Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

5 Oppvekst og utdanning

Det skal være godt å vokse opp i Stavanger. Barnehager, skoler og oppveksttilbud skal gi barn og unge gode opplevelser og et godt utgangspunkt for å mestre tilværelsen i et samfunn i rask endring. I nye Stavanger kommune vil oppveksttjenestene fortsatt finnes i nærmiljøet. Nye samarbeidsrelasjoner vil gi nye erfaringer og grobunn for å videreutvikle tjenestene.

5.1 Innledning

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon skal prege det daglige arbeidet for barn og unge i Stavanger. Dette betyr blant annet at kommunen skal samarbeide med barn og unge i saker som angår dem. Stavanger kommune ønsker å bli bedre til å involvere barn og unge i utviklingen av tjenestene.

Stavanger kommune ønsker å ta i bruk barn og unges egne ressurser i arbeidet med å utvikle tjenestene. Kommunen deltar i Mitt liv Oppvekst og Mitt Liv Psykisk helse, der målsettingen er å utvikle enda bedre oppveksttjenester basert på kunnskap fra barn.

Barneverntjenesten i Stavanger har fått sin første kvalitetsplan, En åpnere barneverntjeneste. Ett av satsingsområdene er å styrke barns og foreldres medvirkning.

På alle tjenesteområder arbeides det systematisk med å utvikle tjenestene sammen med barn og unge.  I Ungdom og fritid blir barn og unge involvert i utviklingen av kultur-, ferie- og fritidsaktivitetene. På barnehageområdet er barnas stemme nå en del av tilsynsgrunnlaget.

I områdesatsingene på Storhaug og Hillevåg gjennomføres det medvirkningsarbeid på barne- og ungdomsskoler.

Medborgerskap i ungdomsskolen er et samarbeidsprosjekt mellom Ungdom og fritid og ungdomsskolene Ullandhaug og Kristianslyst tilknyttet områdeløftet i Hillevåg. Prosjektet er knyttet til elevens fritid og hvilke ønsker de har for sitt eget nærmiljø. Gjennom elevmedvirkning skal elevene få oppleve demokrati i praksis ved at de bidrar til å skape attraktive fritidstilbud i nærmiljøet.

Områdetiltak – inkludering og tidlig innsats

Ett av tre satsingsområder i områdesatsingen på Storhaug er inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene. Gjennom brukerinvolvering, kunnskapsdeling og bedre koordinering mellom de ulike oppveksttjenestene og aktivitetstilbudene, skal områdesatsingen på Storhaug bidra til økt trivsel i barnehage, skole og fritidsarenaer. Et treårig pilotprosjekt med veiledningskoordinator skal bidra til å fremme interkulturell kompetanse i barnehager og skoler. Veiledningskoordinatoren skal være en brobygger mellom barnehage og skole for å sikre barna en best mulig overgang.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i bydelene er styrket. Økt stillingsressurs til skolehelsetjenesten skal bidra til å styrke satsingen på barn og unges psykiske og fysiske helse. Prosjektet Rask hjelp og riktig støtte i foreldrerollen skal gi anbefalinger om familieveiledningstilbudet i Stavanger, samt utprøving av tiltak på Storhaug.

Ungjobb er et subsidiert jobbtilbud for ungdom i aldersgruppen 13–17 år i Hillevåg. Tiltaket gir ungdom opplæring i arbeidssøking og erfaring fra arbeidslivet. Dette bidrar til å ruste dem for fremtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Tiltaket var nytt i 2019, og er planlagt utvidet i 2020.

Prosjektet Nye muligheter i Kvernevik vil bli videreført i 2020, med fortsatt innsats for å styrke det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge.

Bemanning og kompetanse – sikre høy kvalitet i tjenestene

Kompetanseutvikling for ansatte og ledere i barnehager og skoler har høy prioritet i Stavanger kommune. Kompetente voksne er den viktigste innsatsfaktoren i arbeidet for å skape en god hverdag, og en god oppvekst og opplæring for barn og unge.

Både på barnehageområdet og på skoleområdet er det vedtatt nye nasjonale normer for pedagogtetthet. Disse stiller kommunen overfor en krevende oppgave med å rekruttere nok kvalifiserte lærere og pedagoger. Helsestasjonstjenesten har tilsvarende oppmerksomhet på utfordringen med å rekruttere nok faglig kvalifisert personell.

Inkludere – gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet

Kunnskapsdepartementet legger høsten 2019 fram en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler. Rådmannen vil prioritere dette arbeidet i Stavanger. Sosial tilhørighet er en viktig ramme for lek, læring og utvikling, og Stavanger må i framtiden i større grad klare å møte barns behov for ekstra støtte innenfor det ordinære tilbudet. Nye normer for pedagogtetthet i barnehage og skole aktualiserer behovet.

Tverrfaglige barnehageteam skal øke barnehagenes kompetanse til tidlig å oppdage behov og tilrettelegge tilbudet for barn som trenger det. Ressursteamene skal gi skolene systematisk veiledning i hvordan de kan legge til rette og tilpasse opplæringen for den enkelte elev. En inkluderende praksis skal bidra til å styrke barn og unges opplevelse av fellesskap og tilhørighet i barnehage og skole.

Inkludering av barn i lavinntektsfamilier

Ikke alle barn får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og i fellesskap med andre barn utenom barnehage- og skoletid. For noen barn kan foreldrenes økonomi og andre praktiske utfordringer i familien være til hinder for deltakelse.

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter skal fortsatt prioriteres høyt. Den nye planen for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er gjeldende fra 2019, og skal gi barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet på lik linje med andre barn. Tiltakene skal bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv.

Fagfornyelsen – nytt læreplanverk i skolen

Høsten 2020 skal det tas i bruk nye nasjonale læreplaner i skolen. De nye læreplanene skal gjøre opplæringen mer praktisk og relevant, og skal gi bedre sammenheng i og mellom fagene. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. Arbeidet med å legge om opplæringen slik at den møter de nye behovene i samfunnet, og de nye målene i læreplanen, vil ha høy prioritet i stavangerskolen i årene framover. En ny kvalitetsplan for stavangerskolen vil være et viktig verktøy i dette arbeidet.

