Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

10.5 Stavanger utvikling KF

10.5.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger utvikling KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 23. august 2019. Det vises til kapittel 10.5.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I sakene (sak 93/16 og 93/16) vedrørende opprettelse av foretaket ble det lagt til grunn etablering av et langsiktig mellomværende på kr 75 mill. mellom bykassen og foretaket, som reflekterer anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved opprettelsen. Basert på oppdatert renteprognose legges det til grunn at foretaket skal betale renter og avdrag til bykassen på kr 5,4 mill. i 2020, kr 5,4 mill. i 2021, kr 5,2 mill. i 2022 og kr 5,1 mill. i 2023.

I forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 la bystyret til grunn et årlig eieruttak fra Stavanger utvikling KF på kr 3 mill. Dette nivået har i all hovedsak blitt videreført ved påfølgende rulleringer av handlings- og økonomiplanen. Foretaket foreslår i budsjettforslaget for perioden 2020-2023 at årlig eieruttak på kr 3 mill. strykes, samt fjerning av marginpåslag på 2 prosentpoeng knyttet til det langsiktige mellomværende. Foretaket foreslår også en årlig overføring fra kommunekassen på kr 5 mill. knyttet til avdragsutgifter.

Stavanger utvikling KF har budsjettert med et positivt årsresultat på kr 1,3 mill. i 2020, kr 22,8 mill. i 2021 og kr 65,2 mill. i 2023, samt et negativt årsresultat på kr 10,0 mill. i 2022. Dette gir et akkumulert positivt årsresultat på kr 79,3 mill. i kommende planperiode, men en tilhørende styrking av egenkapitalen og likviditeten. Foretaket foreslår videre en investeringsramme på kr 780 mill. i planperioden 2020-2023 til kjøp og utvikling av eiendommer. Det vises til kapittel 10.5.2. for en omtale av investeringsprosjektene. Samlet låneopptak i planperioden er på kr 723 mill., hvorav kr 154 mill. i 2020. Budsjetterte avdrag er på kr 18,5 mill. i 2020, med videre økning til kr 37,5 mill. i 2023.

Rådmannen slutter seg til foretakets forslag om at årlig eieruttak på kr 3 mill. strykes i planperioden 2020-2023. Dette vil bidra til å styrke foretakets egenkapital og likviditet. Rådmannen har samtidig lagt til grunn en videreføring av betingelsene knyttet til det langsiktige mellomværende og forutsetningen om at foretaket skal være selvfinansierende. Foretakets investeringsbudsjett må innrettes slik at det er håndterbart med henblikk på utviklingen i kapitalkostnader. I forlengelsen av dette, samt for å sikre et bærekraftig investeringsnivå for Stavanger kommune som konsern, tilrår rådmannen å redusere investeringsnivået med kr 50 mill. årlig i 2022 og 2023. For å redusere foretakets kapitalkostnader er det videre innarbeidet kr 151,7 mill. knyttet til byggemodning Madla/Revheim i kommende planperiode som er finansiert av kommunekassen, jf. bystyresak 116/18.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2020 for Stavanger utvikling KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2. Økonomiplan for perioden 2020–2023 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.5.2 Forslag til årsbudsjett 2020 og handlings- og økonomiplan 2020-2023

 1. Formål og oppgaver

Stavanger utvikling KF skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF `s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretakets virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, ulike fagplaner og handlings- og økonomiplaner.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretaket kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016:

  • Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
  • Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
  • Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
  • Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
  • Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
  • Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
  • Virksomheten skal være selvfinansierende
  • Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
  • Foretrukken arbeidsgiver

Styret har, basert på bystyrets Eierstrategi, vedtatt langsiktige mål 2025.  Disse følges opp med årlige mål og tiltak. Likeså har styret utarbeidet en forretningsplan for foretakets virksomhet som svarer ut bystyrets forventninger og ambisjoner for Stavanger utvikling KF.

2. Styret og administrasjon

Foretaket styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en ansattes representant. Av disse er det fire menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Ved utgangen av 2018 hadde foretaket 10 årsverk, 3 kvinner og 7 menn.

3. Mål og prioriteringer 2020-2023

Kommunens samfunnsdel for nye Stavanger kommune peker ut satsingsområder og mål for de kommende 16 årene. Handlings- og økonomiplan er kommuneplanens handlingsplan. Denne viser hvordan satsingsområder og mål følges opp i konkrete handlinger og prioriteringer. FNs bærekrafts mål er lagt til grunn og kommuneplanen blir kommunens operasjonalisering av disse. Den peker ut tre satsingsområder: gode hverdagsliv, grønn spydspiss og regionsmotor.  Foretakets satsing – både generelt og gjennom konkrete prosjekter – gjenspiller disse satsingsområdene.

