prosjekter finnes i halvårsrapporten for våren 2019  (ny halvårsrapport publiseres i desember) og et utvalg prosjekter med ytterligere info her.

Midlene budsjettert i investeringstiltak Smartteknologi må også sees i sammenheng med driftstiltak som gjelder overføring av midler fra investering til drift siden gjennomføring av ulike Smartbyprosjekt erfaringsmessig viser seg å være av driftsmessig karakter. Prosjektene kan også medføre en investeringskostnad ved realisering.

86. Rødt, 11. november 2019

Hvilke friområder er det snakk om å opparbeide under post 131 «Friområde, økt opparbeidelse»?

Svar: Halvparten av midlene går til videreføring av avtaler med Attende og Allservice AS (tilrettelagte arbeidsplasser) om utføring av skjøtselsarbeid i friområder. Dette gjelder friområder i hele kommunen. Resterende kr 1 mill. er planlagt disponert til oppgradering av badeplasser (herunder stupebrett ved Rosenli), aktivitetsareal ved Hafrsfjord og eventuelt installasjonen OPP! på kulverten ved Mosvatnet. Nærmere beskrivelse av prosjekter og fordeling av midler kommer i Årsprogram for Park og vei 2020.

87. Rødt, 11. november 2019

Hva er årsaken til at kostnadsrammen på ny gang- og sykkelvei på Åmøy er så høy? Ligger det noe mer enn «vanlig» gang og sykkelvei inne i dette prosjektet?

Svar: Det er til sammen om lag 5 km gang-/sykkelvei på både Vestre og Austre Åmøy som skal detaljprosjekteres og opparbeides. Det inngår også regulering og innløsning av grunn for den delen som ligger på Austre Åmøy. Kostnadene er grovt anslått utfra erfaringer med andre prosjekter. I forbindelse med detaljprosjekteringen vil det bli utarbeidet mer detaljerte kostnadsoverslag.
Det er en del kompliserende forhold med eksisterende vannledning, murer istedenfor skråninger (for å spare dyrket mark) mm.

88. Rødt, 11. november 2019

Hva er årsaken til at det ikke settes av midler til Lervig Park, fase 2 i 2021? Er det mulig å framskynde Lervig Park fase 2?

Svar: Det er lagt til grunn at fase 2 skal være ferdig i 2023, i samsvar med vedtak i kommunalstyret for miljø og utbygging. Prosjektering vil bli startet opp 2. halvår 2020 og pågå i 2021.  Som følge av at området foreløpig ikke er ferdigregulert vil opparbeidelsen tidligst komme i gang i 2022 og 2023. Fremdrift vil avklares nærmere når prosjektering er igangsatt og gjennomført.

89. Rødt, 11. november 2019

Trondheim kommune har valgt å kompensere for regjeringens kutt i barnetillegget for uføre. Hvor mange vil dette gjelde i Stavanger kommune og hva vil det koste om kommunen skulle kompensere for kutt i regjeringens kutt i barnetillegget for uføre?

Svar: I Rogaland mottar 2 021 personer uføretrygd med barnetillegg per september 2019.  For å kunne angi Stavanger sin andel av dette er man avhengig av informasjon fra NAV. Dersom det er ønskelig må man derfor komme tilbake til saken når disse opplysningene blir tilgjengelig.

Ifølge Trondheim kommune er det ikke innført en ordning med kompensasjon for kutt i barnetillegg for uføre. Det har vært fremmet en interpellasjon til Trondheim bystyre fra SV i 2017 hvor bystyret ber rådmannen kartlegge hvor mange familier som er rammet av kuttet i barnetillegg for uføre i Trondheim og legge frem forslag for hvordan kommunen kan kompensere for dette bortfallet.

Se svar fra kommunaldirektør Helge Garåsen til Trondheim Bystyre den 15. juni 2017.

90. Rødt, 11. november 2019

Hvor mye bruker Stavanger kommune på private BPA-tjenester? Ser kommunedirektøren for seg besparelser dersom vi utfører flere av disse tjenestene i egenregi?

Svar: I 2018 brukte Stavanger kommune kr 36,7 mill. på kjøp av private BPA-tjenester. Per september 2019 er det kjøpt private BPA-tjenester for kr 35,5 mill.

I 2019 er timepris kr 419 for BPA fra privat leverandør, og kr 345 for BPA fra kommunal leverandør.  Differansen på kr 74 utgjør de privates ekstra utgifter, såkalte overliggende kostnader, som for kommunens del inngår i den totale driften (eks. støttefunksjoner til økonomi, regnskap og HR + daglig leder/avdelingsleder). Besparelsen ved å utføre flere av tjenestene hos kommunal leverandør vil være reduksjon i overliggende kostnader, selv om kommunen ved en slik endring vil måtte øke sin ressursbruk for å kunne levere et høyere volum enn i dag.

91. Rødt, 11. november 2019

En rekke steder i investeringsbudsjettet er det satt av penger til mulighetsstudier. Er disse mulighetsstudiene avhengige av innleie av konsulenter, og kan kommunen bygge opp kompetanse for å gjennomføre flere av dem i egenregi? Vil dette i så fall kunne føre til besparelser?

Svar: Organisasjonen er i en oppbyggingsfase på kompetanse innen mulighetsstudier. Mulighetsstudier utføres i kombinasjon med egne ressurser og innleie av ressurspersoner/konsulenter avhengig av hvilken kompetanse kommunen søker. Mulighetsstudier gjennomføres for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for videre arbeid sammen med større forutsigbarhet på fremdrift og kostnader i et fremtidig investeringsprosjekt.

92. Rødt, 11. november 2019

Det skal bygges ny barnehage på Teknikken med inntil 10 avdelinger. Hva betyr inntil i denne sammenhengen, og er det mulig å ta ned antall avdelinger? Hva vil det i så fall innebære i besparelser?

Svar: Det er i forbindelse med dette prosjektet meldt inn et behov for en 10 avdelings-barnehage i området. Siden tomten foreløpig ikke er regulert, brukes benevnelsen inntil.

Det er ingen besparelser å bygge mindre på Teknikken-tomten. I tilfelle må kommunen finne en annen tomt i området hvor resterende behov må dekkes inn. Dette vil være en kostnadsdriver for å få på plass 10 avdelinger på Våland.

93. FrP, 11. november 2019

Det henvises til svar på spørsmål 3 om kunstnerleiligheten i Berlin. Det bes om en orientering om hva leiligheten er verdsatt til.

Svar: Leiligheten i Berlin som stilles til disposisjon for kunstnere som har sitt virke i Stavanger er ikke i kommunens eie. Siden den leies, anses det ikke som aktuelt å undersøke hva leiligheten er verdsatt til.

94. SP, 12. november 2019

Det er regulert en sykkel og gangsti på Finnøy fra Judaberg til Ladstein. Er det behov for budsjett midler til denne for å starte opp byggingen? Hva mangler i denne saken for og komme i gang?

Svar: Det legges til grunn at dette gjelder gang-/ sykkelvei langs FV 519 mellom Judaberg og Ladstein. Statens veivesen har fått godkjent reguleringsplan for den første parsellen mellom Nådå og Ladstein. Det fremgår av Vegvesenets nettsider at prosjektet skal finansieres av bompenger.

Siden dette er Statens Vegvesen sitt pågående prosjekt, anses det ikke som aktuelt å sette av kommunale budsjettmidler til dette.

95. AP, 13. november

I linje 166 i driftsrammetabellen fremkommer en reduksjon på 1,8 mill. i Fysio/Ergoterapitjenestens budsjett. Hva er bakgrunnen for dette?

Svar: Linjen er en korrigering av inntektsbudsjettet, slik at budsjettert inntekt er på nivå med det som forventes at inntekten blir neste år. Ved oppjustering av inntekt er det tatt høyde for at en del av den økte aktiviteten er knyttet til prosjektstillinger, og det er derfor holdt litt igjen ved oppjustering av inntektsnivået.

De siste tre årene har inntekt knyttet til fastlønnstilskuddet ligget høyere enn budsjettet. Kommuneloven forutsetter at det foreslås endringer i årsbudsjett hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik. Når det gjelder fastlønnstilskudd er dette tilfellet.

96. Rødt, 29. oktober 2019

Hva er årsaken til at Stavanger kommune får lavere gevinstrealisering innenfor digitalisering og innovasjon enn kommunen satser på disse prosjektene? 

Svar: I Handlings- og økonomiplan 2020 -2023 foreslår kommunedirektøren å styrke innsatsen innenfor innovasjon og digitaliseringsområdet betydelig.

Gevinstrealisering skjer i hovedsak etter at prosjektene er realisert. Det blir derfor en tidsforskyvning av ressursinnsatsen versus gevinsteffekter. Kommunedirektørens forslag til handlings og økonomiplan gjenspeiler således denne tidsforskyvningen.  Som følge av dette vil ytterligere forventede gevinsteffekter først kunne hentes ut i påfølgende planperioder.

Under viser modell for utviklingsprosjekter og ulike prosjektfaser; fra konsept – planlegging – gjennomføring – avslutning og realisering/implementering.

Kilde: Difi, prosjektveiveiser

97. AP, 29. oktober 2019

Hva vil være omtrentlige besparelser både på investerings- og driftssiden av å kansellere demenslandsbyen til fordel for en utvidelse av kapasiteten på sykehjemsplasser ved Ramsvigtunet sykehjem?  

Svar: Det planlagte demenssenteret (demenslandsbyen) på Ramsvig er i utgangspunktet definert som et sykehjem. Kostnadsmessig vil demenslandsbyen være et sykehjem på lik linje med ordinære sykehjem, både på drift og investering. Det vil derfor bli marginale besparelser ved å gjøre demenslandsbyen om til et ordinært sykehjem. Kommunedirektøren har brukt samme finansieringsmodell for beregning av driftsutgifter til demenslandsbyen som for ordinære sykehjemsplasser. På investeringssiden er de siste erfaringstallene, som er pris per plass på Lervig, lagt til grunn for budsjettet.

Demenssenteret (demenslandsbyen) på Ramsvig er planlagt med en samlet kapasitet på 90-100 plasser. Per i dag har Ramsvigtunet sykehjem og bofellesskap til sammen 52 plasser. Det er forutsatt at de 25 plassene i bofellesskapet omgjøres til sykehjemsplasser når rehabiliteringen av dagens bygningsmasse er ferdigstilt.

Dersom plassene i demenssenteret (demenslandsbyen) erstattes med ordinære sykehjemsplasser, vil kostnadene bli det samme som oppgitt i handlings- og økonomiplanen. Dersom kapasiteten utvides til maks antall sykehjemsplasser for tomten, vil det medføre økte kostnader, både på investering og drift. Maksimal kapasitetsutnyttelse er vurdert til 120 sykehjemsplasser. En utbygging på området med ytterligere 30 plasser betyr en økt kostnad på investering på ca. kr 120 mill. Driftsutgiftene vil øke med prisen per sykehjemsplass x 30.

98. SV, 29. oktober 2019

Hvor mange helsesykepleiere mangler Stavanger kommune for å oppfylle Helsedirektoratets anbefalte norm?