Satsing på digitale verktøy i skolen

Digital kompetanse er et satsingsområde i stavangerskolen. IKT skal utnyttes i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte. Det investeres i nettbrett til hver elev og smarttavler som kommuniserer med disse i klasserommene. En egen ressursgruppe for IKT skal lede utviklingen av stavangerskolen til en smart skole.

Sammenheng i og samordning av tjenestene

Det skal utarbeides en strategi for oppvekst i nye Stavanger kommune. Strategien skal synliggjøre sammenhengen i kommunens arbeid for å sikre barn og unge en god oppvekst og utdanning, og skal bidra til å styrke og samordne tjenestene på området.

5.2 Barnehage

5.2.1 Barnehage

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen skal sørge for at alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Rundt 40 prosent av plassene tilbys i private barnehager og 60 prosent i kommunale barnehager.

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen skal sørge for at alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Rundt 40 prosent av plassene tilbys i private barnehager og 60 prosent i kommunale barnehager. Kommunen driver i tillegg spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) for barn med store funksjonsvansker, innføringsbarnehage for nyankomne flyktningbarn og åpne barnehager.

God fordeling av barnehageplassene

Stavanger kommune har et mål om at alle barn skal få tilbud om barnehageplass nær der de bor. Kommunen har et tilstrekkelig antall barnehageplasser totalt sett, men det er fortsatt ujevn fordeling mellom kommunedelene. Særlig har sentrumsnære områder underskudd på plasser. I planperioden skal det etableres 60 nye barnehageplasser på Tasta, 240 på Storhaug og 150 på Våland. De nye plassene vil erstatte plasser i midlertidige bygg og i områder med overkapasitet. Dette vil bedre balansen mellom kapasitet og behov, og bidra til at Stavanger kommer nærmere målet om god geografisk dekning.

Befolkningsframskrivinger viser at Stavanger til og med 2022 kan vente en nedgang i antall barn mellom 1 og 5 år. Det blir flere barn under tre år, men færre store barn mellom tre og fem år. Ettersom de minste barna krever mer bemanning enn de største, vil bemanningen måtte opprettholdes selv om antallet barn i barnehage går ned. Rådmannen har derfor ikke lagt inn noen forventning om reduksjon i barnehagerammen.

Nasjonal norm for pedagogtetthet

Fra august 2018 er det innført en nasjonal bemannings- og pedagognorm for barnehagene. Kravet er at barnehagene skal ha minst én voksen per seks barn over tre år, og én voksen per tre barn under tre år.

Fra august 2018 er det innført en nasjonal bemannings- og pedagognorm for barnehagene. Kravet er at barnehagene skal ha minst én voksen per seks barn over tre år, og én voksen per tre barn under tre år. Det skal være minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år, og én pedagogisk leder per sju barn under tre år.

Det har over tid vært utfordringer med å få rekruttert nok barnehagelærere i regionen. Stavanger kommune har ikke mange nok barnehagelærere til at pedagognormen kan innfris uten bruk av dispensasjon. Rådmannen vil videreføre tiltak for å rekruttere og beholde pedagogiske ledere, og stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning.

Kvalitet i barnehagene

Arbeidet for å sikre god kvalitet på tilbudet i barnehagene vil fortsatt ha høy prioritet. Satsingsområdene i kvalitetsplanen for barnehagene vil bli videreført i 2020 inntil ny kvalitetsplan for nye Stavanger er utarbeidet. I samarbeid med Universitetet i Stavanger har kommunen satt i gang et innovasjonsprosjekt for å utvikle et verktøy for vurdering av kvaliteten på innholdet i barnehagene.

Kompetanseutvikling i barnehagene

Stavanger kommune har utarbeidet en egen plan for kompetanseutvikling i barnehagene. Planen har fire satsingsområder:

  • språkkompetanse
  • relasjonskompetanse
  • interkulturell kompetanse
  • tidlig innsats kompetanse

Til hvert satsingsområde er det beskrevet kjennetegn på god praksis og hva denne praksisen betyr for barnet. Det overordnede målet er å styrke barnas læring og utvikling.

Arbeid for større barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn

Barnehagen er en viktig inkluderingsarena. Stavanger kommune har et mål om at minoritetsspråklige barn skal delta i barnehage i like stor grad som norskspråklige barn. Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage er lavere i Stavanger enn i landet for øvrig. For å styrke deltakelsen har kommunen satt i gang ulike tiltak og prosjekter:

  • Det er innført gratis åpen barnehage. Åpen barnehage har vist seg å være en viktig rekrutteringsarena til ordinær barnehage.
  • Det er satt av 10 barnehageplasser som kan tildeles fortløpende gjennom året.
  • Det er ansatt ressurspersoner som driver oppsøkende virksomhet og rekrutteringsarbeid i minoritetsspråklige miljø og i åpne barnehager.

Prosjektene er støttet med statlige midler.

Fra 2020 vil kommunen fase ut Språktiltaket som et tilbud til barnehagene. Prosjektet har bygget kompetanse i barnehagene, noe som sammen med nye digitale verktøy gir et godt grunnlag for videre språkarbeid i barnehagene.

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (REKOMP)

Etter modell fra skoleområdet er en regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (REKOMP) startet opp. Statlige kompetansemidler tildeles nå regionen samlet. I partnerskap med Universitetet i Stavanger skal kommunene i regionen lage en handlingsplan 2019-2022 for felles kompetanseutvikling.

Universitetsbarnehage

Jåttå barnehage skal delta som universitetsbarnehage i et toårig pilotprosjekt innenfor universitetets nye satsing. Satsingen er et ledd i strategien Lærerutdanning 2025, og skal bidra til å styrke praksisopplæringen og FoU-basert profesjonsutvikling.