Under satsingsområde gode hverdagsliv inngår blant annet tiltakene som fremmer helse og livskvalitet, utdanning, bærekraftig by og aktivt lokalmiljø. Gjennom å sikre areal bl.a. gjennom strategiske oppkjøp og utvikling av egen eiendomsportefølje for å tilrettelegge for en god sosial infrastruktur (barnehager, skoler, idrett, sykehjem, mv.), bidrar foretaket til gode hverdagsliv. I Hillevåg skal sikres areal til barnehage og skatehall som bidrar til områdeløftet, og det er behov for å sikre areal særlig langs hovedkollektivaksen. I tillegg arbeider vi for trivelige boligområdet og aktive lokalmiljø gjennom områdeutvikling i Jåttåvågen og Madla Revheim og strategiske sentrumsprosjekter som Nytorget. Likeså vårt engasjement for utvikling av nye boformer – eksemplifisert ved seniorboligprosjektet på Vålandstun og det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikkentomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer på Teknikkentomten.

Satsingsområdet grønn spydspiss skal gjøre det enklere for innbyggerne å gå, sykle, reise kollektivt og kjøre utslippsfritt, forvalte sjøarealer på en forutsigbar og bærekraftig måte, samt ivareta og/eller utvikle grøntarealer. Jåttåvågen 2 svarer godt på disse utfordringene, som knutepunkt midt i båndbyen, der bærekraftig byutvikling og grønn mobilitet er hovedmålsetninger. I Hillevåg sikres grøntområder gjennom forskottering av Esso tomten til fremtidig havnepark og Nytorget skal bli vesentlig grønnere. I tillegg sikres verneverdige Jugendmur – og bygg, samt trehus.

Satsingsområdet regionsmotor innebærer at det skal være attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i regionen og det skal utvikles nye næringer. Foretaket er en offensiv næringsutvikler gjennom strategisk prosjektutvikling i sentrum, i Jåttåvågen og på Forus. Eksempler på dette er satsningen i Østre Havn i samarbeid med Stavangerregionen havn, på Nytorget i samarbeid med Entra og på eiendommer i Lagaardsveien. I tillegg vil Jåttåvågen2 styrke næringsklyngen ved at en på sikt kan tilby lokaler for ca. 10 000 arbeidsplasser. På Sentrallagertomten i kjerneområdet Koppholen på Forus har foretaket bidratt aktivt i arbeidet med IKDP Forus og i etableringen av innovasjonshuben Forus Lab.

Foretaket vil i tillegg styrke det boligpolitiske arbeidet for å sikre at unge attraktive arbeidstakere og barnefamilier velger å bosette seg i Stavanger. Dette både gjennom å tilrettelegge for attraktive boligområder i de store utbyggingsområdene i Jåttåvågen, Madla Revheim og Atlanteren, men også gjennom utvikling av nye boligs konsepter i samarbeid med private utbyggere for å sikre et bredt og godt boligtilbud for alle.

Gjennom foretakets engasjement og prosjekter legges til grunn foretakets formål – det å være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Pågående prosjekter har betydning for boligutvikling og produksjon – enten gjennom konkrete boligprosjekter, ved tilrettelegging av overordnet infrastruktur ved slike eller det å legge til rette for nye arbeidsplasser som igjen influerer på attraktiviteten ved å bosette seg i Stavanger.

Vedtatt byutviklingsstrategi gir ytterligere føring for prioritering av prosjekter – dvs. utviklingsarbeid i Båndbyen og Stavanger sentrum.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til bolig:

  • Være involvert i 30 % av ferdigstilte boliger (del av produksjon) – gjennom salg, samarbeid prosjekt andre utbyggere, tilrettelegge infrastruktur, mm
  • Legge til rette for at boligproduksjon som SU er involvert i svarer på befolkingens behov nå og fremover, bærekraftig og nyskapende

Økonomi – rammer og mål

Bystyret vedtok tilhørende strategiske mål for Stavanger utvikling – foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov – være i stand til å foreta strategisk oppkjøp – arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked – være selvfinansierende. Disse ambisjonene betinger en forutsigbar låneramme og en viss likvidbeholdning.