Svar: I Forvaltningsrevisjon – Skolehelsetjenesten, som ble lagt fram til politisk behandling i Stavanger bystyre 14. januar 2019, sak 9/19, ble det vist til at Stavanger kommune hadde et avvik på 23,65 helsesykepleiere, dersom bemanningen skulle være på nivå med Helsedirektoratets veiledende norm.  Siden 2018 er tjenesten blitt tildelt øremerkede midler fra Helsedirektoratet for tilsetting av helsesykepleiere. For å oppfylle Helsedirektoratets veiledende norm er avviket nå på 18 helsesykepleiere.  I disse stillingene er det i dag ansatt 16 sykepleiere. Av disse er 9 studenter på helsesykepleierutdanningen og 6 fullfører utdanningen våren 2020 og 3 fullfører utdanningen i 2021. De resterende 7 er søkere til helsesykepleierutdanningen, men har ikke fått studieplass. I de gjenværende ledige stillingene er det fremdeles utfordringer med rekruttering.

99. MDG, 1. november 2019

Hvor mye kan vi anta at en egen korttidsavdeling på sykehjem kan koste?

Svar: Korttidsplassene i sykehjem har døgnpris i 2019 på kr 2 191. Døgnprisen for en langtidsplass er kr 1 819.

Størrelsen på avdelingen vil være avgjørende for kostnaden. Her er et eksempel med en avdeling som har 10 plasser:

En korttidsavdeling med 10 plasser koster per år kr 2 191 x 365 x 10= kr 7 997 150

En langtidsavdeling med 10 plasser koster per år kr 1 819 x 365 x 10= kr 6 639 350

Dersom vi forutsetter at korttidsavdelingen skal erstatte en langtidsavdeling, vil merkostnadene per døgn bli differansen mellom langtidsprisen og korttidsprisen, som er kr 372 per plass. På årsbasis utgjør dette kr 1 358 000 i brutto merkostnader for en avdeling med 10 plasser. I tillegg er det litt flere legetimer på korttid enn langtid. Det er ikke med i døgnprisen.

Kommunen mottar egenbetaling fra beboerne. For korttidsopphold betales fast døgnpris på kr 170, dvs. for en måned vil dette utgjøre om lag kr 5 100 per seng og kr 61 200 per år. En avdeling med 10 korttidsplasser vil dermed ha om lag kr 614 000 i totale inntekter.

Langtidsbrukere betaler i forhold til inntekten de har (vederlagsberegning) og de årlige inntektene vil dermed svinge. Legges det til grunn en gjennomsnittlig egenbetaling for en langstidsbruker på kr 18 395 per måned, blir årlig inntekt dermed om lag kr 2 207 000 for en avdeling med 10 plasser.

100. MDG, 1. november 2019

Hvor mye koster Chromebook satsingen i Stavanger per klasseår i grunnskolen, med eventuelle forskjeller mellom trinn? Med tanke på både innkjøp, drift og vedlikehold. Og har vi inngått innkjøpsavtaler som strekker seg over flere år?

Svar: I Stavanger kommune sitt budsjett for 2019 er det satt av kr 8 mill. til innkjøp og fornying av Chromebooks i skolen, jf. handlingsplan for IKT i stavangerskolen 2019 vedtatt i sak 5/19 til kommunalstyret for oppvekst 30. januar 2019.

Kommunedirektøren har i sitt forslag til budsjett for 2020, foreslått å øke budsjettrammen med kr 3 mill. I tillegg kommer kr 438 000 til formålet som var satt av i handlings- og økonomiplanene for Rennesøy og Finnøy, slik at det samlede beløpet til innkjøp og vedlikehold av Chromebooks i skolen vil bli på om lag kr 11,4 mill. i 2020.

Kommunedirektøren har videre i budsjettet for 2020 foreslått å øke IT-avdelingens budsjett med kr 1,1 mill. for å tilsette to teknikere for å styrke bistanden til skolene ved henvendelser og feilsaker knyttet til Chromebook-satsingen.

Budsjettet gir rom for å skifte ut om lag 3 800 Chromebook’er årlig. Med 19 000 maskiner i skolen gir dette en utskiftingstakt på hvert 5. år. Kommunedirektøren vil vurdere om det er behov for å øke budsjettet ytterligere neste år, for å sikre en hyppig nok utskiftingstakt for maskinene.

Kommunen er i disse dager i ferd med å inngå ny innkjøpsavtale for Chromebooks. Avtalen vil trolig starte opp ved årsskiftet 2019-2020 og vare i 4 år, dvs. ut 2023.

101. AP, 5. november 2019

Angående nye læremidler til fagfornyelsen: Har Stavanger mottatt sentrale midler til innkjøp av nye lærebøker – eller er det opp til kommunen selv å finne midler?

Svar: Stavanger kommune har ikke mottatt statlige midler til innkjøp av nye lærebøker til fagfornyelsen. Det er opp til hver enkelt skole selv å velge hvilke læremidler skolen vil bruke i opplæringen. Skolene finansierer innkjøp av læremidler over eget driftsbudsjett.

I forbindelse med Chromebook-satsingen, har kommunen kjøpt lisenser til utvalgte digitale læremidler som alle skolene har fått tilgang til. Deler av innkjøpet er finansiert av egne kommunale midler, mens noe er finansiert gjennom ordningen den teknologiske skolesekken. Ordningen administreres av Utdanningsdirektoratet. Stavanger kommune har fått om lag kr 2,3 mill. i støtte til innkjøp av digitale læremidler gjennom den teknologiske skolesekken i 2019.

102. AP, 10. november 2019

Post 453 Fagbrev på jobb styrkes i kommunedirektørens budsjett med 500 000 hvert år i perioden. Hvor mye bruker Stavanger kommune totalt på denne ordningen?

Svar: Fagbrev på jobb er en alternativ vei til fagbrev for voksne som jobber i Stavanger kommune. Kandidaten tegner lærekontrakt med opplæringskontoret, med fortsetter i jobb med lønn fra virksomheten. Kandidaten skal ha den samme oppfølgingen fra opplæringskontoret som ordinære lærlinger og går etter endt læretid opp til den samme fag- eller svenneprøven som lærlinger og praksiskandidater. Ordningen er ny og hjemlet i opplæringsloven. Stavanger kommune har derfor ikke brukt midler på dette tidligere, og kommunedirektøren foreslår at det nå settes av kr 500 000 for å kunne planlegge og iverksette ordningen.

103. AP, 10. november 2019

Startlån: Forstår det slik at kommunen har anledning til å legge til et visst påslag på startordningen, blant annet for å dekke inn administrasjonskostnader og andre utgifter. Er dette påslaget selvkost, eller har kommunen netto inntekter på dette påslaget? Gitt at prosessen er digitalisert og papirfaktura ikke sendes ut, har kommunen planer om å droppe faktureringsgebyret som kommer på toppen?

Svar: Det kommunale påslaget på renten er 0,25 %, samt et engangsbehandlingsgebyr på kr 1500. Lindorff, som er kommunens låneforvalter, krever termingebyr på kr 60 fra låntaker (ikke fakturagebyr). I forbindelse med utarbeiding av nye retningslinjer for tildeling av etableringstilskudd og lån i nye Stavanger kommune, vil kommunedirektøren utarbeide en totaloversikt av kostnader, risiko og inntekt forbundet med disse ordningene.

Økt digitalisering medfører enklere dokumentbehandling. Digitaliseringen har imidlertid bare i noen grad innvirkning på den kommunale saksbehandlingen, som blant annet omfatter økonomiske beregninger og veiledning av søkere. Kommunens utgifter til forvaltning av Startlån fordeler seg på flere enheter. Boligkontoret har 3 saksbehandlere/veiledere som arbeider direkte med denne typen kunder, regnskapsressurser er avsatt ved SK-regnskap. I tillegg kommer løpende kostnader med forvaltningsavtalen med Lindorff. Kommunen har både risiko og kostnader forbundet med utlån til vanskeligstilte enslige og familier.

104. Rødt, 11. november 2019

Hva vil det koste kommunen å kjøpe inn HMSREG/Selma IT-systemer for digital mannskapskontroll på byggeplasser?

Svar: Stavanger kommune har ambisjoner om å gå over til HMSREG 3

i likhet med Oslo og Bergen. Anskaffelsen gjennomføres i et felles anskaffelsesprosjekt gjennom Storbynettverket. Stavanger kommune har avventet inntil videre med kontraktsinngåelse og implementering av HMSREG i påvente av at Bergen kommune skal sluttstille sin andre godkjenningsprøve av systemet (iverksatt 14. oktober).

HMSREG-løsningen har en kostnad basert på antall innbyggere i hver av kommunene, og er for Stavanger estimert til å være omlag kr 0,25 mill. årlig. I tillegg vil det være noe kostnader til implementering og opplæring.

Implementering vil skje gradvis, hvor 1. trinn blir implementering i Stavanger eiendom og deretter resten av Bymiljø- og utbygging.

105. Rødt, 11. november 2019

Hva er årsaken til at kostnadene for å bygge trådløse nett i kommunens sykehjem og bofellesskap er så høye, og er det mulig å redusere disse kostnadene?

Svar: Estimatene i kommunedirektørens budsjettforslag er basert på erfaringer knyttet til utbyggingen av trådløst nett på skolene, i barnehagene og på Lervig sykehjem. Utbygging av trådløse nett i kommunen kan ikke sammenlignes med kostnadene knyttet til løsninger i private hjem. Utstyret må tilfredsstille høyere tekniske krav i for eksempel et sykehjem. Det vil være behov for langt flere basestasjoner enn i en normal bolig for å oppnå god dekning (pga bygningens utforming, størrelse og materialer som betong). Videre skal utstyret serve langt flere personer og bygges rundt et system med sentralisert drift og administrasjon – noe som er billigere enn å drifte èn og èn basestasjon.

Kostnadene kan reduseres. Men kommunedirektøren vil være gjøre oppmerksom på at konsekvensene da blir

  • enten færre sykehjem/bofellesskap med trådløst nett
  • eller sykehjem/bofellesskap hvor bare deler av bygningen får trådløst nett

Å satse på velferdsteknologi uten å bygge ut det trådløse nettet som kreves for å benytte utstyret er ikke hensiktsmessig. Den demografiske utviklingen og de varslede økonomiske utfordringene gjør at kommunen må kunne ta i bruk velferdsteknologi for å kunne yte nok tjenester innen sektoren. Kommunen må for eksempel kunne supportere sykesignalanlegg som går over trådløst nett. De ansatte og beboerne må kunne benytte nye tekniske løsninger som krever trådløst nett – over hele institusjonen. Kommunen ønsker også at beboerne skal ha tilgang til internett fra sine rom/boenheter.

 106. Venstre, 15. november 2019

Hvor mye betaler Stavanger kommune i medlemskapet for ECAD? Hvor mye andre kostnader er forbundet med dette medlemskapet?

Svar: Stavanger kommune meldte seg ut av ECAD etter vedtak i Formannskapet 7. desember 2017 sak 202/17, og har dermed ikke kostnader forbundet med dette.

 107. Venstre, 17. november 2019

Hvor mye koster det å leie konserthuset de to helgene human-etisk forbund låner dette ifm konfirmasjon?

