Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

10 Kommunale foretak

Rådmannens forslag

10 Kommunale foretak

10.1 Sølvberget KF

10.1.1 Rådmannens tilrådning

Sølvberget KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 13. august 2019. Det vises til kapittel 10.1.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble tilskuddet til Sølvberget KF for 2019 fastsatt til kr 64,495 mill. (ekskl. tilskudd på kr 150.000 til ICORN). Foretaket blir i 2019 kompensert for lønnsoppgjøret i 2019, som videreføres i 2020, etter at resultatet av lønnsoppgjør mv. foreligger. Korrigert for lønnskompensasjon er samlet tilskudd til foretaket på kr 65,743 mill. i 2019.

I foretakets budsjettforslag inngår det et basistilskudd i 2020 på kr 65,743 mill. Foretaket anmoder om en økning i tilskuddet som kompensasjon for økte kapitalkostnader på kr 0,41 mill. og økte kostnader knyttet til biogass på kr 0,20 mill. i 2020. Foretaket legger videre til grunn en økning i driftsrammen for å ivareta bibliotekdrift på Rennesøy og Finnøy på henholdsvis kr 2,015 mill. og kr 2,375 mill. Dette gir et samlet tilskudd på kr 70,743 mill. i 2020.

Sølvberget KF har videre foreslått en investeringsramme i 2020 på kr 2,5 mill. Dette inkluderer investeringer i datautstyr/programvare på kr 0,5 mill., samt meråpent bibliotek på Rennesøy og Finnøy, og oppgradering av biblioteklokaler på totalt kr 2,0 mill. Investering i meråpent bibliotek vil innebære økt tilgjengelighet til biblioteket og en automatisering av bibliotektjenesten, tilsvarende dagens tilbud i Stavanger. Det vises til kapittel 10.1.2. for en redegjørelse for investeringsbudsjettet.

Rådmannen har i konsolidert budsjett for 2020 lagt til grunn at foretaket tilføres kr 2,485 mill. for å ivareta bibliotekdrift i Rennesøy og Finnøy. Dette er basert på kostnader som tidligere er ført på de aktuelle funksjonene i Rennesøy og Finnøy. Dette utgjør kr 1,905 mill. mindre enn foretakets forslag til konsolidert budsjett for 2020. Rådmannen foreslår å øke foretakets budsjettramme med kr 1,0 mill. i 2020, som kompensasjon for økte gass- og kapitalkostnader, samt kostnader som ikke er fanget opp i konsolidert budsjett. Dette gir en samlet budsjettramme på kr 69,228 mill. (kr 65,743 mill. + kr 2,485 mill. + kr 1,0 mill.). I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør.

Det legges til grunn at det foretas en detaljert gjennomgang av konsolidert budsjett tidlig i 2020. Dersom ikke alle kostnader er henført til rett funksjon, vil det foretas tekniske budsjettjusteringer mellom kommunekassen og foretaket i forbindelse med behandling av tertialrapporter i 2020. Forslag til konsolidert budsjett vil også ses i sammenheng med etableringen av meråpent bibliotek i Rennesøy og Finnøy, med tilhørende endring i ressursbehov.

Forslag til vedtak:

1. Overføringene til Sølvberget KF for 2020 fastsettes til kr 69,228 mill. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør.

2. Det godkjennes et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på kr 2,5 mill. i 2020, herunder en låneramme på kr 1,96 mill.

3. Forslag til drifts- og investeringsrammer for 2020-2023 anses som retningsgivende ved rullering av handlings- og økonomiplanen.

10.1.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

1. Sølvbergets virksomhet

Formål

Sølvberget KF er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Foretakets hovedformål er å forestå driften av Stavanger bibliotek og kulturhus. Fra 01.01.2020 overtar Sølvberget KF driften av bibliotekene på Rennesøy og Finnøy.

Virksomheten

Sølvbergets virksomhet består av lovpålagt bibliotektjeneste, program- og gallerivirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider og ulike digitale tjenester, Kapittelfestival, Kiellandsenter og flere utviklingsprosjekt. Etter ombygging og store omlegginger i 2017 er bibliotekvirksomheten på Sølvberget fordelt på fire etasjer. I tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og barnehager, fengselsbibliotek, Kvernevik skolebibliotek og Madla bibliotek. Sølvberget har samarbeidsavtaler med Rogaland fylkeskommune og med ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere.

Sølvberget har per 01.08.2019 68 ansatte fordelt på 66 årsverk.3 årsverk er knyttet til prosjekt. Sølvberget KF leier kulturhuset, unntatt kinoen, av Stavanger eiendom.

Sølvbergets hovedmål

  • Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon.
  • Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner.
  • Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling.
  • I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon.

Prioriterte oppgaver og framtidsutsikter 

I 2019 har Sølvberget vært involvert i arbeidet med kommunesammenslåingen. 7. februar ble organiseringen av den nye kommunen vedtatt av prosjektrådmannen, og folkebibliotekene I Finnøy og Rennesøy ble organisert under Sølvberget KF. Dette vedtaket vil ha betydning for Sølvberget sin økonomi i 2020 og i årene framover. Sølvberget ønsker å være med på å videreutvikle bibliotektjenestene og sikre gode tilbud til publikum og sørge for at innbyggerne i Nye Stavanger får gode tjenester. Samarbeidet med innbyggertorgene blir viktige for å få til gode møteplasser som også tilbyr kultur og litteraturopplevelser for innbyggerne i Rennesøy og Finnøy. Sølvberget KF har som mål å sikre innbyggerne på Rennesøy og Finnøy gode bibliotektjenester.

Madla bibliotek skal flyttes over i andre lokaler i Amfi Madla. Tidsplanen for dette arbeidet styres av utleiers planer for ombygging av kjøpesenteret. Selv om dette prosjektet ikke vil ha en avgjørende betydning for budsjettet, så vil det kreve kompetanse og faglige ressurser fra Sølvberget på innredning og etablering i de nye lokalene.

Det er grunn til å tro at de økonomiske rammene vil bli strammere i årene framover, og at samtidig som Sølvberget utvikler framtidens bibliotek og kulturhus, må det ses på ulike tiltak for omstilling og effektivisering av driften. I den forbindelse er tiltakene fra Nasjonal bibliotekstrategi viktige. Nasjonalbiblioteket har tatt en førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Bibliotekenes tilgang og mulighet til å drive utlån av digitale medier er basert på prøveordninger. Dagens løsninger er dyre og midlertidige.

Nasjonalbiblioteket har evaluert bibliotekstrategien for perioden 2015-2018. Evalueringen viser at bibliotekene har blitt de møteplassene som strategien la opp til.

Kulturdepartementet har satt i gang arbeidet med ny nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020-2023. Sølvberget har vært på innspillsmøter i forbindelse med strategien. Denne strategien bli viktig for den videre utviklingen av bibliotekfeltet.

2. Forslag til driftsbudsjett for perioden 2020-2023

Forutsetninger

Basistilskuddet fra Stavanger kommune er satt til kr 65,743 mill., som er basert på faktisk tilskudd for 2019. Det forutsettes at Sølvberget i tillegg får dekket merutgifter som følge av lønnsoppgjør slik som tidligere. Dette gjelder også for pensjonskostnader og AFP.

Sølvberget har investeringer i 2018/2019 som fører til økte rente- og avdragsutgifter på driftsbudsjettet. Investeringene er gjort for å finansiere etableringen av Kiellandsenteret, Noe av dette ble kompensert i forrige HØP, men det gjenstår fortsatt udekkede finanskostnader. Beløpet går ned mot slutten av perioden siden noen av de gamle låneavtalene løper ut. Kostnadsberegningen er basert på låneperiode på 10 år for lån tatt opp før 2017 og 15 år for lånet som er blitt tatt opp etter 2017. Sølvberget har ta opp 3,5 millioner i november 2018 av den bevilgede finansieringsrammen på 9,710 mill og restbeløpet 6,210 mill i 2019. Disse to lånene pådrar Sølvberget betydelige finanskostnader i 2020.

Redegjørelse for basisbudsjettet

Sølvbergets drift består hovedsakelig av lovpålagt bibliotektjeneste, inkludert programvirksomhet og aktiviteter knyttet til dette. Den største utgiften er utvilsomt lønnskostnader. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til utgifter til husdrift (husleie, renhold, vakthold og energi), men også faste leieinntekter. Andre store driftsutgifter er innkjøp av medier, arrangement, markedsføring og IKT-drift. Sølvberget får refundert moms og deler av kostnadene til husdrift fra SF Kino.

Økt driftsramme i Nye Stavanger

Åpningen av Kiellandsenteret i februar 2019 markerte slutten på en rekke ombygginger i Sølvberget og har vært i full drift siden. Kiellandsenterets driftsbudsjett ligger pr. dags dato på 1 million kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt dette vil holde etter åpningen i februar 2019. Dette kan vi tallfeste bedre etter Kiellandssenteret er satt i ordinært drift, og derfor må vi komme tilbake igjen til dette i neste HØP.

Sølvberget har nå publikumsaktiviteter i 4 etg, i tillegg til en kafé, Salongen. Byggeprosjektet har åpnet huset ytterlige for publikum, med betjening i flere etasjer. Dette medfører også økte kostnader til husdrift, som lønn, vakthold og renhold. I tillegg har Bystyret den 26.11.18 fattet følgende vedtak om konvertering fra natur- til biogass: “Stavanger kommune konverterer sine gassanlegg fra naturgass til biogass fra og med 01.01.2019. Driftskonsekvensene dekkes av den enkelte virksomhet.” Dette har Sølvberget ikke blitt kompensert for og har doblet kostnadene til gass.

ICORN (Internasjonalt nettverk for forfulgte forfattere) har sitt hovedkontor i Stavanger, på Sølvberget. ICORN ekspanderer i takt med at verden blir farligere for forfattere, journalister og kunstnere. Det er viktig at Stavanger forblir en viktig støttespiller i dette internasjonale arbeidet. 2019 har vært et godt år for Friby Stavanger og ICORN med fremtredende rolle nasjonalt og internasjonalt. Sølvberget og ICORN vil ha eget stand under Bokmessen i Frankfurt i oktober og vise fram organisasjonen, Norge og ikke minst Stavanger i en av verdens viktigste forlagsmesse. ICORN sin økonomisk ramme stått på stedet hvil i de siste 10 årene og er moden for en generell styrkning.

Nye Stavanger kommune innebærer en ny bibliotekstruktur med Sølvberget, Madla, Rennesøy og Finnøy. Den nye bibliotekstrukturen og kostnadene knyttet til samdrift er basert på faktiske tall som er innhentet fra øykommunene.  En utvidelse av aktiviteten og en økning i organisasjonen, slik prosjektrådmannen sitt vedtak fra 7. februar innebærer, medfører at Sølvberget må tilføres midler for å kunne opprettholde bibliotekdrift på Rennesøy og Finnøy. Det må også gjøres investeringer i meråpent bibliotek for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelig og for å få en bedre ressursutnyttelse.

Sølvberget ønsker å sette opp følgende tiltak med økt driftsramme som følger:

Tall i hele 1000 20202021 20222023 
Rammetilskudd gjeldende HØP -65 743 - 65 743  - 65 743  - 65 743   
Forslag til nye tiltak: Rennesøy-2 015 -2 015 -2 015 -2 015  
Forslag til nye tiltak: Finnøy -2 375 -2 375 -2 375 -2 375  
Forslag til nye tiltak: biogass -200 -200 -200 -200  
Kompensasjon for framtidige finanskostnader -410 -110  
Forslag til økt rammetilskudd -70 743 -70 443-70 333 -70 333  
Last ned tabelldata (Excel)

Note: Tiltakene er oppført i uprioritert rekkefølge.

Da ser forslaget til driftsbudsjett, med den økte rammetilskuddet i planperioden 2020-2023, ut som følger:

 Driftsbudsjett 2020‐2023 2020202120222023
 (tall i hele 1000)    
 Basistilskudd fra kommunen -65 743-65 743-65 743-65 743
 Forslag til nye tiltak  -4 590-4 590-4 590-4 590
 Kompensasjon for framtidige finanskostnader-410-11000
 Andre inntekter -3 389-3 389-3 389-3 389
 Refusjoner -6 427-6 427-6 427-6 427
 Eksterne midler -3 768-3 773-3 758-3 023
 ICORN (uten kommunens tilskudd)-9 040-9 040-9 040-9 040
 Sum inntekter-93 367-93 072-92 947-92 212
 Lønnsutgifter 48 50548 50548 50548 505
 Driftsutgifter 31 17231 17231 17231 172
 ICORN9 0409 0409 0409 040
 Sum utgifter88 71788 71788 71788 717
 Brutto driftsresultat-4 650-4 355-4 230-3 495
 Finanstransaksjoner 4 8504 5554 4303 695
 Finanstransaksjoner (renteinntekter)-200-200-200-200
 Resultat eksterne finanstransaksjoner 4 6504 3554 2303 495
 Netto driftsresultat0000
 Interne finanstransaksjoner0000
 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk0000
Last ned tabelldata (Excel)

3. Forslag til investeringsbudsjett for perioden 2020-2023

Forutsetninger og tiltak

Sølvberget har hatt store investeringer i de siste årene. Det gjelder både sluttføring av Nye Sølvberget, nytt biblioteksystem og Kiellandsenter. I årene framover er det bare lagt opp til noen mindre investeringer, som vi regner med å finansiere med låneinntekter fra Renaa og noe bruk av egne midler. Årlig sum til innkjøp av datautstyr og programvare er videreført fra forrige HØP.

Derimot må vi sette av midler til å oppgradere både i Rennesøy og Finnøy for meråpent bibliotek med portal, RFID brikker og arbeidsinnsats til å legge RFID brikker i samtlige medier i filialene i Nye Stavanger. For brukerne vil dette bety en økt tilgjengelighet til biblioteket også utenfor åpningstidene, samt en automatisering av bibliotekstjenester. På den denne måten får brukerne samme tilbudet slik det er i Stavanger i dag.