  • En årlig låneramme tilser et maksimalt låneopptak, men det faktiske låneopptaket vurderes fortløpende gjennom året og tilpasses investeringsbehovet til enhver tid. På den måten binder en ikke unødvendig kapital, samtidig som en forutsigbar låneramme er avgjørende å kunne handle strategisk og ha et langsiktig og bærekraftig preg i årene framover.
  • Budsjettmodellen som legger opp til at foretakets løpende driftsutgifter skal finansieres med gevinst av eiendomssalg og leieinntekter er ikke optimal. Dette som følge av at en eventuell salgsgevinst kan kun oppnås ved salg av eiendommer til eksterne aktører, og at en primært skal ha oppmerksomhet på optimalisering av eiendomsverdiene og ikke kun en salgstransaksjon for finansiering av løpende driftsutgifter. I denne planperioden salderes budsjettet med forventet salgsgevinst i 2020 og 2021. Dersom salgsforutsetninger ikke realiseres vil budsjettet vise en ubalanse/underdekning i budsjettårene 2020 og 2021.

Budsjettmodellen ivaretar heller ikke dekning av låneavdrag. Ideelt sett bør det årlig avsettes midler til egenkapital som minst tilsvarer avdrag på lån. På den måten vil en ta høyde for avdragene i budsjett, på lik linje som Stavanger kommune praktiserer i henhold til kommuneloven.

Overnevnte momenter medfører et behov for å styrke likviditeten, noe som også revisjonen påpekte ved revidering av årsregnskap 2018. Likviditetsstyrkning er nødvendig for å betjene avdragene knyttet til låneopptak og for å ivareta bystyrets mandat gitt i eierstrategien med tanke på en langsiktig og bærekraftig økonomisk forvaltning av kommunens verdier. I tillegg vil en kunne håndtere endringer i budsjettforutsetninger som eksempelvis utsatt salgsinntekt på egen hånd, uten bidrag/overføring fra bykassen.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til økonomi:

  • Øke fri egenkapital med kr 60 mill. innen 2025
  • Tilstrekkelig kapital til strategiske oppkjøp og ferdigstillelse av igangsatte prosjekter
  • En del av eiendomsportefølje skal være næringsareal som skal genere langsiktige inntekter
  • Avkastning EK på 10 % ved eksternsalg
  • 20 % av foretakets årlige driftskostnader (eksl. eiendomsdrift) dekkes av utleieinntekter
  • Egenkapitalandel (i balansen) på 35 % innen 2025

Særbudsjett

Foretakets eiendomsportefølje består av eiendommer der det foreligger et politisk vedtak om transformasjon, utvikling, annet bruk eller relokalisering. Fra og med budsjettåret 2020 vil eiendomsporteføljen være økt med 12 eiendommer som følge av etablering av nye Stavanger kommune.

Budsjettmodellen legger opp til at foretakets løpende driftsutgifter skal finansieres med gevinst av eiendomssalg og leieinntekter. Denne finansieringsmodell er svært uforutsigbar da en eventuell salgsgevinst kan kun oppnås ved salg av eiendommer til eksterne aktører og leieinntekter knyttet til utslitte utviklingseiendommer er begrenset både i henhold til mulig leienivå og utviklingsplaner for eiendommene.

Selv om det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå budsjetterte salgsinntekter og optimalisere leieinntekter vil det alltid være en del usikkerhet knyttet til både tidspunkt for salg og antatt salgsbeløp, samt utviklingsplaner for eiendommer. Her ligger også en betydelig usikkerhet knyttet til avklaring av fremtidige offentlige behov – program og tid. Dermed er det viktig å styrke likviditeten for å kunne håndtere endringer i budsjettforutsetninger. Foretakets egenkapital består i all hovedsak av varelager som omfatter utviklings- eiendommer og arealer, som ikke lett kan omgjøres til kontanter- samtidig som en del av disse arealene er forbeholdt til kommunal utbygging.

For å kunne dekke sine forutsatte og uforutsatte økonomiske forpliktelser bør foretaket ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger vanligvis ikke kommer på samme tidspunkt.

