Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Rådmannens forslag

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Tett samspill med innbyggere, organisasjoner og næringslivet gir retning i utviklingen av gode tjenester og kommunen vår. Tilrettelegging for et aktivt og inkluderende lokaldemokrati og frivillighet er viktig. Byjubileet Stavanger 2025 blir en felles milepæl for mange aktører i kommunen og motiverer til samhandling i årene som kommer.

9.1 Innledning

Tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt er et viktig kontaktpunkt for innbyggere og organisasjoner. Tjenesteområdet tar seg av den daglige dialogen med innbyggerne, den fortløpende gjennomføringen av det politiske arbeidet, koordinerer frivillig arbeid, jobber sammen med kultur- og næringsliv og står for formidling av kommunens verdier og tjenester.

Etablering av en felles kommune mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger innebærer flere nye aktiviteter i tjenesteområdet. Næringsavdelingen etablerer en seksjon for landbruk og havbruk. Innbyggertorg starter opp to steder som en ny måte å levere tjenester og ha dialog med innbyggerne. Kommunedelsutvalgene skal få en viktig rolle for å styrke lokaldemokratiet.

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 ble politisk vedtatt våren 2019. Gjennomføringen av planen innebærer at kommunen er pådriver for å fornye hovedbyggene for teater og museum i Stavanger. I 2025 er Stavanger by 900 år. Jubileet gjør det naturlig å se både bakover og framover for å bygge identitet og felleskap i den nye kommunen.

Stavanger kommune er opptatt av å være en god vertskapskommune for næringslivet. I 2019 vant Stavanger prisen som Norges beste vertskapskommune og Stavanger ble også kåret som Norges smarteste by for sitt offensive og nytenkende arbeid innen mobilitet. Tjenesteområdet har ansvar for å tilrettelegge slik at kommunen er pådriver og samarbeidspartner for aktiviteter som bidrar til omstilling og fornying.

Stavanger kommune har siden tidlig på 60-tallet påtatt seg en aktiv pådriver- og tilretteleggerrolle for utvikling av sterke kunnskapsmiljøer. En helhetlig og fremtidsrettet utvikling av universitetsmiljøet og et tett samvirke mellom undervisning, forskning og næringsliv står sentralt i dette arbeidet.

9.2 Innbyggerdialog

Innbyggerdialog består av seksjonene frivillighet og innbyggerservice. Frivillighet leder kommunens frivillighetsarbeid og innbyggerservice veileder gjennom publikumsmottak og førstelinjetjenester innbyggerne i kommunens tjenestetilbud.

Innbyggerdialog består av seksjonene frivillighet og innbyggerservice. Frivillighet leder kommunens frivillighetsarbeid og innbyggerservice veileder gjennom publikumsmottak og førstelinjetjenester innbyggerne i kommunens tjenestetilbud. Innbyggertorgene som etableres på Judaberg og i Vikevåg vil organisatorisk bli lagt til innbyggerdialog.

Innbyggerdialog er tett på innbyggerne og skal, gjennom tilstedeværelse i kommunedelene ved frivilligsentraler, Innbyggertorg og rådhuskvartalet i Stavanger sentrum, skape møter mellom mennesker og være en pådriver for samskaping.

Etablering av Innbyggertorg Vikevåg og Judaberg

Stavanger kommune skal etablere innbyggertorg i kommunedelene Rennesøy og Finnøy. Innbyggertorgene etableres i Vikevåg og på Judaberg. Innbyggertorgene skal gi tilgang til kommunale servicefunksjoner og tilrettelegge for aktivitet, engasjement og utvikling i lokalsamfunnene.

Innbyggertorgene er en nyvinning i nye Stavanger kommune hvor det tilrettelegges for nye arbeidsformer, økt innbyggerinvolvering og samskaping. Innbyggertorgene vil være en viktig arena for realisering av målene i ny felles samfunnsdel (kommuneplanen for nye Stavanger 2020-2034).