 Investeringsbudsjett 2020‐2023 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 
 (tall i hele 1000) 2020 2021 2022 2023 
 Datautstyr, programvare 500 500 500 500 
 Meråpent bibliotek på Finnøy og Rennesøy og oppgradering av biblioteklokaler 2000    
 Årets finansieringsbehov 2500 500 500 500 
 Finansiert slik:         
 Låneinntekter -440 -440 -440 -440 
 Annen finansiering -60 -60 -60 -60 
 Behov for nye lån 1960 
Last ned tabelldata (Excel)

Forslag til vedtak

Styret for Sølvberget KF behandlet forslag til handlings- og økonomiplan 13.08.2018. Styret fattet slikt vedtak:

  1. Styret for Sølvberget KF tilrår styret å godkjenne forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023 for Sølvberget KF.

Driftsrammen utvides med ytterligere kr 5 mill for året 2020.

 Driftsbudsjett 2020‐2023Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 
 (tall i hele 1000) 20202021 20222023
 Rammetilskudd gjeldende HØP -65 743 - 65 743  - 65 743  - 65 743  
 Forslag til nye tiltak: Rennesøy-2 015 -2 015 -2 015 -2 015 
 Forslag til nye tiltak: Finnøy -2 375 -2 375 -2 375 -2 375 
  Forslag til nye tiltak: biogass -200 -200 -200 -200 
 Kompensasjon for framtidige finanskostnader -410 -110 
 Forslag til økt rammetilskudd -70 743 -70 443-70 333 -70 333 
Last ned tabelldata (Excel)

Note: Tiltakene er oppført i uprioritert rekkefølge.

Da ser forslaget til driftsbudsjett, med den økte rammetilskuddet i planperioden 2020-2023, ut som følger:

 Driftsbudsjett 2020‐2023 2020202120222023
 (tall i hele 1000)    
 Basistilskudd fra kommunen -65 743-65 743-65 743-65 743
 Forslag til nye tiltak  -4 590-4 590-4 590-4 590
 Kompensasjon for framtidige finanskostnader-410-11000
 Andre inntekter -3 389-3 389-3 389-3 389
 Refusjoner -6 427-6 427-6 427-6 427
 Eksterne midler -3 768-3 773-3 758-3 023
 ICORN (uten kommunens tilskudd)-9 040-9 040-9 040-9 040
 Sum inntekter-93 367-93 072-92 947-92 212
 Lønnsutgifter 48 50548 50548 50548 505
 Driftsutgifter 31 17231 17231 17231 172
 ICORN9 0409 0409 0409 040
 Sum utgifter88 71788 71788 71788 717
 Brutto driftsresultat-4 650-4 355-4 230-3 495
 Finanstransaksjoner 4 8504 5554 4303 695
 Finanstransaksjoner (renteinntekter)-200-200-200-200
 Resultat eksterne finanstransaksjoner 4 6504 3554 2303 495
 Netto driftsresultat0000
 Interne finanstransaksjoner0000
 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk0000
Last ned tabelldata (Excel)
  1. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialogen med rådmannen.

10.2 Stavanger byggdrift KF

10.2.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger byggdrift KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020–2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 15. august 2019. Det vises til kapittel 10.2.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I foretakets budsjettforslag for 2020 er det foreslått økning i priser på tjenester som leveres av foretaket. Det er foreslått en økning i timeprisen innenfor drift/prosjekt, prosjektledelse, renhold og måltider på henholdsvis 3,7 %, 2,7 %, 3,6 % og 2,8 %. Prisene på prosjektledelse og måltider ble ikke justert i 2019. Foreslått økning i måltidsprisen vil medføre en økning i matutgiftene for kommunale sykehjem, noe som i utgangspunktet gir et tilsvarende omstillingsbehov i 2020.

Foretaket legger i all hovedsak til grunn samme oppdragsvolum som tidligere år, med tillegg av estimerte endringer som følge av etableringen av nye Stavanger kommune. Det er videre lagt til grunn økte driftskostnader knyttet til bl.a. bilparken, øking i antallet årsverk og lønnsoppgjør. Foretaket har budsjettert med et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. kr 2,6 mill. Foretaket har videre lagt til grunn at investeringsrammen for 2020 på kr 2,2 mill. skal finansieres av egenkapitalen.

Foretaket avla årsregnskap 2018 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 6,57 mill., hvorav kr 1,5 mill. ble overført til kommunekassen og kr 5,07 mill. ble avsatt til disposisjonsfond. Egenkapitalen var på kr 64,7 mill. før nevnt overføring til kommunekassen. Nivået på egenkapitalen bør ses i sammenheng med at foretaket er en del av Stavanger kommune som rettssubjekt, og at bykassen således er ansvarlig for foretakets forpliktelser.

Forslag til vedtak:

1. Årsbudsjett 2020 for Stavanger byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2. Økonomiplan for perioden 2020-2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.2.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

Foretakets virksomhet

Stavanger byggdrift KF utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold for Stavanger kommune på de fleste kommunale bygg. Vi vedlikeholder og istandsetter boligene til Stavanger Boligbygg KF.  Vi har startet opp ny avdeling (etablert i 2019) som jobber inn mot borettslag og sameier. Stavanger byggdrift KF driver sentralkjøkken som produserer og leverer mat til flere kommunale sykehjem og barnehager. I tillegg drifter vi kantinen i Olav kyrresgate 23. Vi har egen regnskap og personal/hms avdeling. Stavanger byggdrift KF har lærlingeordning innen maler, tømrer og byggdrifterfaget. Fra 1.januar 2020 øker vi fra 340 personer til 395 personer i forbindelse med kommunesammenslåingen og overtakelse av renholdere fra ungdom og fritid i Stavanger kommune.

Organisering

Mål og prioriteringer

Å være den til enhver tid foretrukne leverandøren innenfor tjenesteområdene. Stavanger byggdrift KF er opptatt av effektivisering og at prisnivået holdes på laveste mulig nivå i henhold til eiermeldingen. Vi tar større samfunnsansvar både i form av ulike form for arbeidstrening/utprøving, kompetanseheving og en satsning med økt inntak av lærlinger. Vi har nært samarbeid med Nav og ByggOpp. I tillegg gjennomfører vi norsk kurs for våre renholdere samt kontinuerlige renholdskurs i egenregi gjennom hele året.

Våre satsningsområder er å utvikle, forenkle, modernisere, som gir økt trivsel og lønnsomhet.

Stavanger byggdrift blir oftere den foretrukne leverandøren innenfor tjenesteområdene. Vi ser stadig at flere bestiller våre tjenester innenfor fagfeltene vaktmestertjeneste, renhold, mindre og større vedlikeholdsoppgaver, prosjektledelse, flytteoppdrag og fasaderenoveringer.

Vi tilbereder, leverer og utvikler måltider til våre gjester på sykehjem. Vi holder foredrag og bistår helsepersonell innen ernæring og måltidsdøgn.  Etter Pilotprosjekt i barnehagene med ett varmt fiskemåltid pr. uke var ferdig, ble dette så positivt at vi har inngått avtale til fire barnehager. Dette tilsvarer 1000 måltider pr. uke. Vi ser også på hjemmemarkedet som et interessesant satsningsområdet. Denne satsninger vil kreve et annet kjøkken enn det vi har i dag. Kjøkkenet og dets utstyr vi har i dag er teknisk utgått på dato. Vi har hatt god og positiv utvikling i kantinen i OK 23. Med rette investering som ivaretas av Stavanger kommune til sommeren 2020 vil denne kunne utvikles enda mer.

Vi har tidligere igangsatt digitalisering av enkelte arbeidsoppgaver med eget system for innrapportering av ordre/bestillinger/timelister og dokumentasjon. I tillegg en egen ressurs-koordinator som fordeler arbeidsoppgaver utfra ledig ressurs. På denne måten får vi en helt annen ressursbruk som kommer bestillere til gode. Dette videreutvikles og vi ser etter hvert at dette bidrar til effektivisering som gjør at vi får utført mer oppdrag og enda bedre oversikt med dokumenterte arbeidsoppgaver. Samme system brukes i alle våre tjenesteområder og vi opplever synergier hvor informasjon overføres mellom de ulike fagområdene på en bedre, riktigere og enklere måt. Dette igjen bidrar til bedre vedlikehold av byggene og mer fornøyde kunder.

Vi har 2019 investert i to større moppevaskemaskiner med en kapasitet på 2500 mopper pr. dag.

Vaskeriet vil være i bruk fra oktober 2019 med en forventning besparelse årlig med kr. 400.000,- sett opp mot innkjøpt tjeneste fra annen leverandør. Tiltaket bidrar til økt egenregi.

Vi kommer i 2020 til å etablere eget «dekkhotel» til våre servicebiler. Dette vil vi kunne bruke til å ta et større samfunnsansvar med flere i jobb. Flere av våre kunder og samarbeidspartnere vil også i fremtiden kunne nytte seg av dette tilbudet. Vår satsing mot styrene i borettslag og sameier som vi startet sommeren 2019 blir positivt mottatt og vi forventer en økt etterspørsel i 2020 i dette området.

Vi vil i tiden fremover effektivisere enda mere på alle våre tjenesteområder. Dette gjør vi med stadig små knepp og justeringer, – og vi vil være enda tettere på våre bestillere både i Stavanger Eiendom, Stavanger boligbygg og andre virksomheter for å samhandle krav og forventinger til hverandre.

Vi samarbeider med ulike avdelinger i kommunen når det gjelder utførelse og samhandling, dette spesielt Arbeidstreningsseksjonen, Stavanger Natur og Idrettsservice og Stavanger parkering.

Forutsetninger for budsjettet

Vårt budsjett er lagt til grunn etter selvkostprinsippet med et nøkternt regnskapsmessig mindreforbruk. Omsetningen baseres på tidligere års erfaringer og resultater, som har vært relativt jevne over flere år. I tillegg har vi lagt til grunn stillingsstørrelser over ansatte fra Finnøy, Rennesøy og Ungdom & Fritid i Stavanger kommune som innplasseres i Stavanger byggdrift fra 1. januar 2020.

En av usikkerhetsfaktorene er kommunesammenslåingen med oppdragsutførelse på Finnøy og Rennesøy. Foretaket har etter avtale med bestiller lagt til grunn en inntekt utfra stillingsstørrelser basert på timeprisen.

Styret i foretaket har i 2019 bevilget i underkant 1 mill for utjevning av lønnsforskjeller blant fagarbeidere i drift og prosjektavdelingen. De siste årene har foretaket hatt vanskeligheter med å rekruttere og beholde medarbeidere med både lav inngangslønn og en stor forskjell i lønn blant ansatte.

Vi justerer timeprisene på bygg-vedlikehold (drift/prosjekt, prosjektledelse og renhold) samt prisene for måltid/middag som de to siste årene ikke er blitt justert. Endringen i middagsprisen er basert spesielt på de siste års lønnsoppgjør og økte råvarekostnader. Lønnsutgifter er beregnet med utgangspunkt i ansattes lønn pr juli med forventet lønnsøkning 2019/2019 der vi legger oss på en økning i underkant av 4 %. Dette samt øvrig utgifter gir derfor kun et nøkternt driftsresultat i forhold til omsetning.

 TimetypeFagfelt/avdelingPris 2019Budsjett 2020% økning
 Timepris Drift og prosjekt4925103,7
 Timepris Prosjektleder 7507702,7
 Timepris Renhold3874013,6
 Middagspris Kjøkken72742,8
Last ned tabelldata (Excel)

Forslag til driftsbudsjett 2020– 2023

 Driftsbudsjett 2019-2022 (tall i hele 1000)BudsjettBudsjettBudsjett Budsjett
  2020202120222023
 Driftsinntekter372001381301390834400605
 Sum inntekter372001381301390834400605
 Driftsutgifter371202380482389994399744
 Sum utgifter371202380482389994399744
 Brutto driftsresultat799819840861
 Finanstransaksjoner1185121512441276
 Resultat eksterne finanstransaksjoner1185121512441276
 Netto driftsresultat1984203420842137
 Interne finanstransaksjoner600615630646
 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk2584264927142783
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettene tar utgangspunkt i samme nivå og trend fra tidligere år. Økte driftsutgifter på biler og antall årsverk (kommunesammenslåing) samt lønnsøkning i 2019/2020 legges også til grunn. Videreføring av tilsvarende driftsvolum og vi legger oss nær opp til et selvkostbudsjett i hver avdeling i foretaket. Det vil fortsatt knyttes usikkerhet til KLP, reguleringspremie, premieavvik, AFP, lønnsoppgjør, omsetningsstørrelser, kommunesammenslåing og generell prisstigning på varer og tjenester.

 Investeringsbudsjett 2020-2023 (tall i hele 1000)Budsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Investeringer2200230024002500
 Årets finansieringsbehov2200230024002500
 Finansiert slik:drift/EK2200230024002500
 Udekket/udisponert0000
Last ned tabelldata (Excel)

I investeringsbudsjettet ligger det 1 mill første året til utskifting av utstyr på sentralkjøkkenet. Utstyret her har nådd teknisk levealder og har større kostnader til vedlikehold og har derfor tatt høyde for enkelte utskiftinger. Vi har lagt til grunn forsiktighetsprinsippet med første året 1 mill og deretter 1 mill årlig. Investeringene tas i forbindelse med foretakets resultat og egenkapital og blir derfor egenfinansiert. I tillegg egenkapital i forhold til KLP.

Budsjett og investeringsbudsjett ble styrebehandlet 15. august.

Styrets vedtak:

Styret godkjenner budsjett og investeringsbudsjett som fremlagt.

10.3 Stavanger natur- og idrettsservice KF

10.3.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 20. august 2019. Det vises til kapittel 10.3.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 192,6 mill., driftskostnader på kr 192,3 mill. og et regnskapsmessig resultat etter finansposter på kr 0. Foretaket legger til grunn at lønnsoppgjør dekkes inn i hovedkontraktene. Foretaket legger videre til grunn at effektiviseringsgevinster i planperioden beholdes i foretaket for å dekke framtidige pensjons- og investeringskostnader.

Foretaket forutsetter en netto økning i bestillerbudsjettet som følge av etableringen av nye Stavanger kommune. Foretaket forutsetter også en tilbakeføring av kontrakten med grøntvedlikehold i Tasta bydel, jf. formannskapssak 54/19.  Foretaket arbeider for å styrke tjenesteleveranser og inntjening fra eksterne kunder, for å delvis kompensere for tidligere endringer i oppdragsvolum fra hovedbestillerne.

