8.1 Innledning

Bymiljø og utbygging har ansvar for å gjennomføre kommunale investeringer. Det er avgjørende å ta hensyn til føringene i klima- og miljøplanen og å finne gode gjennomføringsmodeller både for kommunaltekniske anlegg og byggeprosjekter. Utprøving av nye samspillskontrakter samt å bli enda bedre til å ta høyde for kvalitet, miljø, seriøsitetsbestemmelser og risiko når prosjekter skal gjennomføres innenfor avtalt ramme og fremdrift prioriteres.

Stavangers bidrag i det europeiske fyrtårnsprosjektet Triangulum har vært viktig for Smartbyen Stavanger, og nå jobbes det for at UnaLab skal ha tilsvarende betydning for arbeidet med naturbaserte løsninger. Stavanger kommune skal arbeide for at denne type europeiske prosjekter kan bidra til å nå byens klima- og miljømål.

8.2 Idrett

Idrettsavdelingens oppgave er å legge til rette for idrettsaktivitet i kommunens utendørs idrettsanlegg, idrettshaller, svømmehaller og skolelokaler

Idrettsavdelingens oppgave er å legge til rette for idrettsaktivitet i kommunens utendørs idrettsanlegg, idrettshaller, svømmehaller og skolelokaler. Avdelingen fordeler treningstid til brukerne av anleggene. Avdelingen har også ansvar for å levere tjenester til idrettslagene og andre brukere i forbindelse med arrangementer i idrettsanleggene.

Andre sentrale oppgaver er å fordele ulike kommunale tilskudd og gjennomføre behovsanalyser som grunnlag for politiske beslutninger om utbygging av nye idrettsanlegg.

Avdelingen har også en samarbeidsavtale med idrettsrådet om ulike idrettssaker.

Idrettsavdelingen vil i kommende planperiode bidra til å etablere et godt idrettstilbud i den nye kommunen. Spesielt vil det være viktig å få på plass en god drift på alle de nye idrettsanleggene.

Oppfølging av Fagplan idrett 2019-2034

Idrettsavdelingen vil følge opp de mål og prioriteringer som ligger i den vedtatte Fagplan idrett 2019-2034. Utbygging av flerbrukshaller og dokumentering av behov for mer bassengkapasitet i den nye kommunen vil være viktige målsettinger i kommende planperiode.

Bærekraftig drift av idrettsanlegg

Idrettsavdelingen vil arbeide for at driften av idrettsanleggene skal bli mer bærekraftig. For å kunne beholde dagens standard på anleggene, må samdriftsmodellen videreutvikles, og anleggene må driftes på en rimeligere måte. Dette arbeidet skjer sammen med driftsoperatør Natur- og Idrettsservice.

8.3 Juridisk avdeling

Juridisk avdeling har en bred og variert saksportefølje. Juridisk driver utstrakt rådgivning og bistand i saker av privatrettslig og offentligrettslig karakter.

Juridisk avdeling har en bred og variert saksportefølje. Juridisk driver utstrakt rådgivning og bistand i saker av privatrettslig og offentligrettslig karakter.

Juridisk avdeling har et særlig ansvar for forhandlinger om kjøp, salg og innleie av fast eiendom, grunnerverv og ekspropriasjon. Også momsavtaler og utbyggingsavtaler ligger i porteføljen. I tillegg fremforhandler avdelingen andre avtaler for kommunen. Juridisk avdeling deltar også i prosesser som tilrettelegger for den videre utvikling av byen og har prosjektlederansvaret for friområdeprosjektet.

I porteføljen ligger også håndheving av kommunens alkohol- og skjenkepolitikk, og juridisk avdeling er faglig sekretariat for klagesaker som skal behandles av Stavanger kommunes klagenemnd.

Utarbeidelse av nye skjenkeretningslinjer

Alkoholloven fastslår at skjenkebevillinger har en varighet på 4 år, og at de opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Det vil derfor være en prioritert oppgave kommende år å forberede forslag til nye skjenkeretningslinjer og forskrifter om salgs og skjenketider som det nye kommunestyret skal vedta. Disse retningslinjene vil så ligge til grunn for det videre arbeid med å utstede nye salgs og skjenkebevillinger.