Avdelingen vil ha et koordinerende ansvar i å utvikle ett nytt tilbud som skaper vedvarende engasjement og aktivitet i den respektive kommunedelen. Innbyggertorgene skal utvikles som en samskapingsarena.

Rullering av strategiplan for samarbeid mellom frivillige og Stavanger kommune

Stavanger kommunes strategiplan for samarbeid mellom frivillige og Stavanger kommune skal rulleres i 2020. Planen skal være en plattform for samarbeid og samspill mellom frivillig og kommunal sektor og den skal fastsette prinsipper og virkemidler for å styrke relasjonene.

Etablering av Tasta frivilligsentral

Stavanger kommune vil, ved inngangen til 2020, ha 8 frivilligsentraler som er lokalisert i kommunedelene Finnøy, Eiganes, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Madla og Kvernevik, Rennesøy samt Storhaug. Hundvåg frivilligsentral etableres ved utgangen av 2019. I tillegg vil det bli etablert en egen frivilligsentral på Tasta i løpet av 2020.

Forenkling og digitalisering

Et kontinuerlig arbeid med forenkling av sentrale arbeidsprosesser og verktøy som brukes av og for innbyggerne prioriteres i planperioden. Stortingsmelding om frivillighet og digitaliseringsstrategi for offentlig sektor prioriterer å legge til rette for en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Arbeidet med innføring av nasjonale løsninger vil fortsette i tillegg til å identifisere innovative og verdiskapende løsninger på lokalt plan.

Innbyggere med svak digital kompetanse vil kunne få veiledning til å finne og bruke kommunens digitale løsninger og ha tilgang via publikumsutstyr i innbyggertorgene i Vikevåg og på Judaberg og hos innbyggerservice i Stavanger sentrum.

9.3 Næring

Stavanger ønsker å være en tydelig pådriver for å stimulere til vekst på flere områder – både lokalt og regionalt. Hovedmålet for næringsarbeidet er at Stavanger skal være blant de beste byene på konkurransekraft og verdiskaping.

Stavanger ønsker å være en tydelig pådriver for å stimulere til vekst på flere områder – både lokalt og regionalt. Hovedmålet for næringsarbeidet er at Stavanger skal være blant de beste byene på konkurransekraft og verdiskaping.  I Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen 2018-2025 er det vedtatt to delmål:

  1. Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser
  2. Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur

Stavanger kommune har i stor grad organisert arbeidet knyttet til næringsutvikling i felles regionale satsinger, som Greater Stavanger, Forus næringspark og Nordic Edge. Stavangerregionens Europakontor og Region Stavanger følger opp deler av kommunens næringsarbeid og deler av Stavanger kommunes internasjonale arbeid. Stavanger kommune ser samarbeid med Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og andre nasjonale aktører som sentrale i utviklingen av en attraktiv by. Samarbeid med byer i Norge, Norden og globalt vil også være avgjørende for å finne de beste løsningene for videre samarbeid, utvikling og vekst.

Ny strategi for næringsarbeidet

Tre kommuner blir én og med dette kommer et bredere næringsgrunnlag. Det skal i løpet av 2020 lages en strategi som innbefatter næringslivet i den nye storkommunen. Kommuneplanen, FNs Bærekraftsmål og Strategisk næringsplan er retningsførende for arbeidet.

Det skal utarbeides en mulighetsstudie for virkeområdet for det nye landbruks- og havbrukskontoret. Dette skal bidra til for å gi retning for næringsutviklingsarbeidet innen de blågrønne næringene.

Etablering av Landbruk- og havbrukskontor på Judaberg

Fra 1.januar 2020 vil det nye land- og havbrukskontoret være etablert på Judaberg. I planperioden vil det jobbes for å etablere gode samhandlingsrutiner mellom ulike fagavdelinger hvor det er identifisert samhandlingsflater. Dialogen med landbruket og havbruket skal styrkes.

En god vertskapskommune for næringslivet

Stavanger kommune vant i 2019 prisen som Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Arbeidet med å være en god vertskapskommune skal videreutvikles ved å være en god tilrettelegger, forenkle prosesser i kommunen, bruke offentlige anskaffelser som et redskap for innovasjon i næringslivet og være en samfunnsaktør som utvikler gode rammevilkår for næringslivet.

