3.1 Innledning
Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2020-2023 tar utgangspunkt i konsolidert nivå for 2019 for de tre kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger, jf. sak 29/19 i Fellesnemnda, samt videreføring av kommunenes gjeldende handlings- og økonomiplaner. Driftsnivået er justert for nye lovkrav, harmoniseringsbehov, demografiske endringer og politiske vedtak og planer. I tillegg er tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder som tidlig innsats i skolen og opptrapping på rusfeltet innarbeidet, på lik linje med øvrige forslag til statsbudsjett 2020.
Samlede brutto driftsutgifter utgjør kr 11 mrd. i 2020 for den nye kommunen. Budsjettrammene til tjenesteområdene foreslås økt med kr 277 mill., herav utgjør lønnsoppgjør kr 213 mill. Hovedprioriteringene er innenfor barnehage, skole, avlastning og heldøgns omsorg.
Investeringsnivået for kommunen ligger fortsatt høyt med kr 6,6 mrd. i planperioden. Hovedprioriteringene er bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden.
Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering. Egenfinansieringen av kommunekassens investeringer er gjennomsnittlig 42 % i fireårsperioden og dette er under det langsiktige målet på minst 50 %. Gjeldsgraden for konsernet øker fra 71,6 % i 2020 til 90,4 % i 2023.
Det legges opp til et netto driftsresultat på 0,8 % i 2020 og dette faller til 0,1 % i 2023. Et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 2 %, jf. fellesnemndas vedtak i sak 43/19, har ikke vært mulig å få til i denne handlingsperioden. Dette vil kreve betydelige grep for å nå.
Nye Stavanger kommune er en skattesterk kommune, men framover forventes det at skattenivået i større grad vil følge landets utvikling og normalisere seg på nye nivåer.
3.2 Økonomiske måltall
Ny kommunelov stiller krav til finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Kommunene som inngår i nye Stavanger har tradisjon for å ha oppmerksomhet på overordnede økonomiske mål. Fellesnemnda vedtok fem viktige finansielle målsettinger for kommende økonomiplanperiode da de behandlet sak om økonomisk handlingsrom før sommeren, jf. FN sak 43/19:
- Netto driftsresultat større enn 2,0 %
- Investeringsnivå lavere enn 11-12 % av driftsinntektene
- Egenfinansiering av investeringene på minst 50 %
- Gjeldsgrad på maksimum 60 %
- Disposisjonsfond større enn 6 % av driftsinntektene
Fellesnemnda vedtok samtidig at måloppnåelsen for netto driftsresultat og investeringsnivået har høyest prioritering i kommende økonomiplan.
Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene. De skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.
I første omgang gjelder målene for kommunekassen. Kommunale foretak inngår imidlertid i den samlede juridiske enhet og kan ikke avvike vesentlig uten at det påvirker kommunekassens økonomi. Kommunestyret er ansvarlig for den samlede økonomi.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.
Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Dette forutsetter også at investeringsnivået holdes på 11-12 % av driftsinntektene i planperioden.
De økonomiske målene er krevende å oppnå og i rådmannens forslag er ingen av målsetningene oppnådd. Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.8, 3.9 og 3.10.
Økonomiske mål | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Snitt 2020-2023 | Mål |
---|---|---|---|---|---|---|
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | 0,8 % | 0,8 % | 0,7 % | 0,1 % | 0,6 % | > 2 % |
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene | 10,7 % | 11,0 % | 13,4 % | 12,6 % | 11,9 % | < 11-12 % |
Investeringer, andel egenfinansiering | 66 % | 34 % | 42 % | 27 % | 42 % | > 50 % |
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | 71,6 % | 77,2 % | 83,8 % | 90,4 % | 80,8 % | < 60 % |
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene | 6,1 % | 5,7 % | 5,5 % | 5,3 % | 5,7 % | > 6 % |
3.3 Makrobildet
De siste tre årene har det vært god vekst i norsk økonomi. Oppgang internasjonalt, bedret kostnadsmessig konkurranseevne og høyere oljepris har bidratt til å løfte aktiviteten. Lave renter har trukket i samme retning. Petroleumsinvesteringene økte gjennom 2018 og 2019 etter å ha falt kraftig fra 2013 til 2017. Imidlertid viser prognosene fremover at investeringene er ventet å falle noe fremover.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i handelskonfliktene internasjonalt samt Storbritannias utmelding av EU. Dette medfører svekkede vekstutsikter for norsk industri. Flere sentralbanker har senket sine styringsrenter og signalisert at pengepolitikken vil bli mer ekspansiv fremover.
Den økte aktiviteten over hele landet og i de fleste næringer har medført at mer enn 50 000 flere mennesker har kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på 2008-nivå og sysselsettingsandelen har steget. Samtidig har antall sysselsatte på korttidsopphold i Norge også økt, noe som kan være et tegn på at det er mindre arbeidskraftreserver å ta av for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. Det er ventet at sysselsettingsveksten avtar fremover i tråd med lavere vekstutsikter.
Pengepolitikken har som mål å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom en lav og stabil inflasjon. Styringsrenten er hevet til 1,50 prosent, og prognosen tilsier at renten vil være nær dette nivået fremover. Renteprognosen er noe nedjustert i forhold til Norges Banks prognoser presentert i forbindelse med fjorårets fremleggelse av handlings- og økonomiplan. Svakere vekstutsikter og lavere renter internasjonalt har bidratt til nedjusteringen.
3.4 Klimabudsjett
Kommuneplanens samfunnsdel for Stavanger ble vedtatt i juni 2019, jf. sak 60/19, med ambisjoner om å bevare naturverdier og å redusere klimagassutslipp. Planen beskriver ytterligere grep for å sikre fossilfrie energi- og varmeløsninger og å stimulere til en fossilfri transportsektor. Økt behov for persontransport skal dekkes via gange, sykling og kollektivreiser – det såkalte nullvekstmålet i personbiltrafikken skal legges til grunn i byområdet. Kommuneplanen beskriver også utfordringer knyttet til behov for omstilling i næringslivet og samfunnets sårbarhet for klimaendringer.
Klima- og miljøplanen, som også er en kommunedelplan, viser konkret hvordan målene og intensjonene i kommuneplanen kan bli omsatt til handling. Elektrifisering av transportsektoren og nye fornybare og lokale energiløsninger gir muligheter for å redusere klimagassutslipp og skape arbeidsplasser. Også «smarte løsninger» kan bidra, i tråd med Stavangers Smartby-satsing.
Klima- og miljøplanen er kommunens strategi for en bærekraftig utvikling, i samspill med samfunnet for øvrig. Kommunen har rollen som myndighet, tilrettelegger og pådriver for å redusere klimagassutslippene samt bevare og styrke naturmiljøet. Klima og miljøplanen kan leses her.
Stavanger kommune har utarbeidet en detaljert handlingsplan som et tillegg til klima og miljøplanen. Handlingsplanen er et verktøy som skal bidra til et mer strukturert og målstyrt arbeid for å redusere klimagassutslipp fra kommunen og oppnå de konkrete målene som Klima- og miljøplanen har satt.
3.4.1 Status for klimagassutslipp
Klimagassutslippene i Rennesøy, Finnøy og Stavanger var samlet rundt 392 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Stavanger sto for nærmere 244 000 tonn av klimagassutslippene sammenlignet med øyene, der statistikken viser et utslipp i 2017 på 85 000 tonn på Rennesøy og 63 000 tonn på Finnøy. Sammenlignes utslippene i 2017 med antall innbyggere i kommunene er det Finnøy som har høyest utslipp med 19,5 tonn per innbygger etterfulgt av Rennesøy på 17,5 tonn per innbygger og Stavanger med 1,2 tonn per innbyggere.
CO2-ekvivalenter
Måleenhet som brukes for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren. Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av en kilo lystgass (N2O) bidra 298 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av en kilo CO2. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO2-ekvivalenter, tydeliggjør man hvilke utslipp som bidrar mest til global oppvarming.
Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker
Hovedkilden for rapportering og framskrivingen av klimagassutslipp er Miljødirektoratets årlige Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker. Disse tallene inkluderer klimagassutslippene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) og dekker perioden fra 2009. Hele tidsserien er oppdatert årlig fra og med 2015 med ett års forsinkelse, slik at siste tilgjengelig tall er fra 2017. Arbeidet med tallgrunnlaget er løpende og nye beregningsmetoder og datakilder kan medføre endringer i utslippstallene også for tidligere år. Se metodenotat ifra Miljødirektoratet.
De tre største utslippsområdene var veitrafikk, sjøfart og jordbruk for de tre kommunene i 2017:
- Veitrafikk utgjorde 36 % av de totale utslippene. Det er Stavanger som står for hoveddelen av utslippene. Utslippene er fordelt på kildene: Personbiler (75 %), varebiler (13 %), tunge kjøretøy (6 %) og busser (5%).
- Sjøfart utgjorde 32 % av de totale utslippene. De største bidragene til klimautslipp i denne sektoren var passasjerbåter (50 %) og offshore supply båter/servicebåter (25 %). Cruiseskip stod for 5 % av utslippene innen sjøfartssektoren.
- Jordbruk sto for 14 % av de totale utslippene. Naturlig nok er utslippene høyest ute på øyene. Utslippene fra jordbrukssektoren er delt i tre kategorier: fordøyelsesprosesser husdyr (53 %), jordbruksarealer (24 %) og gjødselhåndtering (22 %).
Andre sektorer som bidrar til utslipp er oppvarming, industri, avfall og avløp og annen mobil forbrenning. Definisjon og statistikk til hver enkel sektor beskrives i utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet.
Finnøy og Rennesøy har høyest klimagassutslipp innenfor jordbruk og sjøfart, og står for 73 % av utslippene til de to kommunene (Finnøy 68 % og Rennesøy 76 %). I Stavanger kommune er det veitrafikken som utgjør størst andel med 113 000 tonn CO2 ekvivalenter i 2017, det tilsvarer 46 % av de totale utslippene i kommunen. Sjøfart er den nest største faktoren for klimagassutslipp i Stavanger kommune og utgjør 28 % av de totale utslippene, som utgjør cirka 68 000 tonn CO2-ekvivalenter. 11 % av Stavanger kommune sine utslipp er koblet til industri, olje og gass, en sektor som foreløpig ikke finnes registrert i Finnøy og Rennesøy. Andelen utgjør 27 900 tonn CO2.
Den største sektoren, veitrafikk, har hatt en nedgang samlet sett i alle tre kommunene hvert år siden 2009 – fra 181 000 tonn i 2009 til i overkant av 139 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017, en reduksjon på 23 %. Antall biler i Stavanger kommune har vært stabilt de senere år, men det har vært en betydelig overgang til mer miljøvennlig bilpark. Sykkelandelen har også gått opp og kommunen satser videre på gang- og sykkelveier og elbilladningstiltak. I Stavanger kommunes organisasjon utgjorde andel el-biler ved utgangen av 2018 om lag 31,7 % av Stavanger kommunes bilpark mot 18,7 % i 2017. I løpet av 2019 skal ytterligere 83 bensinbiler byttes med elbiler og andelen elbiler forventes da til å utgjøre 52 %.
Utslipp fra oppvarming har, samlet sett for de tre kommunene, gått fra 43 000 tonn i 2009 til 31 000 tonn i 2017. Salgstall fra Lyse viser at det var en stor prosentvis økning i bruk av biogass i Stavanger fra 2017 til 2018 (8,8 %), mens bruken av naturgass gikk ned med 12,6 % i samme periode. Noe av nedgangen skyldes sannsynligvis forbudet mot fyring med olje og parafin i bygg som trer i kraft 1.1.2020.
Sjøfartssektoren har i de tre kommunene økt sine utslipp fra 101 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2009 til 127 000 tonn i 2017. Økningen er størst i kategorien passasjerbåter, andre aktiviteter sjøfart og offshore servicebåter. Jordbrukssektoren har hatt en marginal nedgang fra 2009 til 2017. I 2009 var utslippene 56 000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 55 000 tonn i 2017.
3.4.2 Mål i Klima- og miljøplanen
Stavanger kommune sin Klima- og miljøplan støtter opp under FNs bærekraftsmål som blant annet omhandler landbruk, vannforvaltning, energi og forbruks- og produksjonsmønstre, beskyttelse av økosystemer, bærekraftig bruk av marine ressurser og aktivt arbeid mot klimaendringer og konsekvensene av dem. Mange av tiltakene i Klima- og miljøplanen vil bidra til å oppfylle disse målene.
De viktigste målene Stavanger kommune skal oppnå i Klima- og miljøplanen er:
- å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015, og være en fossilfri kommune innen 2040
- å gjøre det trygt å spise fisk og sjømat fra alle sjøområder i Stavanger innen 2030
- at luften er ren for alle innbyggere
- å bevare livsbetingelsene for plante- og dyreliv, og øke det biologiske mangfoldet.
For å få dette til, vil kommunen blant annet:
- gjøre det lettere å gå, sykle, ta buss og tog, og kjøre utslippsfritt hvis man må kjøre bil
- få på plass oppvarmingsløsninger uten klimagassutslipp i kommunens egne bygg, og samarbeide med andre eiere av bygg og med energileverandører for å få til det samme i hele Stavanger
- gjøre tiltak på sjøbunnen der det er mest forurensning
- gi støtte til husholdninger som kjøper ny vedovn med renere forbrenning, og kreve inn avgift for kjøring med piggdekk
- beskytte og bevare områder med viktige naturkvaliteter, og legge til rette for et levedyktig artsmangfold også i byområdet
- bruke plan- og bygningsloven mer aktivt for å fremme miljøtiltak i regulerings- og områdeplaner, og private byggesaker.