Nye vedtekter for barnehagene

Som følge av kommunesammenslåingen, vil det i 2020 bli innført nye vedtekter for de kommunale barnehagene. Vedtektene omhandler forhold av betydning for foreldrene, som blant annet opptaksregler og moderasjonsordninger.

Ny virksomhetsstruktur

Det innføres ny virksomhetsstruktur for de kommunale barnehagene fra 2020. Målet med ny struktur er styrket ledelse og økt profesjonalisering, som skal bidra til høyere kvalitet og et mer likeverdig tilbud i barnehagene.

Sykefraværsprosjekt

Sykefraværet på barnehageområdet er høyere enn på andre virksomhetsområder i kommunen. Kommunen har satt i gang et prosjekt for å redusere sykefraværet i barnehager med høyt fravær.

Spesielt tilrettelagte avdelinger

Stavanger kommune har, som en av få kommuner valgt å organisere deler av barnehagetilbudet som spesielt tilrettelagte avdelinger (STA). Det er totalt ti slike avdelinger i Stavanger. To av avdelingene, Auglend og Stokkatunet, er større enheter med rundt ti barn, mens de øvrige avdelingene har omlag tre barn hver. Rådmannen ønsker fra 2021 å gjøre tilpasninger i de spesielt tilrettelagte avdelingene, for å få en mer fleksibel organisering med høyere grad av inkludering i fellesskapet i barnehagen. STA skal fortsatt være et forsterket tilbud, men i større grad være integrert i det ordinære barnehagetilbudet. De største avdelingene, Auglend og Stokkatunet, videreføres som i dag. Rådmannen vil våren 2020 legge fram en egen sak om organisering av STA-tilbudet våren 2020.

5.2.2 Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Stavanger kommune har evaluert organiseringen av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i stavangerbarnehagen. På bakgrunn av evalueringen foreslår rådmannen å endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet med virkning fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene.

Rådmannen er opptatt av å sikre et inkluderende barnehagemiljø og et likeverdig tilbud i tråd med nasjonale føringer. Styrket barnehagetilbud skal ses i sammenheng med det ordinære barnehagetilbudet, og spesialpedagogisk hjelp skal i størst mulig grad gis som en integrert del av barnets barnehagetilbud.

Flere modeller for hvordan det spesialpedagogiske barnehagetilbudet best kan organiseres er nå til vurdering. I alle modellene overføres spesialpedagogisk kompetanse fra ressurssenteret til barnehagevirksomhetene.  Dette gjøres i ulik grad i de ulike modellene. Ved å inkludere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes ordinære drift, vil barnehagenes kapasitet til å forebygge, og til å gi barn tidlig hjelp og ekstra støtte, bli styrket.

Rådmannen vil våren 2020 legge fram en egen sak om status, gjennomføring og prinsipper for den foreslåtte endringen i det spesialpedagogiske barnehagetilbudet.

5.3 Skole

5.3.1 Skole og SFO

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring. Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for elever med funksjonshemminger opp til 16 år.

Nytt læreplanverk – fagfornyelsen – og ny kvalitetsplan for stavangerskolen

Høsten 2020 skal det tas i bruk nye nasjonale læreplaner i skolen. De nye læreplanene skal gjøre opplæringen mer praktisk og relevant og skal gi bedre sammenheng i og mellom fagene. Å innarbeide det nye læreplanverket i skolens praksis, vil bli en prioritert oppgave for Stavanger kommune i handlingsplanperioden. En ny kvalitetsplan for stavangerskolen vil være et viktig verktøy i dette arbeidet. Stavanger kommune samarbeider med andre kommuner i fylket, og med universitet og høyskoler, om kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten basert på lokale behov.

Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og personalet, og legge bedre til rette for arbeid med, og samarbeid om, opplæringen.

Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og personalet, og legge bedre til rette for arbeid med, og samarbeid om, opplæringen.

Den nye generelle delen, Overordnet del – verdier og prinsipper, er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnede delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning. Her beskrives det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Overordnet del skal bidra til en bedre sammenheng mellom formålsparagrafen for opplæringen og læreplaner for fag.

De nye læreplanene for fag skal gi gode skolefag med relevant innhold. Progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres. For å legge bedre til rette for at elevene kan fordype seg og få en god forståelse av det de lærer, skal prioriteringen i fagene bli tydeligere.

Ny lærernorm

Stortinget har vedtatt en ny lærernorm i grunnskolen. Fra høsten 2019 skal det være én lærer per 15 elever i 1.–4. klasse, og én lærer per 20 elever i 5.–10. klasse i ordinær undervisning. En del skoler må endre hvordan de organiserer skoledagen og hvordan de benytter personalressursene for å klare å innfri normen for lærertetthet. Utfordringen er størst på 1.-4. trinn, og for enkelte av ungdomsskolene.

Det øremerkete tilskuddet til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet innlemmes i rammetilskuddet til kommunen fra 2020. Tilskuddet på kr 55 mill. foreslås i sin helhet innlemmet i skolerammen. I tillegg foreslår rådmannen at Stavanger kommune bevilger kr 16 mill. i egne midler for å sikre fullfinansiering av lærernormen. En beregning fra Kunnskapsdepartementet viser at Stavanger har behov for i overkant av 90 flere lærerårsverk enn kommunen hadde før kravene til økt lærertetthet ble innført, for å oppfylle lærernormen på alle skolene. Rådmannen vil undersøke om det er behov for å justere i budsjettildelingsmodellen for skolene som følge av de nye normene om lærertetthet.

Intensiv opplæring

Skolene har plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning. Formålet med intensiv opplæring er at elever raskt skal få egnet støtte og opplæring når vansker oppstår så dette ikke får utvikle seg. Gjennom å satse på intensivopplæring og økt lærertetthet, håper Stavanger etter hvert å få redusert behovet for spesialundervisning.