Samarbeid med næringsutviklingsorganisasjoner, næringsliv og akademia

For å utvikle et attraktivt og framtidsrettet næringsliv må samarbeid videreutvikles. I løpet av 2020 vil kommunens næringsutviklingsarbeid gjennomgås sammen med eksterne organisasjoner for å optimalisere innsatsen.  I forbindelse med ny strategi for næringsarbeidet vil det også bli jobbet med nye former og strukturer for samhandling

Omstilling og arbeidsplasser

Teknologikompetansen som er bygget opp over mange år er en muliggjører for det grønne skiftet. Stavanger kommune vil støtte opp under initiativ hvor kompetanseoverføring er sentral, eksempelvis inn i nye energiformer, digitale løsninger og havbruk.

Stavanger kommune vil fortsatt bidra med finansiering og samarbeid med næringsklynger, gründermiljøer og entreprenører. Dette for at Stavanger kommune kan være en attraktiv by for innovative bedrifter som er drivere for nødvendig omstilling til et bredere næringsliv.

I den nye storkommunen vil det åpne seg nye muligheter som for eksempel er knyttet til kulturturisme, matturisme og øyturisme. Det vil bli utarbeidet et mulighetsstudie for Flørlibygda i samarbeid med Lysefjorden utvikling og andre aktuelle aktører.

Kunnskapsbyen Stavanger

Stavanger kommune viderefører utviklingen av kunnskapsbyen i planperioden. Dette innebefatter: Ullandhaug 2023 og arbeidet med revidering av Melding om universitetsbyen Stavanger (2014), nå kalt Kunnskapsbyen Stavanger.

Arbeidet har et langsiktig perspektiv og planlegges og gjennomføres i et nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøene i regionen. Planen skal bidra til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner, forskningsbasert næringsliv og kommunal sektor.

Universitetsområdet på Ullandhaug har en særlig posisjon i Kunnskapsbyen Stavanger. Gjennom årene har formålet for universitetsområdet blitt videreført, men samtidig utviklet og utvidet, først til å omfatte forskningsbasert næringsutvikling og nå med et utvidet blikk på nye muligheter innen særlig helsefaglig utdanning og forskning.

Med sykehuset på Ullandhaug vil de to største forskningsmiljøene i regionen være samlokalisert. Etablering av en medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus og Universitetet i Bergen vil være av avgjørende betydning for en videre helsefaglig utvikling både innen helsefaglig og teknologisk utdanning og forskning, utvikling innen kommunehelsetjenesten og også som grunnlag for innovasjoner og utvikling innen helsenæringene.  

Internasjonalt arbeid

Stavanger kommune viderefører sitt internasjonale arbeid i planperioden. Arbeidet består i hovedsak av nettverk, delegasjoner og prosjekter for å utvikle byen, dele kunnskap og hente erfaring for å kunne sette fart på nødvendig omstilling.

Stavanger skal arbeide for å utmerke seg som en attraktiv by for arbeidstakere fra andre land og på den måten bidra til at næringslivet får tak i den nødvendige kompetansen.

9.4 Politisk sekretariat

Politisk sekretariat er rådmannens serviceapparat for de folkevalgte, og legger til rette for at de skal kunne utføre sine verv på en hensiktsmessig måte.

Politisk sekretariat er rådmannens serviceapparat for de folkevalgte og legger til rette for at de skal kunne utføre sine verv på en hensiktsmessig måte. Avdelingen utvides også med demokratirådgivere som aktivt skal delta i utviklingen av lokaldemokratiet i Stavanger kommune.

Utvikle lokaldemokratiet i Stavanger kommune

Det er vedtatt ambisiøse planer for alle kommunedelsutvalgene i Stavanger kommune, som vil være sentrale aktører i arbeidet med å styrke lokaldemokratiet i kommunen.  Dette vil kreve nye måter å jobbe på for kommunedelsutvalgene. Kommunedelsutvalgene skal være aktivt tilstede i beslutninger som vedrører gjeldende kommunedel. Det gjelder alt fra arealplaner, tjenestetilbud, frivillighetsarbeid og tilskuddsordninger.