Kommunen vil bidra til god forvaltning av råstoffer, materialer og energi i tråd med prinsippet sirkulær økonomi. Kommunen skal ikke kjøpe klimakvoter i andre deler av verden for å nå målene om å minske de direkte lokale klimagassutslippene i Stavanger.
3.4.3 Investeringstiltak som støtter Klima- og miljøplanen
For at Stavanger kommune skal oppnå sine ambisiøse klimamål til 2030, må kommunen aktivt investere i prosjekter som støtter opp under de ulike tiltakskategoriene i Klima- og miljøplanen. I planperioden 2020-2023 kan investeringsprosjekter på omlag kr 545 mill. knyttes til Klima- og miljøplanen. Dette er eksklusiv klima-, energi-, material- og miljøvalg innenfor større byggeprosjekter. I skrivende stund er det ikke tilgjengelig datagrunnlag for å registrere dette på en hensiktsmessig måte.
Tiltakskategorier
Tiltakskategorier som beskrives i handlingsplanen/Klima og miljøplanen: Transport, Energi- og materialbruk i bygg og anlegg, Forbruk, gjenbruk, gjenvinning og avfallsbehandling, Luftkvalitet, Miljøgifter i produkter, Forurenset grunn i sjøen og på land, Plast på avveie, Radon, Medvirkning og involvering av innbyggerne, Kommunen som miljø- og klimapådriver.
Nedenfor beskrives investeringsprosjekter og de tiltakskategorier fra handlingsplanen som kan kobles til de foreslåtte investeringer i neste planperiode. For mer informasjon om hver tiltakskategori vises det til handlingsplanen. For utfyllende beskrivelser av investeringsprosjektene henvises det til kap. 3.9.5. Tiltakskategoriene Grøntområder og naturmangfold, Støy, Vannmiljø og Klimatilpasning er ikke ført opp med egne tiltak i handlingsplanen, ettersom disse er eller vil bli omtalt i egne fagplaner. For henholdsvis Landbruk og Havbruk vil tiltakene bli spesifisert etter sammenslåingen av Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner til én kommune i 2020.
Transport
Hovedmålet under transportkategorien er at de direkte klimagassutslippene fra transportsektoren skal bli redusert med 80 % til 2030 i forhold til 2015, og i 2040 med 100 %. Under kategorien beskriver handlingsplanen blant annet følgende tiltak:
- Tiltak for økt sykling
- Tiltak for økt sykling i kommunen som virksomhet
- Tiltak for økt gange
- Tiltak for bilfrie områder, samkjøring/bildeling, mobilitetspåvirkning
- Tiltak for kortere reiseavstand til gjøremål i hverdagen
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie lette kjøretøy
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie kjøretøy i kommunens virksomhet
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfri næringstransport
I planperioden 2020-2023 foreslår rådmannen investeringer på kr 174 mill. som kan knyttes til transportkategorien. Prosjektene gjelder el-billading, gang- og sykkelveier, sykkelstrategi, sykkelparkering, fartsdumper og sykkelparkering til kommunalt ansatte ved rådhuskvartalet.
Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Transport | |||||
El-bil, lading på gatelys | 2 000 | 2 000 | |||
Realisering av GS-vei Østhusvik/Hanasand | 10 000 | ||||
Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner | 2 250 | 2 250 | 2 250 | 2 250 | |
Åmøyveien, gang og sykkelvei | 5 000 | 10 000 | 20 000 | 20 000 | |
Oddahagen | 1 500 | ||||
Fortau fra Bru kai til krysset Bruveien og Vakthusveien | 2 500 | 6 250 | |||
Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering i underetasjen | 6 000 | ||||
Sum | 49 250 | 40 500 | 42 250 | 42 250 |
Energi og materialbruk
Hovedmålene koblet til energi og materialbruk er at direkte utslipp av klimagasser fra bygg og bygg- og anleggsplasser er redusert med 80 % innen 2030 sammenlignet med 2015-nivå, og med 100 % innen 2040. Tiltak som bygger opp under følgende delmål er:
- Komplett oversikt over energikilder og forbruksmønster i Stavanger skal bli laget, i et samarbeid mellom Stavanger kommune og energileverandører
- Naturgass som oppvarmingskilde i byområdet er faset ut innen 2030
- Utnyttelsen av lokale fornybare energiressurser øker
- Innen 2040 er alle bygge- og anleggsplasser utslippsfrie
- Kommunale nybygg og totalrehabiliteringer får gradvis lavere klimagassutslipp
- Innen 2021 er alle kommunale bygge- og anleggsplasser fossilfrie, og utslippsfrie innen 2030
Rådmannen foreslår å investere i prosjekter for kr 118 mill. som støtter opp under å redusere utslipp av klimagasser fra bygg- og anleggsplasser. De foreslåtte investeringsprosjektene er prosjekter som skal forbedre energikilder og styring av kommunens energi-infrastruktur.
Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Energi- og materialbruk i bygg og anlegg | |||||
Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis | 25 000 | 25 000 | 25 000 | ||
Hundvåghallen, ny energiløsning solceller på tak | 2 000 | ||||
Blidensol sykehjem, utskifting av oljekjel til biogasskjel | 2 800 | ||||
Bergåstjern sykehjem, utskifting av ventilasjonsanlegg | 1 500 | ||||
Software oppgradering til Bacnet protkoll, SD anlegg/server | 2 200 | ||||
Tennishallen bygg D, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 4 000 | ||||
Augelend skole, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 3 000 | ||||
Hundvåg skole, oppgradering av el-anlegg | 3 000 | ||||
Kvaleberg skole, ny energiløsning fjernvarme | 1 000 | 4 000 | |||
Skolebygg, oppgradering av SD-servere | 3 000 | 4 500 | |||
Stokka sykehjem, pilot- solenergianlegg | 3 000 | ||||
Stokka sykehjem, oppgradering av SD-server | 2 500 | ||||
Ventilasjonsanlegg, utskiftning av på kirker | 3 000 | 3 000 | |||
Sum | 28 000 | 36 500 | 28 000 | 25 000 |
Forurenset grunn i sjøen og på land
Aktsomhetskartet
For Stavangers landområde har kommunen laget et aktsomhetskart som viser områdene hvor det kan være forurensing, ut fra kunnskap om stedets historie og tidligere aktivitet. Miljødirektoratet har også samlet informasjon om grunnforurensning, og gir mer detaljerte opplysninger om stedene som er undersøkt.
Hovedmålet er at miljøgiftene er fjernet eller dekket over slik at de ikke blir spredt videre innen 2030. Det skal da være trygt å spise selvfanget fisk og sjømat fra hele kystområdet rundt Stavanger, slik at sjømatrådene oppheves. Aktsomhetskartet og krav om tiltaksplan skal være kjent for ansvarlige personer eller firma som skal sette i gang graving eller byggearbeider i Stavanger, og for alle relevante avdelinger i Stavanger kommune.
Rådmannen foreslår å investere kr 45 mill. i planperioden2020-2023 i prosjekt Forurenset sjøbunn. Prosjektet omfatter gjennomføring av tiltak for å fjerne forurenset sjøbunn i Galeivågen og rundt Jadarholm fra 2021. Tiltaksplanen er foreløpig kostnadsestimert til kr 140-170 mill. med et samlet areal på 197 000 kvm. Kommunen sin egenandel forventes å bli 25 % av kostnadssummen. Det vil bli søkt statlig støtte gjennom Miljødirektoratet om å dekke 75 % av kostnadene.
Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Forurenset grunn i sjøen og på land | |||||
Forurenset sjøbunn | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
Sum | 15 000 | 15 000 | 15 000 |
Grøntområder og naturmangfold
Det pågår et arbeid med mål knyttet til grøntområder og naturmangfold i planprogrammet Grønn Plan. Naturen i byen er en livsviktig, levende infrastruktur, og et grunnleggende element i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Planprogrammet skal være en helhetlig plan for parker og grøntområder og være en plan som omfatter den bynære grønnstrukturen, prioritering, og fordeling av lekeplasser, sosiale møteplasser, aktivitetsanlegg og lokal overvannshåndtering. Planprogrammet er ikke endelig og Rennesøy og Finnøy skal inkluderes i det videre arbeidet. Det endelige planprogrammet for Grønn Plan beregnes ferdig i 2021.
Kommunen har flere mål for attraktivitet og tilgjengelighet til grøntområder for økt helse og livskvalitet, samt sikring av naturmangfold. Totalt foreslår rådmannen investeringer på kr 208 mill. som støtter opp om dette:
- Sikring av grønne områder i kommunen
- Grønn struktur på flere nivåer som inkluderer alle typer anlegg for rekreasjon, fra større friområder til skolegårder/barnehager, nabolagsparker og kvartalslekeplasser.
- Sikring og økning av naturmangfold
Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Grøntområder og naturmangfold | |||||
Barnehager, uteområder | 5 125 | 5 125 | 5 125 | 5 125 | |
Friområde, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Lysløype Teigen | 350 | ||||
Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg | 6 100 | 6 100 | 6 100 | 6 100 | |
Oppgradering av uteområder Hagatoppen | 800 | ||||
Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | |
Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
Skoler, uteområder | 11 000 | 9 200 | 6 800 | 9 500 | |
Tou scene, uteområder | 4 500 | ||||
Bydelspark Lunde | 1 000 | ||||
Lervig, park fase 2 | 3 000 | 20 000 | 25 000 | ||
Valberget, kreativ lekeplass | 1 000 | ||||
Fugeløy, Mosvannet | 3 000 | ||||
Friområder, skjøtsel | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Kannik skole, uteområde | 5 600 | 4 000 | |||
Sum | 47 575 | 43 725 | 56 725 | 60 425 |
3.5 Lønns, pris og renteforutsetninger
Kommunal deflator
Forslag til statsbudsjett 2020 legger til grunn en kommunal deflator (samlet pris- og lønnseffekt i kommunal sektor) på 3,1 %, hvor lønnsveksten utgjør 3,6 %. Deflatoren er innarbeidet i inntektssystemet til kommunesektoren.
Lønnsvekst
Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2019. Dette utgjør kr 213 mill. i 2020. I forslaget til statsbudsjett 2020 er det signalisert 3,6 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2020 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA). Beregning av lønnsreserven for 2020 tilsvarer kr 149,7 mill. med virkning fra mai 2020.
Prisvekst
Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2020-2023 er laget i faste 2020-kroner. Det er ikke foreslått kompensert for prisvekst. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 40 mill. basert på forventet prisvekst lik 2,4 % og kommunens utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.
Renteforutsetninger
Norges Bank hevet styringsrenten til 1,5 % den 20. september 2019. Styringsrenten er dermed hevet med 0,75 prosentpoeng så langt i 2019. Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2019 (3/19) tilsier at styringsrenten mest sannsynlig vil bli værende på dette nivået den nærmeste tiden. Pengemarkedsrenten, målt ved tremåneders Nibor, har i snitt ligget på om lag 1,5 % fram til fjerde kvartal 2019. Norges Bank venter at pengemarkedspåslaget fremover skal ligge på om lag 0,4 prosentpoeng, slik at pengemarkedsrenten stiger i takt med styringsrenten. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank legger rådmannen til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 2,0 % i 2020, 2,0 % i 2021, 1,95 % i 2022 og 1,95 % i 2023.
I andre tertial 2019 var om lag 2/3 av all bruttogjeld sikret mot renteendringer i form av fastrente og rentebytteavtaler. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Rådmannen vil i forbindelse med nytt låneopptak og refinansieringer i 2020, foreta en løpende vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på om lag 2,6 % for nye lån i planperioden. Rådmannen vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i rentenivået. Avdragstiden på nye lån er 30 år. Det er beregnet helårseffekt på renter og avdrag i det året som låneopptaket gjennomføres.
3.6 Frie inntekter
Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.
Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og inndelingstilskudd grunnet kommunesammenslåingen.
Mer om frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 % i 2019 (inkl. eiendomsskatt). I Stavanger kommune utgjør de samlet om lag 78 % av kommunens driftsinntekter kommende budsjettår. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 52 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.
Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Fra 2020 er modellen tilpasset ny kommunestruktur, herunder endret vekting av basiskriteriet. Smådriftsulemper tillegges stadig lavere vekt og vil i mindre grad kompenseres på kommunenivå.
Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig. Revidert distrikts indeks fra 2018 videreføres.
3.6.1 Nasjonale forutsetninger og prognoser
Prognosegrunnlag i årets budsjettprosess
Framlegging av forslag til Stavanger kommunes budsjett 2020 og handlings- og økonomiplan for perioden 2020-2023 tar utgangspunkt i perspektivmeldingen for 2017, forslag til statsbudsjett 2020 som ble offentliggjort 7. oktober 2019, samt nye vurderinger om lokale forhold.
Til prognosearbeidet er modeller fra Kommunenes Sentralforbund (KS) benyttet til de frie inntektene, jf. prosedyrer tidligere år.
I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.
Anslag om årets skatteinngang
I statsbudsjettet for 2020 gir regjeringen nye anslag for det økonomiske opplegget for kommunesektoren inneværende år samt premissene for kommunesektoren for kommende år. Sammenlignet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen som kom i mai, ble særlig ett moment endret; skatteanslaget for 2019 oppjusteres betydelig og videreføres ikke i 2020.
Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2019 ble i revidert nasjonalbudsjett 2019 oppjustert til kr 164,5 mrd. (jf. årsvekst på 1,2 %) og i forslag til statsbudsjett ble skatteanslaget økt ytterligere til kr 168,75 mrd. (årsvekst 3,8 %). Dette er samme nivå som skatteinngangen til kommunene er ved utgangen av september. Skatteoppgjørene for 2018 sluttføres i oktober 2019 og effektene av dette vil først vise seg endelig i november inngangen. Regjeringens anslag for 2019 legges til grunn for 2020 når nominell vekst beregnes.
Lav vekst i frie inntekter. Effektiviseringskrav øker handlingsrommet
Regjeringen legger opp til en til en realvekst i frie inntekter på ca. kr 1,3 mrd. eller 0,3 % som går til kommunene siden fylkeskommunene får reduserte demografi-kostnader. Kommune-proposisjonen for 2020 (i mai) varslet en vekst på mellom kr 1,0 mrd. og kr 2,0 mrd. (0,3 – 0,5 %). Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i 2019 i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2019 og ikke fra de oppjusterte inntektsanslagene nå i høst.
Innenfor veksten i frie inntekter er følgende satsinger begrunnet:
- Kr 400 mill. til tidlig innsats i skolen
- Kr 150 mill. til opptrappingsplanen for rusfeltet
Justert for kr 0,55 mrd. i satsinger, kr 0,9 mrd. (av kr 1,3 mrd.) i økte demografikostnader og kr 0,45 mill. i lavere pensjonskostnader, gir dette et økt handlingsrom på kr 0,3 mill. for kommunene samlet i 2020. Regjeringen peker på at det fortsatt er nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk gjennom omstilling, effektivisering og bedre organisering av tjenestene.
Rammetilskuddet 2020 er i tillegg justert for oppgaveendringer og ut-/innlemming av tidligere øremerkede tilskudd. For 2020 utgjør disse bevilgningsendringene kr 1,8 mrd. i økt rammetilskudd grunnet betydelige innlemminger av øremerkede tilskudd, herunder kr 1,3 mrd. til økt lærertetthet og kr 0,5 mrd. til etablering og tilpasning av egen bolig. Av oppgaveendringer det særlig verdt å nevne overføring av kommunal skatteoppkreving til staten (til Skatteetaten). Formålet med overføringen er å styrke arbeidsgiverkontrollen og skjerpe kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Rammetilskuddet blir redusert med kr 644,4 mill. i 2020. Dette tilsvarer 7/12-effekten av 1279 årsverk.
SSB sine prognoser om nasjonal befolkningsvekst tilsier at MMMM-alternativet vil gi en befolkningsvekst på 0,7 % de neste årene. En realvekst i de frie inntektene på 0,3 % dekker ikke opp denne befolkningsveksten. I tillegg kommer de øvrige endringene i demografikostnader grunnet stadig flere eldre. En kommunal deflator på 3,1 % i 2020 legges til grunn med lønnsvekst på 3,6 %.
Anslag om skatteinngangen 2020
Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2020 på kr 172,3 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 2,1 % fra oppjustert skatteanslag for 2019 (4,7 % fra RNB-nivå 2019). En sysselsettingsvekst på 1 % og en årslønnsvekst på 3,6 % fra 2019 til 2020 forutsettes.
Kommunalt skattøre foreslås ytterligere redusert fra 11,55 % til 11, 1 % basert på den høye skatteinngangen i 2019 og forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. Nedjustering er til et historisk lavt nivå. Når det gjelder eiendomsskatteinntektene, forventes det en moderat og lavere vekst med bakgrunn i stadige lovendringer som reduserer mulighetsrommet. (Se nærmere omtale i kap. 3.7.1 Eiendomsskatt.)
3.6.2 Lokale forutsetninger og prognoser
Skatteinntekter
Skattetallene er rekonstruere historisk for nye Stavanger. De viser at skatteveksten de siste 6 årene har vært lavere enn utviklingen for resten av landet, se figur 3.4. Forskjellene var betydelige i 3-4 år under nedgangskonjunkturen.
Siste oppdaterte lokale anslag for 2019 utgjør kr 5,35 mrd. for nye Stavanger og er litt høyere enn anslagene for de enkelte 2. tertialrapportene i hhv. Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Samlet sett er veksten i 2019 fortsatt under det høye nivået som ble anslått nasjonalt i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2020. I tillegg kommer en liten skatteeffekt av Hjelmelandsdelen av Ombo når alt skal rekonstrueres historisk. Skatt per innbygger er stipulert til 118,9 % i 2019.
For 2020 har rådmannen lagt til grunn full effekt av positive vekstdrivere som økt befolkningsvekst, lønnsvekst 3,6 %, lavere arbeidsledighet og en sysselsettingsvekst 1 %. Hertil også en forventning om at skatteeffektene kommer litt forsinket sammenlignet med årets gunstige utvikling i lokalt arbeidsliv. Formuesgrunnlag på boliger forventes å stige mer i resten av landet enn lokalt for nye Stavanger neste år. Samtidig medfører lavere kommunalt skattøre en reduksjon i inntektsnivå i størrelsesorden kr 170 mill. for Stavanger. Effekten av redusert skattøre blir sterkere per innbygger i kommuner med skatt per innbygger over landsgjennomsnittet, slik som Stavanger.
Rådmannen legger til grunn at nye Stavanger benytter seg av høyeste tillatte kommunale skattøre som Stortinget vedtar. I tillegg foreslår rådmannen at det settes av en margin på laveste sats på 8,0 % som tilbakeholdes på bankkonto for skatt til oppgjør av overskytende forskudd ved avregninger før endelig fordeling av skatt mellom skattekreditorene foretas. Dette er en videreføring av nivået i dagens Stavanger kommune og kemneren har beregnet at dette er tilstrekkelig også for ny kommune.
Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er etter dette budsjettert med kr 5,46 mrd. til Stavanger kommune i 2020. Nivået tilsier en skattevekst fra 2019 til 2020 på 2,1 % for Stavanger – på lik linje med landet – fra oppdatert prognose inneværende år.
Skatt per innbygger viser en fallende kurve for nye Stavanger (fra toppåret 2013) til 118,5 % i 2020. Nivået videreføres i stor grad i ny økonomiplanperiode med bakgrunn i at den lokale effekten av økt sysselsetting og antatt økt skatteevne i befolkningen til dels blir oppveid i betydelig lavere kommunalt skattøre også neste år.
Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler. Framover er det en helt klar forventning om at skattenivået i Stavanger i større grad vil følge landets utvikling og normalisere seg på nye nivåer. Noe av nedgangen i lokal skatteinngang oppveies av lavere inntektsutjevning og vil bli omtalt nærmere i neste avsnitt.
Rammetilskudd
Tidligere rammetilskudd kan ikke uten videre rekonstrueres til historiske nivå for nye Stavanger da kommunesammenslåing innebærer endringer i inntektsmodellen og tildelingene blir påvirket av dette. Konsolidert budsjett for rammetilskuddet er å betrakte som et anslag på hva det ville vært.
Konsolidert nivå er de tre kommunenes rammetilskuddsnivåer i 2019, justert for kr 20 mill. i forventet besparelse ved å gå over til en kommune i dette konkrete tilfellet.
Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 125 mill. (3,8 %) fra konsolidert budsjett 2019 til beregnet nivå for 2020 for nye Stavanger kommune. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger, justert for innbyggervekst og deflator, samt eventuelle endringer i oppgaver.
Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, en kompensasjon for de kostnadsforskjellene som kommunen ikke kan påvirke selv. Aldersfordeling, strukturelle og sosiale forhold i kommunen er objektive kriterium som vektes i en kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Nye Stavanger betraktes som en «lett- drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,955 i 2020. Dette er omtrent på tidligere nivåer for dagens Stavanger kommune.
Hovedindeksen er sammensatt av flere underliggende kostnadsindekser for ulike tjenesteområder. For den nye kommunen gjelder delindeksene i 2020 som er oppgitt i tabell 3.6.
Inntekstssystemet 2020 Delkostnadsnøkler (utgiftsutjevning) | Delkostnadsindeks for Stavanger | ||||
---|---|---|---|---|---|
Pleie og omsorg | 0,8360 | ||||
Grunnskole | 1,0143 | ||||
Barnehage | 1,1007 | ||||
Administrasjon | 0,9324 | ||||
Sosialtjeneste | 1,0784 | ||||
Kommunalhelse | 0,9016 | ||||
Barnevern | 1,0135 | ||||
Landbruk | 0,3039 | ||||
Hovedkostnadsnøkkel | 0,9555 |
Her kommer det fram at kommunen er mer lettdrevet enn gjennomsnittskommunen innen landbruk, pleie og omsorg og kommunehelse, samt administrasjon. Innen grunnskole, barnehage, sosiale tjenester og barnevern har nye Stavanger fordyrende forhold.
Dette henger sammen med underliggende objektive kriterier. Særlig basistillegg, innbyggere over 80-89 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og 6-15 år, samt innbyggere med høy utdanning, slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov.
Dette innebærer en utgiftutjevning i 2020 stipulert til kr 337 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. I planperioden øker utgiftutjevningen noe grunnet lavere opphoping / lavere arbeidsledighet. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold fram i tid.
Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd frivilligsentraler. Dette utgjør kr 72,1 mill. i 2020 og kr 68,8 mill. for øvrige år i planperioden når tilskudd til frivilligsentraler inngår i ordinært innbyggertilskudd. Herav utgjør kr 43,5 mill. innlemming øremerket tilskudd til økt lærertetthet/tidlig innsats, som er særskilt fordelt i 2020 for å ta hensyn til relative og absolutte behov for lærerårsverk. Fra 2021 vil midlene bli fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Delkostnadsnøkkelen kan bli endret som følge av dette.
Når sammenslåingen trer i kraft, vil nye Stavanger få utbetalt reformstøtte og motta inndelingstilskudd i inntektssystemet. Reformstøtten er et engangstilskudd og tilskuddet er differensiert etter innbyggertallet i den nye kommunen. Reformstøtten utbetales med ca. kr 33 mill. på nyåret.
Inndelingstilskudd
Sammenslåtte kommuner får en kompensasjon for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen.Sammenslåtte kommuner får en kompensasjon for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen, beregnet med utgangspunkt i gjeldende inntektssystem i 2016. Kompensasjonen benevnes inndelingstilskudd.
Fra og med 2020 mottar nye Stavanger kommune inndelingstilskudd på kr 35,5 mill. per år. Tilskuddet vil bli tildelt i 15 år før det gradvis reduseres til kr 0 i løpet av de påfølgende 5 år. Siden tilskuddet ikke er varig, bør det ikke brukes til å opprettholde et tjenestetilbud på et kunstig høyt nivå. Stavanger kommune må i løpet av de neste årene planlegge sitt tjenestenivå i tråd med et slikt inntektsbortfall.
Inntektsgarantitilskudd (INGAR) har for 2020 en isolert effekt på kr 7,7 mill. i trekk for nye Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall.
Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2020 utgjør kr 54,4 mill. Småkommunetilskuddene for Finnøy og Rennesøy utgår i ny kommunestruktur. For 2020 mottar nye Stavanger kommune ordinære skjønnsmidler på kr 2,8 mill., primært med bakgrunn tidligere omlegginger av tilskudd til skyss av helsepersonell, herunder den båtbaserte legevaktstjenesten for Finnøy og Rennesøy. Øvrige ordinære skjønnsmidler som Finnøy og Rennesøy har mottatt til og med 2019 er bortfalt.
Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.
Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2019 er i størrelsesorden kr 564 mill. og øker utover planperioden til kr 574 mill.
Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 0,9 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.
Oppsummert består veksten i frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 329 mill., tilsvarende 4,1 % fra konsolidert nivå 2019. Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 209 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 120 mill. I tillegg kommer reformstøtten på kr 33 mill. i 2020.
Tabell 3.7 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2020 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i kommunen.
Nye Stavanger kommune, Frie inntekter | Konsolidert budsjett 2019 | Budsjettforslag 2020 | Budsjettforslag 2021 | Budsjettforslag 2022 | Budsjettforslag 2023 |
---|---|---|---|---|---|
Skatt | -5 339 700 | -5 460 000 | -5 490 000 | -5 520 000 | -5 551 000 |
Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning | |||||
Rammetilskudd | -3 267 016 | -3 392 047 | -3 394 916 | -3 400 477 | -3 411 120 |
Herav innbyggertilskudd, særskilt fordeling mm. | -3 644 002 | -3 665 798 | -3 686 963 | -3 708 304 | |
Herav utgiftsutjevning og INGAR | 344 712 | 364 131 | 380 241 | 391 455 | |
Herav inndelingstilskudd | -35 528 | -35 528 | -35 528 | -35 528 | |
Herav skjønn | -2 800 | -2 800 | -2 800 | -2 800 | |
Herav storbytilskudd | -54 428 | -54 920 | -55 427 | -55 944 | |
Inntektsutjevning | 650 330 | 566 720 | 569 960 | 573 190 | 576 520 |
Delsum | -2 616 686 | -2 825 327 | -2 824 956 | -2 827 287 | -2 834 600 |
Sum frie inntekter | -7 956 386 | -8 285 327 | -8 314 956 | -8 347 287 | -8 385 600 |
Prosentvis endring fra året før | 4,1 % | 0,4 % | 0,4 % | 0,5 % |
3.7 Andre inntekter
3.7.1 Eiendomsskatt
Lokalt bestemt inntektskilde
Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.
Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Et administrativt prosjekt etablerer nå et felles grunnlag for kommunal taksering, basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Det meste av bolig-/fritidseiendommer er besiktiget i 2019 og næringseiendommer og andre objekter står for tur i 2020. Nye takster vil gjelde fra 2021. Prosjektkostnadene finansieres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. I det konstituerende kommunestyremøtet vil sakkyndig nemnd for eiendomsskatt opprettes. Nemnden vil ha en meget aktiv rolle de første par årene.