Friområdeprosjektet

Juridisk avdeling har prosjektlederansvar for friområdeprosjektet. Et prioritert friområdeprosjekt er etablering av tursti i Gauselvågen. Her er det fattet ekspropriasjonsvedtak og første runde i skjønnsretten ble gjennomført i 2019. Det er ventet at prosessen med å etablere tursti vil fortsette i 2020. I 2020 vil det også bli prioritert å erverve grunn og rettigheter til etablering av tursti fra Kalhammeren til Vardeneset langs byfjorden.

Grunnerverv til gang- og sykkelvei

Juridisk avdeling bistår plan og anleggsavdelingen med grunnerverv til opparbeidelse av gang- og sykkelveier, og har flere prosjekter som forutsetter grunnerverv. Eksempler på prioriterte prosjekter i planperioden er Øvre Vågen (Hundvåg) og gang- og sykkelvei i Sandvikveien.

Innleie

Juridisk avdeling har ansvar for å skaffe lokaler til de ulike virksomhetene. Et prioritert innleieforhold i kommende periode, vil være å skaffe lokale til MO-Ung.

Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter Ung)

Stavanger kommune skal opprette et mottaks- og oppfølgingssenter for aldersgruppen 15–25 år (MO-senter Ung) med utgangspunkt i K46.

Stavanger kommune skal opprette et mottaks- og oppfølgingssenter for aldersgruppen 15–25 år (MO-senter Ung) med utgangspunkt i K46. Formålet med et MO-senter er å bidra til at tjenestene til personer med et rusmiddelproblem skal være bedre samordnet og bedre organisert. Det er opprettet et forprosjekt for å planlegge etableringen av MO-senter Ung. Arbeidet vil bli gjennomført i løpet av planperioden.

Urban Sjøfront

Juridisk avdeling vil fortsette sitt arbeid med å videreføre kommunens engasjement i Urban Sjøfront. Dette tidligere industriområdet er nå erstatte av boliger og næring. Stavanger kommune har tatt et overordnet ansvar for å bygge infrastruktur, mot at grunneierne bidrar økonomisk. Inngåelse av utbyggingsavtaler videreføres i planperioden.

8.4 Miljø og renovasjon

Miljø- og renovasjonsavdelingen arbeider med miljø og bærekraftig utvikling, og er rådgiver og pådriver for at miljøtiltak gjennomføres som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften i kommunen.

I tillegg har avdelingen ansvar for all innsamling av husholdningsavfall, og sørger for at innbyggerne i Stavanger har kostnadseffektive og miljøvennlige avfallstjenester.

Miljø- og renovasjonsavdelingen arbeider med miljø og bærekraftig utvikling, og er rådgiver og pådriver for at miljøtiltak gjennomføres som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften i kommunen. Klima- og miljøplanen er det overordnede dokumentet for arbeidet. Planen har ambisiøse klimamål, der to av målene er at de direkte klimagassutslippene skal reduseres med 80 % innen 2030 og med 100 % innen 2040.  Klimabudsjettet skal utarbeides og tas i bruk som et styringsverktøy for å iverksette effektive tiltak for å nå målet om utslippskutt. Klimabudsjettet vil forplikte kommunale virksomheter til å rapportere jevnlig på status i gjennomføringen av klimatiltak de har ansvaret for.

Avdelingen har også ansvar for prosjektet Forurenset sjøbunn i tillegg til å tilrettelegge tiltak for bedre luftkvalitet.

I tillegg har avdelingen ansvar for all innsamling av husholdningsavfall, og sørger for at innbyggerne i Stavanger har kostnadseffektive og miljøvennlige avfallstjenester. Avdelingen driver informasjons- og motivasjonstiltak for avfallsminimering og økt kildesortering, og er også myndighet i saker knyttet til forurensning og forsøpling.

Alle innsamlings- og behandlingstjenester kjøpes fra private eller interkommunale avfallsselskap. Renovasjonstjenesten er gebyrfinansiert.

Oppfølging av klima- og miljøplan

Avdelingen arbeider for at målene i klima- og miljøplanen nås. En viktig målsetting er å redusere de lokale klimagassutslippene med 80 % innen 2030. Avdelingen koordinerer arbeidet med oppfølging av klima- og miljøplanen, og måleindikatorer er videreutviklet for å vise utviklingen innen alle de respektive områdene i planen. Klimabudsjett skal brukes som styringsverktøy på klimaområdet. Handlingsplan for landbruk og havbruk vil bli utarbeidet som følge av kommunesammenslåingen.