Svar: I forbindelse med borgerlig konfirmasjon leier Humanetisk forbund Stavanger konserthus én helg i året. Leieforholdet omfatter 6 forestillinger (seremonier), fordelt over to dager. Kostnad per forestilling var i 2019 som følger:

  • Husleie                               22 558
  • Teknisk utstyr                  16 357
  • Lønn personale               15 998

Stavanger konserthus forestår også billettsalg, hvor arrangøren selv bestemmer billettprisen. Siste 3 år har utsalgsprisen (inkludert avgift) vært kr 100. Netto billettinntekt for 6 forestillinger var i 2019 kr 377 145. Etter at alle leie- og personalkostnader er trukket fra, viser det samlede oppgjøret for alle 6 forestillinger i 2019 et overskudd på kr 35 981 som i sin helhet er overført Humanetisk forbund.

Borgerlig konfirmasjon omfattes ikke av Stavanger kommunes husleiestøtteordning, som er begrenset til åpne kulturarrangementer som har presentasjon av musikk, scenekunst eller andre kunstneriske utrykk som hovedformål. Det ytes ikke kompensasjon til arrangementer som er lukket eller hvor kunstneriske innslag er underordnet et annet hovedformål.

108. Venstre, 17. november 2019

Kan kommunedirektøren gi en oversikt over antall årsverk/stillingsprosent som er øremerket arbeid med frivillige (frivilligkoordinator) for hver av de kommunale sykehjemmene? Hva vil det koste å ansette en ekstra 100% stilling som frivilligkoordinator?

Svar: De kommunale sykehjemmene har ulike måter å organisere frivillighetskoordinator på, hvor flere deler stillingen som frivillighetskoordinator med en aktivitørstilling.

Kostnadene til en 100 % frivillighetskoordinator vil være avhengig av hvilket krav som stilles til kompetanse og ansenitet. Legges det til grunn fagarbeidernivå, vil det ligge mellom kr 445 000 – 545 000 inkl. arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Legges det til grunn høyskolekompetanse, vil kostnaden bli mellom kr 521 000 – 641 000 inkl. arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.

Oversikten nedenfor viser fordelinger per sykehjem.

SykehjemStilling     
Bergåstjern100 % Aktivitet og frivillighetskoordinator     
Blidensol50 % Frivillighetskoordinator     
Haugåstunet80 % Aktivitør og frivillighetskoordinator     
Lervig2 stk. Aktivitør/ Frivillighetskoordinator 60 % + 20 %     
Ramsviktunet50 % Aktivitør og frivillighetskoordinator     
Rosendal 50 % Aktivitør og frivillighetskoordinator     
Slåtthaug100 % Aktivitør og frivillighetskoordinator     
Stokka100 % Aktivitør og frivillighetskoordinator og 50 % Kultur og musikkansvarlig     
Sunde60 % Aktivitet og frivillighetskoordinator     
Vågedalen50 % Aktivitets og frivillighetskoordinator     
Tabell 20.8
Last ned tabelldata (Excel)

109. SV, 29. oktober 2019

Når er det tidligst mulig å ta utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS og Forus Næringspark AS, hvordan må det gjøres, hvor mye er det mulig å ta ut?

Svar:

Stavangerregionen Havn IKS

Stortinget vedtok den 21. juni 2019 en ny havne- og farvannslov som skal tre i kraft 1. januar 2020. I forbindelse med lovendringen skal Samferdselsdepartementet fastsette nye forskrifter til loven. Videre skal enkelte forskrifter endres eller oppheves. På vegne av Samferdselsdepartementet har Kystverket sendt på høring forslag til forskrifter. Høringsfristen var 1. november 2019.

Forvaltning av kapital i kommunalt eide havner reguleres i § 32 i ny havne- og farvannslov. I Innst. 301 L (2018–2019) – Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen er det foretatt endringer i § 32 fra forslaget i Prop. 86 L (2018–2019)/Prop. 108 L (2018–2019). Av § 32 framgår bl.a. følgende: «Det kan deles ut verdier fra den kommunale havnevirksomheten dersom det er avsatt tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn, samt midler til investeringer som er direkte knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods- og passasjerhåndtering. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer eieren til gode.

Uttak av overskudd eller annen utdeling av midler fra kommunal havnevirksomhet organisert som aksjeselskap, interkommunalt selskap eller kommunalt foretak kan bare besluttes av virksomhetens eierorgan etter forslag fra styret».

For havner som er organisert som aksjeselskap eller interkommunale selskap, gjelder de alminnelige selskapsrettslige skranker for utdeling fra selskapet i tillegg til de særlige regler som følger av havne- og farvannsloven. For interkommunale selskaper kan utdeling bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet, jf. lov om interkommunale selskaper (1999) § 29.

Det følger av § 32 at utdeling av overskudd og midler kan bare besluttes av eierorganet i virksomheten etter forslag fra virksomhetens styre, etter samme prinsipp som i aksjeloven § 8-2. Det vil være styrets ansvar å foreta en vurdering av om vilkårene for å disponere overskudd til utdeling er oppfylt. Styret kan bare gi tilråding om utdeling av selskapets midler dersom styret kan innestå for dette.

Det vil følgelig være behov for å foreta en nærmere vurdering av rammene for utdeling av utbytte i § 32 i 2020. Det vil videre være nødvendig for å foreta en samlet vurdering av den finansielle stillingen til Stavangerregionen Havn IKS i et lengre tidsperspektiv. Dette omfatter bl.a. oppgaver knyttet til utvikling av havnefronten i Stavanger med utgangspunkt i sentrumsplanen, samt havneutvikling i andre eierkommuner de kommende årene. Dette arbeidet må foretas av styret i samråd med representantskapet/eierkommunene. Utdelinger fra Stavangerregionen Havn IKS kan også reguleres i ny eierstrategi overfor selskapet som vil fremmes for behandling i 2020.

Forus Næringspark AS

Det følger av selskapets vedtekter at det ikke kan utdeles utbytte, jfr. vedtektenes § 2 fjerde avsnitt. I forbindelse med at det ble tatt ut til sammen kr 100 mill. i utbytte i 2016 og 2017 (kr 50 mill. + kr 50 mill.), ble det inngått en aksjonæravtale som fastslår at det ikke skal foretas utdeling av utbytte fra selskapet før 2027. Dette med mindre aksjonærene avtaler noe annet.

Konsernet hadde per 31. desember 2018 en egenkapital på ca. kr 450 mill. Egenkapitalen gir hovedsakelig uttrykk for verdier bundet opp i tomter, infrastruktur mv. Bankinnskudd, kontanter o.l. var på ca. kr 94,6 mill. og langsiktig gjeld var på kr 185 mill. Det vil være behov for å foreta en nærere vurdering av utbyttegrunnlaget og deretter sammenholde dette med aksjonærenes ambisjonsnivå for konsernets virksomhet. I eierstrategien er det bl.a. annet lagt opp til at Forus Næringspark AS skal ha en aktiv rolle i gjennomføringen av IKDP Forus. Det kan videre være naturlig å se en eventuell utdeling av utbytte opp mot andre transisjoner som konsernet er involvert i (konsernbidrag til Greater Stavanger, økonomisk bidrag til infrastrukturprosjekter mv.).

På bakgrunn av bestemmelser i selskapets vedtekter og aksjonæravtalen må det følgelig innledes en dialog med Forus Næringspark AS og de øvrige aksjonærene for å berede grunnen for utdeling av utbytte før 2027. Det må i den forbindelse foretas en vurdering av utbyttegrunnlaget, som videre sammenholdes med aksjonærenes ambisjonsnivå for virksomheten de kommende år.

110. SV, 29. oktober 2019

Hvor mye er kongress- og arrangementsfondet på, og hvorfor ligger det ikke i HØPen?

Bystyret vedtok opprettelse av et «Kongress- og arrangementsturisme fond» den 11.12.2017 (sak 133/17). Fondet var tenkt finansiert med inntekter fra salg av eiendom og ble av den grunn innarbeidet i kommunens investeringsbudsjett. Fondet ble videre sett i sammenheng med Stavanger Forum AS og ble derfor innarbeidet som en investeringskostnad i form av kapitalforhøyelse/emisjon.

Bystyret behandlet den 18.06.2018 sak 75/18 – «Forum-området – Status og videre utvikling» og sak 76/18 – «Styrking av kongress- og arrangementssatsingen». I sakene ba bystyret kommunedirektøren bl.a. utrede problemstillinger knyttet til en overordnet profilering av Stavanger og subventions-ordning for MICE 4 Bystyret vedtok den 17.12.2018 (sak 116/18) med utgangspunkt i det nevnte utredningsarbeidet at fondet for kongress- og arrangementstursime skulle overføres til 2019.

Bystyret vedtok den 11.02.2019 at kommunen skal yte et likviditetslån på inntil kr 15 mill. til Stavanger Forum AS, under forutsetning av at det ble foretatt en restrukturering av selskapet. Bystyret behandlet den 27.05.2019 (sak 47/19) status i styrets arbeid med å restrukturere selskapet og KPMGs foreløpige observasjoner og anbefalinger. Kommunestyret behandler den 25.11.2019 (sak 37/19) KPMGs og styrets endelige observasjoner og anbefalinger. Det lagt opp til at kommunestyret skal ta stilling til ulike finansielle tiltak som kan sikre grunnlaget for fortsatt drift av Stavanger Forum AS.

I forbindelse med behandlingen av rapporten per 30.04.2019 ble det foretatt en teknisk budsjett-justering på kr 0,5 mill. i tråd med tekstvedtak om midler til planlegging av Sjakk VM. Midlene ble tatt fra kongress og arrangementsfondet på kr 30 mill. Kommunedirektøren har ikke foreslått å overføre fondet (kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS) til 2020, på bakgrunn av usikkerheten knyttet til grunnlaget for fortsatt drift for Stavanger Forum AS (jf. sak 37/19) og investeringsnivået, med tilhørende egenfinansiering, i kommende planperiode.

På bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak 37/19, som også omhandler en videreføring av satsningene på salg/markedsføring av Stavanger innenfor MICE- og arrangements- og turismemarkedet, kan det i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30.04.2020 foretas budsjettjusteringer for å finansiere tiltak knyttet til kongress- og arrangementsturisme.

111. FNB, 31. oktober 2019

Parkeringsavgift:

Hvor mye kan Stavanger Parkering tjene på å øke parkeringsavgiften i parkeringshusene basert på disse forutsetningene:

a.) Etter to timer: 100% eller 200% økning?

b.) Etter tre timer: 100% eller 200% økning?

Svar:

Stavanger Parkeringsselskap KF har foretatt en vurdering av potensiell økning i driftsinntektene basert på endringer i avgiftene. Foretaket er av den oppfatning at skisserte avgiftsøkninger sannsynligvis ikke vil gi økte driftsinntekter. Dette som følge av at effekten av økte avgifter vil utlignes av tilhørende endringer i parkeringsbelegg og økende andel elbiler med 50 % rabatt. Analysen er beheftet med stor usikkerhet. I det følgende gis det en redegjørelse for sentrale element i foretakets analyse.

Spørsmålet tar utgangpunkt i avgiften i parkeringshus. Foretaket gjør oppmerksom på at avgifts-parkering på gateplan i sentrumskjernen i de aller fleste tilfeller har følgende satser: 1. time = kr 23, 2. time = kr 31 og 3. time = kr 47 (alle priser KPI justeres årlig + 1 % til fondsavsetning). Det er lagt opp til at det skal være billigere å parkere i parkeringshus sammenliknet med gateparkering. Gateparkering er svært begrenset og det er ønske om høy omløpshastighet som reflekteres i prisingen.

