Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

3.8 Pensjon

Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner har offentlige tjenestepensjoner for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere, og ordningene er videreførte for nye Stavanger kommune. For AFP 62-64 i KLP er det valgt 100 % selvassurandørordning for hele den nye kommunen. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform.. Nye Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 23,6 mill. for 2020, jf. linje 10 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.11), stigende til kr 31,3 mill. i 2023.

Kommunesammenslåinger utfordrer pensjonsleverandørene, da prognosene skal leveres på nye forutsetninger i sammenslått kommune, mens inneværende år skal avregnes ved årsslutt på gammel bemannings- og kommunestruktur. I tillegg skal ny pensjonsavtale i offentlig sektor gjelde fra 01.01.2020, herunder diverse midlertidige overgangsordninger for de eldste yrkesaktive.

Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, dog vil kostnadsveksten i den nye ordningen bli lavere og i tillegg mer forutsigbar. Ordningen fremmer arbeidslinjen; arbeidstaker tjener opp pensjon for alle år i arbeid. Hovedendringene er overgang fra bruttoordning og garantier til en påslagsmodell og hvor ytelsene blir mer livsvarige.

Ny pensjonsavtale medfører i første omgang høyere premier enn tidligere. Høye anslag for lønnsvekst i 2020 (3,5 % i henhold til SSB på prognosetidspunktet) medfører i tillegg regulering av tidligere opptjente rettigheter, både på aktive og passive medlemmer i ordningene.  Samtidig medfører ny pensjonsavtale endring i krav til premiereserver. Opptjente reserver skal reberegnes, samlet sett til et lavere nivå og dermed frigjøre tidligere innbetalte midler. Sistnevnte gjelder KLP og vil først bli foretatt når alle beregninger i 2020 er utført og avregnet etter nye regler. Følgelig er effektene ikke innarbeidet i kommende planperiode. Prognosene er å betrakte som foreløpige.

Betydelig økte pensjonspremier i 2020 blir mer enn motsvart i økt premieavvik.  Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik.

3.8.1 Fremtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.

Prognosene for 2020 tilsier en betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 444,8 mill. per 31.12.2018 for de tre kommunene samlet. Nivået er beregnet til om lag kr 812 mill. per 31.12.2020 og utgjør 7,4 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik.  I 2020 utgjør kostnaden kr 102,9 mill. stigende til kr 168,0 mill. i 2021 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

3.8.2 Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Rådmannen utredet valgmuligheten egen pensjonskasse og la fram sak 167/16 til Stavanger bystyre høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere. Bystyret vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre.

Ny vurdering av pensjonskasseløsning avventes inntil nye Stavanger er vel etablert og inngår følgelig ikke i kommunens handlings- og økonomiplan for 2020-2023.