Lokalt miljøengasjement

Kommunen deltar i Klimanettverk Jæren for å dele kunnskap og løsninger. Samarbeid på tvers i kommunen og eksternt med bedrifter og andre aktører, skal få flere til å reise kollektivt og øke andelen som sykler og går, blant annet gjennom HjemJobbHjem-ordningen. I den årlige Beintøft-kampanjen i samarbeid med skolene motiveres elevene til å gå og sykle til skolen.

Miljøriktige løsninger fremmes ved å gi veiledning og støtte internt og eksternt, og gjennom inspirasjonsarrangement. Ett av disse er Miljøsøndag i september hvert år. En rekke aktører deltar med utstillinger og aktiviteter.

Miljøsertifisering av virksomhetene, en intern miljøhandlingsplan for kommunens egen drift, og en årlig klima- og miljøpris skal bidra til økt lokalt engasjement.

Arbeidet for å redusere klimagassutslipp og forurensning fra skipstrafikk fortsetter, i samarbeid med andre havnebyer, regionale og nasjonale myndigheter.

Forurenset sjøbunn

Kommunen skal planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere forurensingen fra sjøbunn i definerte havneområder i Stavanger. Kartlegging av forurensing i havnebassenget fortsetter for å samle mer kunnskap som vil gi grunnlag for nye anbefalinger om nye tiltak. Miljødirektoratet støtter arbeidet.

Luftkvalitet

Arbeidet med å bedre luftkvaliteten i Stavanger fortsetter. Revidert tiltaksplan for luftkvalitet i Stavanger, som også fanger opp trafikkendringer etter åpningen av Ryfast, skal utarbeides.

Klima- og miljøfond

Det er etablert et klima- og miljøfond i Stavanger kommune basert på inntektene fra piggdekkgebyrordningen. Fondet brukes til tiltak som bidrar til å nå målene i klima- og miljøplanen, blant annet panteordning for gamle vedovner. Avdelingen administrerer bruken av fondet i planperioden.

Internasjonalt miljøengasjement

Avdelingen deltar i internasjonalt samarbeid, blant annet knyttet til klimakvoteprosjektet og samarbeid med vennskapsbyer. Kommunen vil også delta i nettverkssamarbeid, blant annet gjennom medlemskap i Covenant of Mayors (Ordføreravtalen).

Felles renovasjonsløsninger

Renovasjonstjenestene og -gebyret i hele den nye kommunen skal harmoniseres.

Avfallsreduksjon

Det er vedtatt et mål om reduksjon til 300 kg avfall per innbygger i Stavanger. For å nå dette målet må tilbudet om hjemmekompostering, støtte til tøybleier, reparasjonskafeer og gjenbruksstasjoner, samt informasjonsarbeid om matsvinn videreføres og utvikles.

Digitalisering

Miljø og renovasjon vektlegger smarte løsninger når tjenestene skal videreutvikles. Arbeidet med tømmekalender, hentavfall.no og MinEiendom prioriteres.

Prosjekter for reduksjon av klimagassutslipp

Innen renovasjon arbeides det med flere prosjekterer knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Produksjon av biokull (pyrolyse), avvikling av torvbruk og innføring av utslippsfrie kjøretøy hos våre utførere prioriteres.

Informasjonsarbeid

Informasjon er viktig for å nå målene om økt gjenbruk og gjenvinning. Avdelingen samarbeider nært med IVAR og nabokommunene om en rekke informasjonstiltak, blant annet knyttet til avfallsreduksjon, kildesortering og IVARs nye anlegg for ettersortering av avfall og for produksjon av biogass.

8.5 Park og vei

Park og vei har ansvar for utvikling, drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.

Park og vei har ansvar for utvikling, drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.

Det omfatter blant annet veier, gater, gatetun, turveier, sykkelveier, plasser, torg, friområder, parker, lekeplasser, naturvernområder, viltforvaltning, badeplasser, utendørs idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Park og vei driver også Stavanger botaniske hage og Stavanger friluftssenter.

Park og vei er byggherre for nyanlegg og tilrettelegger av de samme anleggene.