Tabellen viser at det er betydelig forskjell på gjennomsnittlig parkeringstid og priser. P-Kyrre og St. Olav anvendes i stor grad til arbeidsparkering, mens P-Posten og P-Jorenholmen anvendes oftere i forbindelse med handel. Siden gjennomsnittlig parkeringstid er relativt ulik, vil effekten av prisendringer i time 2 og 3 være svært usikker. For parkeringshus som f.eks. P-Posten vil en prisendring i time 3 få relativt liten effekt da gjennomsnittlig parkeringstid er 2 timer og 16 minutter. Gjennomsnittlig parkeringstid vil sannsynligvis gå betydelig ned etter en avgiftsøkning, som igjen vil svekke grunnlaget for en potensiell inntektsvekst.

LokasjonGjennomsnittlig parkeringstidPris per time 08:00 - 21:00Pris per time 21:00-08:00DøgnprisNDM bidrag 2018
P-Jorenholmen2:32:00kr 25kr 12kr 21038 %
P-Valberget3:03:00kr 25kr 12kr 21015 %
P-Posten2:16:00kr 25kr 12kr 21010 %
P-Kyrre4:42:00kr 17kr 7kr 2102 %
P-St.Olav4:23:00kr 17kr 10kr 21013 %
P-Jernbanen3:11:00kr 17kr 10kr 21016 %
P-Arketten2:42:00kr 13kr 11kr 210-2 %
P-Siddis3:28:00kr 13kr 7kr 210-3 %
P-Forum3:23:00kr 13kr 7kr 2103 %
Tabell 20.9
Last ned tabelldata (Excel)

Andelen elbiler har økt betydelig de senere årene. Per september 2019 er andelen på ca. 30 %. Mye tyder på at veksten i antall elbiler vil fortsette. Dette vil gi nedgang i driftsinntektene gitt stabilt parkeringsbelegg. Dersom parkeringsavgiften økes som skissert i spørsmålet kan effekten reduseres av en økende andel elbiler som får 50 % rabatt. En vesentlig økning i avgiften i time 2 og 3 vil i seg selv kunne bidra til vekst i elbilandelen, med tilhørende konsekvenser for driftsinntektene.

Foretaket har videre pekt på enkelte tiltak som vil kunne øke driftsinntektene, herunder øke og differensiere satsene for boligsoneparkering ut ifra etterspørsel, øke frikjøpsbeløp, øke døgnpris i parkeringshus, endre avgiftstidene i parkeringshus for å få flere timer med høy sats, fjerne rabatter for elbiler, mer dynamisk prismodell mv.

112. Venstre, 10. november 2019

Akkumulert premieavvik for pensjon er beregnet til om lag kr 812 mill. per 31.12.2020. Amortiseringstiden er redusert, og kostnaden for dette utgjør for 2020 kr 102,9 mill. stigende til kr 168,0 mill. i 2021 (HØP 2020-2023, s.41). Hvordan fordeler kostnadene seg i 2022 og 2023?

Svar:

Akkumulert premieavvik er særlig avhengig av størrelsen på de årlige premieavvikene. De årlige variasjonene på premieavvik er store. Rekonstruerte tall for nye Stavanger viser årlige premieavvik i intervallet kr – 44 mill. (2015) til kr 338,5 mill. (2020). Sistnevnte utgjør en prognosene og er å betrakte som foreløpig inntil pensjonssåret 2020 gjøres opp av pensjonsselskapene.

Årsaken til den økte amortiseringskostnaden mellom budsjettårene 2020 og 2021 er tilføringen av det store premieavviket i 2020; kr 338,5 mill. skal fra og med 2021 amortiseres med kr 48,4 mill. per år (jf. 1/7 effekt). Det er lave beløp som forsvinner ut ved at eldre premieavvik er ferdig amortisert i 2021.

I 2022 vil om lag kr 25,5 mill. forsvinne i driftsbelastning med bakgrunn i ferdig amortiserte premieavvik. Til motpost kommer premieavviket for 2022, hvis størrelsesorden er ukjent p.t.

Budsjett-teknisk er en videreføring av nivået lagt til grunn i prognosene framover, all den tid prognosene svinger mye over tid og gjør det vanskelig å anslå nye årets premieavvik fram i tid. I tillegg vil ny pensjonsavtale i offentlig sektor medføre betydelige reberegninger av hele pensjonsøkonomien. Kommunedirektøren foretar nye beregninger hvert år. Årets premieavvik er kun ett av flere elementer i de sentrale pensjonspostene og har ofte en motvirkende effekt på størrelsesorden av øvrige premieelementer sentralt. Følgelig er det ikke budsjettert detaljert de siste årene av planperioden.

113. Venstre, 10. november 2019

Hvilke faktorer er det som «de siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere» (jfr s. 41 i HØP 2020-2023) hva gjelder fremtidige pensjonsforpliktelser?

Svar:

Framtidige pensjonsforpliktelser blir særlig påvirket av regelverk (og ev. endringer i dette). I 2015 medførte overgang fra uførepensjon til uføretrygd en betydelig lettelse i framtidige forpliktelser. Volumendringer i ansattmassen, som f.eks. innføring av bemanningsnormer og oppbemanning grunnet nye investeringer i bofellesskap, påvirker framtidige forpliktelser. Herunder også tilføring av ansatte fra private sykehjem. Økt lønnsnivå som følge av kompetansekrav og høyere lønnsvekst siste par år enn årene like forut, medfører også høyere vekst i framtidige forpliktelser.

Det er vanskelig for et pensjonsselskap å forutse effektene av alle disse forholdene 0,5 – 1,5 år i forkant av realiseringen av dem. De vil være ulike fra kommune til kommune og noen forutsetninger og gjennomsnittsbetraktninger må følgelig legges til grunn.

114. MDG, 14. november 2019

Hva er den antatte salgsverdien av Vestre Åmøy barnehage med tilhørende tomt?

Svar: Dette er nedslitte bygg (barnehagen og skolen), og kommunen har på det nåværende tidspunkt ingen takst eller verdivurdering av disse. Dersom eiendommene ikke skal beholdes, kan markedet testes ved et eventuelt salg. Et naturlig første steg vil være å konferere eiendomsmeglere for å få en taksering.

 115. Venstre, 15. november 2019

Hva er det totale beløpet kommunen får inn i egenandeler fra utviklingshemmede ved arbeidsgården/Mosheim? 

Svar: I 2018 fikk Stavanger kommune inn egenandeler på Arbeidsgården på totalt kr 1,118 mill. og på Mosheim totalt kr 0,133 mill. Per oktober 2019 utgjør egenbetaling kr 0,995 mill. på Arbeidsgården og kr 0,110 mill. på Mosheim.

116. Venstre, 15. november 2019

Det fremstår noe tvetydig om kommunedirektøren ønsker å avvikle medlemsskapet i lyntogforum eller ikke. På linje 134 foreslås avvikling av medlemsskap for 2020, mens på linje 135 foreslås disponering til lyntogforum i 2020 fra formannskapets reservekonto. Kan kommunedirektøren oppklare?

Svar: Formannskapet vedtok 24.08.17 at Stavanger tegner medlemskap i Lyntogforum for 2 år, 2018 og 2019. Kommunedirektøren foreslår å avvikle medlemskapet fra og med 2020. Dette står beskrevet i linje 134. Det ble ved en feil videreført tekst fra Handlings- og økonomiplan 2019 – 2022 i linje 135. Dette er nå korrigert og Lyntog utgår. Nettversjonen av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er oppdatert med riktige opplysninger.

117. Venstre, 15. november 2019

Dersom Stavanger lykkes i å redusere gjennomsnittlig driftsutgift per beboer på sykehjem til samme nivå som den kommunen som her driver mest kostnadseffektivt i ASSS-nettverket per idag, hvor store vil de totale sparte driftsutgifter være for sykehjemsdriften i Stavanger for hvert av årene 2020-2023?

Svar:  Tallene i ASSS som ligger til grunn for «brutto driftsutgifter per plass i institusjon», er hentet fra KOSTRA (funksjon 253). På denne KOSTRA-funksjonen føres alle driftsutgiftene til institusjon. Det omfatter både alders- og sykehjem, barnebolig og avlastningsbolig, og det inkluderer utgiftene til servicefunksjoner til disse institusjonene som: husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og aktivitør.

De ti største kommunene i ASSS-nettverket organiserer tjenestene ulikt og de tilbyr i noen grad ulike tjenester på de områdene som faller under «brutto driftsutgifter per plass i institusjon».

Stavanger har både barneboliger og avlastningsboliger som er svært kostnadskrevende institusjonsplasser.

I tillegg har Stavanger stor grad av spesialisering i sykehjem, som f.eks. lindrende enhet, forsterket skjermet enhet, avdeling for unge personer med demens og etterbehandlingsplasser. Dette er plasser som koster mer enn en ordinær korttids- eller langtidsplass. Andelen av de ulike plassene påvirker gjennomsnittsprisen per plass.

Det er viktig å vite sammensetningen av institusjonstjenestene og graden av spesialisering i hver kommune, for å kunne vurdere hva som må til for å drive på nivå med den kommunen som driver mest kostnadseffektivt i ASSS-nettverket per i dag.

2018-tallene viser at Stavanger på tross av at kommunene både har barnebolig, avlastningsboliger og høy spesialisering i sykehjem, likevel ligger under snittet i ASSS.

IndikatorStavanger 2016Stavanger 2017Stavanger 2018Snitt ASSS2018Lavest ASSS2018Høyest ASSS2018
Brutto driftsutgifter per plass i institusjon (kroner)1 102 4921 037 5391 193 0301 194 7801 114 7151 377 890
Tabell 20.10
Last ned tabelldata (Excel)

ASSS-tallene kan ikke isolere driftsutgifter per beboer i sykehjem. Det er derfor ikke mulig, med grunnlag i ASSS-tallene, å si hvor store de totale sparte driftsutgifter eventuelt vil være for sykehjemsdriften i Stavanger for hvert av årene 2020-2023.

118. Venstre, 15. november 2019

Hvor stort er mulighetsrommet for prispåslag på eiendommer som Stavanger kommune har videreutviklet infrastruktur til før videresalg? Hvor mange eiendommer i gjennomsnitt blir solgt videre hvert år etter opparbeidelse av infrastruktur?

Svar: I henhold til Eierstrategi vedtatt i bystyret 09.05.2016 (sak 84/16) skal salg av tomter til eksterne aktører skje til markedspris. Interne salg i Stavanger kommune skal skje til selvkost.

Det er lovpålagt at eksterne salg skal skje til markedspris, dvs. at det ikke er rom for salg under markedsverdi. Stavanger utvikling KF har ikke faste påslag ved salg.

Salg av boligeiendommer/felt i områder som er byggemodnet i regi av Stavanger utvikling KF vil først skje på Jåttåvågen2 (tidligst 2022) og Atlanteren (tidligst 2023).

 119. Venstre, 17. november 2019

Ref investeringspost 135 hvor det avsettes kr 41 mill. i perioden til utskiftning av gatelysarmatur: Finnes det begrensninger, utover budsjettmessige, som hindrer kommunen fra å øke utskiftningstakten? Dersom Venstre ønsker å doble utskiftningstakten, må det gis økte budsjettrammer, utover en fremskynding av det årlige beløpet på kr 10,250 mill.?