Vedtatte bestillerbudsjett og oppdragsavtalene med Park og vei, Idrett og Stavanger Eiendom vil være styrende for hvilke overføringer foretaket kan forvente fra bestillerne i 2020. Styret er ansvarlig for at aktivitetsnivået tilpasses disse rammer.

NIS har behov for utskifting av eldre kjøretøy og maskiner/utstyr. Foretaket har av den grunn lagt til grunn en investeringsramme på kr 6 mill. i 2020, hvorav kr 2 mill. i egenfinansiering og kr 4 mill. i lån fra Stavanger kommune. Økningen i investeringsrammen vil bidra til å redusere reparasjonskostnader og sikre økt pålitelighet gjennom redusert nedetid.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2020 for Stavanger natur- og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2. Økonomiplan for perioden 2020–2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.3.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

Formål og visjon

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) jobber på oppdrag for Stavanger kommune med drift og vedlikehold av offentlige anlegg og uteområder.

I gjeldende eierstrategi er oppdragene gjennom formål og visjon omtalt som følgende:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker.

Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med spesielt oppmerksomhet på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets visjon, VI JOBBER FOR LIVET, utfyller kommunens overordnede visjon, SAMMEN FOR EN LEVENDE BY.

Vår visjon henspiller til foretakets formål om å bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser ved:

– drift og funksjonsansvar for svømme- og idrettsanlegg
– drift og funksjonsansvar for turstier, parker og veiareal
– drift og ansvar for sikkerhet knyttet til lekeplasser og badeanlegg.

Organisering

NIS er i dag organisert med optimal struktur for å ivareta ansvar og oppgaver.  Ansvar og oppgaver i foretaket er i hovedsak driftsrelaterte oppgaver, HMS, system og markedsoppfølging både for bestillerenhetene og eksterne kunder.

Foretaket er fortsatt IA bedrift og tillitsvalgte benyttes ved aktuelle saker der det er relevant.  Organisering for ledelse og HMS slik det er organisert p.t kan best fremstilles ved modellene nedenfor:

Administrasjon og HMS

Mål, prioriterte oppgaver og framtidsutsikter:

Foretakets mål er godt forankret blant ansatte og ledere.  NIS leverer på pris og kvalitet og har gode målinger på sykefravær og avvik.

Våre hovedmål er i tråd med foretakets intensjon og eierstrategi følgende:

1. Helse, miljø og sikkerhet

  • Godt driftsmiljø med oppmerksomhet på trygghet for våre ansatte og omgivelsene vi opererer i.
  • Nullvisjon for arbeidsuhell med fravær og generelt sykefravær under 6%.

2. Ansatte

  • Mulighet for alle til utvikling innen teori og praksis ved praktisk fagbrev eller ansvarsutvikling.
  • Til en hver tid 10 arbeidsplasser for tilrettelegging og arbeidstrening.
  • 1-2 nye faglærlinger hvert år, med mulighet til å øke både antall lærlinger og fagområder som f.eks fagopplæring for maskinfører og/eller verksted.

3. Drift

  • Fungerende og operativt avvikssystem
  • Innovative løsninger og moderne maskinpark
  • Miljørettet drift og bærekraftig tjenesteytelse

4. Marked

  • Oppmerksomhet og prioritering mot våre bestillerenheter i Stavanger kommune
  • Bekjentgjøre og utvikle NIS til et naturlig valg for eksterne kunder
  • Fornøyde og trygge kunder og brukere av våre anlegg og ansvarsområder

Prioriterte oppgaver:

Prioriterte oppgaver de neste årene er å videreutvikle foretakets posisjon som profesjonell aktør innen våre tjenester.  Det vil kommende periode bli lagt vekt på følgende områder:

  1. Videreutvikle det gode samarbeidet med våre bestillerenheter og presentere flere driftsløsninger for effektivisering av drift og miljøriktig produksjon. Foretaket er også i gang med å optimalisere samarbeidet med bestillere med mål om å redusere unødig saksbehandling til fordel for mer driftsrelaterte oppgaver.  Det vil være naturlig å videreføre dette arbeidet frem mot en alternativ organisering i Nye Stavanger fra 2020.
  2. På lengre sikt må NIS kombinere faste ansatte med vikarløsninger på grunn av fremtidig usikkerhet i økonomiske rammer.
  3. Styrke rollen til foretaket i kommunens beredskapsarbeid og forebygging mot naturkatastrofer og krisesituasjoner.
  4. Opprettholde eller øke andelen ansatte i arbeidstrening.  Viktig samfunnsansvar der også NIS må ta sin andel.
  5. Styrke tjenesteleveransene og inntjening i markedet for eksterne kunder.  Prioriteres som følge av tapte inntekter fra Stavanger kommune.
  6. Intern kommunikasjon vil bli prioritert.  Ved bruk av intranett, nyhetsbrev og referater fra interne møter skal flere ansatte få innblikk og forståelse for foretakets posisjon og verdier.

Framtidsutsikter:

Planlegging med langsiktige mål og evne til å følge plan er avgjørende for å lykkes også i fremtiden.  Foretaket har det siste året gjennom omstilling og strukturering styrket posisjonen både med fagkunnskap og oppdragsforståelse.  Vårt oppdrag for Stavanger kommune er nettopp å levere faglig riktig kvalitet og størst mulig arbeidsmengde innen våre rammevilkår.  Det er spesielt viktig i en tid der budsjetter reduseres og hver time må utnyttes optimalt.

Stavanger natur- og idrettsservice KF er bedt om å vurdere og komme med innspill til våre hovedbestillere, Idrettsavdelingen og Park og vei, for hvordan de tjenesteområder på Rennesøy og Finnøy, som naturlig hører til NIS, kan organiseres mest mulig effektivt inn i produksjonen.

Samtidig utfordres vår plassering som foretak i Stavanger kommune, samt vårt potensiale for å effektivisere samarbeidet med bestillere.  Det virker naturlig for foretaket å foreta en slik vurdering når tre kommuner skal bli til en.  For alle parter handler det om å få flest mulig timer på produksjon og ikke nødvendigvis øke andelen saksbehandlere. Foretaket skal i året som kommer ha gode samarbeidsmøter med våre bestillere og utfordre de med tanke på å vurdere ytterligere grep for å trygge kvaliteten på leveransene i en situasjon med reduserte rammebetingelser.

I dette prosjektet vurderes også samlokalisering med andre driftsenheter i kommunen ettersom NIS og andre enheter i kommunen vil ha fremtidig arealbehov både på kort og lang sikt.

Sentrale forutsetninger i budsjettforslaget:

Vårt budsjettforslag har følgende forutsetninger:

  1. Lønnsøkning dekkes inn gjennom økte bestillerbudsjett.
  2. Eventuelt effektiviseringsgevinster i perioden beholdes i foretaket for fremtidige pensjons- og investeringskostnader. 

 Driftsbudsjett 2020-2023:

Under ligger driftsbudsjett for perioden 2020-2023:

  Budsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Driftsinntekter    
 Faste kontrakter med Stavanger kommune-122 000-125 300-128 700-132 200
 Refusjon materialkjøp fast kontrakt-21 200-21 500-21 800-22 100
 Andre salgsinntekter-49 400-50 000-50 600-51 200
 Sum inntekter-192 600-196 800-201 100-205 500
      
 Driftsutgifter    
 Lønn inkl. sos utgifter115 850119 326122 906126 593
 Materialkjøp kontrakt21 10021 40021 70022 000
 Driftskostnader53 35053 77454 19454 607
 Egenfinansiering av investeringer2 0002 0002 0002 000
 Sum utgifter192 300196 500200 800205 200
      
 Netto driftsresultat-300-300-300-300
      
 Finansposter    
 Finansinntekter-200-200-200-200
 Finansutgifter500500500500
 Sum finansposter300300300300
      
 Netto resultat (overskudd)0000
 Investeringsbehov6 0006 0006 0006 000
Last ned tabelldata (Excel)

Det ligger signaler fra Park og vei samt idrett om kutt i deres driftsbudsjetter i HØP-perioden. En vesentlig del av deres kutt vil bli gjennomført ved å redusere bestillingene til foretaket. Til tross for dette legger NIS til grunn en økning både i driftsinntekter og i driftsutgifter grunnet økte driftsareal på park, vei og idrett i forbindelse med Nye Stavanger (Finnøy, Rennesøy). I tillegg legges til grunn en tilbakeføring av kontrakten med grøntvedlikeholdet i Tasta bydel, i tråd med vedtak i formannskapet sak 54/19 «Det fremlegges snarest en egen sak hvor tjenesten vurderes utført i egenregi (NIS)». Det forutsettes også at kostnader i forbindelse med lønnsoppgjøret dekkes inn i hovedkontraktene.

Foretaket legger opp til egenfinansiering av investeringer på kr 2,0 mill. hvert år i planperioden. Stavanger kommune har et mål om å egenfinansiere minst 50 % av de årlige investeringene, og med en årlig egenfinansieringsprosent på 29 % i økonomiplanens fireårsperiode, nærmer foretaket seg dette måltallet.

Investeringsbudsjett:

Foretaket har arbeidet systematisk med innovasjon og miljøtiltak. Satsningen på kjemikaliefri ugressbekjempelse har ført til behov for økte investeringer, i tråd med satsningen til våre bestillere i Park og vei og politiske vedtak. Flere biler, maskiner og utstyr som før ble drevet av fosilt brennstoff erstattes nå av batteridrevne alternativer. Foretaket har søkt om midler til å dekke deler av merkostnadene ved innkjøp av bla.a. el-biler, ladestasjoner og el-utstyr, og har i 2018-19 fått innvilget totalt inntil kr 1,2 mill. fra Miljødirektoratet til disse formålene. Vi vil sende tilsvarende søknader hvert år i planperioden.

Det har de siste årene vært gjort investeringer i dyrt utstyr, noe som har ført til at store deler av investeringsbudsjettet har gått med til dette. Utstyr og kjøretøy har derfor blitt foreldet, og vi ser et skrikende behov for fornyelse på flere områder. Foretaket har nå eksempler på lastebiler hvor det er brukt mere penger på reparasjoner de siste 2 årene enn hva antatt salgsverdi er i dag.

Foretaket har de to siste årene økt investeringsnivået med ca kr 2,0 mill. for å heve standarden på utstyrsparken generelt.  En slik heving av standard vil også bidra til reduserte reparasjonskostnader, samt mindre stopptid.  Dette er et viktig element for å imøtekomme våre oppdragsgiveres krav til pålitelighet og punktlighet.

Dagens og fremtidens krav fra våre oppdragsgivere til å rykke ut i ulike situasjoner forbundet med kriser eller nødsituasjoner er økende. Det er da helt essensielt for å nå målet at utstyrsparken holder nødvendig nivå.

 Investeringsbudsjett Budsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Investeringer6 0006 0006 0006 000
 Lånefinansiert4 0004 0004 0004 000
 Dekning via drift/EK2 0002 0002 0002 000
Last ned tabelldata (Excel)

Foretaket velger å finansiere en del av de årlige investeringskostnadene gjennom overføringer fra drift, fremfor lånefinansiering, for å unngå å akkumulere så mye gjeld. Foretaket har per august 2019 ca kr 11,3 mill. i lånegjeld, og betaler ca kr 1,9 mill. hvert år i avdrag. Selv med budsjettert egenfinansiering på kr 2,0 mill. hvert år i planperioden, vil foretakets lånegjeld øke med kr 16,0 mill., som utgjør mer enn en dobling av gjelden i løpet av 4 år. På sikt er derfor planen at NIS i større grad skal kunne egenfinansiere egne investeringer.

Forslag til vedtak:

Styret vedtar forslag til Handlings- og økonomiplan for foretaket med vedlagte resultat for perioden.

 

Kurt Idland                                                            Anders Torvik Hansen

Daglig leder                                                           Økonomileder

10.4 Stavanger parkeringsselskap KF

10.4.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger parkeringsselskap KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 12. august 2019. Det vises til kapittel 10.4.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Rådmannen tiltrer styrets forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2020 slik dette framkommer i kapittel 10.4.2. I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 inngår et årsresultat for foretaket på kr 25,3 mill. i 2019, kr 20,3 mill. i 2020, kr 17,4 mill. i 2021 og kr 15,6 mill. i 2022. I rapporten per 2. tertial 2019 opprettholder foretaket prognosen for årsresultat 2019. I budsjettforslaget for perioden 2020-2023 er det lagt til grunn et resultat på kr 26,5 mill. i 2020, kr 23,4 mill. i 2021, kr 20,2 mill. i 2022 og kr 17,4 mill. i 2023. Resultatet er følgelig styrket sammenlignet med gjeldende handlings- og økonomiplan. Foretaket har i budsjettforutsetningene bl.a. lagt til grunn en nedgang i parkeringsbelegget på 4-3 % og en svakt økende elbil-andel (betaler 50 % av ordinær parkeringsavgift per time).

Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2019-2022 la bystyret til grunn et eieruttak fra foretaket på kr 30 mill. hvert år i planperioden, med unntak av 2022. På bakgrunn av foretakets egenkapitalsituasjon og forventet resultatutvikling foreslår rådmannen en videreføring av eieruttak på kr 30 mill. i 2020, med videre nedtrapping til kr 20 mill. i slutten av planperioden. Samlet eieruttak vil da utgjøre kr 95 mill. i kommende planperioden, noe som er om lag kr 7,5 mill. mer enn budsjettert årsresultat i perioden. Foretaket foreslår videre investeringer på kr 6 mill. i 2020 og kr 2 mill. øvrige år i planperioden. Det legges opp til at investeringene skal finansieres med egenkapitalen.

Det vil være behov for å løpende vurdering av grunnlaget for eieruttak ved framtidige rulleringer av handlings- og økonomiplanen, med utgangspunkt i foretakets egenkapitalsituasjon, oppnådde resultater og oppdaterte resultatprognoser.

Forslag til vedtak:

1. Forslag til årsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2020 vedtas med et driftsoverskudd på kr 26,46 mill. og et investeringsbudsjett på kr 6,0 mill.

2. Eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF i 2020 fastsettes til kr 30 mill.

3. Handlings- og økonomiplan for perioden 2020–2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.4.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

Årsbusjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

FORMÅL OG VIRKSOMHET

Stavanger Parkeringsselskap KF ble opprettet som et kommunalt foretak for å bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk. Foretakets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven.