Forsterket arbeid for inkludering gjennom skolenes ressursteam

Kunnskapsdepartementet legger høsten 2019 fram en stortingsmelding for å forsterke arbeidet med tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler. I Stavanger skal ressursteamordningen fungere som en samarbeidsarena mellom skole og PPT. Et tettere samarbeid på systemnivå skal øke kvaliteten på både det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet på skolen. Ressursteam skal bidra til at elever med særskilte behov får hjelp og støtte tidlig, at hjelpen er tilpasset den enkelte og gis i et inkluderende fellesskap. Enkeltsaker skal drøftes i ressursteam, og tiltak prøves ut og evalueres – før eventuell henvisning til PPT. Det er forventet at andelen elever som henvises til PPT vil gå ned når de de nye retningslinjene for ressursteam starter å virke.

Rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere

Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere. Stavanger kommune prioriterer videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og gjennom kompetansehevingstiltak for skolelederne. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Videreutdanning i disse fagene blir derfor prioritert. Den lokale rektorskolen har vært viktig for å rekruttere kompetente skoleledere i Stavanger.  Ny rektorskole vil bli startet opp høsten 2020.

Stavanger kommune gjennomfører årlig et program for veiledning av nyutdannede lærere. Kommunen vil fortsatt prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger får praksisopplæring på ulike grunnskoler i Stavanger. Stavanger kommune har avtaler med universitetet om praksisopplæring. Kommunen ønsker på denne måten både å bidra i lærerutdanningen, og å styrke rekrutteringen til lærerstillinger i Stavanger framover.

Universitetsskolesatsing

Lunde skole deltar som universitetsskole i et toårig pilotprosjekt innenfor universitetets nye satsing. Gjennom denne satsingen ønsker universitetet og kommunen i samarbeid å styrke praksisopplæringen og den forskningsbaserte utviklingen av læreryrket som profesjon.

1+1 prosjektet – smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet

Sammen med ni av landets største kommuner, deltar Stavanger kommune i et forskningsprosjekt som undersøker effekten av økt lærertetthet i matematikk på barnetrinnet. Ni forsøksskoler får tildelt ett ekstra lærerårsverk per skoleår for å gjennomføre smågruppeundervisning i matematikk. Ni andre skoler deltar som kontrollskoler. Prosjektet vil pågå i fire år.

Arbeidet med elevenes skolemiljø

Arbeidet med å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø vil fortsatt ha høy prioritet, både på skolene og i støttetjenestene som Lenden skole og ressurssenter og PPT. Stavanger oppretter skoleåret 2019-2020 et kvalitetsteam for skolemiljø, som skal ha et overordnet oppsyn med kvaliteten i skolemiljøarbeidet. Stavanger kommune samarbeider ellers tett med mobbeombudet og med kommunalt foreldreutvalg i arbeidet med elevenes læringsmiljø, blant annet gjennom årlige kurs for skoleledere og foreldrerepresentanter.

Arbeid mot skolefravær og frafall i videregående opplæring

Fire skoler deltar i prosjektet On the Frontline i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Prosjektets hovedmål er å redusere skolefravær. Skolene vil etablere egne team som skal støtte elever som strever med å møte på skolen.

Fra høsten 2020 vil Stavanger delta i universitetets forskningsprosjekt Resilient. Prosjektet har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen, gjennom å fremme sosial og emosjonell kompetanse og livsmestring. Elevene vil blant annet lære om følelsesregulering, problemløsning og lærende tankesett. Forskerne håper dette kan hjelpe ungdom med overgangen til ungdomsskolen og videre i skoleløpet. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom Handelshøgskolen, Læringsmiljøsenteret, Jærskulen, Sandnes kommune, Stavanger kommune og noen eksterne partnere.

To ungdomsskoler i Stavanger kommune prøver ut driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. I Glidelåsen får elever tett oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Kommunen viderefører også, i samarbeid med fylkeskommunen, det fleksible opplæringstilbudet kalt kombinasjonsklasser, for flerspråklige elever på Godalen videregående skole.

IKT i stavangerskolen

IKT-strategien for stavangerskolen videreføres. I løpet av en treårsperiode skal det kjøpes inn nye digitale skjermer/tavler til klasserommene. Det er opprettet en egen ressursgruppe for IKT i stavangerskolen. Gruppen består av ressurspersoner fra skolene som har fått i oppdrag å hente ut gevinster av kommunens satsing på IKT i skolen. Målet er at gruppen tilegner seg spisskompetanse og fungerer som ledestjerner og ressurser for alle skolene i Stavanger. Gruppen skal finne nye bruksområder for digital teknologi og teste ut ulike læringsressurser og ny læringsteknologi.

Styrket svømmeopplæring

Stavanger kommune vil styrke svømmeopplæringen. Skoleåret 2019-2020 får alle elever på 1. til 5. trinn utdelt et svømmefrikort. Kortet gir gratis adgang sammen med en voksen til bydelssvømmehallene Hundvåg, Hetland, Kvernevik og Tasta. Ordningen er et prøveprosjekt og skal evalueres. Med støtte fra fylkesmannen arrangerer kommunen også intensivkurs i skoleferiene for elever fra 5. til 10. trinn som ennå ikke har lært å svømme. Kommunen har videre innledet et samarbeid med SvømBergen for å etablere en modell for styrket svømmeopplæring på 4. trinn i Stavanger. Modellen forutsetter et samarbeid mellom kommunen og de lokale svømmeklubbene. Målet er å starte en pilot skoleåret 2020-2021.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Stavanger deltar i et nasjonalt prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO. Målet med prosjektet er at flere elever med flerspråklig bakgrunn og/eller elever fra familier med lav inntekt skal delta i SFO. Alle elever i SFO-alder på innføringsskolen ved Johannes læringssenter får tilbud om gratis deltidsplass i SFO på sin nærskole. I tillegg får elever i målgruppen ved enkelte andre skoler i Stavanger tilbud om 60 % friplass. Prosjektet avsluttes våren 2020. I tiltaksplanen Barn vil være med! er det satt av midler til å videreføre deler av det nasjonale friplassprosjektet. Stavanger vil i tillegg videreføre sin egen ordning med friplass og moderasjon for familier med lav inntekt.