Svar: Stavanger kommune har vært i kontakt med sin hovedleverandør i arbeidet med utskiftning av gatelysarmaturer som bekrefter at utskiftningstakten kan økes dersom det er dekning i budsjettet. Fremskynding av årlig beløp vil kunne doble utskiftningstakten.

120. Senterpartiet, 18. november 2019

Vi har en tanke om og sette av midler til oppstart av reguleringsplan for sykkel og gangsti fra Judaberg til Lausnes. Hvor mye penger trengs for å regulere?

Svar: Nevnte strekning er på ca. 1,2 km. Med bakgrunn i tidligere erfaringer og estimater på nåværende tidspunkt vil reguleringsarbeidet koste om lag kr 1 mill. Det vil være behov for geotekniske undersøkelser i forkant av reguleringsplanen. Temakart i kommuneplanen viser at strekningen/området er svært rasutsatt grunnet kvikkleire.

121. Venstre, 19. november 2019

Hvor mye må ordførers lønn styrkes årlig for å bli likestilt med kommunedirektørens lønn?

Svar: Ordførerens årslønn må styrkes med kr 455 900,- for å likestilles med kommunedirektørens årslønn.

122. Venstre, 17. november 2019

Stavanger kommune kjøper inn varer og tjenester for store beløp hvert år. Hvor stor prosentvis økning får kommunene sine avdelinger på dette? Hvor mye ville vi spart inn med å kutte 1 pst generelt kutt på alle innkjøp?

Svar: I 2017 kjøpte Stavanger kommune varer og tjenester for kr 3,073 mrd. I 2018 økte dette med 4 % til kr 3,198 mrd. En reduksjon i innkjøp på 1 % vil tilsvare en kostnadsreduksjon på kr 32 mill.
I kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det ikke foreslått kompensert for prisvekst for de kommunale virksomhetene.  Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.

123. Venstre, 19. november 2019

Hvor stor andel av brukerne av hjemmebaserte tjenester er hhv under og over 67 år?

Svar: Brukerne av hjemmebaserte tjenester er fordelt på 44 % (1 152 personer) under 67 år og 56 % over 67 år (1 443 personer).

124. Venstre, 19. november 2019

Det bes fremlagt en oversikt over samlede driftskostnader per beboer, for hver av de kommunale sykehjemmene.

Svar: Gjennomsnittlig budsjettet per plass i de kommunale sykehjemmene varierer fra kr 742 315 til kr 1 151 143. Midlene fordeles mellom sykehjemmene etter en finansieringsmodell som er lik både for de private og de kommunale sykehjemmene.

Stavanger kommune har stor grad av spesialisering i sykehjemmene, som f.eks. lindrende enhet, forsterket skjermet enhet, avdeling for unge personer med demens og etterbehandlingsplasser. Dette er plasser som koster mer enn en ordinær korttids- eller langtidsplass. I tillegg vil det være en differensiering mellom hva en korttidsplass, langtidsplass og rehabiliteringsplass koster. Andelen av de ulike plassene påvirker gjennomsnittsprisen per plass, og variasjonen i budsjettet per plass skyldes sammensetningen av de ulike plassene i det enkelte sykehjemmet. De små sykehjemmene (Rosendal og Ramsvigtunet) har kompensasjon for smådriftsulemper.

Budsjettet for driftsutgifter er uten strøm/energi og egenbetaling. Utgiften til vedlikehold av bygget er heller ikke med. Med disse forbeholdene er gjennomsnittsprisen pr. plass på hvert av sykehjemmene slik det fremgår av tabellen under.

SykehjemBudsjett per plass Type plasser
Blidensol1 151 143Skjermet og forsterket skjermet enhet for personer med demens, unge personer med demens
Lervig811 959Korttid, ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens
Stokka856 619Øyeblikkelig hjelp, skjermet enhet for personer med demens, ordinær langtid, rusavdeling
Slåtthaug757 444Ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens
Sunde758 481Ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens
Rosendal886 680Ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens
Ramsviktunet842 259Ordinær langtid
Haugåstunet978 386Korttid skjermet enhet, korttid, etterbehandling
Bergåstjern922 105Ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens, rehabilitering
Vågedalen742 315Ordinær langtid, skjermet enhet for personer med demens
Tabell 20.11
Last ned tabelldata (Excel)

125. AP, 29. oktober 2019

Skulle rådmannen ta tilbake kommunale foretak i kommunal egenregi, hva ville besparelsene vært for kommunen på driftsområdet?

Svar: Kommunestyret behandlet den 21.10.2019 sak 5/19Delegeringsreglement for 2019-2023, og fattet bl.a. følgende vedtak: «Stavanger kommunestyre vedtar en videreføring av de nåværende kommunale foretakene og ber rådmannen komme tilbake med egen sak om organisering og delegering til foretakene. I saken om organiseringen av de kommunale foretakene bes rådmannen belyse hvorvidt noen av foretakene kan tas tilbake i kommunens egenregi. I den vurderingen skal det sees spesielt på de foretakene hvor kommunen oppnår størst økonomisk besparelse på en slik omorganisering». Kommunedirektøren vil på bakgrunn av vedtaket fremme en sak i løpet av 1 kvartal 2020, som vil omfatte en samlet vurdering av økonomiske besparelser ved en tilbakeføring av foretakene.

126. Krf, 19. november 2019

Hvor mye koster det å varme opp et svømmebasseng som er 12 m langt en dag i uken? Hvor mye ekstra er det å ha varmt basseng 2 dager?

Svar: Kommunens 12-meter basseng er tilknyttet skole og har én strømmåler, noe som gjør det vanskelig å trekke ut energikostnader kun for basseng. Vi kan likevel gjøre et estimat ved å ta utgangspunkt i Hundvåg Svømmehall – som er et 25-meters basseng.

Hundvåg Svømmehall bruker i snitt 1400 kw/h pr dag. Inklusiv nettleie blir gjennomsnittsprisen 80 øre/kwh. Det vil si at energikostnadene i snitt ligger på kroner 1120,- pr dag. Dette inkluderer energikostnadene til ventilasjon og tappevann/dusjvann. Andre driftskostnader med anlegget er betjening, renhold og kjemikalier. Merk at det er til dels store variasjoner blant svømmeanleggene hva angår varmetap og varmegjenvinning; nye anlegg er mer energieffektive enn eldre anlegg.

127. Rødt, 11. november 2019

Post 11 på driftsbudsjettet, «Disposisjonsfond, bruk av fond til tiltak i 2019, vedtatt utgår i 2020»: Hva er årsaken til at det er satt av penger også i 2021, 2022 og 2023 dersom tiltakene utgår i 2020? Hvilke tiltak dreier dette seg om?

Svar:

Inngående budsjett fra 2019 inneholder bruk av disposisjonsfond til å finansiere helt eller delvis driftstiltak i 2019. Bruk av disposisjonsfond er negative tall i budsjettet. Når man skal ta dette ut i de påfølgende budsjettårene, må det korrigeres med tilsvarende positiv beløp.

Tabellen under viser hvilke tiltak som ble finansiert ved bruk av fond i 2019. Fra 2020 skal man ikke ha finansiering av disse og følgelig blir det korrigert med et positivt beløp. Alle år viser endringen ift. 2019, og dermed må det legges inn samme beløp alle fire år i perioden.

Oversikt tiltak i 2019, finansiert ved bruk av disposisjonsfond (Beløp i hele tusen kroner)
StavangerDisposisjonsfond, bruk - forprosjekt Byjubileum740
FinnøyBygdebøkene300
FinnøyFinnøy idrettslag - tilskot til nytt skyttarhus300
FinnøyBrannvogngarasje på Ombo, kun 2019143
FinnøyDigitalisering/IT861
FinnøyFrikjøp 1 årsverkressurs, Nye Stavanger 2019700
FinnøyDigitalisering arkiv - byggesak/landbruk500
FinnøyChromebooks - innkjøp125
FinnøyLokalsamfunn/bibliotek digitalisering160
FinnøyTilskudd Ryfylkemuseet50
FinnøyPlanarbeid - auka ramme i 2019. Ingen utgifter i planperioden50
SumDriftsrammetabell - tiltak nummer 11 - reversert bruk av fond fra 20193 929
 Disposisjonsfond, bruk av fond til tiltak i 2019, vedtatt utgår i 2020. 
Tabell 20.12
Last ned tabelldata (Excel)

128. SV, 29. oktober 2019

Hvor mye bruker kommunen og kommunale foretak på konsulenter?

Svar: I 2018 var det bokført kr 149,5 mill. på konsulenttjenester i regnskapet til Stavanger kommune. Av disse var kr 59,7 mill. innleie av vikarer i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmebaserte tjenester, kr 6,9 mill. var kjøp av tolketjenester, mens kr 7,9 mill. var kjøp knyttet til innovasjonspartnerskap helse. Ordinære konsulenttjenester var bokført med kr 75 mill. i 2018.

Regnskap 2018  
Helse og velferd                                 38 313 869  
Oppvekst og utdanning                                 40 431 565  
Felles inntekter og utgifter                                 18 470 782  
Innbygger- og samfunnskontakt                                    3 019 172  
Bymiljø og utbygging                                 17 445 316  
Økonomi og organisasjon                                 14 319 138  
Innovasjon og støttetjenester                                 10 420 339  
By- og samfunnsplanlegging                                    7 009 318  
Sum                               149 429 499  
Regnskap 2018  
Innleie av vikarer skole, barnehage, sykehjem, og hjemmebaserte tjenester                                 59 658 302  
Tolke- og oversettertjenester                                    6 842 979  
Innovasjonspartnerskap helse                                    7 910 541  
Ordinære konsulenttjenester                                 75 017 677  
Sum                               149 429 499  
Tabell 20.13
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til regnskapstall for 2018 gjennomførte de kommunale foretakene (KF) kjøp av eksterne konsulenttjenester på totalt kr 4,1 mill., jf. Noteopplysninger til årsregnskap 2018. Tallene er tatt ut på artsnivå på det gitte tidspunkt. Det henvises til årsrapporter for 2018 for ytterligere detaljer.

Kjøp av konsulenttjenester20182017
Stavanger byggdrift KF       2 067 449          402 610
Stavanger parkeringsselskap KF       6 390 797
Stavanger Natur- og idrettsservice KF          407 009
Stavanger utvikling KF       3 003 987
Stavanger boligbygg KF               9 195            76 365
Sølvberget KF       2 044 907       2 893 849
Sum        4 121 551    13 174 617
Tabell 20.14
Last ned tabelldata (Excel)

129. Rødt, 29. oktober 2019

Hvor mye bruker Stavanger kommune (inkludert kommunale foretak) på konsulenter?

Svar: Besvares under spørsmål 128.

 130. AP, 29. oktober 2019

Hva utgjør Stavanger kommunes eierandel av Flørli, og hvilke totale økonomiske forpliktelser har kommunen i forbindelse med anlegget? Hvilken handlefrihet har kommunen mtp den langsiktige avtalen inngått i 2018 med Lysefjorden utvikling? 

Svar:

Eierforhold
Stavanger kommune er grunneier av gnr. 25 bnr. 1 på ca. 25 000 dekar i Forsand kommune. Enkelte bygninger på eiendommen er solgt til privatpersoner som fritids- eller helårsbolig, mens noen bygninger og anlegg disponeres fortsatt av Lyse AS.