Forslag til særbudsjettet som legges fram er basert på gjeldende handlings- og økonomiplan, med følgende endringer:

  • Ny gjennomgang av salgsobjekter tilser noe endret tidspunkt i forhold til tidligere anslag.
  • Det er innarbeidet en ny stilling fra og med budsjettåret 2020. Dette som følge av at flere prosjekter går over fra planleggings- til byggefase og det er behov for å styrke ressurser knyttet til oppfølging og byggeledelse av disse prosjektene.
  • Driftskostnader relatert til nye eiendommer som følge av etablering av nye Stavanger kommune er på det nåværende tidspunktet ikke kjente og er dermed ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Disse antas ikke å være betydelige og vil sannsynligvis kunne dekkes over gjeldende budsjett for utviklingseiendommer. En vil se nærmere på dette i forbindelse med tertialrapportering i 2020.
  • Dagens budsjettmodell ivaretar ikke finansiering av låneavdrag, og foretakets likvide midler er ikke tilstrekkelige til å dekke avdragene. Ideelt sett bør det årlig avsettes midler til egenkapital som minst tilsvarer avdrag på lån. På den måten vil en ta høyde for avdragene i budsjett, på lik linje som Stavanger kommune praktiserer i henhold til kommuneloven. Avdragene er relatert til investeringer knyttet til kommunale behov basert både på konkrete politiske vedtekter og bestillinger fra administrasjon, samt mellomværende mellom bykassen og foretaket. På dette grunnlaget foreslås det:

a) Å fjerne årlig utbytte til bykassen på kr 3 mill., samt to prosentpoeng påslag på etableringslånet mellom bykassen og foretaket

b) En årlig overføring fra bykassen på kr 5 mill. knyttet til avdragsforpliktelser

I denne planperioden salderes budsjettet med forventet salgsgevinst i budsjettårene 2020 og 2021. Dersom salgsforutsetninger ikke realiseres vil budsjettet vise en ubalanse/underdekning, gitt at andre forutsetninger blir uendret.

Det påpekes at de budsjettforutsetninger som gir det positive resultatet relatert til salgsinntekter er usikre, både i henhold til estimert salgspris og salgstidspunkt.

Særbudsjett

 SærbudsjettBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Driftsinntekter   0
 Salgsinntekt -12 000 -72 700 -8 000 -85 000
 Annen driftsinntekt -9 900 -4 700 -4 700 -4 700
 Sum driftsinntekter -21 900 -77 400 -12 700 -89 700
     0
 Driftskostnader   0
 Varekostnad 1 000 34 700 2 500 4 000
 Lønnskostnad 12 800 13 100 13 400 13 700
 Aktivering av lønnskostnader -3 000 -3 000 -3 000 -3 000
 Driftskostnader 4 600 4 700 4 800 4 900
 Eiendomskostnader 3 500 3 400 3 400 3 400
 Sum driftskostnader 18 900 52 900 21 100 23 000
     0
 Driftsresultat -3 000 -24 500 8 400 -66 700
     0
 Finansinntekter og kostnader   0
      
 Rentekostnader 13 600 17 000 21 900 26 700
 Aktiverte renter -11 900 -15 300 -20 300 -25 200
 Sum netto finanstransposter 1 700 1 700 1 600 1 500
     0
 Ordinært resultat -1 300 -22 800 10 000 -65 200
 Overføring fra bykassen -5 000 -5 000 -5 000 -5 000
 Overføringer annen egenkapital 6 300 27 800   70 200
 Bruk av annen egenkapital   -5 000  
 Årsresultat0000
     0
 Avdrag 18 500 23 100 30 500 37 500
Tabell 1, særbudsjett 2020- 2023 Stavanger utvikling KF , Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsportefølje

Fellesnemnda nye Stavanger har i sitt vedtak i sak 44/19 sluttet seg til rådmannens innstilling på at investeringsbudsjett for perioden 2020-2023 bør utgjøre om lag 11-12 % av brutto driftsinntekter, noe som tilsier et investeringsnivå på om lag kr 5 mrd. for konsernet. For å sikre en økonomisk bærekraftig for nye Stavanger kommune er det antydet en vurdering av utsettelse/avvikling av investeringsprosjekter.

Forslag til investeringsbudsjett er en videreføring av gjeldende investeringsbudsjett, med følgende endringer i henhold til rådmannens anmodning om reduksjon av investeringsnivå i nye Stavanger kommune.

I foretakets gjeldende budsjett er det avsatt midler til utbygging av boliger for eldre til en kostnadsramme på kr 200 mill. Bystyret behandlet i sak 69/19 plan for omsorgsbygg 2019-2034 og vedtok at kommunen må aktivt bruke reguleringsplaner og bestemmelser for å stimulere bygging av seniorboliger, og at gjennom avtaler med utbyggerne må en ivareta både kommunens behov og lønnsomhet for utbyggere.  I trå med dette foreslås det at utbygging av boliger for eldre tas ut av foretakets investeringsportefølje og realiseres iht bystyrets vedtak i sak 69/19.

Det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikken tomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer på Teknikken tomten, som vil være et alternativ til dette tiltaket.