Blågrønn plan

Park og vei skal levere betydelige deler av grunnlaget for den nye kommunedelplanen Grønn Plan, blant annet registrering av biologisk mangfold. Dette er kartlegginger hvor det er nødvendig med ekspertise utenfra. Planen er en rullering av kommunedelplan for friluftsliv, nærmiljøanlegg og utendørs leke- og møteplasser, og skal fastlegge en hovedstruktur for grønne og blå aktivitetsarealer. Det er et mål å tilby likeverdige forhold over hele kommunen. Planen skal basere seg på naturbaserte løsninger, og skal legge grunnlag for økt naturmangfold. Både lekeplassnorm og utvikling av utvalgte lekeplasser til møteplasser for alle generasjoner er blant de prioriterte temaene. Sikring av arealer for natur, fysisk aktivitet og møteplasser er planens overordnede mål.

Stavanger botaniske hage.

Det er tidligere vedtatt at Stavanger botaniske hage skal slås sammen med Stiftelsen Rogaland Arboret til et samlet botanisk vitensenter. Det er forventet at denne sammenslåingen finner sted i 2020. Park og vei har som oppgave å lede Stavanger kommune sin del av prosessen.

Et sammenhengende sykkelrutenett

Sykkelseksjonen i Park og vei ble styrket i 2019 og ny sykkelstrategi er vedtatt. Satsingen på realisering av et sammenhengende attraktivt sykkelrutenett fortsetter i samsvar med vedtatt strategi og ledes av sykkelseksjonen.

Registrerings- og kartleggingssoppgaver

En rekke nødvendige registrerings- og kartleggingssoppgaver er utsatt til etter 1. januar 2020, slik at det første året med ny kommune vil bli ekstra krevende med hensyn på standardfastsettelser og kartlegging av arealer og oppgaver.

Klimatilpasning – mer regn

Klimatilpasningstiltak ved bruk av de grønne områdene til fordrøyning og infiltrering av stadig økende nedbørsintensitet og nedbørsmengder er en sentral utfordring i hele perioden. Park og vei vil, i samarbeid med andre involverte avdelinger, bidra til å tilrettelegge og utvikle de grønne og de blå områdene slik at overvann ivaretas og naturmangfold og friluftsopplevelsene i byen økes.
Kompetanseøkning vil bli prioritert i denne sammenhengen.

Trafikksikkerhet

Forslag til revidert Trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune 2020-2023 vil bli lagt fram til politisk behandling i 2020.

Byromsstrategi

Forslag til Byromsstrategi for Stavanger sentrum vil bli bearbeidet og lagt fram til behandling i kommunestyret i 2020. I fortsettelsen av dette vil også veileder for uteromsmøblering bli revidert, sammen med torgreglementet.

Biologisk mangfold – etablere indikatorer

En av verdens miljøutfordringer er tapet i biologisk mangfold (naturmangfold). I forbindelse med Grønn plan skal eksisterende biologisk mangfold registreres. I perioden skal det også etableres realistiske indikatorer for utviklingen av biologisk mangfold i kommunens styringssystem. Stavanger kommune er med i et europeisk samarbeid for å sammen finne fram til effektive indikatorer på dette feltet.

Handlingsplan for miljøgater og gatetun

Revidering av handlingsplan for miljøgater og gatetun vil gjennomføres i løpet av 2020.

Naturbaserte løsninger

Park og vei deltar sammen med blant annet avdeling for vann og avløp, i EU Urban Agenda for å skaffe kunnskap og erfaring med å benytte naturbaserte løsninger i forvaltning og utforming av uteområder. Innhenting av kompetanse på smarte naturbaserte løsninger er prioritert.

Lervigsparken og Nytorget

Prosjektene Park i Lervig og Nytorget er store prosjekter med betydelige finansieringsbehov. Begge prosjektene skal utvikles i tett samarbeid med brukere i samskapingsprosesser, og vil bli arbeidet med gjennom hele perioden, alt etter hvilke finansieringsmuligheter som finnes.

Forvaltningsplan for bytrær

Stavanger har et betydelig antall bytrær, som har stor betydning for bybildet. Det er startet opp et prosjekt for å registrere verdifulle trær. Målet er å få på plass en komplett forvaltningsplan. Registrerings- og vurderingsarbeidet forutsettes fullført innen 2021.