Bygningene som fremdeles eies av Stavanger kommune er stilt vederlagsfritt til disposisjon for Lysefjorden Utvikling AS, som i sin tur har overlatt noe drift tilknyttet reiselivsnæring til Flørli 4444 AS

I tillegg eier Stavanger kommune 6,5 av totalt 14 eierandeler i et samvirkelag for vann- og kloakkanlegg som gjelder 7 boligenheter som eies av Stavanger kommune, men drives og forvaltes av Flørli 4444 AS.

Økonomiske forpliktelser/ytelser

  • Stavanger kommune gir et årlig driftstilskudd på kr 400 000 til Lysefjorden Utvikling AS. Beløpet økes til kr 500 000 etter 5 år (jf. Stavanger formannskap 22.11.2018 sak 161/18,). Siden dette er en (10-årig) avtale om tilskudd til drift, er det vanskelig å se at Stavanger kommune har noen handlefrihet med hensyn til bruk av midlene eller oppsigelse av avtalen. Avtalen gir imidlertid ikke Lysefjorden Utvikling AS eksklusiv rett til bruk av byggenes utearealer, som fortsatt skal være allment tilgjengelige.
  • Vann- og kloakkanlegg

– Innskuddsforpliktelse på kr 650 000 eks. mva. til nytt vann- og kloakkanlegg, innenfor en samlet kostnadsramme på kr 5 mill. eks. mva. (jf. Stavanger formannskap 10.12.2015 sak 261).

– Tilskudd på kr 478 000 til Lysefjorden Utvikling AS som del av det statlige vedlikeholdstilskuddet til rehabilitering/oppgradering av vann- og kloakkanlegget (jf. Stavanger bystyre 27.03.2017 sak 50/17).

– Ekstra investeringstilskudd på kr 522 000 av en samlet kostnadsramme på kr 1,6 mill. eks. mva. (jf. Ny behandling av vann og kloakk i Flørli i Stavanger formannskap 08.02.2018 sak 16/18,).

  • Tilskudd til utbygging av Refså kai i Lysefjorden på kr 333 000 av en totalkostnad oppgitt til kr 2,3 mill. eks. mva. (jf. Stavanger formannskap 26.04.2018 sak 58/18). Det har ikke vært drøftet eller vurdert om Stavanger kommune skal ha noen eierandel i kaien.

131. MDG, 1. november 2019

Hva er det reelle beløpet av et verdibevarende vedlikehold på kommunens bygg og kommunale boliger? Hvor mye bør settes av årlig?

Svar: Bystyret behandlet 11. februar 2019 (sak 15/19) Forvaltningsrevisjonsrapporten «Vedlikeholds-etterslep kommunale bygg». I vedtaket ber bystyret om tilbakemelding på hvordan rapporten er fulgt opp av administrasjonen ca. 6 mnd. etter bystyrets behandling. Tilbakemelding gis bystyret via kontrollutvalget.

Rådmannen har sammen med Stavanger boligbygg KF utarbeidet et felles svar om oppfølgingen som ble sendt til kontrollutvalget 15. oktober. Utdrag med synspunkter og svarene fra boligforetaket (kursiv) er gjengitt under;

Eiendomsstrategi

De avgjørende strategiske veivalgene for kommunens formålsbygg fastsettes gjennom temaplaner som eksempelvis Skolebruksplan, Barnehagebruksplan, Kommuneplan for idrett og Omsorg 2025. Vedtakene tas deretter inn i Handlings- og økonomiplanen.

En helhetlig eiendomsstrategi som Revisjonen foreslår vil måtte være overordnet slike temaplaner. Dette er kommunedirektøren betenkt over da det byggetekniske skal understøtte kommunens tjenesteproduksjon, ikke være førende for. Det kan heller ikke fastsettes strategier og målsettinger som i for stor grad låser det politiske handlingsrommet i de ulike fagstyrene. Bystyret vedtok imidlertid en strategi for verdibevarende vedlikehold i 2014, og det vil være naturlig å revidere denne i løpet av kommende valgperiode.

Flaggingssystem

Det er dokumentert bl.a. i nevnte strategi for verdibevarende vedlikehold at Stavanger kommune årlig bruker omlag kr 100 mill. mindre på bygningsmessig vedlikehold enn det normtall tilsier. Noe av dette ivaretas av totalrehabiliteringer gjennom investeringsbudsjettet, men avstanden opp til et fullt ut verdibevarende vedlikehold er lang. Dette behovet synliggjøres i årlige handlingsprogram for kommunens formålsbygg, og skal dokumenteres i kommunens FDV-systemer.  Denne kunnskapen må synliggjøres i kommunens beslutningsprosesser. Et varslingssystem utover dette vil ikke gi ytterligere styringsinformasjon av verdi.

I forvaltningsrevisjonens rapport er det videre synliggjort at avsatte, årlige midler til vedlikehold av kommunale boliger er om lag kr 70 mill. lavere enn verdibevarende vedlikeholdet tilsier. Økning av vedlikeholdsmidler er vurdert ved rullering av handlings- og økonomiplaner og tertialrapporteringer, uten at det samlet sett har vært rom til å prioritere vedlikehold ytterligere. Teknisk sett vil gapet mellom verdibevarende vedlikeholdsmidler og de faktiske vedlikeholdsmidler en rår over, gi et økt vedlikeholdsetterslep over tid.

Minimumsstandard

Stavanger kommune har som grunnleggende forutsetning at alle bygg som er i drift alltid skal oppfylle aktuelle lov- og forskriftskrav. Det innebærer at selv om standarden på enkeltbygg kan være svak i perioder før rehabilitering eller riving (styrt avvikling), så skal den likevel ikke være så svak at den går ut over våre brukere eller ansatte.

I enkelte tilfeller har en imidlertid vurdert kostnadene med å opprettholde standard som uforholdsmessig høye. En har da valgt å stenge hele eller deler av aktuelt bygg og isteden funnet alternative lokaler for virksomheten.

På lik linje med rutiner i for våre formålsbygg legges til grunn at alle boliger som er i bruk skal til enhver tid oppfylle aktuelle lov- og forskriftskrav. I tillegg prioriteres straksvedlikehold, som omfatter ut/innvendige vannlekkasjer, kortslutninger evt. feil/pålegg ved elektriske installasjoner/utstyr ol.

Vurdering av vedlikeholdssituasjonen for boligmassen

Tilstand av kommunens boligmasse ble sist gang kartlagt i 2013. Kartleggingen viste den gang at av hele eiendomsmassen hadde kommunale boliger dårligst teknisk tilstand som i gjennomsnitt var på 1,65. Oppgraderingsbehovet for kommunale boligbygningsmassen ble anslått til ca. kr 500 mill.

Basert på den gamle tilstandsvurderingen, samt oppdatert informasjon om endringer har boligforetaket utarbeidet en vedlikeholdsplan for 2018-2021 for å redusere etterslepet. Planen viser oversikt over eiendommer som har størst rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringsarbeidet beløper seg til ca. kr 245 mill. over en 6 års periode, som innebærer et årlig vedlikeholdsbehov på ca. kr 40 mill. Foretaket har i både handlings- og økonomiplaner og tertialrapporteringer bedt om ekstra vedlikeholdsmidler, uten at budsjettet er blitt vesentlig styrket. Selv ved disponering av statlig tiltakspakke på kr 211 mill. ble vedlikehold av kommunale boliger ikke prioritert og ble styrket kun med kr 11 mill. (i overkant av 5 %). 

Foretakets budsjettmodell har flere svakheter som er påpekt overfor rådmannen som er knyttet til økonomiske forhold mellom foretaket og Helse og velferd (fdv kostnader til lokaler som Helse og velferd disponerer, in – og utflytting av beboere ol). Dette medfører at foretaket må kutte i andre kostnader, som blir vedlikeholdsbudsjett siden det er kun denne budsjettposten som ikke er budet opp i kontrakt/avtaler. En eventuell kartlegging av byggenes tilstandsgrad vil utløse ekstra utgifter som vil dekkes ved reduksjon av vedlikehold. Så lenge en er kjent at vedlikeholdsetterslepet er stort, har en forutsatt at det viktigste er å jobbe for å få ned vedlikeholdsetterslepet fremfor å vise eksakt beløpsstørrelse på det.

Forvaltningsrevisjonens rapport konkluderte med at tilstandsgradene for kommunale formålsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er stort sett tilfredsstillende, mens for boliger synes situasjonen å være mer kritisk. Forbedring av tilstandsgrad for kommunale formålsbygg, og ikke for kommunale boliger har bl.a. en direkte sammenheng med disponering av statlig tiltakspakke. For å nå målsetningen om å ha et verdibevarende vedlikehold av kommunale bygg er det avgjørende å bevilge ekstra midler til verdibevarende vedlikehold, har Stavanger bolig KF bedt om at det vurderes å opprette en årlig investeringspott på kr 30 mill. som disponeres for å erstatte de mest forfalte boligene, samt oppjustere de årlige vedlikeholdsbudsjettene.

132. Rødt, 5. november 2019

Hvor mye bruker de ulike tjenesteområdene i Stavanger kommune og de ulike kommunale foretakene på bemanningsbyråer? (NB! Rettelse av spørsmål fra forrige runde.)

Svar: Med bemanningsbyrå legges det til grunn at det menes innleie av personell, dvs. bruk av vikarbyråer. Stavanger kommune brukte kr 58,5 mill. på bemanningsbyrå i 2018. I all hovedsak gjelder dette Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.

Oppvekst og utdanning brukte kr 26,2 mill. på barnehageområdet og kr 2,8 mill. på skoleområdet.  Innenfor helse og velferd brukte alders- og sykehjem kr 15,2 mill., hjemmebaserte tjenester kr 13,5 mill., miljøterapeutisk enhet kr 0,4 mill. og legevakten kr 0,1 mill.

Kommunedirektøren har ikke oversikt over hvor mye de kommunale foretakene bruker på ulike bemanningsordninger.

133. Venstre, 10. november 2019

Ifølge Folkets hus er det mulig for kommunen å kjøpe Folken. Er dette noe kommunen har vurdert eller hatt en dialog om ila de seneste år? Hva vil være neste skritt for å iverksette en prosess om eventuelt kjøp av Folken?

Svar: Folkets Hus består av kontorbygg og Folketeateret (Folken). Bygningsmassen eies og drives av Samvirkende Fagforeninger som er dannet av fagbevegelsen i Stavanger som deres økonomiske fellesorganisasjon. Folken leies ut i sin helhet og drives stiftelsen Folken. Det er ikke gjennomført formelle forhandlinger om kjøp av Folken den senere tid. Det må i første omgang foretas en samlet vurdering av et mulig kjøp ut ifra ulike perspektiv (eiendoms-/bygningsmessig, finansielt, kulturelt, studentbyen mv.). Dette som grunnlag for å eventuelt framsette kjøpstilbud.

134. Venstre, 15. november 2019

Venstre ønsker å innføre en turistavgift for cruisepassasjerer, hvor det tas et flatt kronebeløp per passasjer anløpt til kai i Stavanger. Inntektene fra denne avgiften vil Venstre i sin helhet hente som utbytte (jfr muliggjøringen i ny havnelov) fra Stavangerregionen Havn IKS og disponerere til lokale miljø- og kulturformål. Gitt en innføring av slik avgift på kr 50 per passasjer, og basert på de ventede cruiseanløp for årene 2020-2023, hva blir estimert utbytte for hvert av de kommende fire årene? 

