Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

2.3 Gode hverdagsliv

Et godt liv skapes blant annet sammen med familie og venner, i arbeidsfellesskap og nettverk, og i aktive lokalmiljø. Kommunen vil være med og skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Det skal legges til rette for driftige lokalmiljø der innbyggerne tar en aktiv rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. Mangfoldet skal brukes som en ressurs i utviklingen av nærmiljøene, gjennom involvering og samskaping.

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv, og bringes videre gjennom generasjoner. Å gi barn et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet er en av kommunens viktigste oppgaver.

De fleste innbyggerne i Stavanger lever gode liv, men inntektsforskjellene er større enn i resten av landet. Ulikhetene øker, både når det gjelder helse og levekår. Utjevning av sosial ulikhet er derfor viktig – både for mindre privilegerte innbyggere og for stabiliteten i lokalsamfunnet.

Kommunens innbyggere blir flere eldre, og stadig flere innbyggere har omfattende behov for bistand. Samtidig går andelen yrkesaktive ned. Nye måter å løse oppgavene på, ny teknologi, økt kompetanse og tverrfaglig samhandling skal bidra til økt grad av egenmestring, og utsatt hjelpebehov.

2.3.1 Stavanger skal ha driftige lokalmiljø

Derfor skal kommunen

  • legge til rette for aktive lokaldemokrati
  • ha et godt samspill mellom innbyggere, kommunen, frivillige og næringslivet
  • utvikle velfungerende bydels-/kommunedelssentre
  • mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv og sine omgivelser
  • utvikle gode møteplasser og åpne opp offentlige bygg for variert bruk
  • sikre opplevelse av trygghet og tilgjengelighet for alle
  • tilrettelegge for at alle kan delta i arbeids- og samfunnslivet

Driftige lokalmiljø skapes i samspill mellom innbyggerne, kommunen, frivillige og næringslivet. I planperioden vil man sette i gang og videreutvikle flere prosjekter for å prøve ut hvordan en kan få til gode samarbeid i praksis.

Det er ønskelig at innbyggerne tar og får en sentral rolle i utviklingen av sine lokalmiljø. I den nye kommunen er det derfor lagt opp til et rammeverk for politisk organisering som skal legge til rette for økt samskaping. Kommunedelsutvalgene skal ta en mer aktiv rolle i nærmiljøutviklingen, og får økt ansvar for å utvikle og prioritere tiltak i nærmiljøet. Blant annet får de utvidet innstillingsrett og økte administrative ressurser. I planperioden vil kommunen prøve ut nye former for medvirkning og deltakelse.

Innbyggertorg er et nytt konsept som i første omgang etableres i Vikevåg og på Judaberg. Innbyggertorgene skal tilby gode møteplasser mellom kommunen, innbyggerne, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner. Torgene blir arenaer for samarbeid, engasjement og utvikling i lokalsamfunnet, og gir innbyggerne tilgang til kommunale tilbud og tjenester. Innbyggertorgene skal også tilrettelegge for utprøving av nye modeller for tjenesteleveranse, innbyggerinvolvering og samskaping i kommunedelen. Torgene skal etableres i løpet av 2020.

Bystyret i Stavanger fattet ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2019-2022 vedtak om å etablere nærmiljøplaner i kommunedelene. Arbeidet med disse planene må ses i sammenheng med utviklingen av kommunedelsutvalgene.

Områdesatsingene på Storhaug og i Hillevåg er viktige bidrag for å prøve ut måter å utvikle aktive lokalmiljø. Begge bydelene er preget av høy netto innflytting og økende antall barn i skolealder.  Samtidig har bydelene utfordringer med blant annet økning i antall barn som vokser opp i familier med lavinntekt, trangboddhet og sosialhjelpsproblematikk. Områdesatsingene skal bidra til å bedre miljø, boforhold og levekår, og inkluderer også fysisk planlegging. Både innbyggerne og andre må bidra for å oppnå positive resultater. Erfaringene fra prosjektene vil ha overføringsverdi til andre områder.

Mulighet til å delta på aktiviteter eller arbeid oppleves for mange som grunnleggende for å oppleve hverdagen som meningsfull, og er viktig for å bli inkludert i samfunnet. Kommunen vil følge opp regjeringens inkluderingsdugnad ved å legge til rette for at alle skal kunne delta i arbeid og aktiviteter ut fra sine forutsetninger. Kommunen vil fortsette samarbeid og støtte til aktiviteter og tiltak i regi av lag og foreninger, og sikre gode rammevilkår gjennom for eksempel tilgang til lokaler. Kommunens tjenester vil også bli gjennomgått med tanke på hvordan man best mulig kan samarbeide med frivillige.

2.3.2 Stavanger vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet

Derfor skal kommunen

  • sikre barn og unges kompetanser for framtiden
  • ta i bruk barn og unges egne ressurser
  • gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet
  • arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
  • sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Opplæringen skal både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres.

Høsten 2020 skal det tas i bruk nye nasjonale læreplaner i skolen. De nye læreplanene skal gjøre opplæringen mer praktisk og relevant, og gi bedre sammenheng i og mellom fagene. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. Arbeidet med å legge om opplæringen slik at den møter de nye behovene i samfunnet, og de nye målene i læreplanen, vil ha høy prioritet i stavangerskolen i årene framover. En ny kvalitetsplan for stavangerskolen vil være et viktig verktøy i dette arbeidet.