Vedlikehold og bedre tilrettelegging av badeplasser

Det påbegynte prosjektet for rehabilitering av badeplasser videreføres og skal blant annet omfatte vannkvalitet og en rekke fysiske tiltak på badeplassene: badebrygger, stupebrett og badetrapper. Hovedsakelig finansiert over drift.

Områdesatsing

I Storhaug bydel pågår en rekke utviklingsprosjekter i forbindelse med områdesatsingen; treplanting, aktivisering av regulerte friområder og lekeplasser. Det gjenstår også en del større oppgaver, som gjennomføring av Lervigsparken, fullføring av Kjelvene, Johannesparken og Badedammen. Dette er i hovedsak anlegg som skal være finansiert som rekkefølgetiltak. Det tas sikte på å få fullført disse i løpet av perioden.

I Hillevåg er det behov for en gjennomgående mulighetsstudie for bruk av naturbaserte løsninger for å styrke grønnstruktur, leke- og møteplassmuligheter, kontakt med sjøen og naturmangfold. Den skal gjennomføres i løpet av perioden.

Gatelys – utendørs belysning

Overgangen til smart LED – belysning vil foregå gjennom hele perioden. Belysningsplan for sentrum skal revideres i løpet av perioden.

Rehabilitering av kunstgressbaner

Det kommer nye retningslinjer for bruk av ifyll i kunstgressbaner. Stavanger kommune rehabiliterer 3 baner per år i hele perioden.

Bymiljøpakken

Selv om Bymiljøpakken blir noe redusert, vil gjennomføringen likevel føre til en økning av oppgaver for Park og vei. Kapasiteten innen prosjektledelse for de kommunale tiltakene som finansieres av Bymiljøpakken vil bli tilpasset oppgavene.

Drift og vedlikehold av friområder, naturområder og utendørsområder.

Rasjonalisering, naturbaserte løsninger, giftfri ugraskontroll og fortsatt omlegging til mindre ressurskrevende driftsformer prioriteres. Både kommunikasjon med brukerne om hva som kan forventes av standard, samt tilrettelegging for frivillig innsats vil være blant virkemidlene. Det skal utarbeides en strategi for gjennomføring av slike endringer som oppfølging av kommunedelplan Grønn Plan. Organiseringen av driftsbestillinger, kontroll og gjennomføring skal gjennomgås i perioden med mål om effektivisering.

Metodeutvikling for skjøtsel av friområdene skal utvikles som naturbaserte løsninger. Dette gjelder beiting, slått, blomsterengutvikling, skogpleie og bekjempelse av fremmede arter.

8.6 Plan og anlegg

Plan og anlegg har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtaler samt gjennomføring av kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter på vegne av Park og vei og Vann og avløp.

Plan og anlegg har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtaler samt gjennomføring av kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter på vegne av Park og vei og Vann og avløp. Videre gjennomfører avdelingen kommunalteknisk tilrettelegging i utbyggings- og transformasjonsområder som Stavanger Utvikling KF har ansvar for og avdelingen er byggherre for kommunal infrastrukturutbygging for private utbyggere som ønsker en anleggsbidragsavtale med Stavanger kommune.

Plan og anlegg har også en viktig rolle i koordinering og samhandling med eksterne infrastrukturaktører i det offentlig rom.

 

Tilpasse organisasjonen til et økende investeringsvolum

Plan og anlegg vil i perioden tilpasse organisasjonen til et sterkt økende investeringsvolum og økende størrelse og kompleksitet på prosjektene.

Bedre kvalitet på prosjektene

For å nå målene om avtalt kvalitet i prosjektene, vil avdelingen videreutvikle kvalitetssystemet med vekt på kontroll og verifikasjon, for å minimalisere feil i plan- og byggefasen.

Videreutvikling av informasjonsarbeidet i prosjektene

Det er viktig for Plan og anlegg å være tydelig og korrekt i kommunikasjonen med berørte beboere, næringsdrivende og andre i forbindelse med gjennomføring av prosjektene. SMS-tjenesten vil videreutvikles ytterligere for å sikre god kommunisere med berørte beboere og næringsdrivende om viktige aktiviteter i anleggsdriften.

Bedre samhandling med andre som graver

Rådmannen viderefører arbeidet med å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom. Arbeidet i VA-forum sammen med IVAR og eierkommunene fortsetter. Det samme gjør samarbeidet med Lyse, Telenor, Get, Statens vegvesen og andre aktører i Graveklubben¹ i Stavanger.