Svar: Stavangerregionen Havn IKS utarbeider prognoser for antallet anløp og cruisepassasjerer i arbeidet med økonomiplanen. Tabellen viser utviklingen i antallet anløp og passasjerer fra 2007 til og med 2020. Prognosen for 2019 og 2020 ble lagt til grunn i økonomiplan 2019-2022.

Basert på prognosen for 2020 kan det være rimelig å legge til grunn et gjennomsnittlig antall passasjerer på 550.000 per år i perioden 2020-2023. Med en avgift per passasjer på kr 50, vil dette utgjøre en årlig brutto inntekt på kr 27,5 mill. Prognosen er basert på et belegg på 100 %. Med et faktisk belegg på f.eks. 90 %, vil brutto inntekt bli tilsvarende lavere. Det vil være nødvendig å avklare de formelle rammene for innkreving av en slik avgift, kostnader forbundet med innkrevingen og rammene for utdeling av utbytte, jf. spørsmål 3. SV, 29. oktober 2019.

135. Venstre, 15. november 2019

Kan kommunedirektøren gi en liste over ikke-lovpålagte oppgaver som utføres innenfor helse- og omsorg i nye Stavanger kommune, og årlig driftsramme for hver av disse?

Svar: Den kommunale forvaltningen er negativt begrenset. Det betyr at kommunene ikke skal utføre en tjeneste hvis lov eller forskrift bestemmer at andre skal gjøre det. Så lenge det ikke framkommer av lov eller forskrift at en annen skal utføre en oppgave, kan kommunen med andre ord utføre oppgaven. I mange tilfeller vil det også være slik at kommunene ikke bare kan utføre oppgaver, som det ikke er lovpålagt at andre skal gjøre, men at kommunen bør utføre disse oppgavene. Det er i hovedsak Kommuneloven og en rekke særlover som regulerer hvilke tjenester en kommune skal levere. De fleste av oppgavene som kommunene utfører er regulerte i form av lover og forskrifter. Det er ofte rom for skjønn med hensyn til kvalitet og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver.

I utgangspunktet er alle tjenester som leveres innen helse- og omsorg hjemlet i lov, primært helse- og omsorgstjenesteloven og sosialtjenesteloven. De fleste tjenestene er hjemlet i enkeltvedtak. Enkelte tjenester, som for eksempel forebyggende hjemmebesøk som leveres av Helsehuset, og aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser er tilbud som gis til innbyggere som har behov for det pga. alder eller helsemessige utfordringer, men forutsetter ikke et enkeltvedtak. Tjenesten er likevel hjemlet i helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser. Jf. bl.a. kommunehelsetjenestelovens § 3-1 der det heter at «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.»

Noen tjenester suppleres av tilbud gitt fra frivillige lag og organisasjoner eller øvrige frivillige. Mange av disse organisasjonene mottar tilskudd fra kommunen innenfor rammer som vedtas i de årlige handlings- og økonomiplanene, jf. HØP 2020-2023, kap 14: Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner – Helse og velferd. Tilskuddene som ytes til frivillige er ikke lovpålagt, men svært viktige bidrag til helse-, sosial- og omsorgstjenestene i kommunen.

136. Rødt 29. oktober 2019

Hvordan fordeler kommunens utgifter til folkevalgte seg på ulike poster?

Svar: Utgifter til folkevalgte fordeles på ulike typer verv. Dette er godtgjørelser og frikjøp for møter i kommunestyre, formannskap, utvalg og råd samt partistøtte, politisk rådgiver for ordfører mv.

Detaljert budsjett for den politiske virksomheten framkommer av tabellen under.  Det presiseres at styrehonorar som folkevalgte mottar for verv i kommunale foretak, samarbeid og andre selskaper ikke er inkludert i oversikten. Dette utbetales fra de aktuelle selskapene.

ArtBudsjett 2020Beløp (tall i 1000 kr)
10Fastlønn                  2 389
80Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser                     100
80Godtgjørelse folkevalgte               23 138
90Pensjonsdel og arbeidsgiveravgift                  4 745
 Sum bemanning               30 372
100Kontormateriell                     160
115Matvarer                  1 000
120Andre driftsutgifter inkl møteutgifter og frikjøpsordning                  4 610
130Post, telefon, internett/bredbånd                     200
140Annonse, reklame, informasjon                   3 750
150Kurs/opplæring (ikke opplysningspliktig)                       50
160Diett og bilgodtgjørelse                       66
170Reise innenlands                     925
195Avgifter, gebyrer og lisenser                       95
200Kjøp av driftsmidler                     584
210Kjøp, leie og leasing av transportmidler                       85
220Leie av driftsmidler                     100
240Reparasjoner, driftsavtaler                     100
270Konsulenttjenester                     150
470Tilskudd diverse                  2 635
 Totalbudsjett               44 882
Tabell 20.15
Last ned tabelldata (Excel)

Det vises for øvrig til sak 51/19 i Fellesnemden som omhandler Folkevalgtes arbeidsvilkår – satser for godtgjørelse og høring av forskrift.

137. MDG, 14. november 2019

Hvor mye er satt av i Kommunedirektørens forslag til HØP til Klima- og Miljøfond for hvert år i den kommende perioden? Og hvor stor andel er allerede bundet til tiltak, og evt hvilke?

Svar: Det er et planlagt bruk på kr 10 mill. til klima- og miljøfond årlig. Den planlagte bruken vil redusere Klima- og miljøfondet. I planperioden er det ikke budsjettert med nye avsetninger til klima og miljøfond.

Av planlagt bruk på kr 10 mill. er kr 8,5 mill. bundet til tiltak per november 2019. Klima- og miljøfondet (som finansieres av inntektene fra piggdekkgebyret) brukes til tiltak innen luftkvalitet og klima for å nå målene i klima- og miljøplanen.

Tiltakene som inngår i summen kr 8,5 mill. er følgende:

  • Økt bemanning for å styrke klima- og miljøarbeidet og oppfølging av klima- og miljøplanen (kr 3 mill.)
  • styrking av arbeidet med elbil-lading (kr 2 mill.)
  • Tiltak knyttet til bedre luftkvalitet som økt renhold på kommunale veier og måling av luftkvalitet i Vågen (kr 0,5 mill.)
  • Miljøsertifisering (kr 0,4 mill.)
  • Støtteordning for el-lastesykler (kr 1,25 mill.)
  • Samarbeidsprosjekt med Naturvernforbundet knyttet til økt bruk av solenergi i Stavanger (kr 0,3 mill.)
  • Det er satt av inntil kr 1 mill. til Stavanger sentrum for sentrumsaktiviteter, ref. vedtak i Stavanger bystyre 17.12.2018. om overføring av kr 10 mill. til drift per år fra klima- og miljøfondet.

138. Venstre, 19. november 2019

Hvilke årlige besparelser vil det gi å redusere lønnsveksten med 1 prosentpoeng?

Svar: Kommunedirektøren har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2019. Dette utgjør kr 213 mill. i 2020. I forslaget til statsbudsjett 2020 er det signalisert en lønnsvekst på 3,6 % i 2020. Ved å redusere kompensasjon for lønnsoppgjør med 1 prosentpoeng vil utgiftene reduseres med kr 59 mill. Imidlertid er kommunen bundet av tariffavtalen som inngås mellom KS og hovedsammenslutningen ved tariffrevisjonen i 2020 og har dermed ingen reell mulighet til å redusere lønnsveksten for ca. 90 % av de ansatte. For de ansattgruppene som kun har lokal lønnsdannelse (ledere og ansatte med høyere akademisk utdannelse) setter kommunen selv den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

139. Frp, 11. november 2019

Det henvises til svar på spørsmål vedrørende vennskapsbysamarbeidet med Nablus (nr. 29). Det bes om at det orienteres nærmere hvor mye penger som går til Nablusforeningen, reiser osv.

Svar: I tillegg til klimakvoteprosjektet Stavanger har med vennskapsbyen Nablus, har det vært et samarbeid innenfor skoleområdet. Det er avsatt i 2020 totalt kr 192 000, herav kr 60 000 til Nablusforeningen og kr 132 000 til 4 samarbeidsskoler på ungdomstrinnet.

140. FrP 28. oktober 2019

Kan vi få en oversikt over alle eiendommer Stavanger kommune eier utenfor kommunens grenser?

Svar: I forbindelse med åpningsbalanse for nye Stavanger kommune vil det bli utarbeidet en oversikt over anleggsmidlene til den nye kommunen. Dette arbeidet pågår og vil bli ferdigstilt nærmere årsskiftet.

Nedenfor gis en foreløpig oversikt og status over Stavanger kommunes eiendommer og rettigheter i andre kommuner.

Sokndal kommune

I Sokndal kommune eier Stavanger kommune eiendommer som hovedsakelig består av snaufjell, vann og skog og utgjør om lag 4000 dekar. Jakt- og fiskerettigheter ivaretas av Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening i samarbeid med lokale foreninger.

Gjesdal kommune

I Oltedal eier Stavanger kommune eiendommer som hovedsakelig består av snaufjell, vann og skog og utgjør ca 5 000 dekar.

I Oltesvik eier Stavanger kommune tre bolighus og en driftsbygning som Madlaspeiderne disponerer. Madlaspeiderne har varslet at de ønsker å redusere sitt leieforhold til ett bolighus og driftsbygningen. To bolighus vil derfor bli forberedt for salg.

Madland eier Stavanger kommune to eiendommer, Slettabø og Lomsvik, som vil bli forberedt for salg som fritidsboliger.

Eiendommen som Stavanger eier på Brekko driftes og forvaltes av Jæren friluftsråd gjennom egen avtale. Madlaspeiderne er også lokalisert på denne eiendommen. Eiendommen består i det vesentligste av skog, vann, hei, turveier, skiskyteranlegg, kapell og andre bygninger.

Forsand kommune 

Sak om status i utviklingsarbeidet og Stavanger kommunes rolle på Flørli ble behandlet i Stavanger formannskap 8. februar 2018, jf. sak 16/18. Det er her tidligere solgt en rekke boliger som fritidsboliger.

Stavanger turistforening og Lyse har to bygninger hver som de disponerer på Flørli-eiendommen.

De andre bygningene og den gamle kraftstasjonen disponeres av Lysefjorden Utvikling AS, Stavanger turistforening og Velforeningen på Flørli.   

Jakt- og fiskerettigheter ivaretas av Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening i samarbeid med lokale foreninger. For øvrig består Flørli i hovedsak av snaufjell, vann og skog og utgjør om lag 25000 dekar.

Sirdal kommune

Stavanger kommunes eiendomsforhold i Sirdal kommune gjelder i hovedsak eiendommer på Omlid. Stavanger Utvikling KF har ansvar for framtidig forvaltning og drift.

Sola kommune

Stavanger kommunes eiendomsforhold i Sola kommune gjelder i hovedsak eiendommer på Jåsund. Stavanger Utvikling KF har ansvar for framtidig forvaltning og drift.