Foreldrebetalingen i SFO justeres opp i takt med prisstigningen

Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen i SFO justeres opp i takt med prisstigningen fra høsten 2020. Ny pris fra neste skoleår vil da bli kr 3 104 for en full plass og kr 2 136 for en 60 % deltidsplass. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslått at det innføres en ordning med inntektsgradert betaling i SFO for barn på 1. og 2. klassetrinn.

Nye vedtekter for SFO

I forbindelse med sammenslåingen av Finnøy, Rennesøy og Stavanger til en ny kommune, gjennomgås nå vedtektene for skolefritidsordningen. Vedtektene fastsetter blant annet regler for opptak, oppsigelse, oppholdstid og foreldrebetaling.

Samarbeidsutvalg ved skolene i Stavanger

I Nye Stavanger vil samarbeidsutvalg være skolenes øverste organ for brukermedvirkning. Det er utarbeidet nye retningslinjer for samarbeidsutvalgene som tas i bruk fra 1. januar.

Samarbeidsutvalget skal være en arena som fremmer medvirkning for elever og foresatte, og som styrker samarbeidet mellom skole og hjem, og mellom rådsorganer og politiske organer i kommunen. Samarbeidsutvalget skal ha en bred sammensetning, og de ulike gruppene i skolesamfunnet skal være representert i utvalget.

I planperioden vil rådmannen arbeide med å utvikle program for skolering av nye medlemmer, tiltak for å styrke samhandlingen mellom samarbeidsutvalgene og utvalg for oppvekst og utdanning, samt tiltak for styrket hjem-skole-samarbeid.

5.3.2 Kulturskolen

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.

Skolen er et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helse- og sosialsektoren. I tillegg produserer kulturskolen mange forestillinger som en del av Den kulturelle skolesekken. Skolen leverer dirigenttjenester til byens 21 skolekorps, og når gjennom dette tilbudet i overkant av 1 000 barn i grunnskolealder. Kulturskolen driver egen talentutvikling innenfor musikk og dans.

Utvikle kulturskoletilbudet på Finnøy og Rennesøy

Fra 2020 utvides Stavanger kulturskoles tilbud også til barn og unge som bor på Rennesøy og Finnøy. Kulturskolen vil det første året ha oppmerksomhet på å gjøre kulturskolens mange tilbud kjent for nye brukere, og utrede muligheten for å starte opp nye gruppetilbud i Rennesøy og Finnøy fra august 2020. I første omgang vil kulturskolen se på tilbud innenfor kulturkarusellen i tillegg til tilbud for de yngste barna. Dette vil komme i tillegg til de tilbudene som allerede eksisterer.

Kvalitet i kulturskolen – digital læringsplattform

Kulturskolen arbeider med å utvikle en ny digital læringsplattform. Plattformen vil bli en del av skolens administrative program, og vil gjøre det lettere for lærere å følge opp elever mellom timene. I den nye digitale læringsplattformen vil det kunne legges inn lyd, film, noter, bilder og dokumenter. Plattformen vil samtidig være et kommunikasjonsverktøy. Verktøyet skal kunne brukes både på PC og smarttelefoner. Planen er å ta læringsplattformen i bruk kommende skoleår.

Oppfølging av Plan for Stavanger kulturskole 2012 – 2022

Plan for Stavanger kulturskole 2012 – 2022 legger opp til en økning innenfor de fleste fagene som skolen tilbyr. Antallet elevplasser innenfor gruppefagene har i store trekk vært stabilt, og dans har hatt en økning. Instrumentalfagene har imidlertid hatt en nedgang i antall elevplasser, samtidig som ventelistene på enkelte av tilbudene har økt. Kulturskolen ønsker å øke antall elevplasser innenfor instrumentaltilbudene i tråd med Plan for Stavanger kulturskole. Dette vil gi kulturskolen mulighet til blant annet å tilby flere elevplasser til skolekorpsene.

5.3.3 Johannes læringssenter

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Hovedoppgaven til senteret er å gi opplæring i norsk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Veilederteamene for opplæring av flerspråklige elever i skolen og for flerkulturelt arbeid i barnehagen er også lagt til Johannes læringssenter. Virksomheten er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel.

Tilpasninger i driften

Med en større kommune vil Johannes læringssenter kunne oppleve økt etterspørsel etter tjenester. Senteret vil gjøre tilpasninger i driften slik at tilbudet kan gis innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Høy aktivitet i grunnskole for voksne

Etter at kommunen i 2016 og 2017 bosatte flere flyktninger enn vanlig, er antallet introdeltakere i norskopplæring nå nær doblet. Mange har lite skolegang fra før, og det er et behov for forlengelse av programtiden. Deltakertallet forventes å synke mot slutten av planperioden.

Videreføre samarbeid med Rogaland fylkeskommune

Johannes læringssenter samarbeider med Rogaland fylkeskommune om opplæring, både for nyankomne ungdommer og unge voksne. Samarbeidet gjelder både mer grunnskoleopplæring på videregående skole for ungdommer som kom til Norge sent i grunnskolealder, og norskopplæring for nyankomne voksne som starter et skoleløp mot fagbrev i videregående skole allerede mens de er i introduksjonsprogrammet. Samarbeidet med fylkeskommunen har gitt gode resultater og vil bli videreført.

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

PPT skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn og elever med særlige behov.

PPT skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn og elever med særlige behov.

I arbeidet med enkeltsaker har PPT ansvar for å veilede, utrede og ta standpunkt til behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Inkludering og tidlig innsats

PPT vil prioritere det systemrettede arbeidet for å styrke barnehagenes og skolenes kompetanse og evne til å tilrettelegge for og inkludere barn og elever med særskilte behov.