For å kunne legge det beste grunnlaget for samhandling mellom innbyggere, næringsliv og kommune, må det legges til rette for god dialog, identifisere aktuelle tema og problemstillinger og fange opp og videreformidle behov og innspill i lokalmiljøet. Det vil i planperioden være stor oppmerksomhet på å jobbe frem gode og robuste løsninger for et aktivt og inkluderende lokaldemokrati.

9.5 Kommunikasjon

Kommunikasjon er et virkemiddel til å nå kommunens mål. Kommunikasjonsavdelingen jobber med informasjon og kommunikasjon til kommunens målgrupper – både internt og eksternt

Kommunikasjon er et virkemiddel til å nå kommunens mål. Kommunikasjonsavdelingen jobber med informasjon og kommunikasjon til kommunens målgrupper – både internt og eksternt. Kjerneoppgaver er kommunikasjonsplanlegging, informasjonsformidling og profilbygging. Avdelingen gir kommunikasjonsrådgivning og støtte til kommunens ledere og fagavdelinger.

Kommunikasjonsavdelingen utvikler www.stavanger.kommune.no og legger til rette for tjenesteområdenes informasjon på nettsidene. Kommunikasjonsavdelingen drifter også kommunens kommunikasjonskanaler i sosiale medier redaksjonelt på overordnet nivå. Avdelingen bistår fagavdelingene med å treffe målgruppene gjennom digitale kanaler.

Avdelingen bidrar også til utforming og gjennomføring av medvirkningsopplegg. I tillegg driver avdelingen med fagutvikling – spesielt innenfor klarspråkområdet.

Historiefortelling/profilbygging

Tre kommuner er samlet til én og formidling av fortellingen om nye Stavanger kommune står sentralt. Kommunen skal fremstå med en enhetlig og tydelig profil.  En visuell profil for den nye kommunen er utarbeidet og den skal nå tas i bruk på kommunens ulike kommunikasjonsflater. I første del av planperioden starter også arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi for kommunen opp. Arbeidet med å formidle Smartbyen Stavangers arbeid både i regionen, nasjonalt og internasjonalt fortsetter.

Klart språk

Kommunens arbeid for å sikre et klart og forståelig språk i alle kanaler fortsetter. Ny språkprofil skal være på plass i 2020. I den forbindelse skal det også utformes egne retningslinjer for bruken av målformer. Opplæring i bruken av den nye språkprofilen er et viktig tiltak de neste årene. I fase 2 i arbeidet med kommunens beslutningsdokumenter skal det blant annet tilbys faste skrivekurs for saksbehandlere. Innarbeiding av konseptet Klarspråk for alle på kommunens nettsider fortsetter.

Krisekommunikasjon

En vaktordning med en kommunikasjonsressurs 24/7 foreslås iverksatt fra 2020.  Hensikten er at kommuneorganisasjonen skal være trygg på at det til enhver tid er en kommunikasjonsressurs tilgjengelig ved kriser og uønskede hendelser. I disse situasjonene er det et stort informasjonsbehov, både fra innbyggere, ansatte, politikere og media.  Kommunikasjonsressursen kan vurdere behovet for kommunikasjon og iverksette tiltak på et tidlig stadium. Kommunikasjonsressursen jobber tett sammen med beredskapsvakten. Det er kritisk viktig med god kommunikasjon tidlig ved alvorlige hendelser.

Utvikling av kanaler

Kommunens nettsider skal videreutvikles, blant annet ved ytterligere å ta i bruk kommunens åpne datasett til etterspurte informasjonstjenester. Kommunens nettsider skal i enda større grad tas i bruk til dialog og samhandling med innbyggere. Det skal også være en kontinuerlig videreutvikling i kommunens tilstedeværelse i sosiale medier. Kommunikasjonsavdelingen bidrar videre i arbeidet med utviklingen av nytt intranett/arbeidsflate.