141. Venstre, 15. november 2019

Kan kommunedirektøren gi en liste over eiendommer og bygningsmasse i Finnøy og Rennesøy idag, som ikke er i bruk i dag (dvs er udisponert), og gi et estimat på anslått omsetningsverdi for disse

Svar: Det foreligger på nåværende tidspunkt ikke en oversikt over udisponerte eiendommer og bygningsmasse i Finnøy og Rennesøy, men kommunedirektøren vil komme tilbake til dette ved utarbeidelsen av åpningsbalansen for nye Stavanger kommune.

142. Frp, 28. oktober 2019

Kan vi få oversikt over hvilke organisasjoner kommunen er medlem av og hva de totale kostnadene inkl. reisekostnader etc. til hver organisasjon er? Det vi er på jakt etter her er å vite alle organisasjoner vi er medlem av. F.eks. er vi medlem av Cities of Life og Verdens Energibyer. Det er ikke arbeidsgiverorganisasjoner etc. vi er på jakt etter her.

Svar: Stavanger kommune er medlem av en lang rekke organisasjoner og har i tillegg mange samarbeidsavtaler med ulike organisasjoner. På grunn av kapasitetsutfordringer har det ikke vært mulig å foreta en systematisk kartlegging i alle tjenesteområder.

Et utvalg av organisasjoner nevnes under, men det presiseres at dette på ingen måte er en uttømmende liste. Kostnader forbundet med medlemskapet er anslått og inkluderer ikke reisekostnader.

  • World Energy Cities Partnership (WECP) (Verdens energibyer), kr 80 000
  • Storbymarin, kr 80 000
  • Norwegian Smartcarecluster, kr 30 000
  • Norwegian Tunnelcluster, kr 5 500
  • Delice-matnettverk, kr 26 000
  • Nordsjøveien, kr 15 000
  • Næringsforeningen i Stavanger-Regionen, kr 15 000
  • Maritimt Forum, kr 20 000
  • Eurocities
  • Skape
  • Region Stavanger
  • Næringsforeningen i Stavanger-regionen
  • Stavanger-regionen Europakontor

143. AP, 2. desember 2019

I post 107 i HØPen, under «Diverse tilskudd, sekkeposter, stipend og priser» er det oppgitt kr 9 mill. Under «Tilskudd til produksjon og formidling av kunst og kultur,…». Dette ser ut til å være en sekkepost. Det bes om en oversikt over hvilke tiltak disse midlene er brukt til i 2019.

Svar: Post 107 i budsjettet dekker tilskudd til kunst- og kulturtiltak (løpende søknader gjennom året), internasjonale prosjekt og vennskapsbysamarbeid, tilskuddsordning for kulturarrangører, og tilskuddsordning for festivaler og større arrangement. I post 107 inngår ca. 200 tildelinger, hvorav 20 er tilskudd til festivaler og større arrangement, og 20 er tilskudd til kulturarrangører (helårsarrangører med kunst- og kulturprogram gjennom året som ikke mottar driftsstøtte).

Tilskudd produksjon og formidlingKommentar2016
Regnskap
2017
Regnskap
2018
Regnskap
2019
Budsjett
Kunst- og kulturtiltakLøpende søknadsbehandling inntil kr 50 000 1 020 1 630 1 525 1 710
Internasjonale prosjekt og vennskapsbysamarbeidLøpende søknadsbehandling inntil kr 50 000 510 455 457 650
Festivaler og større arrangementerVedtas i KIS se sak i KKI 71/18 12.12.2018 3 478 3 949 3 750 4 225
KulturarrangørerVedtas i KIS se sak i KKI 72/18 12.12.2018 1 875 1 890 2 130 2 415
Totalt tildelt tilskudd per år  6 882 7 924 7 861 9 000
Tabell 20.16
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 20.17 viser utbetalte tilskudd til produksjon og formidling av kunst i 2019 hentet fra regnskapssystemet 4. desember 2019.

BilagstekstBeløp
AARØEN ASGEIR5 000
ANSADANS4 000
ART REPUBLIC AS150 000
BERGJORD GEIR EGIL2 000
BIRKEDAL ESPEN2 000
BISHOP JOHN DEREK35 000
BJERGA SINDRE15 000
BJERGSTED GITARFESTIVAL20 000
BJERGSTED JAZZENSEMBLE V/HELLE50 000
BJERGSTED TROMBONELAG15 000
BOOTS OTTERSTAD3 000
BRAULT JEAN MICHEL5 000
BRIMSØ FREDRIK10 000
BRITT SYNNØVE JOHANSEN5 000
CAMILLALØKEN15 000
CHECKPOINT CHARLIE AS130 000
CHRISTINA FLOOD10 000
CHRISTINE HANSEN8 000
COMNICON V/ MAY BRITT ØVREBØ30 000
DALMAR LINE ANDA8 000
DANGERFACE SA V/JAN ERIK FORLA10 000
DANIELSEN KRISTIN AUESTAD39 180
DE UNGES ORKESTERFORBUND ROGAL5 000
DOMKIRKEN MUSIKK AS STAVANGER350 000
DYBWIG SIRI60 000
EGDETVEIT JOHAN15 000
ERFJORDGT.8 AS26 000
ERSLAND JONAS HANSEN5 000
FELINE AURAL ART PRODUCTIONS8 000
FOLKEN-STUDENTFESTIVALEN UGÅ 2250 000
FREDVANG TOMMY15 000
FRI ROGALAND70 000
FRODDI & COMPANIET15 000
FURHOLT VIDAR GJEDREM5 000
FURUBOTN KRISTI6 000
GAUTE GRANLI MUSIKK ENK30 000
GLADER ELI30 000
GOSENREVYEN200 000
HALSNE BÅRD ARTIST10 000
HALVORSEN HARALD8 000
HANA ANDERS10 000
HETLAND EMILIE50 000
HOVLAND INGRID TOOGOOD20 000
IHLE ANNA OLJEFLYT5 000
IMPROBASEN12 000
INGEBORG LØSETH19 581
INGER LISE HOPE7 000
INSIMUL V/BIRGITTE NJÅ20 000
ISACHSEN TOM2 000
IVER FINDLAY2 000
IVERSEN JAN MORTEN3 500
KITCHEN ORCHESTRA8 000
KLYVE ODVEIG13 000
KUTIN KOSERT FORENING15 000
KÅKÅ KVERULANTKATEDRALEN235 000
LINE HORNELAND3 500
LIV KJERSTI IVERSEN SKROMLEHJU8 000
MABLIS FESTIVAL200 000
MARAVILLAS SOLA LOPEZ2 000
MATHIAS HELVIG/DAYS OF AUGUST5 000
MELLEMSTRAND HELLE5 000
MOULIN NOIR V/FRANK BRAAFHART8 000
MULTI ART VISION AS20 000
MUNKEHAGEN FESTIVALEN V/DAGSLA65 000
MUSIKKFEST STAVANGER175 000
MYRVOLD PIA10 000
NAG TORFINN8 000
NMF ROGALAND KRETS15 000
NORWEGIAN YOUTH CHAMBER MUSIC92 000
NOXAGT KJETIL BRANDSDAL8 000
NUART TILSKUDD 2019475 000
NUART V/ MARTYN REED,NUPRODUCT7 500
NUPRODUCTIONS AS50 000
NY MUSIKK STAVANGER90 000
NYLENDA V/ HÅLAND SIGBJØRN10 000
OLIVER HOHLBRUGGER15 000
ONLY CONNECT TECTONICS V/NY MU75 000
OPDAL ANDREA CATRIN2 000
OTTAR B.STANGELAND5 000
PAULSEN TROND OLE10 000
POCKET CORNER V/INGVALDSEN DID22 500
PROSJEKTROM NORMANNS116 000
REIANES & MYRÅS AS133 000
RENBERG TORE10 000
RIMI/IMIR SCENEKUNST150 000
RINDE MARTIN TUNGLAND8 000
RISNES MARIT KRISINE10 000
ROBBERSTAD STIAN/STORHAUG PROD40 000
RODVELT STÅLE15 000
ROLV HALVDAN STOKKA-12 965
RUNA NORHEIM50 000
SALSANOR20 000
SANDSMARK MARIT2 000
SIDDIS BRASS120 000
SIMEN KIIL HALVORSEN20 000
SOLVANG JOHANNES FOSSE8 000
SOLVEIG LANDA AS2 000
ST.JOHANNES MENIGHET60 000
STAVANGER BLUES CLUB100 000
STAVANGER GOSPEL COMPANY10 000
STAVANGER JAZZFORUM1 200 000
STAVANGER KAMMERMUSIKKFESTIVAL710 000
STAVANGER KATEDRALSKOLE5 000
STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD150 000
STAVANGER KOMMUNES KORPS50 000
STAVANGER MUSIKKORPS AV 191930 000
STAVANGER SWINGSTRENG5 000
STAVANGER TINFABRIKK AS15 000
STAVANGER VISE OG LYRIKKLUBB50 000
STIFTELSEN FOLKEN300 000
STIFTELSEN GRØNN BY STAVANGER20 000
STIFTELSEN PASJON150 000
STINA KJELSTAD10 000
SULEBAKK BARBRO WIIG5 000
SØLVBERGET KF30 000
TERESA PUIG5 187
THU OLAV VELAND3 000
TIME SIGNE IRENE60 000
TORKILDSEN TERJE BRUKTFISKHAND50 000
VIPE PRODUCTIONS AS500 000
VOKALERIET KOR5 000
VOLVENE KVINNEKOR10 000
WALL OF ICE V/SEBASTIAN WALDEJ8 000
WANG MAREIKE10 000
WEINHOLD LAURENS / INGRID GEUE7 600
ZANG V/PÅL ASLE PETTERSEN20 000
ØGLEND KINE MARIE30 000
ØKSENDAL HELGE OLAV27 000
Sum7 814 583
Tabell 20.17
Last ned tabelldata (Excel)

144. AP, 2. desember 2019

Hvordan er forholdet mellom budsjett for egenbetaling sykehjem i 2020, sett i forhold til regnskapsprognose for egenbetaling i 2019?

Svar: Det er i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 budsjettert med egenbetaling i sykehjem i forhold til regnskapsprognosen for 2019. Det antas at egenbetalingsnivået vil ligge på samme nivå i 2020 som i 2019.

Oppdatert svar: Årsbudsjettet samlet for egenbetaling er i 2019 187 millioner. Da har vi lagt inn økningen fra 1.tertial hvor vi la inn økning på 9 mill. I 2020 har vi beholdt økningen på 9 mill. slik at inntektsbudsjettet for 2020 er på 187 mill.

I oktober og nå i november har det vært en økning ut over det som var forventet, og det ser derfor ut som om egenbetalingen kan bli opp imot 3 mill. høyere enn budsjettert. Deler av inntekten for desember skal anordnes til januar, derfor er alltid dette en usikker måned.

145. KrF, 3. desember 2019

 Det har vore noko usikkert rundt kostnader til oppvarming for helsebading i bassenget på Rennesøy skule. Fyrst var det usikkert om dette kunne fortsette etter nyttår, nå ser det ut til at det kan fortsette til sommaren. Er kostnader til dette inkludert i nøkkelen for tildeling av midler til Rennesøy skule etter nyttår, eller er dette andre budsjettmidler knytt til helse eller f.eks frivillighet?

 Svar: Kommunedirektøren har ikke foreslått å redusere budsjettmidlene til oppvarming av bassengene i 2020. Det antas derfor at helsebadingen i bassenget på Rennesøy skule vil bli videreført på samme nivå som det har vært i 2019.