Foretaket skal ha ansvar for bygging, drift og vedlikehold av kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei.

Foretaket kan engasjere seg i tiltak som har betydning for parkeringssituasjonen og beslektede tiltak i kommunen. Foretaket kan også engasjere seg i slike oppgaver utenfor Stavanger.

ORGANISERING

Foretaket er underlagt Stavanger Bystyre. Foretakets styrende organer har to nivå:

  • Styret
  • Daglig leder

Foretaket er organisert i tre avdelinger og en stabsfunksjon:

Driftsavdeling har ansvar for alt teknisk utstyr som benyttes i p-anleggene. Avdelingens hovedprioritet er å sørge for at kritisk driftsutstyr til enhver tid fungerer. I tillegg har avdelingen ansvar for brannvarslingsanlegg og bygningstekniske fag. Foretaket har en omfattende bygningsmasse å forvalte som krever mye innsats i form av vedlikehold, oppgraderinger til nye mer moderne standarder. Konstruksjonsfaglige og nye tekniske løsninger følges tett opp av avdelingen. Foretaket legger mye ressurser ned i at kundereisen skal være så bra som mulig. Personalet oppdateres konituerling på faglige områder særlig innen IT som blir mer og mer viktig og omfattende. Hovedprioriteten er å unngå nedetid som er negativt for kundene og får samtidig negative økonomiske konsekvenser. At foretaket har sin organisasjon i umiddelbar fysisk nærhet til de aller fleste av våre anlegg er en stor fordel.

Håndhevingsavdelingen sitt viktigste oppdrag er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, og forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Alle trafikkbetjenter i Stavanger Parkeringsselskap KF er utdannet i parkeringshåndheving gjennom bransjeforeningen Norpark som er den eneste organisasjonen i Norge med autorisasjon fra Vegdirektoratet til å drive undervisning i fagfeltet. I forbindelse med ny parkeringsforskrift fra 01.01.2017 ble det innført en regodkjenningsordning for trafikkbetjenter. Alle våre trafikkbetjenter har gjennomført og bestått regodkjenning. Avdelingens viktigste mål er å sørge for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Avdelingen spiller også en viktig rolle i kommunens mange arrangementer som det blir flere av tiden som kommer. Samarbeidet med Stavanger kommune er i denne sammenheng svært viktig og fungerer utmerket.

Brukertorget har mange oppgaver som omfatter saksbehandling i forhold til HC-kort, boligsonekortildeling, salg av årskort og månedskort, sentralbord, klagebehandling, resepsjon med videre. Avdelingens ansatte er utdannet innen klagehåndtering, tildelinger parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Sistnevnte område har blitt mer krevende den senere tid på grunn av økning i søknader. Avdelingens mål er å sørge for god og riktig saksbehandling i forhold til lovverket. Også her jobbes det med å gjøre kundeservice bedre ved å tilby løsninger som er mer praktiske for kundene som for eksempel kjøp av tillatelser ved hjelp av digitale verktøy. Avdelingens arbeidsmengde er kraftig økende som følge av konsulentbistand til omkringliggende kommuner samt store prosjekter som piggdekkavgiften som videreføres.

Økonomiavdelingen er Stavanger Parkeringsselskap KF sin stabsfunksjon og har ansvar for å påse og kontrollere alle økonomitransaksjoner fra de ulike betalingsløsningene. Videre er avdelingen bindeledd mellom SK-regnskap og foretaket og er ansvarlig for at økonomifunksjonen fungerer og utvikles tilfredsstillende.  Det er i denne sammenheng gjort gode fremskritt i å effektivisere og automatisere flere av prosessene ved hjelp av digitale løsninger. Avdelingens ansatte er opptatt av å videreutvikle funksjonene og jobber med kontinuerlig forbedring. Avdelingen har i tillegg ansvar for administrative oppgaver på vegne av hele foretaket. Også for økonomiavdelingen er oppdragsmengden økende grunnet større kompleksitet og flere oppdrag.

MÅL, PRIORITERINGER, OG FRAMTIDSUTSIKTER

Stavanger Parkeringsselskap KF har gjennom eierstrategien fra 2010, definerte mål i jobbe inn mot. Eierstrategien består av åtte punkter som i korthet går ut på:

  1. Realisere kommunens parkeringspolitikk
  2. Forestå avgiftsparkering og håndheving på offentlig veg
  3. Opprette, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg
  4. Mulighet for å engasjere seg i oppgaver også utenfor Stavanger kommune
  5. Videreutvikling av tjenestetilbud
  6. Sørge for funksjonell organiering av tjenesteproduksjonen
  7. Sørge for å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet
  8. Integrere samfunnsansvar og ha en klar miljøprofil

Foretaket har særlig oppmerksomhet på digitalisering av foretakets tjenester og utvikling av kommunens, og regionens ladetilbud for elbiler. Smartby-tankegangen implementeres i foretaket blant annet ved å ta i bruk nye digitale løsninger både til interne og eksterne formål, som vil være kostnadsbesparende og gjøre det enklere for kundene. Foretaket er sertifisert som Miljøfyrtårn.

MÅL 2020:

  1. Utvidelse av kameragjenkjenningsløsning i parkeringshus uten bom
  2. Øke tilfredshet med foretakets betalingsløsninger ved hjelp av KTI
  3. Flere kunder som benytter mobil som betalingsløsning
  4. Redusere kontantbetaling
  5. Bidra til nye og smarte løsninger for lading av elbil i samarbeid ned Smartbyen
  6. Sykefravær uendret
  7. Økt medabeidertilfredshet
  8. Utvikling av tjenestetilbudet ved å tilby flere løsninger via mobiltelefonapp
  9. Utvidelse av digital bestilling for parkering til gjester i boligsone
  10. «kunstprosjekt» i minst ett av foretakets parkeringsanlegg
  11. Bidra til positiv omdømmebygging

BUDSJETTFORUTSETNINGER 2020

  • Statistisk beregning / historiske tall
  • Lønnsvekst 3,5% (SSB prognose)
  • Prisvekst 1,7% (SBB prognose)
  • Antall ansatte 36
  • SSB KPI juni 2018-juni 2019 1,9 + 1% (Jfr. Bystyrets vedtak 65/15)
  • Parkeringsbelegget forventes svakt synkende
  • Elbil betaler 50% av ordinær parkeringsavgift per time og andelen elbil forventes å øke ytterligere.

BUDSJETTFORUTSETNINGER 2021-2023

  • SSB KPI fremskrivninger 2021 – 2023 1.9%-2,0%  + 1% (Jfr. Bystyrets vedtak 65/15)
  • Nedgang i parkeringsbelegg 4-3%
  • Elbil betaling 50% – andelen parkerende som betaler halv pris forventes svakt økende
  • Uendret gebyrinntekter
  • Antall ansatte uendret
  • Lønnsvekst 3,5% (SBB prognose)

REDEGJØRELSE FOR BASISBUDSJETT

Inntekter:

  • Vedtak i Stavanger Bystyre om KPI justering av priser 2,6% + 1%
  • Vedtak i Stavanger Bystyre om «dynamisk prising» for å sikre en jevnere utnyttelsesgrad
  • Elbilenene betaler halv parkeringsavgift:  Forventet økt andel elbiler i våre parkeringsanlegg, estimeres til om lag 4%. Forventet økt andel elbiler som benytter våre automatiske kameraløsninger, estimeres til om lag 2%
  • Nedgang på 1% i parkeringsbelegg
  • Parkeringsbelegg forventes redusert også som følge av økt kollektivbruk, flere syklende og gående som i 2019

Kostnader:

  • Lønn er budsjettert med en økning i henhold til SSB-tall på 3,8%.
  • Generell kostnadsvekst på innkjøp 1,9% jamfør SSB sin 12 månedes KPI juni 2018 til juni 2019
  • Delvis utskifting av bilparken
  • Avsatt 2 millioner til videreutvikling av ladekapasitet
  • Forventet økning i energikostnader som følge mer elbil lading og av økte strømpriser
  • Oppgradering til automatisk skiltlesning i parkeringshus uten bom
  • Ombygging og utbedring av parkeringshus
  • Rentekostnader økes som følge av økte renter

REDEGJØRELSE FOR NYE TILTAK/PROSJEKTER/ENDRINGER OG OMSTILLINGSARBEID

Stavanger Parkeringsselskap KF er samarbeidspartner i Smart by prosjekter og der jobbes med andre smarte prosjekter som blant annet handler om grønn energi i tråd med eierstrategiens punkt 8. Det vil i løpet av 2020 bli foretatt fortløpende prosjekter for å automatisere inn- og utkjøring av bomfrie parkeringshus for økt kundetilfredshet og lavere driftskostnder. Foretaket jobber videre med mer effektlive måter å håndheve på ved hjelp av ny teknologi der kameragjenkjenning er en viktig del av utviklingen.

Stavanger Parkeringsselskap KF bistår lere omkringliggende kommuner med saksbehandling. Foretaket utvider med dette sitt virkeområde i tråd med eierstrategiens punkt 4. Det er ventet at nytt parkeringsregime i Sola kommune vil tre i kraft fra 01.01.2020. I tillegg blir Nye Stavanger kommune større i utstrekning. Det er imidlertid ikke forventet at utvidelsen vil medføre vesentlige endringer for foretaket.

DRIFTSBUDSJETT

 Driftsbudsjett 2020-2023Budsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Driftsinntekter93 713 60090 360 30088 608 20087 194 100
 Sum inntekter93 713 60090 360 30088 608 20087 194 100
 Driftskostnader66 101 50065 718 00067 025 00068 348 000
 Sum driftskostnader66 101 50065 718 00067 025 00068 348 000
 Driftsresultat27 612 10024 642 30021 583 20018 846 100
 Finans    
 Finansinntekter1 450 0001 479 0001 509 0001 539 000
 Finanskostnader2 600 0002 729 0002 865 2003 008 500
 Netto finans1 150 0001 250 0001 356 2001 469 500
 Årsresultat drift inkludert finans26 462 10023 392 30020 227 00017 376 600
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger Bystyre har vedtatt utbytte i størrelserorden 30 millioner kroner hvert år i årene 20,19 2020, 2021 og 25 millioner kroner i 2022. Som rådmannen bemerket i fjorårets HØP og som er like aktuell i år: «Foretakets egenkapital vil svekkes betydelig i planperioden. Det vil følgelig være behov for å løpende vurdere grunnlaget for eieruttak ved framtidige rulleringer av handlings- og økonomiplanen, utgangspunkt i oppnådde resultater og oppdaterte resultatprognoser».

Forslag til investeringsbudsjett 2020-2023

REDEGJØRELSE FOR TILTAK/FORUTSETNINGER

I budsjettet settes det av 2 millioner kroner per år i økning av elbilladepunkter.  Ombygging og utbedring av parkeringshus. Oppgradering til automatisk skiltlesning i parkeringshus uten bom.

INVESTERINGSBUDSJETT

 Investeringsbudsjett 2020-2023Budsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Investeringer6.000.0002.000.0002.000.0002.000.000
 Årets finansieringsbehov    
 Finansiert slik:    
 Egenkapital100 %100 %100 %100 %
 Lån0   
Last ned tabelldata (Excel)

10.5 Stavanger utvikling KF

10.5.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger utvikling KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 23. august 2019. Det vises til kapittel 10.5.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I sakene (sak 93/16 og 93/16) vedrørende opprettelse av foretaket ble det lagt til grunn etablering av et langsiktig mellomværende på kr 75 mill. mellom bykassen og foretaket, som reflekterer anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved opprettelsen. Basert på oppdatert renteprognose legges det til grunn at foretaket skal betale renter og avdrag til bykassen på kr 5,4 mill. i 2020, kr 5,4 mill. i 2021, kr 5,2 mill. i 2022 og kr 5,1 mill. i 2023.

I forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 la bystyret til grunn et årlig eieruttak fra Stavanger utvikling KF på kr 3 mill. Dette nivået har i all hovedsak blitt videreført ved påfølgende rulleringer av handlings- og økonomiplanen. Foretaket foreslår i budsjettforslaget for perioden 2020-2023 at årlig eieruttak på kr 3 mill. strykes, samt fjerning av marginpåslag på 2 prosentpoeng knyttet til det langsiktige mellomværende. Foretaket foreslår også en årlig overføring fra kommunekassen på kr 5 mill. knyttet til avdragsutgifter.

Stavanger utvikling KF har budsjettert med et positivt årsresultat på kr 1,3 mill. i 2020, kr 22,8 mill. i 2021 og kr 65,2 mill. i 2023, samt et negativt årsresultat på kr 10,0 mill. i 2022. Dette gir et akkumulert positivt årsresultat på kr 79,3 mill. i kommende planperiode, men en tilhørende styrking av egenkapitalen og likviditeten. Foretaket foreslår videre en investeringsramme på kr 780 mill. i planperioden 2020-2023 til kjøp og utvikling av eiendommer. Det vises til kapittel 10.5.2. for en omtale av investeringsprosjektene. Samlet låneopptak i planperioden er på kr 723 mill., hvorav kr 154 mill. i 2020. Budsjetterte avdrag er på kr 18,5 mill. i 2020, med videre økning til kr 37,5 mill. i 2023.

Rådmannen slutter seg til foretakets forslag om at årlig eieruttak på kr 3 mill. strykes i planperioden 2020-2023. Dette vil bidra til å styrke foretakets egenkapital og likviditet. Rådmannen har samtidig lagt til grunn en videreføring av betingelsene knyttet til det langsiktige mellomværende og forutsetningen om at foretaket skal være selvfinansierende. Foretakets investeringsbudsjett må innrettes slik at det er håndterbart med henblikk på utviklingen i kapitalkostnader. I forlengelsen av dette, samt for å sikre et bærekraftig investeringsnivå for Stavanger kommune som konsern, tilrår rådmannen å redusere investeringsnivået med kr 50 mill. årlig i 2022 og 2023. For å redusere foretakets kapitalkostnader er det videre innarbeidet kr 151,7 mill. knyttet til byggemodning Madla/Revheim i kommende planperiode som er finansiert av kommunekassen, jf. bystyresak 116/18.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2020 for Stavanger utvikling KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2. Økonomiplan for perioden 2020–2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.5.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

 1. Formål og oppgaver

Stavanger utvikling KF skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF `s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretakets virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, ulike fagplaner og handlings- og økonomiplaner.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretaket kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016:

  • Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
  • Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
  • Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
  • Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
  • Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
  • Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
  • Virksomheten skal være selvfinansierende
  • Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
  • Foretrukken arbeidsgiver

Styret har, basert på bystyrets Eierstrategi, vedtatt langsiktige mål 2025.  Disse følges opp med årlige mål og tiltak. Likeså har styret utarbeidet en forretningsplan for foretakets virksomhet som svarer ut bystyrets forventninger og ambisjoner for Stavanger utvikling KF.