Intern kommunikasjon

Arbeidet med god intern kommunikasjon i den nye kommunen skal prioriteres i planperioden, herunder kartlegge og analysere behov for intern kommunikasjon. Å ta i bruk effektive kanaler for intern kommunikasjon som bidrar til god intern samhandling og til å gjøre avstandene kortere internt vil stå sentralt.

9.6 Kultur

Tjenestebeskrivelse

Stavanger er ledende i utviklingen av regionens kunst- og kulturliv. Kulturavdelingen skal legge til rette for gode rammebetingelser for kulturlivet, nyskapende kunstnerisk virksomhet, kvalitet i det kunstneriske innholdet og bidra til å bygge bransje innen kulturell og kreativ næring.

Stavanger er ledende i utviklingen av regionens kunst- og kulturliv. Kulturavdelingen skal legge til rette for gode rammebetingelser for kulturlivet, nyskapende kunstnerisk virksomhet, kvalitet i det kunstneriske innholdet og bidra til å bygge bransje innen kulturell og kreativ næring. Dette skal nås i dialog med innbyggerne og kulturfeltet.  Kulturavdelingen skal frem mot 2025 nå visjon og mål som er satt i kulturplanen.

Stavanger 2025

Stavanger står foran en rekke større markeringer og jubileer de kommende årene. Høydepunktet er i 2025 når Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme feirer 900 år og Stavanger domkirke er ferdig renovert. Jubileumsåret 2025 vil løfte fram vår felles historie og kulturarv.

I 2025 er det også 200 år siden emigrantskipet Restauration dro fra Stavanger. Andre kommuner i fylket, Rogaland fylkeskommune og en rekke aktører og institusjoner vil bli involvert i arbeidet med de mange jubileene.

Et jubileum er en mulighet til å vise fram det vi er stolte av. Stavanger 2025 blir en felles milepæl for kommunen, aktører og institusjoner, frivillig sektor, innbyggere, næringsliv og akademia som motiverer til samhandling i årene framover.

I 2020 blir Stavanger, Finnøy og Rennesøy én kommune. Sammenslåingen og arbeidet mot 900-årsjubileene er gode anledninger til å skape samhold i den nye kommunen og bygge felleskap og forståelse på tvers av tidligere kommunegrenser.

Arbeidet med Stavanger 2025 vil blant annet innebære å:

  • gjennomføre jubileum for slaget i Hafrsfjord i 2022 og Henrik Steffens 250-årsjubileum i 2023.
  • gjennomføre jubileum for Stavanger by, Stavanger domkirke, Stavanger bispedømme og utvandringen i 2025.
  • styrke utviklingen av Stavanger som attraktiv by for store arrangement og festivaler.
  • legge til rette for at Stavangers historie, kulturarv og kulturminner kan formidles til ulike målgrupper.

Akropolis-visjonen

Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025 og de kommende årene, og tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer.

Akropolis-visjonen innebærer en re-etablering gjennom nytenkende bevaring og utvikling av to av Stavangers eldste kulturbygninger og -institusjoner, Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST).

I dag representerer Akropolis-høyden en møteplass for innbyggerne der de kan oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, med verdi både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger, og en utvikling av bygningene på Akropolis som et kulturelt og kunstnerisk tyngdepunkt vil gi et verdifullt tilskudd til det moderne og urbane Stavanger.

Arbeidet med Akropolis-visjonen vil blant annet innebære å:

  • følge opp mulighetsstudien som gjennomføres i 2019, og være pådriver for Akropolis-visjonen i samarbeid med Rogaland Teater, MUST – Museum Stavanger og Rogaland fylkeskommune.
  • ivareta kulturinstitusjonenes samfunnsoppdrag gjennom nytenkende bevaring og utvikling av dagens historiske bygninger.

Å leve av kunst og kultur

For å gjøre Stavanger til et foretrukket valg der det er mulig å leve av kunst og kultur, må kommunen ha en tydeligere kunstnerpolitikk. Det innebærer å styrke strukturene både for talentutvikling og bransjeutvikling.