Digital kompetanse er et satsingsområde i stavangerskolen. IKT skal utnyttes i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy vil også gi nye muligheter til å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse, og vil kunne styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Ikke alle barn får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og i fellesskap med andre barn utenom barnehage- og skoletid. For noen barn kan foreldrenes økonomi og andre praktiske utfordringer i familien være til hinder for deltakelse. Stavanger kommune satser på inkludering av barn som lever i lavinntektsfamilier gjennom oppfølging av den nylig vedtatte tiltaksplanen Barn vil være med! Arbeid med inkludering er viktig for å motvirke sosial ulikhet og for å hindre at levekårsutfordringer går i arv.

Stavanger kommune vil styrke samhandlingen med barn og unge og bruke deres kunnskap til å utvikle gode oppveksttjenester. Barneverntjenesten i Stavanger har fått sin første kvalitetsplan, En åpnere barneverntjeneste. Planen gir retning for hvordan barneverntjenesten bør organiseres og utvikles. Et av satsingsområdene blir å styrke samarbeidet mellom barneverntjenesten og skolen. Et annet satsingsområde er å styrke barns og foreldres medvirkning.

2.3.3 Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

Derfor skal kommunen

  • legge til rette for tilstrekkelig antall boliger for alle livsfaser, i varierte og trygge bomiljø
  • sørge for at tjenester innbyggerne har behov for i hverdagen, er tilgjengelig der de bor
  • redusere sosial ulikhet og forskjeller i levekår gjennom tiltak rettet mot lavinntektsfamilier
  • bidra til at eldre og innbyggere med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lengst mulig
  • legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og forebygger sykdom

Bolig og utbygging

En egnet bolig i et godt bomiljø kan ha stor betydning for muligheten til god helse, arbeid og utdanning. Kommunen vil utvikle en ny arealdel i kommuneplanen som sikrer god boligsammensetning, tilgjengelighet til ulike funksjoner og et kortreist hverdagsliv for de fleste.

Det er en sterk sammenheng mellom hvordan man bor, boligens utforming og behovet for omsorgstjenester. Gjennom satsingen på Leve HELE LIVET, nye boformer og velferdsteknologi vil flere kunne bo lenger hjemme med nedsatt funksjonsevne, og dermed utsette behovet for sykehjemsplass.

Plan for Omsorgsbygg 2019-2034 Vi lever som vi bor peker på at innbyggerne i større grad må ta ansvar selv for å skaffe seg en egnet bolig før helsen svikter, og de må regne med å bo lenger hjemme. Å sørge for informasjon og veiledning til innbyggere som vil tilrettelegge boligen når helsen svikter, blir et innsatsområde i årene som kommer. Samtidig vil kommunen satse på nye boligløsninger som kan møte innbyggernes individuelle behov og støtte brukerne til å klare seg i egen bolig, som for eksempel seniorboliger, Omsorg pluss og etablererboliger for nye brukergrupper.

Leve HELE LIVET

Stavanger kommune har hvert år en jevn tilvekst av yngre personer med varige behov for omfattende helse- og velferdstjenester. I tillegg vil antall eldre øke sterkt i årene framover. Kommunen må innrette tjenestene for å møte denne veksten. Omstillingsprogrammet Leve HELE LIVET videreføres i planperioden, og utvides gradvis til flere brukergrupper, uavhengig av alder og diagnose. Gjennom helsefremming, rehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologiske hjelpemidler skal brukerne få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv og klare seg best mulig. Dette betyr at alle ansatte i helse- og velferdstjenestene må arbeide på en måte som fremmer helse og forebygger utvikling eller forverring av sykdom, en arbeidsmetode som ansatte strekker seg etter for å legge til rette for mestring og å leve hele livet.

Målet er å gi bedre og billigere tjenester ved å redusere risikoen for funksjonssvikt og behovet for kompenserende hjelp. På den måten vil kommunen øke andelen innbyggere med store funksjonsnedsettelser som bor hjemme, og redusere behovet for heldøgnsomsorg.

Velferdsteknologi og digitalisering

Stavanger kommune øker bruken av velferdsteknologi for å bidra til at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag. Dette vil også bidra til bedre oppfølging og øke brukernes trygghet og sikkerhet. Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022 skisserer innsatsene framover. Målene og tiltakene i handlingsplanen fokuserer på å ta i bruk utviklet teknologi/løsninger som bidrar til forbedring av de mest sentrale og ressurskrevende helse- og velferdstjenestene hvor gevinstpotensialet både for brukerne og kommuneøkonomien er størst. Eksempler er digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og oppgraderte sykesignalanlegg.

Bedre organisering av ROP-tjenester (rus- og psykiatri)

Brukerne skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. Koordinering og god samhandling har vist seg å være en utfordring når brukerne trenger flere tjenester samtidig, og i overgangene mellom ulike tjenester og tjenesteytere. I et nytt FoU-prosjekt om tjenesteutvikling for mennesker med ROP-lidelser skal Stavanger kommune utvikle nye måter å organisere og koordinere tjenestene til målgruppen på, generere ny kunnskap om effektive tilnærminger, og legge til rette for et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, NAV og politi.