Rådmannen foreslår å endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet med virkning fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene. Formålet er å sikre et inkluderende og likeverdig tilbud til alle barn. Kompetansen skal inkluderes sterkere i barnehagenes ordinære drift, og slik styrkes barnehagenes kapasitet til å forebygge og gi barn tidlig hjelp og ekstra støtte. Rådmannen vil våren 2020 legge fram en egen sak om status, gjennomføring og prinsipper for den foreslåtte endringen i organisering og finansiering av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet.

På skolene vil PPT prioritere arbeidet i ressursteam. Ressursteamet skal se til at det er høy kvalitet i det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske arbeidet på skolen og skal bidra til at alle elever gis mulighet til å lykkes uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal få nødvendig hjelp og støtte der de er. Hjelpen og støtten skal gis tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og skal foregå innenfor et inkluderende felleskap.

Elektronisk saksbehandlingssystem

PPT omstiller nå til det elektroniske klient- og arkivsystemet Public oppvekst. Dette vil forenkle henvisnings- og arbeidsprosedyrer, og vil bidra til at PPT får bedre oversikt over hvordan ressursbruken fordeles mellom individrettet og systemrettet arbeid.

5.4 Barn, unge og familie

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tilbudet omfatter svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon for barn 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskoler og videregående skoler (helsestasjon for ungdom) og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.

Tilbudet omfatter svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon for barn 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskoler og videregående skoler (helsestasjon for ungdom) og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.

Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med hovedvekt på helsefremmende, forebyggende og tidlig innsats. Målet er å bedre forutsetningene for god helse, fremme trivsel og mestring av dagliglivets utfordringer.

Etablering av ny organisasjon

I forbindelse med kommunesammenslåingen innføres en ny organisasjonsstruktur i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Virksomheten er nå delt inn i tre helsestasjonsdistrikt og tre skolehelsetjenestedistrikt samt jordmortjeneste og familiesenter. Tilbudet til brukerne opprettholdes som før med helsestasjoner i kommunedelene og skolehelsetjeneste på de enkelte barne- og ungdomsskoler. Tilbudet på Rennesøy og Finnøy vil være som i dag.

Samtidig flyttes skolehelsetjenesten i videregående skoler og helsestasjon for ungdom (HFU) fra Ungdom og Fritid til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hensikten med endringen er blant annet å styrke faglig utvikling, sikre bedre samordning og likt tjenestetilbud, og utvikle et mer robust tilbud i skolehelsetjenesten.

Styrke psykisk helsearbeid

Over flere år har det vært en økning av psykiske helseproblemer i barne- og ungdomsalder. Tidlig innsats kan bidra til at flere elever fullfører videregående skole med økte muligheter for et yrkesaktivt liv. Skolehelsetjenesten (6-20 år) og familiesenteret har inngått et samarbeid med Forandringsfabrikken i prosjektet Mitt Liv – Psykisk helse. Arbeidet handler både om å nå ut med informasjon om tilbudene, sikre brukermedvirkning og skape trygghet og forutsigbarhet i møtene med de unge. Familiesenteret tar i bruk verktøyet feedback-informerte tjenester (FIT), som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra brukergruppen. Et arbeid for å styrke samhandlingsrutiner mellom kommunen og barne- ungdomspsykiatrisk poliklinikk vil bli iverksatt.

Styrking av skolehelsetjenesten videreføres

Skolehelsetjenesten er blitt styrket med flere årsverk over flere år. Likevel er det fortsatt mangel på helsesykepleiere. I forlengelsen av prosjektet tverrfaglig skolehelsetjeneste vil det bli opprettet to tverrfaglige team, et for barneskoler og et for ungdomsskoler. Teamene vil utføre tiltak på bestilling, som for eksempel veiledning, samtaler og hjelp til å starte aktiviteter.

Utjevne sosiale ulikheter

Tilbudet om ICDP1foreldreveiledning til minoritetsfamilier vil bli styrket i 2020. I områdeløftet på Storhaug vil det bli satt i gang ICDP-gruppe for foreldre med minoritetsbakgrunn som har barn i ungdomsskolen. Som et av tiltakene i prosjektet Nye muligheter i Kvernevik er foreldreveiledningsgruppe prøvd ut ved en av skolene, med svært gode tilbakemeldinger.

Digitale løsninger

Utprøving av digital meldingsutveksling mellom tjenesten og innbyggerne (DigiHelsestasjon) vil starte opp i 2020.

I 2020 er det et mål at pasientjournalen blir fullelektronisk i tråd med regler for pasientsikkerhet og oppbevaring av pasient- og personopplysninger.

I forbindelse med ombygging av helsestasjoner og reforhandling av leieavtaler blir det lagt til rette for trådløse nett. Dette vil være et stort fremskritt i det daglige arbeidet.

Rekruttering

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere. Etter hvert som kommunen overtar en større del av ansvaret for barselomsorgen, vil det også kunne bli en utfordring å skaffe nok jordmødre. Aktiv innsats for både å rekruttere og beholde kvalifisert personell vil derfor være viktig framover.

5.4.2 Ungdom og fritid

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Uteseksjonen og UNGBO.

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Uteseksjonen og UNGBO. Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud til forebyggende og helsefremmende tilbud. Ungdommene engasjeres i utformingen av fritidstilbudet, og virksomheten legger stor vekt på barns behov og rettigheter.

Fritidserklæringen er signert av regjeringen, KS og en rekke organisasjoner. Den bygger på barnekonvensjonen, som sier at barn har rett til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Den fastholder også barns rett til tilhørighet, mestring og innflytelse.

Fritidsaktiviteter til alle barn og unge

Ungdom og fritid arbeider for at alle barn og unge kan få delta i fritidsaktiviteter. I kommunens plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er fritidsfeltet et viktig innsatsområde. Universelle, attraktive tilbud med lav eller ingen kostnad er avgjørende for å få alle med.

Gjennom Fritid for alle er det tett samarbeid mellom barn, familier og frivillige organisasjoner om å utvikle ferie- og fritidstilbud som kan fange opp barn og unge fra lavinntektsfamilier. Fiks ferigge ferie skal ha lav pris på tilbudene og fortsatt tilby friplasser. Ferietilbudene skal være i bydelene, fortrinnsvis i nærheten av områder med utfordrende levekår.