Eksempler på større prosjekter der samhandlingen videreutvikles er oppgradering av det kommunale vann- og avløpsnettet i forbindelse med utbygging av bussveien, og tilsvarende i forbindelse med fjernvarmeutbyggingen mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront. Bedre samordning av prosjektene gir både mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene, og effektiviseringsgevinst for aktørene.

Helse, miljø og sikkerhet i anleggene

I arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet til rett tid, er det viktig å ikke gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet. I tekniske produksjonsenheter som Plan og anlegg HMS-arbeidet alltid prioriteres.

8.7 Byggeprosjekter

Byggeprosjekter planlegger og gjennomfører alle prosjekter knyttet til bygging og rehabilitering av kommunale bygninger..

Byggeprosjekter planlegger og gjennomfører alle prosjekter knyttet til bygging og rehabilitering av kommunale bygninger, med unntak av de kommunale boligene, som tilhører Stavanger Bolig KF og enkelte prosjekter som Byggforvaltning tar i egenregi.

Styrke anbudskompetansen

Byggprosjekter arbeider kontinuerlig for å bli en enda bedre byggherre, blant annet gjennom å styrke bestiller kompetansen innen forskjellige modeller av både totalentrepriser og delte entrepriser. Videre kompetanseutvikling i avdelingen ved bruk av anskaffelsesmodellen BVP (Best Value Procurement) – eller prestasjonsinnkjøp vil prioriteres.

Store byggeprosjekter

Det skal gjennomføres flere store byggeprosjekter ved skolene Madlamark, Tastaveden, Vaulen eller Mariero, Storhaug, og ved barnehagene Tasta, Tastavarden, og Ytre Tasta avd. Vardeneset. Samt nye barnehager i Godalen og Teknikken-tomten på Våland/Hillevåg.

Andre byggeprosjekter er Ramsvighagen senter for demens, Stavanger rådhus, Hinna bofelleskap, Solborg-prosjektet selveierboliger for personer med utviklingshemming, pleie og omsorgssenter på Judaberg, byggetrinn 3 på Tou scene, brannstasjoner i Lervig og Schancheholen og nytt garderobeanlegg/klubbhus på Hinna. Grafisk museum i gamle Stavanger skal bygges nytt og integreres i gamle lokaler.

8.8 Byggforvaltning

Byggforvaltning har ansvar for drift og vedlikehold av hele bygningsmassen til kommunen, med unntak av de kommunale boligene.

Byggforvaltning har ansvar for drift og vedlikehold av hele bygningsmassen til kommunen, med unntak av de kommunale boligene.

Byggforvaltning har ansvar for energiområdet og kompetanseoppbygging innenfor tekniske installasjoner og byggautomasjon, og for organisering og drift av energisentralene ved rådhuskvartalet og i Stavanger Forum.

Fagsystem for eiendomsforvaltning

Implementering av nytt fagsystem for Byggforvaltning er en høyt prioritert oppgave i planperioden.

Revisjon av klima- og miljøplan

Byggforvaltning vil være involvert i prosjekter og tiltak for å nå flere av målene i nye klima- og miljøplanen. Prioriterte oppgaver vil være å fase ut gjenværende fossile fyringskilder og å konvertere byggene til nye miljøvennlige og fornybare energikilder.

Oppdatere bygg til nye krav og behov

Virksomheter og brukere av kommunale bygg har behov for at byggene tilpasses nye behov og krav, for eksempel på grunn av endrede pedagogiske metoder utløst av teknisk og teknologisk utvikling eller effektiviseringsbehov. Fornying av avfallssystemer og sykesignalanlegg ved sykehjemmene fortsetter. Videre vil de mest nødvendige og mindre kostnadskrevende tilpasningstiltakene bli prioritert i perioden.

Byggforvaltning vil sette inn ressurser på å følge nye krav til klimatilpasning og overvannshåndtering, både ved ombygging og rehabilitering av eldre bygg.

Universell utforming

Universell utforming må innarbeides i alle oppgraderinger av kommunale bygg, for å kunne møte målene i regjeringens handlingsplan for universell utforming innen 2025. I Stavanger kommunes kommunedelplan for universell utforming er målet at alle kommunale bygg skal være universelt utformede innen 2029.