Realiseringen av Bjergsted og Tou har gitt Stavanger en infrastruktur i internasjonal klasse som byr på grenseoverskridende muligheter både kunstnerisk, akademisk og kommersielt. Dette er eksempler på arenaer der det legges til rette for møteplasser for det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Stavangers samlede kompetanse av aktører og institusjoner gir unike og nyskapende kunstneriske og kulturelle miljø i kontinuerlig utvikling. Stavanger kommune er en regional motor og har en rolle som tilrettelegger både lokalt og regionalt i samarbeid med andre kommuner og Rogaland fylkeskommune.

Arbeidet med å leve av kunst og kultur vil blant annet innebære å:

  • legge til rette for økt samarbeid og flere møteplasser på tvers av kunst- og kulturfeltene.
  • følge opp ny kunstnermelding og utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk.
  • følge opp den videre utbyggingen og utviklingen av Tou som regionalt og nasjonalt senter for produksjon og formidling av kunst og kultur.
  • utarbeide eierstrategier for de store institusjonene der kommunen er eier og deleier.

9.7 Smartby

Smartby-arbeidet skal se til at Stavanger videreutvikler sin posisjon som en ledende Smartby. Veikartet for Smartbyen Stavanger angir ønsket retning for utviklingen av smartbyen, og er et rammeverk for gjennomføring av arbeidet. Smartby-satsingen skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov ved bruk av ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, å bo og å arbeide i.

Smartby-arbeidet skal se til at Stavanger videreutvikler sin posisjon som en ledende Smartby. Veikartet for Smartbyen Stavanger angir ønsket retning for utviklingen av smartbyen, og er et rammeverk for gjennomføring av arbeidet. Smartby-satsingen skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov ved bruk av ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, å bo og å arbeide i.

I Smartbyen Stavanger samarbeider det offentlige, næringslivet og akademia som likeverdige parter. Samarbeidet skal bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer på en bærekraftig og effektiv måte. Dette igjen skal gi positiv effekt på næringsutvikling. Stavanger skal delta i et felles nordisk nettverk av smarte byer.

Etablere smartbymetoden

Smartbyen Stavanger er mer enn et kontor og en avdeling. Det er en ny arbeidsmetode med en helhetlig tilnærming. Smartbyavdelingen vil i perioden etablere smartbymetoden og bidra til kompetanseheving innenfor blant annet innbyggerinvolvering, designmetodikk (tjenestedesign, samskaping og prototyping) og bruken av nye digitale verktøy.

Smartbyløsninger i hav- og landbruk

Smarte løsninger innen hav- og landbruk vil kartlegges og inkluderes i det videre smartbyarbeid gjennom revidert handlingsplan gjeldende fra 1. januar2020.

Bærekraft

Smartbyarbeidet skal bidra i gjennomføringen av Stavangers handlingsplan for klima og miljø og hjelpe kommunen å oppfylle FN’s bærekraftsmål gjennom bruken av ny teknologi og nye samarbeid.

Nettverk og veikart

Smartbyen Stavanger vil bidra til aktivt å videreutvikle det norske smartbynettverket, Smartbyene, og det nordiske smarbynettverket, Nordic Smart Cities, gjennom å jobbe med læring, standardisering og gjenbruk. En viktig brikke i dette arbeidet blir Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn, som Smartbyen Stavanger vil bygge på mot et nordisk veikart.

Anskaffelser

I planperioden prioriteres utforskning og testing av nye og smidige måter å gjennomføre anskaffelser på, med særskilt oppmerksomhet på oppstartsselskaper og mindre selskaper, som ofte faller utenfor en kommunal anskaffelsesprosess prioriteres. Prototyping av løsninger før skalering, og videreforedling av kommunens åpne data, vil stå sentralt.

Forskning

Smartbyavdelingen skal være tilgjengelige for forskning, studentoppgaver og prosjekter i samarbeid med akademia og vil i perioden bidra aktivt gjennom Universitetet i Stavangers Forskningsnettverk for Smartby.