I samarbeid med ungdomskoler, Johannes læringssenter, skolehelsetjenesten og fritidsklubber vil Uteseksjonen i 2020 styrke innsatsen for å fange opp ungdom som har få ferieopplevelser.

Sommerbonanza har ferieaktiviteter for ungdom til lav kostnad, og er finansiert av tilskuddsmidler fra Bufdir. Ungdom er lønnede ledere i tilbudet, og deltar også i utformingen av innholdet i aktivitetene. I 2019 deltok 150 ungdom i Hundvåg, Storhaug og Hillevåg over tre uker. Gitt tilskuddsmidler i 2020, vil tilbudet bli utvidet til flere bydeler. Sommer i Vigå ved Kvernevik fritidsklubb vil blant annet være en del av dette.

Metropolis ungdomskulturhus vil fortsatt ha økt oppmerksomhet på inkludering, blant annet gjennom gratis tilbud og arrangementer med lav inngangspris. I 2020 vil ungdom få anledning til gratis deltakelse i Tall Ships Races, og Metropolis vil ha ansvar for å rekruttere og følge opp ungdommene.

Flere jobbtilbud til unge

Ungdom og fritid planlegger i 2020 å utvide Ungjobbprosjektet, som i 2019 ga 47 ungdommer i Hillevåg en ukes sommerjobb. Ungjobb gir ungdom opplæring i arbeidssøking og erfaring fra arbeidslivet. Dette bidrar til å ruste dem for fremtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, i tråd med kommunens prioriterte innsatsområder. Barnehager, park og vei og kommersielle aktører i bydeler tilbyr arbeidserfaring, mens Ungdom og fritid lønner og følger opp ungdommene. Tiltaket er en del av områdeløftet i Hillevåg, og er også finansiert av midler til styrket innsats mot barnefattigdom.

Skoleåret 2019/2020 skal 18 ungdommer få deltidsjobb i fritidsklubb som ung leder. Dette skal evalueres våren 2020 med tanke på videreføring med 18 nye ungdommer. Ungdom fra lavinntektsfamilier er prioritert. Metropolis ønsker å utvide småjobbsentralen til å ha åpent flere av sommerukene, basert på stor pågang av både ungdom og oppdrag tidligere år.

Støtte til sårbar ungdom

Som et ledd i arbeidet med å motvirke økning i psykisk uhelse, rus og kriminalitet, vil Ungdom og fritid i 2020 utvide og utvikle tiltak som fritidsmentor-ordning, samt tilbud i fritidsklubb og nærmiljø i samarbeid med frivillige. I Storhaug bydel vil det i samarbeid med områdesatsingen komme nye tilbud til barn og unge i Kvitsøygata 3. I bydelene Hillevåg, Hinna/Gausel og Hundvåg vil det bli åpnet fritidstilbud for barn på 4.- 6. trinn. Kvernevik fritidsklubb vil gjennom tett samarbeid med frivilligsentral, kulturskolen og Sølvberget, utvikle nye fritidstilbud i bydelen.

Bakgården gir et bydekkende tilbud til ungdom som har sosiale utfordringer. I 2020 vil det bli prøvd ut aldersinndelte åpningstider og eget tilbud til unge i ungdomsskolealder. Ungdom over 20 år vil bli utfordret til å etablere et selvdrevet fritidstilbud i ungdomshuset på Kyviksmarka.

Ungbo skal utvikle vertsfamilieordningen til også å gjelde for ungdom som ikke har bakgrunn som enslig mindreårig. Barneverntjenesten vil fortsatt være innsøkende instans.

Medvirkning fra innbyggere

Medvirkning og involvering fra innbyggerne er avgjørende for å utvikle gode tilbud. Erfaringer fra bruk av nye medvirkningsmetoder, som barnetråkk, vil bli brukt for å undersøke hvordan barn og unge trives i sine bydeler og i sine oppvekstmiljø. Prosjektet Medborgerskap i ungdomskolen skal prøves ut på Kristianslyst og Ullandhaug ungdomskoler skoleåret 2019/2020. Dette vurderes utvidet til flere skoler neste skoleår. Tiltaket skal bidra til økt engasjement og deltakelse fra ungdom i bydelen.

Ungdom og fritid skal arrangere flere ungdomskonferanser i bydelene for å involvere ungdom i utvikling av fritidstilbud i bydelen.

Ungdom og fritid skal samarbeide med Forandringsfabrikken om en undersøkelse for å nå flere gutter med psykisk helseutfordringer.

Gjennom midler fra Sparebankstiftelsen SR- bank skal det prøves ut ny metodikk for å involvere foreldre i barn og unges fritidsaktiviteter. Tiltakene vil være basert på hva foreldrene selv opplever som barrierer og nyttige verktøy for økt deltakelse. Frivillige organisasjoner vil være sentrale samarbeidspartnere i tiltaksutviklingen.

Tilrettelegging for nye Stavanger

I forbindelse med etableringen av nye Stavanger, er frivilligsentralene og helsestasjon for ungdom flyttet ut av Ungdom og fritid. Overføring av kunnskap til nye organisasjoner og etablering av nye samarbeidsformer med frivillige organisasjoner og Ungdom og fritid vil være sentralt i 2020.

Innbyggere i Finnøy og Rennesøy vil bli involvert i planleggingen av hvordan de nye kommunedelene skal inkluderes og gis tilbud fra Uteseksjonen, Fritid og Metropolis.

5.4.3 Barneverntjenesten

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien, og bidra til at barn får en trygg oppvekst.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien, og bidra til at barn får en trygg oppvekst.

Virksomheten gir råd og veiledning, undersøker meldinger og iverksetter og evaluerer individuelle tiltak etter lov om barneverntjenester.