2. Styret og administrasjon

Foretaket styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en ansattes representant. Av disse er det fire menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Ved utgangen av 2018 hadde foretaket 10 årsverk, 3 kvinner og 7 menn.

3. Mål og prioriteringer 2020-2023

Kommunens samfunnsdel for nye Stavanger kommune peker ut satsingsområder og mål for de kommende 16 årene. Handlings- og økonomiplan er kommuneplanens handlingsplan. Denne viser hvordan satsingsområder og mål følges opp i konkrete handlinger og prioriteringer. FNs bærekrafts mål er lagt til grunn og kommuneplanen blir kommunens operasjonalisering av disse. Den peker ut tre satsingsområder: gode hverdagsliv, grønn spydspiss og regionsmotor.  Foretakets satsing – både generelt og gjennom konkrete prosjekter – gjenspiller disse satsingsområdene.

Under satsingsområde gode hverdagsliv inngår blant annet tiltakene som fremmer helse og livskvalitet, utdanning, bærekraftig by og aktivt lokalmiljø. Gjennom å sikre areal bl.a. gjennom strategiske oppkjøp og utvikling av egen eiendomsportefølje for å tilrettelegge for en god sosial infrastruktur (barnehager, skoler, idrett, sykehjem, mv.), bidrar foretaket til gode hverdagsliv. I Hillevåg skal sikres areal til barnehage og skatehall som bidrar til områdeløftet, og det er behov for å sikre areal særlig langs hovedkollektivaksen. I tillegg arbeider vi for trivelige boligområdet og aktive lokalmiljø gjennom områdeutvikling i Jåttåvågen og Madla Revheim og strategiske sentrumsprosjekter som Nytorget. Likeså vårt engasjement for utvikling av nye boformer – eksemplifisert ved seniorboligprosjektet på Vålandstun og det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikkentomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer på Teknikkentomten.

Satsingsområdet grønn spydspiss skal gjøre det enklere for innbyggerne å gå, sykle, reise kollektivt og kjøre utslippsfritt, forvalte sjøarealer på en forutsigbar og bærekraftig måte, samt ivareta og/eller utvikle grøntarealer. Jåttåvågen 2 svarer godt på disse utfordringene, som knutepunkt midt i båndbyen, der bærekraftig byutvikling og grønn mobilitet er hovedmålsetninger. I Hillevåg sikres grøntområder gjennom forskottering av Esso tomten til fremtidig havnepark og Nytorget skal bli vesentlig grønnere. I tillegg sikres verneverdige Jugendmur – og bygg, samt trehus.

Satsingsområdet regionsmotor innebærer at det skal være attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i regionen og det skal utvikles nye næringer. Foretaket er en offensiv næringsutvikler gjennom strategisk prosjektutvikling i sentrum, i Jåttåvågen og på Forus. Eksempler på dette er satsningen i Østre Havn i samarbeid med Stavangerregionen havn, på Nytorget i samarbeid med Entra og på eiendommer i Lagaardsveien. I tillegg vil Jåttåvågen2 styrke næringsklyngen ved at en på sikt kan tilby lokaler for ca. 10 000 arbeidsplasser. På Sentrallagertomten i kjerneområdet Koppholen på Forus har foretaket bidratt aktivt i arbeidet med IKDP Forus og i etableringen av innovasjonshuben Forus Lab.

Foretaket vil i tillegg styrke det boligpolitiske arbeidet for å sikre at unge attraktive arbeidstakere og barnefamilier velger å bosette seg i Stavanger. Dette både gjennom å tilrettelegge for attraktive boligområder i de store utbyggingsområdene i Jåttåvågen, Madla Revheim og Atlanteren, men også gjennom utvikling av nye boligs konsepter i samarbeid med private utbyggere for å sikre et bredt og godt boligtilbud for alle.

Gjennom foretakets engasjement og prosjekter legges til grunn foretakets formål – det å være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Pågående prosjekter har betydning for boligutvikling og produksjon – enten gjennom konkrete boligprosjekter, ved tilrettelegging av overordnet infrastruktur ved slike eller det å legge til rette for nye arbeidsplasser som igjen influerer på attraktiviteten ved å bosette seg i Stavanger.

Vedtatt byutviklingsstrategi gir ytterligere føring for prioritering av prosjekter – dvs. utviklingsarbeid i Båndbyen og Stavanger sentrum.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til bolig:

  • Være involvert i 30 % av ferdigstilte boliger (del av produksjon) – gjennom salg, samarbeid prosjekt andre utbyggere, tilrettelegge infrastruktur, mm
  • Legge til rette for at boligproduksjon som SU er involvert i svarer på befolkingens behov nå og fremover, bærekraftig og nyskapende

Økonomi – rammer og mål

Bystyret vedtok tilhørende strategiske mål for Stavanger utvikling – foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov – være i stand til å foreta strategisk oppkjøp – arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked – være selvfinansierende. Disse ambisjonene betinger en forutsigbar låneramme og en viss likvidbeholdning.

  • En årlig låneramme tilser et maksimalt låneopptak, men det faktiske låneopptaket vurderes fortløpende gjennom året og tilpasses investeringsbehovet til enhver tid. På den måten binder en ikke unødvendig kapital, samtidig som en forutsigbar låneramme er avgjørende å kunne handle strategisk og ha et langsiktig og bærekraftig preg i årene framover.
  • Budsjettmodellen som legger opp til at foretakets løpende driftsutgifter skal finansieres med gevinst av eiendomssalg og leieinntekter er ikke optimal. Dette som følge av at en eventuell salgsgevinst kan kun oppnås ved salg av eiendommer til eksterne aktører, og at en primært skal ha oppmerksomhet på optimalisering av eiendomsverdiene og ikke kun en salgstransaksjon for finansiering av løpende driftsutgifter. I denne planperioden salderes budsjettet med forventet salgsgevinst i 2020 og 2021. Dersom salgsforutsetninger ikke realiseres vil budsjettet vise en ubalanse/underdekning i budsjettårene 2020 og 2021.

Budsjettmodellen ivaretar heller ikke dekning av låneavdrag. Ideelt sett bør det årlig avsettes midler til egenkapital som minst tilsvarer avdrag på lån. På den måten vil en ta høyde for avdragene i budsjett, på lik linje som Stavanger kommune praktiserer i henhold til kommuneloven.

Overnevnte momenter medfører et behov for å styrke likviditeten, noe som også revisjonen påpekte ved revidering av årsregnskap 2018. Likviditetsstyrkning er nødvendig for å betjene avdragene knyttet til låneopptak og for å ivareta bystyrets mandat gitt i eierstrategien med tanke på en langsiktig og bærekraftig økonomisk forvaltning av kommunens verdier. I tillegg vil en kunne håndtere endringer i budsjettforutsetninger som eksempelvis utsatt salgsinntekt på egen hånd, uten bidrag/overføring fra bykassen.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til økonomi:

  • Øke fri egenkapital med kr 60 mill. innen 2025
  • Tilstrekkelig kapital til strategiske oppkjøp og ferdigstillelse av igangsatte prosjekter
  • En del av eiendomsportefølje skal være næringsareal som skal genere langsiktige inntekter
  • Avkastning EK på 10 % ved eksternsalg
  • 20 % av foretakets årlige driftskostnader (eksl. eiendomsdrift) dekkes av utleieinntekter
  • Egenkapitalandel (i balansen) på 35 % innen 2025

Særbudsjett

Foretakets eiendomsportefølje består av eiendommer der det foreligger et politisk vedtak om transformasjon, utvikling, annet bruk eller relokalisering. Fra og med budsjettåret 2020 vil eiendomsporteføljen være økt med 12 eiendommer som følge av etablering av nye Stavanger kommune.

Budsjettmodellen legger opp til at foretakets løpende driftsutgifter skal finansieres med gevinst av eiendomssalg og leieinntekter. Denne finansieringsmodell er svært uforutsigbar da en eventuell salgsgevinst kan kun oppnås ved salg av eiendommer til eksterne aktører og leieinntekter knyttet til utslitte utviklingseiendommer er begrenset både i henhold til mulig leienivå og utviklingsplaner for eiendommene.

Selv om det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå budsjetterte salgsinntekter og optimalisere leieinntekter vil det alltid være en del usikkerhet knyttet til både tidspunkt for salg og antatt salgsbeløp, samt utviklingsplaner for eiendommer. Her ligger også en betydelig usikkerhet knyttet til avklaring av fremtidige offentlige behov – program og tid. Dermed er det viktig å styrke likviditeten for å kunne håndtere endringer i budsjettforutsetninger. Foretakets egenkapital består i all hovedsak av varelager som omfatter utviklings- eiendommer og arealer, som ikke lett kan omgjøres til kontanter- samtidig som en del av disse arealene er forbeholdt til kommunal utbygging.

For å kunne dekke sine forutsatte og uforutsatte økonomiske forpliktelser bør foretaket ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger vanligvis ikke kommer på samme tidspunkt.

Forslag til særbudsjettet som legges fram er basert på gjeldende handlings- og økonomiplan, med følgende endringer:

  • Ny gjennomgang av salgsobjekter tilser noe endret tidspunkt i forhold til tidligere anslag.
  • Det er innarbeidet en ny stilling fra og med budsjettåret 2020. Dette som følge av at flere prosjekter går over fra planleggings- til byggefase og det er behov for å styrke ressurser knyttet til oppfølging og byggeledelse av disse prosjektene.
  • Driftskostnader relatert til nye eiendommer som følge av etablering av nye Stavanger kommune er på det nåværende tidspunktet ikke kjente og er dermed ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Disse antas ikke å være betydelige og vil sannsynligvis kunne dekkes over gjeldende budsjett for utviklingseiendommer. En vil se nærmere på dette i forbindelse med tertialrapportering i 2020.
  • Dagens budsjettmodell ivaretar ikke finansiering av låneavdrag, og foretakets likvide midler er ikke tilstrekkelige til å dekke avdragene. Ideelt sett bør det årlig avsettes midler til egenkapital som minst tilsvarer avdrag på lån. På den måten vil en ta høyde for avdragene i budsjett, på lik linje som Stavanger kommune praktiserer i henhold til kommuneloven. Avdragene er relatert til investeringer knyttet til kommunale behov basert både på konkrete politiske vedtekter og bestillinger fra administrasjon, samt mellomværende mellom bykassen og foretaket. På dette grunnlaget foreslås det:

a) Å fjerne årlig utbytte til bykassen på kr 3 mill., samt to prosentpoeng påslag på etableringslånet mellom bykassen og foretaket

b) En årlig overføring fra bykassen på kr 5 mill. knyttet til avdragsforpliktelser

I denne planperioden salderes budsjettet med forventet salgsgevinst i budsjettårene 2020 og 2021. Dersom salgsforutsetninger ikke realiseres vil budsjettet vise en ubalanse/underdekning, gitt at andre forutsetninger blir uendret.

Det påpekes at de budsjettforutsetninger som gir det positive resultatet relatert til salgsinntekter er usikre, både i henhold til estimert salgspris og salgstidspunkt.

Særbudsjett

 SærbudsjettBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Driftsinntekter   0
 Salgsinntekt -12 000 -72 700 -8 000 -85 000
 Annen driftsinntekt -9 900 -4 700 -4 700 -4 700
 Sum driftsinntekter -21 900 -77 400 -12 700 -89 700
     0
 Driftskostnader   0
 Varekostnad 1 000 34 700 2 500 4 000
 Lønnskostnad 12 800 13 100 13 400 13 700
 Aktivering av lønnskostnader -3 000 -3 000 -3 000 -3 000
 Driftskostnader 4 600 4 700 4 800 4 900
 Eiendomskostnader 3 500 3 400 3 400 3 400
 Sum driftskostnader 18 900 52 900 21 100 23 000
     0
 Driftsresultat -3 000 -24 500 8 400 -66 700
     0
 Finansinntekter og kostnader   0
      
 Rentekostnader 13 600 17 000 21 900 26 700
 Aktiverte renter -11 900 -15 300 -20 300 -25 200
 Sum netto finanstransposter 1 700 1 700 1 600 1 500
     0
 Ordinært resultat -1 300 -22 800 10 000 -65 200
 Overføring fra bykassen -5 000 -5 000 -5 000 -5 000
 Overføringer annen egenkapital 6 300 27 800   70 200
 Bruk av annen egenkapital   -5 000  
 Årsresultat0000
     0
 Avdrag 18 500 23 100 30 500 37 500
Tabell 1, særbudsjett 2020- 2023 Stavanger utvikling KF , Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsportefølje

Fellesnemnda nye Stavanger har i sitt vedtak i sak 44/19 sluttet seg til rådmannens innstilling på at investeringsbudsjett for perioden 2020-2023 bør utgjøre om lag 11-12 % av brutto driftsinntekter, noe som tilsier et investeringsnivå på om lag kr 5 mrd. for konsernet. For å sikre en økonomisk bærekraftig for nye Stavanger kommune er det antydet en vurdering av utsettelse/avvikling av investeringsprosjekter.

Forslag til investeringsbudsjett er en videreføring av gjeldende investeringsbudsjett, med følgende endringer i henhold til rådmannens anmodning om reduksjon av investeringsnivå i nye Stavanger kommune.

I foretakets gjeldende budsjett er det avsatt midler til utbygging av boliger for eldre til en kostnadsramme på kr 200 mill. Bystyret behandlet i sak 69/19 plan for omsorgsbygg 2019-2034 og vedtok at kommunen må aktivt bruke reguleringsplaner og bestemmelser for å stimulere bygging av seniorboliger, og at gjennom avtaler med utbyggerne må en ivareta både kommunens behov og lønnsomhet for utbyggere.  I trå med dette foreslås det at utbygging av boliger for eldre tas ut av foretakets investeringsportefølje og realiseres iht bystyrets vedtak i sak 69/19.