Stavanger utvikling sine årlige investeringsrammer er ikke rigget for å håndtere finansiering av overordnet infrastruktur i utbyggingsområder der omfanget er ekstraordinært. Ved budsjettfremleggelse la styret til grunn at bystyret gjennom særskilte bevilgninger gir de økonomiske rammer/bevillinger som skal til for å realisere overordnet infrastruktur i de områder som bystyret anser å være strategisk viktig for langsiktig byutvikling. Ved behandling av budsjett for 2019 vedtok bystyret i sak 116/18 at det skal gjennomføres overordnet infrastruktur i Madla – Revheim og Hillevåg. Det ble avsatt oppstarts midler på kr 100 mill. per område.

  • Hillevåg område: Stavanger utvikling KF har påtatt seg å forskuttere ny undergang i Sandvikveien og oppkjøp av Esso- tomt innenfor egen ramme. I tillegg planlegger Stavanger utvikling KF strategiske kjøp i området. Kommende omreguleringsplan vil avklare ytterligere forskutteringsbehov som det vil være naturlig å knytte til overnevnte budsjettbevilgning. Bevilgningen på kr 100 mill. forskyves til budsjettårene 2022 og 2023 for å imøtekomme rådmannens anbefaling om forskyving av investeringsutgifter.
  • Madla- Revheim: Gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla- Revheim jf. bystyrets vedtak i sak 116/18, Årsbudsjett 2019, utføres av Stavanger utvikling KF. Ved tertialrapportering per 30.04 ble det meldt om et løpende likviditetsbehov på inntil kr 150 mill. i nettoramme i perioden 2020-2029 for å kunne gjennomføre overordnet infrastruktur. Videre i tertialen har Stavanger utvikling KF anmodet om at bykassen bærer kapitalkostnader knyttet til forskutteringene av overordnet infrastruktur i Madla- Revheim. På dette grunnlaget er det ikke avsatt midler til dette tiltaket i foretakets forslag til handlings- og økonomiplan. Foretaket har intensjon om å gjennomføre infrastruktur i trå med bystyrets vedtak og forutsetter at rådmannen innarbeidet finansiering av tiltaket i handlings- og økonomiplan for 2020-2023.

I denne planperioden foreslås det brutto investeringer på kr 780 mill.

Investeringsmidler er planlagt disponert til utbygging av overordnet infrastruktur i områdene Jåttåvågen, Atlanteren og Hillevåg, samt gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg.

I perioden er det også avsatt midler til utviklingsarbeid ved Sentrallagertomt Forus og foretakets eiendommer ved Lagårdsveien, Bekkefaret, Mosheim.

I tillegg kommer investeringer i Østre havn, diverse strategiske kjøp, samt prosjektkonkurranse for Teknikken – tomten og utvikling av Nytorget. En legger opp til å finansiere kostnadene ved utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen gjennom inntekter ved salg av andel av eiendommene, samt utbyggerbidrag etter hvert som tomtene bygges ut.

Av et samlet investeringsnivå på kr 780 mill., er det avsatt kr 170 mill. i 2020. Det legges til grunn et samlet låneopptak på kr 723 mill. i planperioden, hvorav kr 154 mill. er innarbeidet i 2020.

Budsjettert låneopptak i planperioden vil gi økte avdragskostnader fra om lag kr 18,5 mill. i 2020 til kr 37,5 mill. i 2023. For å kunne betjene avdragene er det nødvendig å styrke likviditeten.

Investeringer 2020- 2023, Stavanger utvikling KF

 InvesteringsporteføljeBudsjett 2020Budsjett 2021Budsjett 2022Budsjett 2023
 Brutto investeringsutgifter 170 000 170 000 220 000 220 000
 Refusjoner -16 000 -34 000 -2 000 -5 000
 Årlig finansieringsbehov 154 000 136 000 218 000 215 000
 Finansiert slik:    
 Låneopptak 154 000 136 000 218 000 215 000
 Egenkapital    
Tabell 2, investeringer 2020 – 2023, Stavanger utvikling KF, Tall i hele 1 000
Last ned tabelldata (Excel)

4. Forslag til vedtak

Styret vedtar å oversende forslag til Årsbudsjett 2020 og Handlings- og økonomiplan for 2020-2023 for Stavanger utvikling KF jf. tabell 1 og 2.

Styret ber om at prinsipielle problemstillinger rundt renter, utbytte og tilskudd løftes opp og avklares i forbindelse med handlings- og økonomiplan 2020-2023.