Virksomheten består av: mottak og familieoppfølging, omsorgsavdeling, tiltaksavdeling og administrasjon.

Barneverntjenesten fikk i 2019 for første gang en egen kvalitetsplan. Satsingsområdene i planen vil være en prioritert oppgave for barneverntjenesten i planperioden.

Klientutgiftene i barnevernet har økt de siste årene. På den bakgrunn er det i 2019 startet på et arbeid med å gjennomgå utviklingen i klientutgiftene for å identifisere og analysere kostnadsdriverne. Så langt har dette arbeidet ført til at tjenesten har startet et arbeid for å differensiere ettervernstilbudet med bakgrunn i den enkeltes behov. I tillegg arbeides det aktivt med å utvikle alternative tilbud til institusjonsplasseringer, og tjenesten ser indikasjoner på at antall institusjonsplasseringer er i ferd med å gå ned i 3. tertial 2019.

Samarbeid med barn og foreldre

Barneverntjenesten i Stavanger skal være en åpen tjeneste der barn og foreldre opplever å bli møtt med respekt og å ha innflytelse. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Medvirkning fra barn og unge skal få fram barnets perspektiv, og bidra til at avgjørelser er til barnets beste.

Fra 2020 styrker barneverntjenesten samarbeidet med foreldre ved å sette av ressurser til utvikling av rutiner, faglige standarder og maler for oppfølging og samarbeid med foreldre. Dette er i tråd med endringer i lov om barneverntjenester som er ventet fra 2020. Barnevernet vil fortsette å innhente erfaringer fra barn og foreldre, og bruke dette i utvikling av god faglig praksis, slik den er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.

En kompetent barneverntjeneste

Barneverntjenesten vil sikre kontinuitet og gode overganger for barn og familier. Derfor er undersøkelser og hjelpetiltak i familier nå organisert i samme avdeling: Mottak og familieoppfølging. Den nye organiseringen vil bli evaluert i 2020.

Det er utarbeidet en helhetlig opplæringsplan for alle ansatte som vil bli implementert i kommende planperiode.

Et likeverdig barnevern

Barneverntjenesten skal tilby likeverdige tjenester uavhengig av bosted, sosial tilhørighet, etnisk bakgrunn, språk, livssyn, funksjonsevne og seksuell legning. Sentralt i dette arbeidet er å bygge tillit mellom barneverntjenesten og innvandrerbefolkningen, og ivareta barns kulturelle identitet. Barneverntjenesten prøver nå ut en ordning med minoritetsrådgiver for å styrke informasjonsarbeidet og bedre oppfølgingen av barn i etniske minoritetsfamilier. Det vil bli gjennomført en brukerundersøkelse i utvalgte minoritetsmiljøer. Undersøkelsen vil danne utgangspunkt for en tiltaksplan for styrket informasjon, kommunikasjon og samarbeid.

Barneverntjenesten og stavangerskolen

Samarbeid mellom skole, barnevern og omsorgspersoner er viktig for at barn skal få den støtten de trenger for å kunne utvikle ferdigheter i tråd med sine evner. En avtale om systematisk samarbeid mellom barneverntjenesten og skolene vil bli implementert i løpet av 2020. Avtalen er gjensidig forpliktende og avklarer forventninger om tilgjengelighet. Avtalen skal legge bedre til rette for å forhindre omsorgssvikt, men også styrke samarbeidet mellom skolen og barnevernet, slik at flere barn får mulighet til å fullføre skolegangen.

DigiBarnevern kommunalt prosjekt

DigiBarnevern består av to samarbeidsprosjekter, ett statlig og ett kommunalt, som har til formål å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet. Samarbeidspartene i det kommunale prosjektet er  Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Asker, Kristiansand, Bærum og KS. DigiBarnevern-kommunene skal samarbeide om anskaffelse av fagsystem og utvikling av innbyggertjenester. Samarbeidsavtale ble inngått høsten 2019, og samarbeidet vil gå fram til 2022.

5.4.4 EMbo Stavanger (botilbud for enslige mindreårige flyktninger)

EMbo Stavanger er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

EMbo Stavanger er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten og skal ha et trygt og forutsigbart bo- og omsorgstilbud, med individuelt tilpasset oppfølging. EMbo Stavanger består av avdelinger i barneverninstitusjon og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. EMbo drifter også en egen aktivitetsbase som er tilgjengelig for alle enslige mindreårige flyktninger i kommunen.

Omstilling og nedbemanning

Lave ankomsttall medfører at bosettingen av enslige mindreårige flyktninger fortsatt vil være lav fremover. I planperioden blir det derfor en prioritert oppgave å tilpasse bemanning og ressurser til bosettingsbehovet. Det innebærer at EMbo må redusere omfanget av tiltak og nedbemanne ytterligere. Målrettet ledelse skal sikre at EMbo leverer tjenester av høy kvalitet og skaper forutsigbarhet for de ansatte, samtidig som virksomheten er i stor omstilling.

Oppfølging av helseutfordringer

En vesentlig andel av de ungdommene EMbo har bosatt de senere årene, har omfattende hjelpebehov som krever oppfølging både av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten i lang tid. EMbo må derfor sammen med barneverntjenesten legge til rette for at ungdommene får gode helse- og omsorgstjenester som er tilpasset den enkelte ungdoms behov.

Inkludering og aktivitet

Mange enslige mindreårige har svært begrenset nettverk og strever med å komme inn i ungdomsmiljøer i kommunen. EMbo Basen er et samlingssted og en viktig arena for sosialisering, læring og integrering for enslige mindreårige i Stavanger. Målet er å bidra til at ungdommene blir trygge på egen identitet og kulturelle tilhørighet.

Et viktig tiltak som vil bli videreført er samarbeidet med SOS barnebyer om prosjektet Sammen, som skal bidra til at ungdom som har flyktet alene til Norge og norsk ungdom får en mulighet til å bli kjent med hverandre.

EMbo vil også i kommende planperiode arbeide for å skaffe ungdom arbeidspraksis utover sommermånedene.