Det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikken tomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer på Teknikken tomten, som vil være et alternativ til dette tiltaket.

Stavanger utvikling sine årlige investeringsrammer er ikke rigget for å håndtere finansiering av overordnet infrastruktur i utbyggingsområder der omfanget er ekstraordinært. Ved budsjettfremleggelse la styret til grunn at bystyret gjennom særskilte bevilgninger gir de økonomiske rammer/bevillinger som skal til for å realisere overordnet infrastruktur i de områder som bystyret anser å være strategisk viktig for langsiktig byutvikling. Ved behandling av budsjett for 2019 vedtok bystyret i sak 116/18 at det skal gjennomføres overordnet infrastruktur i Madla – Revheim og Hillevåg. Det ble avsatt oppstarts midler på kr 100 mill. per område.

  • Hillevåg område: Stavanger utvikling KF har påtatt seg å forskuttere ny undergang i Sandvikveien og oppkjøp av Esso- tomt innenfor egen ramme. I tillegg planlegger Stavanger utvikling KF strategiske kjøp i området. Kommende omreguleringsplan vil avklare ytterligere forskutteringsbehov som det vil være naturlig å knytte til overnevnte budsjettbevilgning. Bevilgningen på kr 100 mill. forskyves til budsjettårene 2022 og 2023 for å imøtekomme rådmannens anbefaling om forskyving av investeringsutgifter.
  • Madla- Revheim: Gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla- Revheim jf. bystyrets vedtak i sak 116/18, Årsbudsjett 2019, utføres av Stavanger utvikling KF. Ved tertialrapportering per 30.04 ble det meldt om et løpende likviditetsbehov på inntil kr 150 mill. i nettoramme i perioden 2020-2029 for å kunne gjennomføre overordnet infrastruktur. Videre i tertialen har Stavanger utvikling KF anmodet om at bykassen bærer kapitalkostnader knyttet til forskutteringene av overordnet infrastruktur i Madla- Revheim. På dette grunnlaget er det ikke avsatt midler til dette tiltaket i foretakets forslag til handlings- og økonomiplan. Foretaket har intensjon om å gjennomføre infrastruktur i trå med bystyrets vedtak og forutsetter at rådmannen innarbeidet finansiering av tiltaket i handlings- og økonomiplan for 2020-2023.

I denne planperioden foreslås det brutto investeringer på kr 780 mill.

Investeringsmidler er planlagt disponert til utbygging av overordnet infrastruktur i områdene Jåttåvågen, Atlanteren og Hillevåg, samt gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg.

I perioden er det også avsatt midler til utviklingsarbeid ved Sentrallagertomt Forus og foretakets eiendommer ved Lagårdsveien, Bekkefaret, Mosheim.

I tillegg kommer investeringer i Østre havn, diverse strategiske kjøp, samt prosjektkonkurranse for Teknikken – tomten og utvikling av Nytorget. En legger opp til å finansiere kostnadene ved utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen gjennom inntekter ved salg av andel av eiendommene, samt utbyggerbidrag etter hvert som tomtene bygges ut.

Av et samlet investeringsnivå på kr 780 mill., er det avsatt kr 170 mill. i 2020. Det legges til grunn et samlet låneopptak på kr 723 mill. i planperioden, hvorav kr 154 mill. er innarbeidet i 2020.

Budsjettert låneopptak i planperioden vil gi økte avdragskostnader fra om lag kr 18,5 mill. i 2020 til kr 37,5 mill. i 2023. For å kunne betjene avdragene er det nødvendig å styrke likviditeten.

Investeringer 2020- 2023, Stavanger utvikling KF

 InvesteringsporteføljeBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Brutto investeringsutgifter 170 000 170 000 220 000 220 000
 Refusjoner -16 000 -34 000 -2 000 -5 000
 Årlig finansieringsbehov 154 000 136 000 218 000 215 000
 Finansiert slik:    
 Låneopptak 154 000 136 000 218 000 215 000
 Egenkapital    
Tabell 2, investeringer 2020 – 2023, Stavanger utvikling KF, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

4. Forslag til vedtak

Styret vedtar å oversende forslag til Årsbudsjett 2020 og Handlings- og økonomiplan for 2020-2023 for Stavanger utvikling KF jf. tabell 1 og 2.

Styret ber om at prinsipielle problemstillinger rundt renter, utbytte og tilskudd løftes opp og avklares i forbindelse med handlings- og økonomiplan 2020-2023.

10.6 Stavanger boligbygg KF

10.6.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger boligbygg KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 14. august 2019. Det vises til kapittel 10.6.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Driftsbudsjett

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på om lag kr 261 mill. i 2020, som i all hovedsak består av leieinntekter. Det er lagt opp til en netto vekst i leieinntektene på kr 5,8 mill. Veksten er knyttet til årlig indeksregulering av leienivå, volumendringer ved etableringen av nye Stavanger kommune (om lag 100 boliger), justering av leienivå på inntil 15 % (jf. bystyresak 68/19), samt reduksjon som følge av omlegging av rutiner for fakturering av A-konto strøm. Foretaket har videre lagt til grunn årlige overføringer fra kommunekassen på kr 14,6 mill. i 2020, med videre stigning til kr 28,5 mill. i 2023. Overføringene avregnes mot eieruttak som i 2020 utgjør kr 6,7 mill.

Foreslåtte overføringer fra kommunekassen omfatter bl.a. såkalt negativ leie som er beregnet til kr 2,7 mill. i 2020, med videre økning til kr 16,6 mill. i 2023. Beregning av negativ leie ved innfasingen av nye investeringsprosjekter, tar utgangspunkt i differansen mellom leieinntekter og kostnader knyttet til boligmassen (kapitalkostnader og FDVU-kostnader). Overføringene omfatter videre kr 6 mill. hvert år i planperioden som er ment å dekke kostnader knyttet til skadeverk, tapsført leie, brannskader o.l. Overføringene omfatter også årlig leie på kr 2,9 mill. knyttet til personalbaser (kontorer, møterom mv.) disponert av Helse og velferd i bofelleskap. Overføringene omfatter i tillegg kr 3 mill. årlig som skal finansiering av 4 stillinger, hvorav 3 stillinger for å ivareta om lag 220 rehabiliteringsboliger knyttet til Miljøtjenesten og 1 ny boveileder knyttet til etableringen av nye Stavanger kommune.

Foretaket har budsjettert med driftskostnader på om lag 236 mill. i 2020. Leietapet antas økt med kr 2,5 mill. i 2020 som følge av volumendringer i forbindelse med etableringen av nye Stavanger kommune. Det er videre lagt til grunn forannevnt økning i lønnsbudsjettet tilsvarende 4 nye stillinger. Driftskostnadene foreslås også økt med kr 1,8 mill. i 2020, og videre stigende til kr 4,8 mill. i 2023, knyttet til indeksregulering, økte FDV-kostnader ved etableringen av nye Stavanger kommune, samt reduksjon i utgifter til A-konto strøm (strøm faktureres ikke lengre via husleien).

Investeringsbudsjettet

Foretaket har lagt til grunn en investeringsramme på kr 325 mill. i planperioden. Samlet låneopptak i planperioden er på kr 265,7 mill., hvorav kr 37,6 mill. i 2020. Det vil foretas låneopptak i bykassen for videre utlån til foretaket. Det foreslås videre en investeringsramme for etablererboliger på kr 339,8 mill. i planperioden, med tilhørende låneopptak på kr 319,1 mill. Det vises til kapittel 10.6.2. for en omtale av det enkelte investeringsprosjekt.

Foretaket legger til grunn en egen finansieringsordning for etablererboligprosjekter for å unngå at prosjektene gir en resultateffekt i driftsbudsjettet og således påvirker vedlikeholdsmidlene for kommunale boliger. Foretaket foreslår å videreføre ordningen der bykassen skal yte et avdragsfritt lån i byggeperioden, som tilbakebetales ved salg av boligene. Det beregnes renter, men disse vil aktiveres og vil dermed ikke gi resultateffekt for foretaket.

Rådmannens tilrådning

Stavanger bystyre vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger boligbygg KF (sak 94/16 og 97/16). Det ble i den forbindelse opprettet et langsiktig mellomværende (lån på kr 700 mill.) mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Renten er basert på tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Avdragstiden er 30 år. Renter og avdrag knyttet til det langsiktige mellomværende er beregnet til kr 46,5 mill. i 2020, kr 45,5 mill. i 2021, kr 44,3 mill. i 2022 og kr 42,9 mill. i 2023.

For å redusere de budsjettmessige konsekvensene av foretaksetableringen for bykassen, ble det også lagt opp til en årlig tilbakeføring til kommunekassen. I handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det lagt til grunn en tilbakeføring på kr 11,4 mill. i 2019 og kr 6,7 mill. de øvrige årene i planperioden. Det ble i tillegg vedtatt en ekstraordinær tilbakeføring på kr 5 mill. i 2019. Rådmannen tilrår å videreføre planlagt årlig tilbakeføring på kr 6,7 mill. i kommende planperiode.

Bystyret behandlet den 17.06.2019 sak 68/19 – Stavanger boligbygg KF – Forvaltning av boligmassen. I den aktuelle saken ble det lagt opp til at det skulle foretas en samlet gjennomgang av budsjettforutsetningene for foretaket ved utarbeidelsen av forslag til handlings- og økonomiplan 2020-2023. Bystyret ba i den forbindelse om at endelig sak om prinsipper for justering av leie for kommunale boliger, fremmes for nytt kommunestyre tidlig i 2020. Prinsippene kan da gjøres gjeldende for alle kommunale boliger i nye Stavanger kommune.

Budsjettforutsetningene omtalt i sak 68/19 omfattet bl.a. negativ leie. Rådmannen tilrår at foretaket kompenseres for negativ leie med utgangspunkt i middels Holte-sats. Det er lagt til grunn høy sats i foretakets budsjettforslag. Det anvendes imidlertid middels Holte-sats ved beregning av driftskonsekvenser av investeringer i kommunekassen, og det kan følgelig være naturlig å harmonisere beregningsgrunnlagene. Negativ leie er beregnet til kr 2,6 mill. i 2020, med videre stigning til kr 15,0 mill. i 2023. Rådmannen foreslår at det i den kommende saken om prinsipper for justering av leie, tas stilling til hvorvidt lån og tilhørende kapitalkostnader skal bli værende i kommunekassen. Dette vil redusere behovet for å kompensere foretaket for negativ leie.

Rådmannen tilrår også at forvaltningen av om lag 220 rehabiliteringsboliger overføres til foretaket i 2020. Det er i den forbindelse lagt til grunn kompensasjon for lønnsutgifter på kr 1,35 mill. (2 nye stillinger), samt at lønnsmidler for en tredje stilling overføres fra Helse og velferd til foretaket sammen med boligene i 2020. Finansieringen tilpasses tidspunkt for overdragelse av rehabiliteringsboligene. Det foreslås videre at foretaket kompenseres med kr 2,9 mill. knyttet til leie av personalbaser mv. og kr 2 mill. knyttet skadeverk, tapsført leie mv. Dette innebærer en styrking av foretakets budsjett på kr 8,85 mill. i 2020, med videre stigning til kr 21,25 mill. i 2023, som avregnes mot overføring til kommunekassen på kr 6,7 mill.

For å sikre et bærekraftig investeringsnivå for Stavanger kommune som konsern, tilrår rådmannen å redusere årlige kjøp av boliger fra kr 30 mill. til kr 15 mill. i kommende planperiode. Kommunekassen vil samtidig dekke årlige avdrag på mellom kr 2,3 mill. og kr 8,1 mill. knyttet til etablererboliger.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2020 for Stavanger boligbygg KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2. Økonomiplan for perioden 2020-2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

 

10.6.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

1. Formål og oppgaver

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.

Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø».

Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:

  • eie den kommunale boligmassen
  • ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av de kommunale boligene
  • stille boligene til disposisjon for helse og velferd (Boligkontoret som tildeler boligene)
  • ha ansvar for utvikling av den kommunale boligmassen
  • være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
  • ha ansvar for at det etter behov bygges selvbygger-/etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
  • være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
  • inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
  • sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
  • være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
  • drives etter forretningsmessige prinsipper
  • innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier

2. Styre og administrasjon

Foretakets styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fire menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Ved utgangen av 2018 hadde Stavanger boligbygg KF 16 ansatte, 6 kvinner og 10 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l.

3. Mål og prioriteringer 2020-2023

Stavanger boligbygg KF følger opp satsingsområder og mål for nye Stavanger kommune. Denne handlings- og økonomiplanen synliggjør konkrete tiltak som er med på å støtte opp vedtatte satsingsområder: gode hverdagsliv, grønn spydspiss og regionsmotor.

Under satsingsområde gode hverdagsliv inngår blant annet tiltakene som fremmer helse og livskvalitet, utdanning, bærekraftig by og aktivt lokalmiljø.

Et godt botilbud er viktig for trivsel, helse og arbeidsmiljø, men handler også om identitet, mental- og økonomisk trygghet. Kommunale boliger huser en del barnefamilier, og kommunens satsing mot økende ulikheter og barnefattigdom både når det gjelder forebygging og kompenserende tiltak bør også ses opp mot botilbud til familieboliger som er en grunnmur i barnas oppvekst.

Som boligforvalter har foretaket stor oppmerksomhet på tilstandskarlegging av kommunal boligmasse og utarbeidelse av både langsiktige og kortsiktige vedlikeholdsplaner. Dette med hensyn for å gi et godt botilbud til kommunens innbyggere, sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold og for at leie i kommunale boliger skal gjenspille boligens standard.

Det jobbes aktivt for å ivareta gode bo- og nærmiljø, i henhold til føringer gitt i boligsosial handlingsplan. Her inngår tiltakene som uttynning av boligmassen i enkelte bydeler og erstatning av den, omdisponering og ombygging av noen boliger, vurdering av ulike tiltak med bomiljøutfordringer, herunder vedlikehold og oppgradering av bygningsmasse og uteområder, oppfølging og omdefinering av målgruppe.

Realisering av overnevnte tiltak og vedlikeholdsplaner henger nøye sammen med foretakets økonomiske handlingsrom, og prioriteres ut ifra det.