Det har de senere årene vært betydelig endringer i de eksterne rammeforutsetningene – lovverket – ad eiendomsskatt. Nye endringer er også foreslått framover og belyses i det påfølgende.
Konsekvenser av lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 for kommuner som slår seg sammen
Nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dette er noe annerledes enn det som Fellesnemnda hadde til høring før sommeren 2019 og innebærer:
- Overgangsperiode på inntil 3 år foreslås som i høringen, med krav om å harmonisere skattesatsen med lik andel per år for hver «kommunedel» som inngår i den nye sammenslåtte kommunen, gitt årlige maksimumsøkninger i lovforslaget.
- Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være likt i hele den nye kommunen fra første år i overgangsperioden.
- Kommunen kan velge å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i ny kommune, alternativt velge å avgrense taksering til ikke tidligere verdsette eiendommer eller å bruke overgangsperioden til å samordne eksisterende takster.
- Valgfri oppstart av overgangsordning i 2020 eller 2021 forutsetter et harmonisert takstgrunnlag i den nye kommunen dersom deler av den nye kommunen ikke har eiendomsskatt i dag.
- Utsatt oppstart betinger uendret eiendomsskatteregime i 2020, justert for maksimumskravene i lovverket.
- Utskrivingsfrist 30. juni (året med oppstart overgangsperiode) (ca. som tidligere skissert)
Formålet i lovforslaget er samordning av selve skattesatsen hvis denne skal øke. Nye Stavanger kommune har forholdt seg til sammenslåingsforskriften § 6 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående dagens overgangsbestemmelser for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dersom lovendringsforslaget blir vedtatt av Stortinget, vil forskriftsreguleringen bortfalle fra 2020. En slik endring medfører en uforutsigbar og vesentlig omlegging av rammevilkårene for harmoniseringen av eiendomsskatteregimene i forbindelse med kommunereformen.
Nye Stavanger har behov for å samordne alle deler ved eiendomsskatten, herunder takstgrunnlag, bunnfradrag, skattesats og utskrivingsalternativ. Harmonisering av lokale takstgrunnlag vil pågå i 2020, og nye Stavanger kommune må utsette oppstart på overgangsperioden til 2021. Utsatt oppstart til 2021 begrenser det nye kommunestyrets myndighet i 2020 til kun å videreføre dagens eiendomsskatteregimer, dvs. at verken skattesatser, bunnfradrag eller kontorjustering av takster kan endres. Sett i lys av lovendringen som ble kunngjort like etter budsjettvedtakene for 2019, hvor skattegrunnlaget settes til maksimalt 70 % av takstgrunnlaget, medfører dette et redusert inntektsnivå med om lag kr 70 mill. i 2020 for nye Stavanger. Nevnte lovkrav gjelder uavhengig av hvor gamle takstgrunnlagene er.
Rådmannens budsjettforslag for 2020-2023 tar hensyn til:
- Overgangsregelen (trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019) grunnet produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget, jf. opphør av begrepet verk og bruk.
- Lovendringer i eiendomsskatten fra 2019 med maksimal årlig økning på 1 promille for bolig / fritidsbolig og en nedre grense på 1 promille.
- Lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 med maksimalsats for eiendomsskatt på 5 promille på hus og hytter, samt obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % av takstgrunnlaget.
- Lovendringer foreslått i oktober 2019 med effekt fra 2020 for kommuner i sammenslåingsprosesser, jf. tidligere belyst.
Pågående lokale takseringsprosjekt med mål om felles kommunalt takseringsgrunnlag fra 2021. Inntil da benyttes tidligere takster fra siste alminnelige taksering, og følgelig videreføres også eiendomsskatteregimet i 2019 til 2020 for de ulike delene av kommunen.
Eiendomsskatt | Budsjettgrunnlag 2019 | Budsjett 2020 | Skatteregler 2019 videreføres 2020 |
---|---|---|---|
Hjelmeland - Ombodel | 0,2 | 0,2 | 7 ‰ på næring/annet, 2 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 100 000 |
Finnøy | 15,6 | 11,6 | 5 ‰ på alt, ingen bunnfradrag |
Rennesøy | 1,4 | 1,1 | 7 ‰ på næring/verk og bruk, ingenting på bolig |
Stavanger | 266,0 | 201,1 | 4 ‰ på næring/annet, 3 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 400 000 |
Sum nye Stavanger kommune | 283,2 | 214,0 |
Effekten er videreføring av fire ulike skatteregimer og et inntektsbortfall på om lag kr 70 mill. i 2020, skissert i tabell 3.8 og figur 3.6. Samlede eiendomsskatteinntekter er etter dette anslagsvis kr 214 mill. i 2020, fordelt på kr 118 mill. på annen eiendom (bl.a. næring) og kr 96 mill. på bolig/fritidsbolig. Utover planperioden forventes nye, felles takstgrunnlag å gjelde fra 2021, inklusiv innføring av eiendomsskatt på boliger / fritidsboliger også i Rennesøy-området, felles bunnfradrag, samt en gradvis harmonisering av skattesatser i alle delene av kommunen. Siden framtidige takster ikke ennå er kjent, har rådmannen ikke foretatt nærmere beregninger på hvordan virkemidlene optimalt kan rigges for framtiden og ergo lengden på overgangsperioden. Et likhetsprinsipp hvor samtlige innbyggere bidrar ut ifra sin omsetningsverdi på eiendommen, vil være naturlig å legge til grunn i den nye kommunen. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere utredning medio 2020.
Alternative løsninger for å opprettholde eiendomsskattenivået i 2020
Rådmannen har sendt en henvendelse til statlige myndigheter om at lovforslaget vil slå urimelig ut for kommuner som slås sammen fra 2020. Sammenslåingskommuner kan ikke benytte seg fritt av virkemidlene i eiendomsskatteloven, mens øvrige kommuner kan benytte seg av ulike virkemidler for å kompensere for reduksjonsfaktoren på 30 % slik at inntektene fra eiendomsskatt tilnærmet vil bli opprettholdt.
I denne sammenheng må det tilføyes at planlagt ny kommunal taksering i 2016 ble utsatt i Stavanger nettopp i påvente av kommunereformarbeidet. En pålagt reduksjonsfaktor på 30 % på grunnlag fra 2006 blir dermed urimelig inntil nye takster foreligger, især siden regelen ble vedtatt i ettertid av vedtatt kommunesammenslåing med tilhørende forskrift for harmonisering av eiendomsskatten.
Hvis nye Stavanger kommune kunne benytte seg av virkemidlene i eiendomsskatteloven i 2020 for å opprettholde skattenivå, kunne følgende blitt gjort:
- Innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % på boliger / fritidsboliger i 2020 motvirkes av redusert bunnfradrag til kr 10 000 for objekter i gamle Stavanger kommune og dagens Hjelmelandsdel av Ombo.
- Samt vurdert en kombinasjon med økt skattesats dersom lovverket tillot dette.
Redusert bunnfradrag medfører at flere boenheter blir beskattet (herunder utleieenheter i bolighus), og at beskatningen blir noe økt på de boenhetene med lavest skattegrunnlag kontra dyrere boligeiendommer. En kombinasjon med høyere skattesats, ville ha motvirket sistnevnte effekt noe. Eksempelvis kr 50 000 i bunnfradrag og en økt skattesats med 0,5-1,0 promille i gamle Stavanger kommune og Hjelmelandsdelen av Ombo.
Dersom det hadde vært mulig å benytte foreløpige takstgrunnlag kun for bolig/fritidsboliger i Rennesøy som et skritt på veien til å harmonisere skattetrykket for innbyggerne i den nye kommunen, ville dette også vært en mulighet rådmannen ville holdt fram i 2020 i påvente av harmoniserte skattegrunnlag fra 2021.
Med bakgrunn i forslag til lovendring for kommuner som slår seg sammen, og kommunestyrets begrensede mulighet til å gjøre endringer i 2020, legger ikke rådmannen fram simuleringsalternativer ad eiendomsskatten i årets handlings- og økonomiplan.
Innretning av eiendomsskatten må vedtas som en del av budsjettvedtaket og forslag til vedtak følger av kapittel 17.
3.7.2 Tildelinger av statlige midler fra havbruksfond
I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skulle få 80 % av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene anses som fri inntekt.
Tilføring av midlene til fondet skjer etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre bl.a. avhengig av lokalitetsbiomasse.
I forslag til statsbudsjett 2020 tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning i forbindelse med revidert budsjett 2020. Dette med bakgrunn i pågående og nye vekstvurderinger og tilhørende justeringer av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen. Departementet skriver følgende1: «Antallet tillatelser som eventuelt vil bli utlyst og vederlaget for disse, beror på en rekke forhold beheftet med usikkerhet.»
Framtidige inntekter er følgelig usikre og må anslås med en viss forsiktighet, jf. kommunelovens bestemmelser om realistiske inntekter og utgifter. Inntektsanslagene er nedjustert i planperioden.
Kommunestyret i Rennesøy har vedtatt at årets tildeling settes av til fond hvert år for framtidige prioriteringer. Økonomiplanen 2019-2022 til Finnøy har tilnærmet det samme prinsipp. Dette medfører at usikkerheten i framtidige budsjetter reduseres og at driften ikke gjøres avhengig av tilfeldige svingninger og tildelinger fra det ene året til det andre. Rådmannen legger til grunn at prinsippet videreføres i hele planperioden med unntak av kr 1,0 mill. fra 2021. Tallstørrelsene framkommer av tabell 3.9.
Inntekter fra statlig havbruksfond | Regnskap 2017 | Regnskap2018 | Budsjett 2019 | Rådmannens anslag 2020 | Rådmannens anslag 2021 | Rådmannens anslag 2022 | Rådmannens anslag 2023 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Finnøy kommune | -918 | -45 773 | -4 200 | ||||
Rennesøy kommune | 0 | -7 258 | -1 700 | ||||
Nye Stavanger - inntektsanslag | -15 000 | -5 000 | -15 000 | -5 000 | |||
= Sum inntekter fra statlig havbruksfond | -918 | -53 031 | -5 900 | -15 000 | -5 000 | -15 000 | -5 000 |
Avsetning til disposisjonsfond | 0 | 1 700 | 15 000 | 4 000 | 14 000 | 4 000 | |
= Usikrede inntekter i gjeldende planperiode | -4 200 | 0 | -1 000 | -1 000 | -1 000 |
3.7.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,65 % i 2020. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.12 i kap 3.11. Kompensasjonsinntekter i 2020 er beregnet til kr 24,8 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere i kap 3.11.
3.7.4 Avkastning og overføringer fra selskaper
Stavanger kommune har eierinteresser i over 50 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).
Overføringer fra Lyse
Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 45,735 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente, vil renten være på 4,0 % i 2020, 4,0 % i 2021, 3,95 % i 2022 og 3,95 % i 2023. Rente- og avdragsinntektene fra det ansvarlige lånet førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. I forbindelse med revidering av eierstrategien overfor Lyse i 2020, vil det foretas en vurdering av behovet for å etablere nye kapital- og låneinstrumenter.
Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2019 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 550 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 251,5 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 600 mill. i 2020, kr 630 mill. i 2021, kr 650 mill. i 2022 og kr 660 mill. i 2023. Tabell 3.10 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.
Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr) SK´s andel 45,74 % 2020 2021 2022 2023 Opprinnelig lån på kr 3 mrd. 1 372 050 867 815 822 080 776 345 730 610 Avdrag til føring i investering 45 735 45 735 45 735 45 735 Rente til føring i drift 34 700 32 900 30 600 30 600 Utbytte til føring i drift 274 400 287 950 297 400 301 600 Sum 354 835 366 585 373 735 377 935 Tabell 3.10 Overføringer fra Lyse AS. Tall i 1000 kr.Last ned tabelldata (Excel)
Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2019 utdelt et utbytte på kr 3 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på ca. kr 1,0 mill.
I perioden 2014-2019 er det utdelt et samlet utbytte på kr 83,1 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Det tas sikte på å revidere eierstrategien i 2020.
Basert på selskapets egenkapitalsituasjon og oppnådde resultater de siste årene foreslås det å justere ned årlig utbytteforventning i Handlings- og økonomiplan 2019-2022 med kr 0,3 mill. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på ca. 9,0 mill.
Utbytte fra Renovasjonen IKS
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2019 utdeler Renovasjonen IKS et utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2019-2022 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.
3.8 Pensjon
Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner har offentlige tjenestepensjoner for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere, og ordningene er videreførte for nye Stavanger kommune. For AFP 62-64 i KLP er det valgt 100 % selvassurandørordning for hele den nye kommunen. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform.. Nye Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 23,6 mill. for 2020, jf. linje 10 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.11), stigende til kr 31,3 mill. i 2023.
Kommunesammenslåinger utfordrer pensjonsleverandørene, da prognosene skal leveres på nye forutsetninger i sammenslått kommune, mens inneværende år skal avregnes ved årsslutt på gammel bemannings- og kommunestruktur. I tillegg skal ny pensjonsavtale i offentlig sektor gjelde fra 01.01.2020, herunder diverse midlertidige overgangsordninger for de eldste yrkesaktive.
Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, dog vil kostnadsveksten i den nye ordningen bli lavere og i tillegg mer forutsigbar. Ordningen fremmer arbeidslinjen; arbeidstaker tjener opp pensjon for alle år i arbeid. Hovedendringene er overgang fra bruttoordning og garantier til en påslagsmodell og hvor ytelsene blir mer livsvarige.