Oppfylle dokumentasjonskrav

Dokumentasjonskrav er blitt en stadig større del av eiendomsforvaltningen. Frister gitt av tilsynsmyndigheter gjør at Byggforvaltning også i kommende planperiode må prioritere å oppfylle nye forskrifter og tilsynskrav som kommer. Eksempler er krav til energimerking, radonmåling, brannvern og tekniske installasjoner. Kommunen må også oppfylle nye krav til dokumentasjon på sprinkleranlegg. Arbeid med universell utforming vil også kreve mye ressurser.

Vedlikehold av bygg

Verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg vil bli prioritert.  Målet er at kommunen i størst mulig grad klarer å begrense etterslepet på vedlikehold og med det framtidige merutgifter på grunn av verdiforringelse. Avdelingen skal fortsette å følge nøye med på bruk av driftsutgifter for å kunne maksimere tilgjengelige midler til verdibevarende vedlikehold. Organisasjonen har mål om å øke sin kompetanse innenfor materialbruk og levetidskostnader.

Spesialisert vedlikehold av historiske bygg

Fagområdet flyttes fra prosjektseksjonen over til avdeling for byggforvaltning. Etter vedtak i kommunalstyret for miljø og utbygging (juni 2018) blir arbeidsgruppen for spesialisert vedlikehold av historiske bygg i Stavanger eiendom utvidet med representanter fra blant andre MUST, Kirkelig fellesråd og Arkeologisk museum. Den utvidede arbeidsgruppen skal finne gode måter å organisere vedlikeholdet av byggene på. Rehabilitering av Domkirken pågår og ferdigstilles i 2024 slik at den er klar til byjubileet i 2025.

Tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak for beredskap i skolebygg

Avdelingen skal i planperioden i gang med et pilotprosjekt som skal gjøre skolene bedre rustet til å forebygge og takle beredskapssituasjoner. Nye tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak i skolebyggene skal bidra til å styrke skoleledelsens og utrykningsetatenes muligheter til å unngå og løse krisesituasjoner.

Effektiv og miljøvennlig drift

Byggforvaltning forvalter en bygningsmasse på ca. 650 000 m². Byggforvaltning vil arbeide med å forbedre systemer og gjennomføring av forvaltningen for å opprettholde sikker og kostnadseffektiv drift. Byggforvaltning skal videreføre arbeidet med energisparing og sentralstyring av tekniske anlegg i bygg. Organisasjonen har også som mål å øke sin kompetanse på smartteknologi, fornybare energikilder og tilhørende digital infrastruktur.

Energioppfølging i kommunale bygg

Arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen fortsetter. Byggforvaltning vil i perioden prioritere å knytte alle kommunale formålsbygg til driftssentralen. Energiforbruk og klimaregnskap skal kunne registreres for alle de tilkoblede byggene.

Energisentral OK19 (Triangulum)

Energisentralen, som henter energi fra avløpsvann og skal forsyne svømmehallen og tre administrasjonsbygg med varme (og kulde), vil bli tett fulgt opp slik at man kan dokumentere energiopptak og effektivitet. Prosjektet er et foregangsprosjekt for etablering av tilsvarende løsninger andre steder i Stavanger.

Energisentral Stavanger Forum

Byggforvaltning har drifts- og vedlikeholdsansvaret for energisentralen på Stavanger Forum-området. Kommunen har knyttet til seg ny kunnskap og kompetanse på å drifte energisentralen, som leverer varme- og kjøling til både private og offentlige kunder. Dette kompetanseløftet kommer til å bli viktig i forbindelse med økt satsing på kollektive varmeløsninger i områder der fjernvarme ikke vil være tilgjengelig.

8.9 Vann og avløp

Vann og avløp skal levere godt og nok vann – og sørge for forsvarlig avløpshåndtering. Brukerne skal oppleve tjenestene som gode, trygge og effektive.

Vann og avløp skal levere godt og nok vann – og sørge for forsvarlig avløpshåndtering. Brukerne skal oppleve tjenestene som gode, trygge og effektive.

Avdelingen har ansvaret for utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg. I tillegg har avdelingen myndighetsoppgaver hjemlet i lovverk (Plan- og bygningslov og Forurensningslov/Forurensningsforskrift) og sanitærreglement.