Satsingsområdet regionsmotor innebærer at det skal være attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i regionen og det skal utvikles nye næringer.

Foretaket har ikke en direkte rolle i næringsutvikling, men støtter opp næringsutviklingen gjennom styrking av det boligpolitiske arbeidet ved å sikre at unge attraktive arbeidstakere og barnefamilier velger å bosette seg i Stavanger. Dette ivaretas gjennom utvikling av nye boligkonsepter, samt tilpassing av dagens tildelingskriterier for etablererboliger, og «mixed housing»- konseptet.  Disse tiltakene vil muliggjøre at kommunen kan tilby et bredt og godt boligtilbud for alle, og gjøre det lettere for etablering og utvikling av næringsvirksomhet. Det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikkentomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer.

Satsingsområdet grønn spydspiss ivaretas ved utvidelse av grøntarealer primært gjennom utvikling av nye boligkonsepter.

4. Økonomi – rammer og mål

Stavanger boligbygg KF ble etablert med formål om å være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket skal stå for en bedre og mer forsvarlig forvaltning av kommunens utleieboliger, samt stimulere til utvikling av nye boligkonsepter.

For å nå bystyrets målsetninger er det avgjørende å ha en et handlingsrom og en budsjettmodell som støtter opp bystyrets intensjon. I tidligere budsjettfremleggelser, tertialer og egne saker er det påpekt flere svakheter i dagens budsjettmodell med målsetning om å foreta nødvendige tilpasninger.

Bystyret vedtok i sak 68/19 at kommunen skal bære økonomiske forpliktelser for utbyggingsprosjekter som kommunen bestiller og som ikke bærer seg selv gjennom husleie fra beboere. Saken omtalte også andre økonomiske forhold mellom kommunen og foretaket som medfører betydelige kostnader og inntektstap som foretaket selv ikke har mulighet å påvirke. For at foretaket skal ha et forutsigbart budsjett og god økonomistyring forutsettes det en endelig avklaring av disse økonomiske forholdene mellom bykassen og foretaket i denne handlings- og økonomiplanen og at økonomisk ansvar for kostnader plasseres til den som har påvirkningsmulighet.

5. Driftsbudsjett

Foretakets driftsinntekter består i all hovedsak av leieinntekter. I 2020 er det budsjettert med kr 261,1 mill. i driftsinntekter, med forutsetninger som omtales under punkt 5.1 og 5.2. Mye av leieinntektene er bundet til betaling av faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, lønnsutgifter, kapitalkostnader knyttet til låneopptak og langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, o.a. Det foreslås å fjerne eierutbytte i form av overføring til kommunen, mens det vil fortsatt bli utbetalt utbytte i form av 2 prosentpoeng rentepåslag knyttet til langsiktig mellomværende lån mellom kommunen og foretaket.

Korrigert for budsjettjusteringer omtalt i punkt 5.1-5.6 og fratrukket de faste kostnader, utgjør foretakets disponible midler om lag kr 80,9 mill. Dersom det justeres for forventede kostnader relatert til inn -og utflytting, samt straks vedlikehold basert på erfaringstall gjenstår det om lag kr 30,9 mill. til planlagt vedlikehold i 2020. Dette er lite i forhold til det faktiske vedlikeholdsbehovet og ikke minst med tanke på eksponentiell økning av vedlikeholdsetterslepet med tiden. Foretaket har utarbeidet en vedlikeholdsplan for 2018-2021 som er behandlet i styret den 30. mai. 2018. Planen viser blant annet en oversikt over eiendommer som har størst rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringsarbeidet beløper seg til ca. kr 245 mill. over en 6 års periode, som innebærer et årlig verdibevarende vedlikeholdsbehov på ca. kr 40 mill.

Fra og med budsjettåret 2020 vil foretakets eiendomsportefølje være økt med om lag 100 boliger som følge av etablering av nye Stavanger kommune.

Driftsbudsjettet som legges fram tar utgangspunktet i gjeldende handlings- og økonomiplan med endringer som omtales i punkt 5.1 – 5.6 under.

5.1 Fjorårets budsjetterte leieinntekter var på kr 242,8 mill. I tillegg til en innarbeidet årlig konsumprisregulering på kr 1 mill., foreslås leieinntekter økt med totalt kr 4,8 mill. årlig i planperioden. Økningen er relatert til volumøkning som følge av etablering av nye Stavanger kommune (kr 4,8 mill. med tilsvarende utgiftspost til forvaltning, drift og vedlikehold), justering inntil 15 % i påvente av endelig avklaring om prinsipper for justering av leie for kommunale boliger (kr 4 mill.), samt en reduksjon på kr 4 mill. som følge av omleggingsrutiner for fakturering av A-konto strøm (med tilsvarende reduksjon på utgiftssiden). Sak om prinsipper for leiejustering legges fram til politisk behandling på nyåret.

5.2 Bystytet vedtok i sak 68/19 at kommunen skal bære økonomiske forpliktelser for utbyggingsprosjekter som kommunen bestiller og som ikke bærer seg selv gjennom husleie fra beboere, såkalt negativ leie. Saken omtalte også andre økonomiske forhold mellom kommunen og foretaket som forutsettes dekket i denne handlings- og økonomiplanen. Det er budsjettert en samlet overføring fra kommunen for inndekning av disse utgifter med kr 14,6 mill. i 2020 som vist i tabell under.

Overføring fra kommunen

LinjeTiltakBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
1Negativ leie 2 700 5 200 11 000 16 600
2Skade på bolig/manglende betaling 6 000 6 000 6 000 6 000
3Leie av personalbaser Helse og velferd 2 900 2 900 2 900 2 900
4Nye stillinger 3 000 3 000 3 000 3 000
 Overføring fra kommunen 14 600 17 100 22 900 28 500
Tabell 5.1 Overføring fra kommunen, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

5.2.1 Basert på vedtatte investeringsprosjekter bestilt fra kommunen er det beregnet en årlig kostnad knyttet til utbyggingsprosjektene. Beregningen tar utgangspunkt i kapital-, forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingskostnader fratrukket leieinntekter som prosjektene vil generere. Beregnet negativ leie utgjør kr 2,7 mill. i 2020 og vil øke til kr 16,6 mill. i slutten av perioden. Av negativ leie i 2020 på kr 2,7 mill. utgjør kapitalkostnader kr 2,4 som øker til kr 13,8 mill. i 2023 som følge av låneopptak knyttet til investeringsprosjekter. Siden det er innarbeidet et årlig eierutbytte til kommunen på kr 6,7 mill. vil overføringer fra bykassen utgjøre differansen mellom innarbeidet utbytte og tallgrunnlaget som framkommer i tabell over. Det vises til avsnitt om investeringer og tabell 6.1 som viser investeringsprosjekter og låneopptak i perioden.

5.2.2 Tidligere ble det foreslått å innføre depositum som en økonomisk sikkerhet for ubetalt leie og skader på bolig. For å unngå en del administrativt arbeid som innføring av depositum vil innebære, foreslås det å opprette en budsjettpost istedenfor som skal disponeres til det samme formålet. I løpet av fjoråret påløpte det om lag kr 5,9 mill. i utgifter knyttet til skadeverk, tapsført husleie, rengjøring og utrydding, bort kjøring av diverse innbo/restavfall etter utflytting, utkastelser, brannskader ol. Det foreslås å innarbeide en årlig budsjettpost på kr 6 mill. til formålet.

5.2.3 Helse og velferd disponerer kontorer og møteroms arealer i tilknytting til foretakets eiendommer, blant annet bofellesskap. Det betales ikke leie for denne bruken, mens foretaket har økonomiske forpliktelser knyttet til arealene i form av kapitalkostnader, forvaltning, drift og vedlikeholdsutgifter. Det legges til grunn at foretaket ikke skal ha økonomisk belastning for disse arealene, på lik linje med negativ leie relatert til nye prosjekter. For å slippe internfakturering knyttet til leie av personalbaser foreslås det å ivareta dette i form av overføring fra kommunen.

5.2.4 I henhold til bystyrets vedtekter ved foretakets etablering skal foretaket blant annet eie, drifte, forvalte og utvikle den kommunale boligmassen og drive etter forretningsmessige prinsipper.

I etableringsåret overtok boligforetaket alle ordinære boliger som ble forvaltet av Stavanger eiendom, med unntak av om lag 220 rehabiliteringsboliger tilknyttet miljøtjenesten i kommunen. Miljøtjenesten har vært et mellomledd mellom boligforetaket og leietakere, mens leieinntekter og driftsutgifter knyttet til rehabiliteringsboliger har tilhørt boligforetaket.

Det foreslås at alle oppgaver relatert til disse boligene overføres til foretaket fra 1.januar 2019 under forutsetning av at lønnsbudsjettet styrkes med kr 2 mill., tilsvarende tre stillinger. Stillingene er tiltenkt disponert til kontraktoppfølging og boveiledning av leietakere. Videre forutsettes det at kommunen ansvarlig gjøres for en eventuell dekning av ubetalte fordringer.

I tillegg foreslås det innarbeidet en ny boveilederstilling som følge av økning av forvaltningsportefølje knyttet til nye Stavanger kommune.

I dag ligger det budsjettmidler i kommunen til håndtering av deler av disse oppgavene, slik at foreslått endring vil ha en lavere økonomisk effekt i kommunen enn kr 3 mill. som foretakets budsjett foreslås styrket med.

5.3 Boligbygg har ansvar for at det etter behov bygges utleieboliger. Helse og velferd kartlegger utbyggingsbehov for de ulike målgruppene og boligforetaket realiserer prosjekter iht bestillingen. Ved realisering av et bofellesskap får helse og velferd tildelingsansvar for boligene. Boligforetaket får et økonomisk tap i form av manglende leieinntekter i perioder disse boligene ikke er utleid. Foretaket har i dag ingen muligheter til å påvirke / reduserer dette tapet. Dermed foreslås at Helse og velferd overtar økonomiske konsekvenser når bofellesskapene ikke er leid ut innen rimelig tid. Helse og velferd anmodes om å ikke la leilighetene stå tomme og på den måten bidra til å redusere leietape. Det forutsettes at foretaket fakturere leie til Helse og velferd for bofellesskapene som står tomme i mer enn tre måneder.

5.4 Økning av antall boliger i porteføljen kombinert med høyere leiepris vil medføre økt leietap. Leietapet anslås økt med kr 2,5 mill. årlig.

5.5 Lønnsbudsjett foreslås økt med kr 3 mill. i planperioden tilsvarende 4 stillinger. Tre av stillingene er tiltenkt til håndtering av rehabiliteringsboliger, mens en stilling til håndtering av boligmassen overført fra Rennesøy og Finnøy. Det vises til linjetekst 5.2.4 over.

5.6 Driftskostnader foreslås økt med kr 1,8 mill. i 2020 med en gradvis opptrapping til kr 4,8 mill. i 2023. Økningen er relatert til konsumprisjustering av faste avtaler, forvaltning-, drifts- og vedlikeholdsutgifter som følge av volumøkning knyttet til etablering av nye Stavanger kommune og en reduksjon av utgifter til A-konto strøm. Som følge av omleggingsrutiner vil brukerne faktureres direkte for A-konto strøm og ikke via husleie som før. Dette vil medføre tilsvarende reduksjon av leieinntekter.

 Driftsbudsjett 2020-2023, Stavanger boligbygg KF

Nr.Driftsbudsjett Stavanger boligbygg KFBudsjett 2020Budsejtt 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
1Sum driftsinntekter- 261 100 - 264 600 - 271 400 - 284 700
 Leieinntekter- 248 600 - 249 600 - 250 600 - 251 600
 Overføring fra kommunen- 7 900 - 10 400 - 16 200 - 28 500
 Momskompensasjon- 4 600 - 4 600 - 4 600 - 4 600
2Sum driftskostnader 235 900 237 900 239 700 249 300
 Lønnsutgifter 16 500 16 900 17 300 17 700
 Leietp 12 800 12 800 12 800 12 800
 Avskrivninger 31 000 31 000 31 000 31 000
 Driftsutgifter på bolig 91 700 92 700 93 700 93 800
 Inn-og utflytting 40 000 40 000 40 000 40 000
 Straksvedlikehold 10 000 10 000 10 000 10 000
 Vedlikehold 30 900 31 500 31 900 41 000
 Administrasjon 3 000 3 000 3 000 3 000
3Brutto driftsresultat- 25 200 - 26 700 - 31 700 - 35 400
 Renter 30 200 30 400 31 800 32 700
 Avdrag 26 000 27 300 30 900 33 700
4Sum finanstransaksjoner 56 200 57 700 62 700 66 400
5Motpost avskrivninger- 31 000 - 31 000 - 31 000 - 31 000
6Netto driftsresultat0000
Tabell 5.2 Driftsbudsjett, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

6. Investeringsbudsjett

I planperioden 2020-2023 foreslås det å investere for kr 325 mill., hvorav kr 44 mill. i budsjettåret 2020. Av dette er investeringer for om lag kr 59,3 mill. finansiert med momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken og salg av boliger. Det foreslås et samlet låneopptak på kr 265,7 mill. for finansiering av investeringer, hvorav kr 37,6 mill. er budsjettert i 2020.

Forslag til investeringsbudsjett for planperioden 2020-2023 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan korrigert for politiske vedtak (linjer 8 i tabell under). I tillegg er det innarbeidet ett nytt prosjekt (linjer 10) basert på innmeldt behov fra helse og velferd.

Det presiseres at kostnadsestimater til investeringsprosjekter bygger på prognoser basert på dagens kostnads- og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme når forprosjekt er utarbeidet.