Ny pensjonsavtale medfører i første omgang høyere premier enn tidligere. Høye anslag for lønnsvekst i 2020 (3,5 % i henhold til SSB på prognosetidspunktet) medfører i tillegg regulering av tidligere opptjente rettigheter, både på aktive og passive medlemmer i ordningene. Samtidig medfører ny pensjonsavtale endring i krav til premiereserver. Opptjente reserver skal reberegnes, samlet sett til et lavere nivå og dermed frigjøre tidligere innbetalte midler. Sistnevnte gjelder KLP og vil først bli foretatt når alle beregninger i 2020 er utført og avregnet etter nye regler. Følgelig er effektene ikke innarbeidet i kommende planperiode. Prognosene er å betrakte som foreløpige.
Betydelig økte pensjonspremier i 2020 blir mer enn motsvart i økt premieavvik. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik.
3.8.1 Fremtidige pensjonskostnader
De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.
Prognosene for 2020 tilsier en betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 444,8 mill. per 31.12.2018 for de tre kommunene samlet. Nivået er beregnet til om lag kr 812 mill. per 31.12.2020 og utgjør 7,4 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.
Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. I 2020 utgjør kostnaden kr 102,9 mill. stigende til kr 168,0 mill. i 2021 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.
3.8.2 Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning
Rådmannen utredet valgmuligheten egen pensjonskasse og la fram sak 167/16 til Stavanger bystyre høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere. Bystyret vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre.
Ny vurdering av pensjonskasseløsning avventes inntil nye Stavanger er vel etablert og inngår følgelig ikke i kommunens handlings- og økonomiplan for 2020-2023.
3.9 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.
På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.
Intensjonsavtalen til nye Stavanger og nyere politiske vedtak
Intensjonsavtalen for nye Stavanger har følgende mål om kommuneøkonomi: Den nye kommunen skal ha en bærekraftig økonomi og tilstrekkelig handlingsrom til å løse nye utfordringer.
Ved behandlingen av det økonomiske handlingsrommet for kommende økonomiplanperiode 2020-2023 (FN sak 43/19) innarbeidet fellesnemnda til nye Stavanger kommune en målsetning om et netto driftsresultat større enn 2,0 % som et mål for prioritering og økonomistyring i planarbeidet. Vedtaket tilsier også at dette skal være ett av de fem finansielle målene med høyest prioritering for måloppnåelse i kommende økonomiplan.
Netto driftsresultat i planperioden
Konsoliderte budsjetter fra de tre kommunene med bakgrunn i 2019-tall, gir et netto driftsresultat på 1,1 %. Rådmannen foreslår for 2020 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 0,8 % i kommunekassen. Utover planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 0,8 % i 2021, 0,7 % i 2022 og 0,1 % i 2023. Snittet på 0,6 % i planperioden er betydelig lavere enn kommunens målsetting.
Utviklingen framkommer i tabell 3.1 og i figur 3.8
Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Lavere andel egenfinansieringsmidler fra drift til investeringer medfører begrensninger på investeringsvolumet over tid for å holde nede gjeldsgraden. Herværende plan har en økende gjeldsgrad basert på konsoliderte nivåer og tidligere ambisiøse investeringsnivå.
I løpet av 2018 og 2019 er det utarbeidet en storbyforskningsrapport for de fem største kommunene om temaet finansielle måltall og handlingsregler for økonomistyring i storbykommunene og rådmannen vil komme nærmere tilbake til innholdet av denne i egen sak.
3.10 Disposisjonsfond
Ved årsoppgjøret for 2018 økte Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner sine disposisjonsfond gjennom regnskapsmessige mindreforbruk, hovedsakelig med bakgrunn i merinntekter fra skatt og havbruk. Fondene har delvis blitt brukt noe gjennom tertialrapportene i 2019.
I 2020 legges det opp til en betydelig bruk av fond. De fem største hovedgrepene er bruk av digitaliseringsfondet (til 3 ulike tiltak), tidligere mottatte midler til flyktninger, finansiering av redusert inntektsnivå eiendomsskatt, og finansiering av investeringene innbyggertorg og investeringer som var planlagt i Finnøy, samlet sett med kr 121 mill.
Det settes av noe midler i forbindelse med statlige havbruksmidler, reformstøtte og tilbakebetaling av tidligere underskudd innen renovasjon.
I løpet av perioden blir disposisjonsfond målt i prosent av driftsinntektene lavere enn anbefalt målsetning fra Fellesnemnda om at disposisjonsfond skal utgjøre minimum 6 % av kommunens driftsinntekter (jf. sak om økonomisk handlingsrom, FN sak 43/19). Det er lite bærekraftig dersom driften finansieres over tid av disposisjonsfondet.
3.11 Forslag til investeringsbudsjett 2020 – 2023
Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,6 mrd., hvorav kr 5,25 mrd. er lagt til kommunekassen og kr 1,33 mrd. til kommunale foretak. Den største delen av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere år. Nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov utgjør 12 % av rammen til kommunekassen.
Det konsoliderte investeringsbudsjettet for nye Stavanger, jf sak 29/19 i Fellesnemnda, er utgangspunktet for investeringsbudsjettet i kommende planperiode. Konsolidert nivå består av vedtatte investeringsplaner i Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner, jf. vedtatte økonomiplaner 2019-2022. Det konsoliderte budsjettet var på om lag kr 7,0 mrd., herav kr 5,6 mrd. som kan knyttes til kommunekassen og kr 1,4 mrd. som knyttes til de kommunale foretakene.
Et samlet investeringsnivå på kr 7,0 mrd. utgjør om lag 16 % av de konsoliderte driftsinntektene i planperioden. Det er høyere enn målet på rundt 11-12 % av driftsinntektene, jf. sak 37/18 i fellesnemnda. Egenfinansieringen var på gjennomsnittlig 42 % i planperioden 2019-2022 og gjeldsgraden var høyere enn 60 %. Utgangspunktet for rådmannens forslag til investeringsbudsjettet 2020-2023 samsvarte ikke med de finansielle måltallene som Fellesnemnda vedtok i sak 37/18.
For å bidra til en god balanse i forhold til de finansielle målkravene og kommunens behov, er det avgjørende å ha et investeringsnivå som er tilpasset kommunens løpende inntekter og bidra med en høyere egenfinansiering av investeringer slik at man unngår å skyve langsiktige forpliktelser over på kommende generasjoner.
Den demografiske endringen som kommunen vil møte på mellomlang sikt innebærer et behov for store investeringer i omsorgsbygg og institusjoner med påfølgende driftskonsekvenser. Det økonomiske handlingsrommet som kommunen vil trenge for å realisere framtidens investeringsbehov må skapes i dag blant annet gjennom omstilling og bruk av velferdsteknologi. Investeringer som bidrar til å redusere driftskostnader og skaper en mer effektiv drift bør prioriteres.
For å ha opprettholde et bærekraftig investeringsnivå foreslår rådmannen i HØP 2020-2023 at utvalgte prosjekter blir omprioritert samt forskjøvet i planperioden. Prosjekter i tilknytning til utvikling av Lervig-området, park og vei, omsorgsbolig og prosjekter som kan kobles til kommunens klima- og miljøplan er prioritert.
I 2020 ligger investeringsnivået på kr 1,2 mrd. i kommunekassen med en tilhørende egenfinansieringsgrad på 66 %. Investeringsnivået er kr 1,2 mrd. i 2021, 1,5 mrd. i 2022 og 1,4 mrd. i 2023. Gjennomsnittlig egenfinansieringer i planperioden er på 42 %.
Rådmannen vurderer investeringsnivået i slutten av planperioden som høyt i forhold til hva kommunen kan bære på lang sikt. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.
3.11.1 Hovedprioriteringer investeringer
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden. Rådmannen har prioritert prosjekter som kan knyttes til klima og miljøplanen.
Investeringene under kategorien Diverse bygg og felles utgjør kr 1,2 mrd. og står for 18 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 6,6 mrd. Rådmannen foreslår å videreføre de tre brannstasjonene samt kommunehuset på Rennesøy og rådhuset i Stavanger. Utbygging av Madla/Revheim, Tou Scene, innbyggertorg og Lervig området inngår også her.
Rådmannen foreslår investeringsprosjekter innenfor park og vei på kr 0,9 mrd. i planperioden, det utgjør 13 % av konsernets totale investeringsbudsjett. Økningen på området skyldes nye tiltak som Lervig park, rehabilitering av bruer og kaier, pålagt utskiftning av kvikksølvholdige armaturer og utearealer på Kannik skole. Budsjettet til uteområder på barnehage fordobles med kr 2,5 mill. hvert år i planperioden. For å innlemme skolene på Rennesøy og Finnøy foreslår rådmannen at budsjettet til uteområder på skoler økes med kr 1,5 mill. hvert år i planperioden.
Rådmannen foreslår å videreføre fornyelser av skolene, Vaulen, Madlamark, Tastaveden, samt oppføring av ny barneskole i Lervig. Det er allerede vedtatt at kapasiteten på barnetrinnet skal utvides i Storhaug bydel og på Vaulen skole i Hillevåg bydel. Rådmannen ser at det også kan bli behov for å øke kapasiteten på barnetrinnet i Eiganes/Våland bydel og foreslår at det gjennomføres en mulighetsstudie for vurdering av ulike løsninger for kapasitetsutvidelse her. Samlet foreslår rådmannen en investeringsramme på skoleområdet kr 0,8 mrd.
Omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet og satsingen på Leve HELE LIVET videreføres. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser ifra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Per august 2019 stod 80 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden. I løpet av neste planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap med målsetning om å redusere ventelister.
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen for senteret for demens ved Ramsvik (Demenslandsby) som ble vedtatt av bystyret i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Videre foreslår rådmannen at det nye sykehjemmet fortsatt forventes ferdigstilles i 2026. Rådmannen foreslår i neste planperiode et investeringsnivå på totalt kr 0,7 mrd. innenfor tjenesteområdet.
Investeringsnivået for vann og avløp foreslås til kr 0,7 mrd. og utgjør 10 % av de totale bruttoinvesteringene i kommunen. I februar 2019 vedtok bystyret i sak 13/19, at avløp- og vannverket skal øke fornyelsetakten på utskiftning av rør fra 1,0 % til 1, 5 % årlig. Vedtaket er en nær dobling av aktivitet som kommunen har klart å gjennomføre de siste fire årene. En økt fornyelsestakt krever en styrket kapasitet i organisasjonen og betydelig økte investeringer medfører en økning i gebyrene. Rådmannen foreslår at opptrappingen av fornyelsetakten skjer gradvis ifra 1 % årlig til 1,1 % i 2022 og 1,2% i 2023 med en økning deretter på 0,1 % hvert år frem til 1,5% i 2026.
På barnehageområdet viser hovedbildet i foreliggende plan en rimelig god balanse mellom behov og kapasitet i de forskjellige kommunedelene, med unntak av i sentrumsnære områder, som Storhaug og Våland, som viser at det er for få plasser. I Hillevåg og Hinna er det derimot for mange plasser. Det er en uttalt målsetting at foreldre i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i egen kommunedel.
På Storhaug vil det i løpet av planperioden bli etablert 2 nye kommunale barnehager, totalt 10 avdelinger. Åpning av en ny kommunal barnehage på Våland gjør at det i sluttet av planperioden vill være noe overkapasitet i kommunedelen Eiganes og Våland.
Tabell 3.11 viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. omtale i Driftstiltak – tabell og tiltaksbeskrivelser.
Formål | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Totalt 2020-2023 |
---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg og felles | 222 000 | 230 500 | 367 500 | 359 000 | 1 179 000 |
Skole | 149 500 | 182 400 | 172 000 | 298 000 | 801 900 |
Barnehage | 103 800 | 62 000 | 161 000 | 64 000 | 390 800 |
Helse og velferd | 126 100 | 167 000 | 190 500 | 166 500 | 650 100 |
Idrett | 39 600 | 31 000 | 48 750 | 55 500 | 174 850 |
VAR | 158 100 | 159 800 | 172 300 | 170 500 | 660 700 |
Park og vei | 222 475 | 208 575 | 215 575 | 213 775 | 860 400 |
Kirke | 95 920 | 101 500 | 93 100 | 27 000 | 317 520 |
Miljø | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 45 000 | |
Forvaltning | 54 300 | 48 200 | 37 200 | 26 200 | 165 900 |
Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 680 000 |
Stavanger bolig bygg KF inkl. etablerer boliger | 119 000 | 159 000 | 219 000 | 107 800 | 604 800 |
Sølvberget KF | 2 500 | 500 | 500 | 500 | 4 000 |
Byggdrift KF | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | 9 400 |
Natur- og idrettservice KF | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 24 000 |
Stavanger parkeringsselskap KF | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 12 000 |
Sum brutto investeringer | 1 477 495 | 1 545 775 | 1 872 825 | 1 684 275 | 6 580 370 |
3.11.2 Langsiktig drifts- og investeringsanalyse
Rådmannen utarbeidet i 2018 en langsiktig drifts- og investeringsanalyse (LDIA) som sammenfatter en analyse av kommunens økonomi i et langsiktig perspektiv. Formålet med analysen har vært å vise ulike framskrivinger av kommunens økonomi basert på sannsynlige demografiske endringer og nye krav og mål for de ulike tjenestene. I tillegg er framskrivingene basert på mål og strategier som er forankret i kommuneplanen, samt ulike tema- og fagplaner.