Vann og avløp ivaretar forvaltning, planlegging, beredskap, drift og vedlikehold i egenregi og har 24 timers vaktberedskap. Avdelingen er organisert etter bestiller-utfører-modellen (BU) hvor plan- og anleggsavdelingen utfører de fleste investeringsprosjektene.

Kommunens drift og investeringer innenfor vann- og avløpstjenestene er selvkostfinansiert gjennom gebyrene for vann og avløp. Endringer i investeringer, driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået.

Vann på avveie

Utfordringene med vann på avveie består i at mye vann lekker ut fra vannledningsnettet, for mye overvann og fremmedvann ledes inn på avløpssystemet, og for mye avløpsvann slippes ut i sjøen via overløpene. Dette har betydning for sikkerhet i vannforsyningssystemet, kapasitet i transportsystemet og miljø. I tillegg er dette av stor betydning for å få ned kostnadene til rensing og transport av vann og avløp. Det er derfor et hovedsatsningsområde å få kontroll på vann på avveie.

Fornyelse av ledningsnett

Lang levetid på ledningsnettet er helt avgjørende for bærekraftig forvaltning av vann- og avløpssystemet. For lav fornyelse gir et etterslep som ikke er forenlig med generasjonsprinsippet, mens for høy utskifting ikke er bærekraftig. Det er politisk vedtatt at kommunen skal ha et mål om 1,5 % fornyelse på sikt, og dette målet nås ved en gradvis opptrapping. I planperioden legges det derfor opp til økte bevilgninger og økt satsning på raskere metoder som rehabiliteringsløsninger.

Klimatilpasning og overvannshåndtering

Byutvikling som medfører fortetting med raskere overvannsavrenning, og klimautvikling med økt og mer intens nedbør gjør at klimatilpasset overvannshåndtering blir stadig viktigere for å unngå store materielle skader og andre uheldige konsekvenser. Samhandling og ansvarsavklaring vil stå sentralt i planperioden. Det viktigste og mest ambisiøse grepet, og som knytter seg direkte til vann og avløp, er målsetningen om å øke minstekapasiteten i hele ledningsnettet. Dette er et tiltak som vil fortsette utover gjeldende planperiode.

Vannmiljø

Som for overvannshåndteringen vil samhandling og ansvarsavklaring med andre aktører som påvirker vannmiljøet stå sentralt.

Målene knyttet til vannforekomstene er todelt:

• Brukerinteressene i hver enkelt vannforekomst

• Vanndirektivets krav til kjemisk og økologisk tilstand

God avløpshåndtering er Vann og avløps viktigste strategi å sikre den enkelte vannforekomst. Med høy tilknytningsgrad til kommunalt avløpsnett, ingen overløp til ferskvannsresipienter og generelt gode løsninger har kommunens avløpsvirksomhet stort sett begrenset påvirkning på vannmiljøet i dag

Drift og vedlikehold av avløpsnettet

Forsvarlig drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet bidrar til å opprettholde kapasiteten i ledningsnettet, sikre vannkvaliteten, og hindre avløpsutslipp og andre driftsuhell med konsekvenser for innbyggerne. For å opprettholde en god og sikker vannforsyning skal sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen kontinuerlig overvåkes og vurderes, og arbeidet med rengjøring og sikring av ledninger og kummer skal intensiveres.

Redusere miljøkonsekvenser

Vann og avløp bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Derfor må fagavdelingen også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak i perioden for å oppnå dette vil være å arbeide for å:

• redusere energiforbruket

• bruke miljøvennlig energi
• redusere transportbehovet og vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpvurdering)

Nye ledningsanlegg og pumpestasjoner

Stavanger kommune vurderer å overta flere ledningsanlegg og pumpestasjoner fra IVAR på Rennesøy og Finnøy. Dette er anlegg som har vært interkommunale, men som vil være interne anlegg i den nye kommunen. I tillegg til en eventuell overtagelseskostnad vil dette medføre en økt drift- og vedlikeholdskostnad. Siden betingelsene og framdriften for overtagelsen ikke er avklart er det ikke lagt inn kostnader for dette i planperioden.

Prosjekter i Rennesøy og Finnøy

Det er et satsningsområde for Stavanger kommune å øke sikkerheten i vannforsyningen, og å gi flere mulighet til å tilknytte seg offentlig vannforsyning i Rennesøy og Finnøy.