Investeringsprosjekter 2020-2023, Stavanger boligbygg KF

LinjeProsjektnavnAntall enheter/plasserFerdigstillelseKostnads-rammeBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
1Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp     30 000 30 000 30 000 30 000
2St. Petri bofellesskap for eldre162023 64 000 2 000 20 000 30 000 12 000
3Overtagelse av bofellesskap for personer med utviklingshemming inkl. to personalbaser (Gunnar Warebergs gate)72022 40 000    40 000  
4Stokkaveien, bofellesskap rus- og psykiatri 42020 28 800 8 000    
5Overtagelse av to personalbaser i brukereid bofellesskap (Tastarustå B7 og Søra Bråde) 2022 10 000    10 000  
6Haugåsveien 26/28, riving og nybygg -omsorgsboliger inkl. personal base i bofellesskap72023/2024 40 000 2 000    31 000
7Bofellesskap for unge personer med autisme 82024 42 000    2 000 10 000
8Lagårdsveien    2 000    
9Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede 62024 34 000    2 000 10 000
10Nytt bofellesskap til personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården 82025 35 000    1 000 6 000
11Bofellesskap for eldre/demens162025 56 000   2 000 5 000 10 000
 Sum investeringsutgifter    44 000 52 000 120 000 109 000
 Finansiering av investeringer       
12Salg av boliger    -5 000 -5 000 -5 000 -5 000
13Investeringstilskudd     -6 800   -12 000
14Momskompensasjon    -1 400 -2 200 -9 000 -7 900
15Låneopptak    -37 600 -38 000 -106 000 -84 100
 Sum finansiering    -44 000 -52 000 -120 000 -109 000
Tabell 6.1 Investeringsbudsjett, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

Prosjektbeskrivelse

1. Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp
Det foreslås å videreføre en årlig bevilgning på kr 30 mill. til kjøp og bygging av boliger til flyktninger og vanskeligstilte. Midlene vil også bli disponert til å imøtekomme føringer gitt i boligsosial handlingsplan (som fortynning og gjenskaffelse av kommunale boliger i enkelte bydeler, erstatning av familieboliger i utvalgte boligkonsentrasjoner med familieboliger i borettslag etc.), og for å fremme helse, livskvalitet og aktivt lokalmiljø i tråd med kommunens satsingsområde gode hverdagsliv.

2. Petri bofellesskap for eldre
Beboere og ansatte ved St. Petri aldershjem flyttet i 2018 over i det nye sykehjemmet i Lervig. Aldershjemmet rives og det er planlagt et bofellesskap for eldre på tomten med 14-16 plasser. Fire til seks av plassene vil bli spesielt tilrettelagt for personer med sterk hørselshemming eller døvhet. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 64 mill. eksklusiv tomtekostnad og er planlagt ferdigstilt i 2023. Vedtatt bevilgning videreføres.

3. Overtagelse av bofellesskap for personer med utviklingshemming (Gunnar Warebergs gate)
I handlings- og økonomiplan for 2019-2022 er det vedtatt oppføring av et bofellesskap som skal være et tilbud om heldøgns tjenester for personer med utviklingshemming. I tillegg er det vedtatt oppføring av et selveid bofelleskap inkludert personalbase til samme målgruppen.

Det foreslås at prosjektene realiseres som ett prosjekt i Gunnar Warebergs gate og oppføres i regi av etablererordningen. Når prosjektet er ferdig dannes det et borettslag og sju andeler selges til brukerne, mens boligforetaket overtar ni andeler – sju boenheter og to personalbaser. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022. For øvrig vises det til tekstlinje 3 under avsnitt om etablererboliger.

4. Stokkaveien, bofellesskap for personer med rus- og psykiatrilidelser
Prosjektet er et botilbud for fire personer med rus- og psykiske lidelser og omfatter renovering og tilrettelegging av en eksisterende kommunal bolig til formålet. Prosjektet ferdigstilles i 2020 som er ett år senere enn vedtatt ved behandling av handlings- og økonomiplan for 2019-2020.

5. Overtagelse av to personalbaser i brukereid bofellesskap (Tastarustå B7 og Søra Bråde)
Det er vedtatt utbygging av 56 etablererboliger i Tastarustå B7, hvorav seks boenheter er forbeholdt personer med utviklingshemming og en boenhet til personalbase.

Ved behandling av handlings- og økonomiplan for 2019-2022 vedtok bystyret utbygging av 40 etablererboliger i Søra Bråde. I tillegg vedtok bystyret realisering av seks etablererboliger for personer med utviklingshemming inkl. personalbase. Kostnadsrammen ble estimert til kr 34 mill. og forventet ferdigstillelse i 2024.

Det foreslås at prosjektet inngår som en del av etablererboliger på Søra Bråde, hvorav seks boenheter forbeholdes personer med utviklingshemming og en boenhet til personalbase. Dette vil frigi kr 34 mill. som er tidligere avsatt til formålet.

I begge prosjektene skal boligene selges til brukergruppen etter ferdigstillelsen, mens personalbaser kjøpes og eies av boligforetaket.

6. Haugåsveien 26/28, riving og nybygg – omsorgsboliger i bofellesskap
Prosjektet omfatter utbygging av sju boenheter i bofellesskap inkludert en personalbase. I henhold til formannskapets vedtak i sak 166/17 skal det utredes andre alternative løsninger for prosjektet i regi av Stavanger boligbygg KF med tanke på å redusere prosjektkostnader.   Boligbygg KF og Utvikling KF vil i samarbeid legge til rette for en konkurranse for å realisere tomtens potensiale. Ved bruk av eierrådighet kan det tilrettelegges for nye boformer. Målet er en realisering innen 2023. Bofellesskapet integreres i det totale byggeprosjektet.

7. Bofellesskap for unge personer med autisme
Vedtatt bevilgning til realisering av et bofellesskap med åtte boenheter for unge personer med autisme som vokser ut av barnebolig videreføres. Estimert prosjektkostnad (eksklusiv tomtekostnad) er tidligere anslått til kr 42 mill.

8. Lagårdsveien
I henhold til en av målsetninger i boligsosial og handlingsplan 2018-2023 skal kommunen disponere en boligmasse som er i samsvar med behovene til ulike målgrupper. Dagens boligmasse har ikke et godt nok tilbud til personer med rusmisbruk. Ved behandling av tertialrapportering per 30.04.2019 vedtok bystyre å avsette kr 0,5 mill. i 2019 til å gjennomføre en mulighetsstudie og utrede en optimal boligform for denne målgruppen. Det foreslås å innarbeide kr 2 mill. i 2020 til ferdigstillelse av mulighetsstudiet / konkurransegrunnlag. Tiltenkt tomt har en utfordrende beliggenhet til en gruppe som krever et nøye gjennomtenkt prosjektforslag.

9. Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede
Det er innarbeidet midler til utbygging av et bofellesskap med seks boenheter for unge personer med fysisk funksjonshemming. Estimert prosjektkostnad ekskl. tomter estimert til kr 34 mill. Vedtatt bevilgning videreføres i planperioden.

10. Nytt bofellesskap til erstatning av Woresgården
Det foreslås å realisere ett bofellesskap til personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården hvor kommunal tildelingsrett nå utgår etter båndlagt 20 års periode.

Estimert prosjektkostnad er satt til kr 35 mill. Planlagt ferdigstillelse er i 2025.

11. Bofellesskap for eldre/demens
Det er vedtatt realisering av et bofellesskap med 16 boenheter til målgruppen. Prosjektet har en estimert kostnad, ekskl. tomt, på kr 56 mill. Vedtatt bevilgning til prosjektet videreføres.

Finansiering av investeringer

12. Salg av boliger
I planperioden forutsettes det et årlig salg av tungdrevne boliger/leiligheter og uttynning av boligmassen i enkelte bydeler iht boligsosial handlingsplan 2018 – 2023. Det budsjetteres årlig kr 5 mill. til formålet. Salgsboliger vurderes nøye i henholdt til boligstandard, gjenanskaffelseskost, samt driftsbelastning i form av kapitalkostnader ved erstatning av boligmassen.

13. Investeringstilskudd
Det budsjetteres kr 6,8 mill. i investeringstilskudd i 2021 knyttet til utbygging av bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiatrilidelser, og kr 12 mill. til omsorgsboliger i bofellesskap i Gunnar Warebergs gate som boligforetaket vil eie.

14. Momskompensasjon
Forventet momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 20,5 mill. i planperioden, hvorav kr 1,4 mill. i 2020.

15. Låneopptak
Det er innarbeidet et samlet låneopptak i planperioden på kr 265,7 mill., hvorav kr 37,6 mill. er innarbeidet i 2020.

7. Etablererboliger

Etablererordning er en ordning der innbyggere i Stavanger som ikke har eid bolig før, kan få anledning til å skaffe seg sin første selveide bolig til en lavere pris enn markedspris, mot at det deltas i deler av klargjøringen av boligen, og at kriterier for tildeling oppfylles.

Det vil i løpet av årsskifte bli lagt fram en sak til politisk behandling om justering av gjeldende tildelingskriterier. Målsetningen med revidering av tildelingskriterier er å gjøre Stavanger kommune mer attraktiv for potensielle innflyttere og nåværende innbyggere i etableringsfasen, samt å imøtekomme bystyrets intensjon om å tilrettelegge for at så mange som mulig i Stavanger skal kunne eie sin egen bolig.

Investeringer i etablererboliger inngår i foretakets budsjett og regnskap, men skal holdes adskilt fra den øvrige virksomheten, med særskilt finansieringsordning. Dette med hensyn å unngå at etablererordningen gir resultateffekt i foretakets driftsbudsjett i form av økte kapitalkostnader og på den måten reduserer vedlikeholdsmidlene til kommunale boliger.

Investeringer til etablererordningen finansieres med et avdragsfritt lån i bykassen som innfris ved boligsalg. Rentekostnader og tapte renteinntekter for bykassen belastes prosjektene.

Forslag til investeringer i etablererordning for planperioden 2020-2023 er en videreføring avgjeldende handlings- og økonomiplan.

Etablererboliger 2020-2023

Nr.ProsjektnavnAntall enheter/plasserFerdigstillelseKostnads-rammeBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
1Tastarustå B7, etablererboliger inkl. 6 puh boliger og en personalbase5620221995004000060000600007800
2Såra Bråde, etablererboliger, inkludert 6 puh boliger og en personalbase4020221170003000032000440006000
3Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming (ett brukereid inkl. personalbase og ett ordinært bofellesskap inkl. personalbase)14202270000200003000010000 
 Sum investeringsutgifter   9000012200011400013800
 Finansiering av investeringer       
4Investeringstilskudd      -32400
5Momskompensasjon   -1800-2900-2200-1100
6Låneopptak   -88200-119100-111800 
7Salg av etablererboliger     -417600 
8Nedbetaling av lån     386500 
9Avsetning til investeringsfond      19700
10Avsetning til utviklingsfond     31100 
 Sum finansiering   -90000-122000-114000-13800
Tabell 7.1 Etablererboliger, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

Prosjektbeskrivelse

1. Tastarustå B7, etablererboliger
Prosjektet omfatter utbygging av 56 etablererboliger på Tastarustå, hvorav seks boenheter er forbeholdt personer med utviklingshemming og en boenhet til personalbase. Etter ferdigstillelse av prosjektet skal boligene selges til brukergruppen, mens personalbaser kjøpes og eies av boligforetaket.

2. Søra Bråde, etablererboliger
Prosjektet omfatter utbygging av 40 etablererboliger på Såra Bråde. Etablererordning innebærer utbygging av boliger som skal selges etter ferdigstillelse.

Ved behandling av handlings- og økonomiplan for 2019-2022 vedtok bystyret utbygging av seks etablererboliger for personer med utviklingshemming inkl. personalbase. Kostnadsrammen ble estimert til kr 34 mill. og forventet ferdigstillelse i 2024.

Det foreslås at prosjektet inngår som en del av etablererboliger på Søra Bråde, hvorav seks boenheter forbeholdes personer med utviklingshemming og en boenhet til personalbase. Dette vil frigi kr 34 mill. som er tidligere avsatt til formålet.

Etter prosjektets ferdigstillelse skal boligene selges til brukergruppen, mens personalbase skal kjøpes og eies av boligforetaket.

3. Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming
I handlings- og økonomiplan for 2019-2022 er det vedtatt oppføring av et bofellesskap som skal være et tilbud om heldøgns tjenester for personer med utviklingshemming. I tillegg er det vedtatt oppføring av et selveid bofelleskap inkludert personalbase til samme målgruppen.  Det foreslås at prosjektene realiseres som ett prosjekt i Gunnar Warebergs gate og oppføres i regi av etablererordningen. Når prosjektet er ferdig dannes det et borettslag og sju andeler selges til brukerne, mens boligforetaket overtar ni andeler – sju boenheter og to personalbaser. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022.

4. Investeringstilskudd
Det budsjetteres kr 32,4 mill. i investeringstilskudd i 2023 knyttet til utbygging av 19 omsorgsboliger i bofellesskap.

5. Låneopptak
Etablererboliger finansieres ved låneopptak i bykassen for videreutlån til Stavanger boligbygg KF. Renteutgifter knyttet til låneopptak til etablererboliger forskutteres av bykassen i byggeperiode, og tilbakebetales til bykassen etter at prosjektene er solgte. Lånebehovet i planperioden utgjør kr 319,1 mill.

6. Salg av etablererboliger
I planperioden er det forventet ferdigstillelse og salg av 56 etablererboliger i Tastarustå B7, 40 etablererboliger i Søra Bråde og 14 boenheter og to personalbaser i Gunnar Warebergs gate.

7. Nedbetaling av lån
Nedbetaling av lån til bykassen etter salg av etablererboliger, jf. linje 5 og 6 over.

8. Avsetning til investeringsfond
I 2023 er det budsjettert med kr 32,4 mill. i investeringstilskudd fra Husbanken knyttet til realisering av omsorgsboliger i bofellesskap. Foreløpig er planlagt investeringsnivå i 2023 lavere enn forventet tilskudd. Netto inntekt avsettes til ubundne investeringsfond til finansiering av investeringer senere i perioden.

9. Avsetning til utviklingsfond
Etablererordning er basert på selvkostprinsipp tillagt marginpåslag for dekning av uforutsette kostnader, framtidige reklamasjonsforpliktelser o.l. Differansen mellom prosjektenes kostnad og salgspris avsettes til utviklingsfond for framtidig dekning av overnevnte forpliktelser. Dersom etter garantiperiodens utløp er det fortsatt udisponerte midler på utviklingsfondet skal disse tilfalle etablerervirksomheten og disponeres av boligforetakets styre til utvikling av nye konsepter.

8. Styrets vedtak

Styret godkjenner forslag til drifts- og investeringsbudsjett jf. tabell 5.2, tabell 6.1 og tabell 7.1, samt endringer omtalt i punkt 5.1 – 5.6.

Stavanger, 14. august 2019