Analysene viste en tydelig trend der utgiftsveksten forventes å være høyere enn inntektsveksten i alle simulerte scenarioer. Simuleringene viser at kommunen vil ha betydelig omstillingsbehov i årene som kommer dersom en skal lykkes med å opprettholde de økonomiske måltallene. Demografisk utvikling, økt antall eldre og hjelpetrengende, kommunens egne målsetninger og ambisjoner for de ulike tjenestene og investeringsbehov som følger av utbyggingsplaner antas å være noen av hovedårsakene til utgiftsveksten.
Resultatene fra analysen medgir at dersom kommunen skal lykkes med å opprettholde en bærekraftig økonomi, vil det være nødvendig å revurdere kommunens mål og ambisjoner for investeringer. Omstillingsbehovene som fremkom i analysene, innebærer at kommunen trolig må effektivisere langt mer enn de statlige signalene om effektivisering på 0,5 % per år, jf. omtale i statsbudsjettene de siste årene. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med effektivisering av kommunen, etterfulgt av tydeligere prioriteringer, vil være avgjørende.
Rådmannen vil i løpet av 2020 revidere deler av den langsiktige drift- og investeringsanalysen.
3.11.3 Finansiering av investeringer
Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 400,8 mill. i 2020, kr 792,8 mill. i 2021, kr 855,4 mill. i 2022 og kr 1 017,4 mill. i 2023. Det er videre budsjettert med låneopptak i kommunekassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 270,8 mill. i 2020, kr 282,1 mill. i 2021, kr 374,8 mill. i 2022 og kr 238,1 mill. i 2023. Det vises til tabell 3.13 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 671,6 mill. i 2020, kr 1 074,9 mill. i 2021, kr 1 230,2 mill. i 2022 og kr 1 255,5 mill. i 2023. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2023 er da på kr 10,0 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.12.
Startlån
Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2019, foreslår rådmannen en årlig låneramme for startlån på kr 220 mill. i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.12.
Tall i mill. kroner | Startlån | Ordinære lån | Sum lån | Lån med tilskuddsordninger fra Husbanken | Lån VAR-sektor | Ordinære lån minus lån med tilskudds-ordninger og VAR-sektor | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2019 | 2 192 | 7 571 | 9 763 | 594 | 1 743 | 5 234 | |
+ Låneopptak 2020 | 220 | 672 | 892 | 0 | 158 | 513 | |
- Avdrag 2020 | -126 | -392 | -519 | -55 | -71 | -267 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2020 | 2 286 | 7 850 | 10 136 | 539 | 1 830 | 5 481 | |
+ Låneopptak 2021 | 220 | 1 075 | 1 295 | 0 | 160 | 915 | |
- Avdrag 2021 | -135 | -427 | -562 | -55 | -73 | -299 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2021 | 2 371 | 8 498 | 10 868 | 485 | 1 916 | 6 097 | |
+ Låneopptak 2022 | 220 | 1 230 | 1 450 | 0 | 172 | 1 058 | |
- Avdrag 2022 | -144 | -467 | -611 | -49 | -76 | -342 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2022 | 2 447 | 9 261 | 11 708 | 436 | 2 013 | 6 812 | |
+ Låneopptak 2023 | 220 | 1 255 | 1 475 | 0 | 171 | 1 085 | |
- Avdrag 2023 | -153 | -490 | -643 | -37 | -78 | -375 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2023 | 2 514 | 10 026 | 12 540 | 399 | 2 105 | 7 522 |
Tabell 3.13 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 10 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for kommunekassen.
INVESTERINGSTABELL KF 2020-2023 | Total prosjektkostnad | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|---|
STAVANGER BOLIGBYGG KF | ||||||
Ordinære investeringer | ||||||
1 | Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | |
2 | St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap for eldre | 64 000 | 2 000 | 20 000 | 30 000 | 12 000 |
3 | Overtakelse av bofellesskap for personer med utviklingshemming, inkl. to personalbaser (Gunar Warebergs gate) | 40 000 | 40 000 | |||
4 | Stokkaveien, bofelleskap rus og psykriatri | 28 800 | 8 000 | |||
5 | Overtakelse av to personalbase i brukereid bofelleskap (Tastarustå B7og Søra Både) | 10 000 | 10 000 | |||
6 | Haugåsveien 26/28, riving og nybygg – omsorgsboliger inkl. personalbaser i bofellesskap | 40 000 | 2 000 | 31 000 | ||
7 | Bofellesskap for unge personer med autisme | 42 000 | 2 000 | 10 000 | ||
8 | Lagårdsveien | 2 000 | ||||
9 | Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede | 34 000 | 2 000 | 10 000 | ||
10 | Nytt bofellesksap for personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården | 35 000 | 1 000 | 6 000 | ||
11 | Bofellesskap for eldre/demens | 56 000 | 2 000 | 5 000 | 10 000 | |
Etablererboliger | ||||||
1 | Tastarustå B7, etablererboliger inkl. 6 Puh boliger og én personalbase | 199 500 | 40 000 | 60 000 | 60 000 | 7 800 |
2 | Søra Bråde, etablererboliger | 117 000 | 30 000 | 32 000 | 44 000 | 6 000 |
3 | Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming (ett brukereid inkl. personalbase og ett ordinært inkl. personalbase). | 70 000 | 20 000 | 30 000 | 10 000 | |
Sum Stavanger boligbygg KF | 119 000 | 159 000 | 219 000 | 107 800 | ||
Låneopptak | 110 800 | 142 100 | 202 800 | 69 100 | ||
STAVANGER UTVIKLING KF | ||||||
1 | Kjøp og utvikling av eiendommer | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
Sum Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | ||
Låneopptak | 154 000 | 136 000 | 168 000 | 165 000 | ||
SØLVBERGET KF | ||||||
1 | Datautstyr, meråpent bibliotek på Rennesøy og Finnøy mv. | 2 500 | 500 | 500 | 500 | |
Sum Sølvberget KF | 2 500 | 500 | 500 | 500 | ||
Låneopptak | 1 960 | |||||
STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF | ||||||
1 | Kjøretøy, maskiner mv. | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
Låneopptak | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | ||
STAVANGER BYGGDRIFT KF | ||||||
1 | Egenkapitalinnskudd i KLP mv. | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | |
Sum Stavanger byggdrift KF | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | ||
Låneopptak | ||||||
STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF | ||||||
1 | Parkeringsteknisk utstyr | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
Låneopptak | ||||||
SUM INVESTERINGSNIVÅ | 305 700 | 339 800 | 399 900 | 288 800 | ||
SUM EGENFINANSIERING | 34 940 | 57 700 | 25 100 | 50 700 | ||
SUM LÅNEOPPTAK | 270 760 | 282 100 | 374 800 | 238 100 |
Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 31. desember 2020 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,3 mrd. Sørmarka flerbrukshall IKS foretar nytt låneopptak på kr 146,3 mill. i 2020 i forbindelse med realisering av Sola Arena. For 2020 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 56,1 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene.
Selskap (tall i 1000 kr) | Opprinnelig lånesaldo | Tilleggslån | Sum lån | Tilskudd kapital-kostnader 2020 | Tilskudd drift 2020 | Sum tilskud 2020 |
---|---|---|---|---|---|---|
Stavanger konserthus IKS (100 %) | 500 000 | 276 200 | 776 200 | 41 700 | 9 500 | 51 200 |
Multihallen og Storhallen IKS (53,65%) | 160 000 | 160 000 | 4 000 | 3 500 | 7 500 | |
Sørmarka flerbrukshall IKS (53,65%) | 200 000 | 184 175 | 384 175 | 10 400 | 7 300 | 17 700 |
Sum | 860 000 | 460 375 | 1 320 375 | 56 100 | 20 300 | 76 400 |
Figur 3.11 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i kommende planperiode (inklusive lån for videre utlån til kommunale foretak). Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle nye lån på om lag 2,6 % i 2020. Det er budsjettert med kr 568,6 mill. i netto kapitalutgifter i 2020, med en videre økning til kr 706 mill. i 2023. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kapittel 3.12.
En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er per 2. tertial 2019 på ca. 1/3. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 14,2 mill. per 2. tertial 2019. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 3.12 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2017–2018 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
3.11.4 Gjeldsgrad
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom.
En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.
I forslag til Handling- og økonomiplan 2020-2023 legges det til grunn at gjeldsgraden blir på 71,6 % i 2020, 77,2 % i 2021, 83,8 % i 2022 og 90,4 % i 2023. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 220 mill. i planperioden. Gjeldsgraden inkludert startlån vil være på 92,5 % i 2020, 98,8 % i 2021, 106,0 % i 2022 og 113,1 % i 2023. Moderat vekst i driftsinntektene i kombinasjon med en høy netto vekst i gjeldsnivået som følge av høyt låneopptak, medfører at gjeldsgraden stiger til et nivå som ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %. Figur 3.13 viser utviklingen i gjeldsgraden, med og uten startlån, fra 2019 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2020–2023.
3.11.5 Investeringsprosjekter
Skole
Rådmannens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert plan for skolestruktur 2015-2020, politiske vedtak og elevtallsframskrivinger for perioden 2020-2035. En analyse av elevtallsframskrivingene ble lagt fram for bystyret i sak 71/19 kommunalstyret for oppvekst 17. juni 2019.
Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014. Det tas sikte på å legge fram en skolebruksplan for nye Stavanger i 2020. Planen vil ha et langsiktig perspektiv og skal si noe om behovet for investeringer i skolebygg de neste 16 årene.
Fram mot 2025 ventes elevtallet å synke på barnetrinnet i Madla, Hinna og Hillevåg bydeler, mens det ventes å stige i Storhaug og Eiganes/Våland bydel. I Hundvåg, Tasta, Rennesøy og Finnøy kommunedel ventes elevtallet på barnetrinnet å holde seg noenlunde stabilt fram til 2025.
Det er allerede vedtatt at kapasiteten på barnetrinnet skal utvides i Storhaug bydel og på Vaulen skole i Hillevåg bydel. Rådmannen ser at det også kan bli behov for å øke kapasiteten på barnetrinnet i Eiganes/Våland bydel og foreslår at det gjennomføres en mulighetsstudie for vurdering av ulike løsninger for kapasitetsutvidelse her. På ungdomstrinnet ser det ikke ut til å bli behov for å øke kapasiteten. Enkelte justeringer av inntaksområder kan bli aktuelt.
Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Det er vedtatt at Tastaveden skole og Kvernevik skole skal rehabiliteres. For å få nok ressurser til å gjennomføre prosjektene som skal sikre nok elevplasser fort nok, er det imidlertid behov for å utsette prosjekter som innebærer en generell bygningsmessig oppgradering. Rådmannen foreslår derfor at rehabiliteringen av Tastaveden og Kvernevik skole utsettes. For Kvernevik skole foreslås det at det gjennomføres en mulighetsstudie for å få fram ulike alternativer når det gjelder omfang og framdrift for rehabiliteringen, og slik at denne ses i sammenheng med andre utviklingsprosjekter i bydelen.
Barnehage
Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten.
Antall barnehageplasser blir til enhver tid dimensjonert i tråd med forventet antall barn med lovfestet barnehagerett etter barnehagelovens §12 a. Behovstallene i planen baserer seg på oppdaterte befolkningsframskrivningstall per juni 2019, og viser at det fram til 2022 vil være en svak nedgang i antall barn i barnehagealder. Barnetallene er deretter forventet å øke. Planen legger til grunn et ønsket måltall for andel barn i barnehage på 92 %.
Hovedbildet i foreliggende plan er at det en rimelig god balanse mellom behov og kapasitet kommunedelene, med unntak av i sentrumsnære områder; på Storhaug og Våland er det for få plasser. I Hillevåg og Hinna er det derimot for mange plasser. Det er en uttalt målsetting at foreldre i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i egen kommunedel.
På Storhaug vil det i løpet av planperioden bli etablert to nye kommunale barnehager, noe som medfører at det mot slutten av planperioden vil være rimelig god balanse mellom behov og kapasitet.
Fra 1. januar 2020 er Finnøy, Rennesøy og Stavanger én kommune. Både på Finnøy og Rennesøy har barnehagene god kapasitet. Behovet for plasser er ventet å være rimelig stabilt på Rennesøy, mens vi venter en nedgang på Finnøy (10-15 %). En mulig utfordring både på Finnøy og Rennesøy vil være å sikre gode og solide fagmiljø i små barnehager.
Hovedgrepet for å få bedre balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedelene er å etablere nye, permanente barnehageplasser i kommunedeler med underkapasitet og samtidig redusere antall plasser i kommunedeler med overkapasitet (Hillevåg og Hinna). Mot slutten av planperioden forventer vi å ha rimelig god balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedeler.
I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det ikke foreslått midler til nye plasser. De vedtatte prosjektene i sentrumsnære områder i planperioden vil være et godt bidrag til å nå målet om full barnehagedekning i kommunedelene. Allerede vedtatte utbyggingsprosjekter i Tasta kommunedel gjennomføres for å sikre fremtidens barnehagebehov i bydelen.
Helse- og omsorgsbygg
Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom Leve HELE LIVET-satsingen. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte bruker støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Kommunen må arbeide systematisk med å utvikle og ta i bruk nye måter å løse oppgavene på, for å kunne ivareta tjenestebehovene til byens innbyggere.
Antallet som venter på plass i bofellesskap for personer med rus- og psykiske lidelser viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap. I tillegg skal det tilrettelegges for et mer differensiert tilbud som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i de eksisterende boligene. For eksempel skal det prøves ut en ordning der beboere som ønsker å flytte ut av bofellesskapet kan bosette seg i en nærliggende leilighet, og fortsatt motta tjenester fra bofellesskapet.
Det er til sammen 174 plasser i bofellesskapene for personer med utviklingshemming i virksomhetene Bo og aktivitet Nord og Sør og Dagsenter og avlastning. Per august 2019 stod 80 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden.
Velferdsteknologi er et av kommunens viktigste satsingsområder innen Helse og velferd. Hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud, som skal bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester. Alle kommunale omsorgsbygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.
Investeringstiltak innen Helse og velferd gjennomføres både i regi av Stavanger kommune og Stavanger boligbygg KF. Nedenfor henvises det til prosjekt i regi av kommunekassen.
Investeringer 2020-2023 | Ramme | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | |||||||
1 | Teknisk lager utbygging | 4 500 | 1 000 | 3 500 | |||
2 | Brannstasjon, nybygg | 15 000 | 13 900 | ||||
3 | IKT oppgraderinger | 625 | 625 | 625 | 625 | ||
4 | Nytt kommunehus, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav | 80 000 | 30 000 | 36 000 | 6 000 | ||
5 | Vestre Åmøy velforening, ballbinge | 50 | 50 | ||||
6 | Fjøløy, kommunal egenandel befalsmesse | 375 | 375 | 375 | 375 | ||
7 | Administrasjonsbygg, utbedring | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
8 | Schancheholen, brannstasjon (ferdig 2021) | 143 000 | 64 500 | 60 000 | 13 500 | ||
9 | Byggemodning Madla/Revheim | 932 596 | 28 000 | 86 130 | 37 580 | ||
10 | Egenkapitaltilskudd KLP | 23 600 | 26 000 | 28 500 | 31 300 | ||
11 | El-bil, lading på gatelys | 2 000 | 2 000 | ||||
12 | Hillevåg , områdeløft | 2 000 | |||||
13 | Kjøp og utvikling av prosjekter | 5 300 | 5 300 | 5 300 | 5 300 | ||
14 | Kvernevik og Sunde bydelshus (ferdig 2021) | 6 600 | 1 000 | 3 500 | |||
15 | Nye Tou , 3. byggetrinn (ferdig 2020) | 61 000 | 34 500 | 6 500 | |||
16 | Smartteknologi | 6 000 | |||||
17 | Stavanger rådhus, rehabilitering (ferdig 2024) | 293 000 | 10 000 | 10 000 | 30 000 | 80 000 | |
18 | Avvik- og varslingssystem | 800 | |||||
19 | Lervig Brannstasjon (ferdig 2023) | 174 000 | 10 000 | 44 000 | 50 000 | 58 000 | |
20 | Lervig, parkering og næring (ferdig 2023) | 165 000 | 1 000 | 5 000 | 100 000 | 59 000 | |
21 | Lervig, kontorer (ferdig 2024) | 132 000 | 1 000 | 1 000 | 10 000 | 60 000 | |
22 | Lervig, bydelsfunksjoner (ferdig 2024) | 50 000 | 1 000 | 1 000 | 6 000 | 20 000 | |
23 | Herbarium | 14 500 | 9 850 | ||||
24 | Kvernevik og Sunde bydelshus, rekkefølgekrav parkering og adkomst | 5 250 | 2 750 | 2 500 | |||
25 | Regnskap, kundebehandlingsystem og remittering autopay | 450 | |||||
26 | Regnskap, robotisering fakturering | 300 | |||||
27 | Lysefjorden AS, aksjeoppkjøp | 32 | |||||
28 | Planleggingsbidrag, dobbeltspor Jærbanen | 3 000 | |||||
29 | Innbyggertorg | 30 000 | 20 000 | ||||
30 | Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering i underetasjen | 8 000 | 6 000 | ||||
Sum diverse bygg | 222 032 | 230 350 | 367 430 | 359 180 | |||
Forvaltning | |||||||
31 | Oppgradering av omsorgsboliger i Vikevågveien | 5 625 | 1 875 | ||||
32 | Bofellesskap Eltarvåg, 4 plasser | 25 600 | 1 000 | ||||
33 | Kommunale boliger, brannsikring | 188 | 188 | 188 | 188 | ||
34 | Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering | 600 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
35 | Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis | 25 000 | 25 000 | 25 000 | |||
36 | Hundvåghallen, ny energiløsning og solceller på tak | 2 000 | 2 000 | ||||
37 | Teleslynge-/IR anlegg | 4 000 | 2 000 | 2 000 | |||
38 | Kongsgata 47-49, innvendig rehab. samt ny heis | 11 500 | 4 000 | 5 000 | |||
39 | Blidensol sykehjem, utskifting av oljekjel til biogasskjel | 2 800 | 2 800 | ||||
40 | Bergåstjern sykehjem, utskifting av ventilasjonsanlegg | 1 500 | 1 500 | ||||
41 | Software oppgradering til Bacnet protokoll, SD anlegg/server | 2 200 | |||||
42 | Trådløst nett sykehjem og bofelleskap, plan for omsorgsbygg 2030 | 15 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
43 | Tennishallen bygg D, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 4 000 | 4 000 | ||||
44 | Kortleser på medisinskap sykehjem | 1 000 | |||||
45 | Stokka sykehjem, garasje til buss | 1 500 | |||||
46 | Finnøy pleie- og omsorgssenter, brannsikring | 6 000 | |||||
47 | Auglend skole, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 3 000 | 3 000 | ||||
48 | Hundvåg skole, oppgradering av el-anlegg | 3 000 | 3 000 | ||||
49 | Kvaleberg skole, ny energiløsning med fjernvarme | 5 000 | 1 000 | 4 000 | |||
50 | Skolebygg, oppgradering av SD-servere | 7 500 | 3 000 | 4 500 | |||
51 | Tou Aterliehuset, vinduer | 1 200 | 1 200 | ||||
52 | Blidensol sykehjem, rehabilitering av bad | 2 000 | 2 000 | ||||
53 | Stokka sykehjem, pilotprosjekt solenergianlegg | 3 000 | 3 000 | ||||
54 | Stokka sykehjem, oppgradering av SD-server | 2 500 | 2 500 | ||||
55 | Lervig sykehjem, utstyr og møbler til kommunalt legekontor | 2 000 | |||||
56 | Skeie skole, energikonverteringer | 4 000 | 3 500 | ||||
57 | Bofelleskapet Rosendal, oppgradering ny stue | 2 000 | |||||
Sum forvaltning | 54 363 | 48 188 | 37 188 | 26 188 | |||
Skolebygg | |||||||
58 | Nylund skole, rehabilitering av fasade hovedbygg og gymbygg (ferdig 2020) | 35 000 | 15 500 | ||||
59 | Skoler, inventar og utstyr | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
60 | Skoler, investering i IKT/Smartteknologi | 4 000 | 2 000 | 2 000 | |||
61 | Skoler, løpende rehabilitering | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
62 | Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2024) | 231 000 | 20 000 | 94 000 | |||
63 | Madlamark skole inkl. riving og nybygg (ferdig 2022) | 284 000 | 100 000 | 150 400 | 21 000 | ||
64 | Vaulen skole (ferdig 2025) | 378 000 | 18 000 | 20 000 | 70 000 | 115 000 | |
65 | Ny skole på Storhaug, 21 klasserom (ferdig 2023) | 270 000 | 5 000 | 5 000 | 54 000 | 84 000 | |
66 | Skolekapasitet Våland, konseptvalgutredning | 1 000 | |||||
67 | Kvernevik skole og bydelskulturskole, konseptvalgutredning | 1 000 | |||||
Sum skolebygg | 149 500 | 182 400 | 172 000 | 298 000 | |||
Barnehagebygg | |||||||
68 | Barnehager, inventar og utstyr | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
69 | Barnehager, løpende rehabilitering | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
70 | Grovgarderober i 6 barnehager | 10 000 | 10 000 | 5 000 | |||
71 | Hundvåg, tomt til fremtidig barnehageformål | 4 000 | 4 000 | ||||
72 | Tastavarden barnehage, avdeling Smiene, 5 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020) | 42 000 | 20 000 | ||||
73 | Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving/nybygg, 4 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020) | 55 500 | 10 800 | ||||
74 | Teknikken, tomt til barnehageformål | 25 000 | 25 000 | ||||
75 | Lervig barnehage, 6 avdelinger (ferdig 2024) | 88 000 | 10 000 | 10 000 | 20 000 | 48 000 | |
76 | Barnehage Storhaug , 4 avdelinger (ferdig 2022) | 52 000 | 10 000 | 18 000 | 23 000 | ||
77 | Mulighetsstudie, tomt/areal til barnehageformål i sentrumsnære områder | 1 000 | |||||
78 | Mulighetsstudie, tomt/areal til barnehageformål langs bybanen, hovedvei Mariero og Hinna | 1 000 | |||||
79 | Teknikken, barnehage med inntil 10 avdelinger (ferdig 2022) | 135 000 | 10 000 | 20 000 | 95 000 | 10 000 | |
80 | Ytre Tasta barnehage avd. Eskeland, rehabilitering (ferdig 2022) | 20 000 | 15 000 | 3 000 | |||
Sum barnehagebygg | 103 800 | 62 000 | 161 000 | 64 000 | |||
Helse- og omsorgsbygg | |||||||
81 | Finnøy pleie- og omsorgssenter - utbygging (ferdig 2023) | 116 000 | 10 000 | 30 000 | 50 000 | 26 000 | |
82 | Oppgradering av omsorgsboliger for eldre | 900 | 500 | ||||
83 | Legebåt, lokaler til personell | 7 500 | |||||
84 | Biler, virksomheter i Helse og velferd | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
85 | Eiendomsutvikling på Domkirken sykehjem | 2 000 | |||||
86 | Velferdsteknologi | 80 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
87 | Nye signalanlegg ved sykehjemmene | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
88 | Ombygging og innredning av Erichstrupsgate (ferdig 2023) | 32 000 | 1 000 | 1 000 | 15 000 | 15 000 | |
89 | Nye lokaler til Lagård dag og natt/L47, mulighetstudie | 1 000 | |||||
90 | Ramsvighagen senter for demens (+erstatningsboliger) (ferdig 2024) | 410 000 | 20 000 | 90 000 | 95 000 | 95 000 | |
91 | Opprettelse av to sykepleieklinikker | 400 | |||||
92 | Fløyen bokollektiv, utbygging av lagringsplass | 1 500 | |||||
93 | Nytt sykehjem 2026, 120-150 plasser (ferdig 2026) | 2 000 | 2 000 | ||||
94 | Solborg-prosjektet, 11 selveide boliger i bofelleskap UH+1 personalbase (ferdig 2021) | 60 000 | 39 000 | 5 000 | |||
95 | Plan for omsorgsbygg 2019-2034, mulighetsstudier og prosjekteringer | 4 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
96 | Nytt dagesenter og sansehus, mulighetsstudie | 2 000 | |||||
97 | Legevakten, mulighetsstudie for ny legevakt (ferdig 2020) | 1 000 | |||||
98 | Hinna bofelleskap, 8 plasser (ferdig 2020) | 34 200 | 18 200 | 4 000 | |||
Sum helse- og omsorgsbygg | 126 100 | 167 000 | 190 500 | 166 500 | |||
Idrettsbygg | |||||||
99 | Hinna garderobebygg, inkludert rekkefølgekrav og lager (ferdig 2020) | 54 000 | 17 000 | 5 000 | |||
100 | Idrettsbygg, løpende rehabilitering | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
101 | Stavanger idrettshall, godkjente rømningsveier, tribuneplasser og ny skillevegg (ferdig 2020) | 23 800 | 21 100 | ||||
102 | Madlamark, idrettshall (ferdig 2022) | 56 500 | 23 500 | 28 250 | 5 000 | ||
103 | Lervig, Idrettshall (ferdig 2024) | 63 000 | 1 000 | 10 000 | 20 000 | ||
104 | Vaulen, Idrettshall (ferdig 2025) | 63 000 | 1 000 | 1 000 | 10 000 | 30 000 | |
Sum idrettsbygg | 39 600 | 31 000 | 48 750 | 55 500 | |||
Vannverket | |||||||
105 | Tiltak i Finnøy | 18 700 | 4 000 | 5 700 | 3 000 | 6 000 | |
106 | Tiltak i Rennesøy | 32 400 | 10 900 | 8 100 | 9 400 | 4 000 | |
107 | Byomforming | 58 000 | 16 000 | 16 000 | 16 000 | 10 000 | |
108 | Fornyelse | 163 400 | 38 000 | 38 000 | 41 800 | 45 600 | |
109 | Forsterkninger | 4 000 | 4 000 | ||||
110 | Lekkasjereduksjon | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 600 | ||
111 | Vannledninger i utbyggingsområder | 3 000 | 2 000 | 1 000 | |||
112 | Vannverket, kjøretøy og utstyr | 240 | 240 | 240 | 240 | ||
Sum vannverket | 73 140 | 71 040 | 76 440 | 70 440 | |||
Avløpsverket | |||||||
113 | Tiltak Finnøy | 2 900 | 900 | 2 000 | |||
114 | Tiltak Rennesøy | 4 400 | 400 | 1 400 | 2 600 | ||
115 | Byomforming | 80 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
116 | Fornyelse | 215 000 | 50 000 | 50 000 | 55 000 | 60 000 | |
117 | Fremmedvannsreduksjon og separering | 40 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
118 | Vannføringsmålere avløp | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |||
119 | Avløpsverket, kjøretøy og utstyr | 860 | 1 360 | 1 360 | 1 360 | ||
Sum avløpsverket | 80 860 | 84 660 | 91 760 | 95 960 | |||
Renovasjon | |||||||
120 | Nedgravde containere | 2 300 | 2 300 | 2 300 | 2 300 | ||
121 | Nye avfallsbeholdere, kjøp | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | ||
Sum renovasjon | 4 100 | 4 100 | 4 100 | 4 100 | |||
Park og vei | |||||||
122 | Lysløype Teigen | 700 | 350 | ||||
123 | Hagatoppen barnehage, oppgradering av uteområdet | 900 | 800 | ||||
124 | Veiskilting, ikke landfaste øyer | 1 500 | 1 000 | ||||
125 | Oppgradering lekeplasser i kommunale felt | 125 | 125 | 125 | 125 | ||
126 | Realisering av GS-vei Østhusvik/Hanasand | 15 000 | 10 000 | ||||
127 | Fortau fra Bru kai til krysset Bruveien og Vakthusveien | 9 375 | 2 500 | 6 250 | |||
128 | Asfaltering | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | ||
129 | Barnehager, uteområder | 5 125 | 5 125 | 5 125 | 5 125 | ||
130 | Fremkommelighet | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
131 | Friområde, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
132 | Gatelys | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
133 | Idrettsanlegg | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
134 | Kreative lekeplasser | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
135 | LED-lys, utkifting av gatelysarmatur | 41 000 | 10 250 | 10 250 | 10 250 | 10 250 | |
136 | Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg | 6 100 | 6 100 | 6 100 | 6 100 | ||
137 | Nye veianlegg | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | ||
138 | Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | ||
139 | Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
140 | Sentrum | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
141 | Skoler, uteområder | 11 000 | 9 200 | 6 800 | 9 500 | ||
142 | Kvernevik og Sunde bydelshus, offentlig torgareal | 3 000 | 2 500 | ||||
143 | Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | ||
144 | Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner | 2 250 | 2 250 | 2 250 | 2 250 | ||
145 | Tou scene, uteområder | 5 000 | 4 500 | ||||
146 | Trafikksikkerhet | 15 925 | 15 925 | 15 925 | 15 925 | ||
147 | Åmøyveien, gang og sykkelvei | 50 000 | 5 000 | 10 000 | 20 000 | 20 000 | |
148 | Tjensvollstorget | 7 500 | 1 500 | 2 000 | |||
149 | Intensiv belysning fotgjengerfelt | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | ||
150 | Kongsgaten, rehabilitering | 54 000 | 5 000 | 20 000 | 16 000 | 10 000 | |
151 | Pålagt utskifting av kviksølvholdige armaturer | 10 000 | |||||
152 | Bymiljøpakken, utgifter | ||||||
153 | Bymiljøpakken, moms | ||||||
154 | Arneageren | 500 | 1 000 | ||||
155 | Bydelspark Lunde | 1 000 | |||||
156 | Lervig park, fase 1 | 1 000 | |||||
157 | Oddahagen | 1 500 | |||||
158 | Lervig, park fase 2 | 48 000 | 3 000 | 20 000 | 25 000 | ||
159 | Valberget, kreativ lekeplass | 1 000 | |||||
160 | Fugleøy, Mosvannet | 3 000 | |||||
161 | Mosvannet, OPP kulvert | 1 000 | |||||
162 | Solliveien, fortau | 2 400 | |||||
163 | Miljø, gatetun, fortau, kantstein, sluk, belysning | 11 000 | 11 000 | 11 000 | 11 000 | ||
164 | Kunstgressbaner, rehabilitering | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
165 | Vei, rehabilitering | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
166 | Bruer/kaier, rehabilitering | 6 250 | 6 250 | 5 000 | 5 000 | ||
167 | Friområder, skjøtsel | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
168 | Utvikling av Lassa idrettsanlegg for cricket, rugby, amerikansk fotball, lacrosse og fotball | 6 000 | 5 000 | ||||
169 | Lassa, kunstgressbane | 3 900 | |||||
170 | Kannik skole, uteområde | 14 000 | 5 600 | 4 000 | |||
Sum Park og vei | 222 475 | 208 575 | 215 575 | 213 775 | |||
Kirkebygg | |||||||
171 | Hausken kirke- og livssynsenter | 15 600 | 14 100 | ||||
172 | Domkirken 2025 (ferdig 2025) | 319 600 | 62 000 | 80 000 | 53 000 | 23 000 | |
173 | Hundvåg gravlund (ferdig 2020) | 10 000 | 5 000 | ||||
174 | Hundvåg kirke, rehabilitering (ferdig 2020) | 42 000 | 27 000 | 4 000 | |||
175 | Revheim gravlund (ferdig 2021) | 4 000 | 4 000 | ||||
176 | Tilstandsvurdering, 6 bygg med vernestatus | 1 920 | 1 920 | ||||
177 | Tjensvoll gravlund, oppgradering eksisterende urnefelter samt parkering | 2 500 | |||||
178 | Hafrsfjordsentret, ny kirkesal (ferdig 2022) | 37 000 | 8 000 | 23 000 | 4 000 | ||
179 | Ventilasjonsanlegg, utskiftning | 6 000 | 3 000 | 3 000 | |||
Sum kirkebygg | 95 920 | 101 500 | 93 100 | 27 000 | |||
Miljø | |||||||
180 | Forurenset sjøbunn | 45 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
Sum miljø | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||||
Sum brutto investeringer | 1 171 890 | 1 205 813 | 1 457 843 | 1 395 643 | |||
Finansiering av investeringer | |||||||
181 | Bidrag fra Utbygger - byggemodning Madla/Revheim og Atlantaren | 50 888 | |||||
182 | Overføring fra drift | 194 631 | 120 121 | 103 754 | 47 879 | ||
183 | Salgsinntekter | 88 000 | 10 000 | ||||
184 | Spillemidler kunstgressbaner | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
185 | Tilskudd fra Husbanken, Hinnabo bofelleskap | 13 600 | |||||
186 | Tilskudd Tou scene statsbudsjett | 6 000 | |||||
187 | Låneopptak | 400 784 | 792 788 | 855 363 | 1 017 395 | ||
188 | Bruk av ubunden investeringsfond | 194 986 | 23 244 | ||||
189 | Idrett, spillemidler | 22 500 | 22 500 | 22 500 | 22 500 | ||
190 | Bymiljøpakken, tilskudd | ||||||
191 | Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming | 44 000 | 16 000 | ||||
192 | Hinna garderobebygg, tilbakebetaling klubbhus | 2 500 | |||||
193 | Momsrefusjon investering | 135 477 | 146 550 | 191 394 | 167 572 | ||
194 | Konserninterne utlån, mottate avdrag | 21 177 | 26 375 | 34 597 | 41 174 | ||
195 | Husbanktilskudd, Ramsvighagen senter for demenes | 183 000 | 0 | ||||
196 | Husbanktilskudd, Finnnøy sykehjem | 34 000 | |||||
197 | Lyse AS, avdrag på ansvarlig lån | 45 735 | 45 735 | 45 735 | 45 735 | ||
Sum finansiering av investeringer | 1 171 890 | 1 205 813 | 1 472 843 | 1 395 643 | |||
Sum udekket | - | - | - | - | |||
Andel egenfinansiering i % | 66 % | 34 % | 42 % | 27 % | |||
Andel låneopptak i % | 34 % | 66 % | 58 % | 73 % |
3.12 Forslag til driftsbudsjett 2020-2023
Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan. Føringer og satsinger i forslag til statsbudsjett 2020 som statlige bemanningsnormer, driftskonsekvenser av investeringer og lønnsoppgjør er innarbeidet. Budsjettforslaget inneholder også helt nye tiltak, og dette har vært mulig som følge av effektiviseringstiltak og økning i inntekter på tjenesteområdene.
3.12.1 Netto endringer i drift
Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning på kr 277,4 mill. for tjenesteområdene, noe som utgjør 3,7 %.
Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret for 2019 er som i fjor lagt ut på tjenesteområdene. Dette beløper seg til kr 212,8 mill. Korrigert for lønnsoppgjør er netto endring på tjenesteområdene kr 64,6 mill. i 2020, og kr 43 mill. i 2023.
Driftskonsekvenser av investeringer (DKI) er kr 4,9 mill. i 2020, og øker opp til kr 69,5 mill. i 2023.
Ut over dette er budsjettforslaget i stor grad en videreføring av driftsnivået i 2019, med budsjettmessige tilpasninger til driftsnivået i 2019 på de ulike tjenesteområdene. Netto vekst for tjenesteområdene korrigert for lønnsoppgjøret og driftskonsekvenser av investeringer er på kr 59,7 mill., og utgjør 0,8 %.
Netto endring i tjenesteområdene | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | 137 962 | 104 355 | 93 957 | 100 751 | |
Barn, unge og familie | -5 980 | -15 580 | -16 480 | -18 680 | |
Barnehage | 35 820 | 21 311 | 18 311 | 18 311 | |
Oppvekst og utdanning sentralt | -6 047 | -6 047 | -6 047 | -6 047 | |
Skole | 114 169 | 104 671 | 98 173 | 107 167 | |
Helse og velferd | 57 986 | 67 690 | 78 640 | 94 840 | |
Helse og omsorg | 312 628 | 300 378 | 303 178 | 311 878 | |
Helse og velferd sentralt | -21 401 | -27 447 | -32 397 | -32 397 | |
Samfunnsmedisin | 30 454 | 30 554 | 32 154 | 32 154 | |
Velferd og sosial | -263 695 | -235 795 | -224 295 | -216 795 | |
By- og samfunnsplanlegging | 1 057 | 957 | 457 | 457 | |
Bymiljø og utbygging | 18 428 | 10 681 | 9 582 | 11 532 | |
Innbygger- og samfunnskontakt | 36 023 | 32 404 | 30 402 | 30 402 | |
Innovasjon og støttetjenester | 18 185 | 10 018 | 10 018 | 10 018 | |
Økonomi og organisasjon | 7 757 | 7 757 | 7 757 | 7 757 | |
Felles inntekter og utgifter | -277 398 | -233 862 | -230 813 | -255 757 | |
Sum netto endringer i driftsbudsjettet | - | - | - | - |
3.12.2 Budsjettrammer 2020-2023
Netto driftsrammer i tjenesteområdene
Tabellen under viser rådmannens forslag til budsjettrammer til tjenesteområdene i perioden 2020-2023.
Opprinnelig vedtatt 2019 | Budsjettforslag 2020 | Budsjettforslag 2021 | Budsjettforslag 2022 | Budsjettforslag 2023 | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | ||||||
Utgifter | 3 974 713 | 4 125 272 | 4 096 165 | 4 085 767 | 4 092 561 | |
Inntekter | -627 035 | -639 632 | -644 132 | -644 132 | -644 132 | |
Netto | 3 347 678 | 3 485 640 | 3 452 033 | 3 441 635 | 3 448 429 | |
Barn, unge og familie | Utgifter | 521 018 | 523 267 | 516 167 | 515 267 | 513 067 |
Inntekter | -47 821 | -56 050 | -58 550 | -58 550 | -58 550 | |
Netto | 473 197 | 467 217 | 457 617 | 456 717 | 454 517 | |
Barnehage | Utgifter | 1 454 719 | 1 494 154 | 1 479 645 | 1 476 645 | 1 476 645 |
Inntekter | -246 865 | -250 480 | -250 480 | -250 480 | -250 480 | |
Netto | 1 207 854 | 1 243 674 | 1 229 165 | 1 226 165 | 1 226 165 | |
Oppvekst og utdanning sentralt | Utgifter | 60 974 | 50 712 | 50 712 | 50 712 | 50 712 |
Inntekter | -6 096 | -1 881 | -1 881 | -1 881 | -1 881 | |
Netto | 54 878 | 48 831 | 48 831 | 48 831 | 48 831 | |
Skole | Utgifter | 1 938 002 | 2 057 139 | 2 049 641 | 2 043 143 | 2 052 137 |
Inntekter | -326 253 | -331 221 | -333 221 | -333 221 | -333 221 | |
Netto | 1 611 749 | 1 725 918 | 1 716 420 | 1 709 922 | 1 718 916 | |
Helse og velferd | ||||||
Utgifter | 3 950 961 | 3 740 961 | 3 753 565 | 3 766 515 | 3 782 715 | |
Inntekter | -954 629 | -686 643 | -689 543 | -691 543 | -691 543 | |
Netto | 2 996 332 | 3 054 318 | 3 064 022 | 3 074 972 | 3 091 172 | |
Helse og omsorg | Utgifter | 1 743 379 | 1 746 051 | 1 736 051 | 1 740 851 | 1 749 551 |
Inntekter | -638 086 | -328 130 | -330 380 | -332 380 | -332 380 | |
Netto | 1 105 293 | 1 417 921 | 1 405 671 | 1 408 471 | 1 417 171 | |
Helse og velferd sentralt | Utgifter | 150 995 | 180 094 | 174 048 | 169 098 | 169 098 |
Inntekter | -212 718 | -263 218 | -263 218 | -263 218 | -263 218 | |
Netto | -61 723 | -83 124 | -89 170 | -94 120 | -94 120 | |
Samfunnsmedisin | Utgifter | 198 025 | 228 479 | 229 229 | 230 829 | 230 829 |
Inntekter | -54 394 | -54 394 | -55 044 | -55 044 | -55 044 | |
Netto | 143 631 | 174 085 | 174 185 | 175 785 | 175 785 | |
Velferd og sosial | Utgifter | 1 858 562 | 1 586 337 | 1 614 237 | 1 625 737 | 1 633 237 |
Inntekter | -49 431 | -40 901 | -40 901 | -40 901 | -40 901 | |
Netto | 1 809 131 | 1 545 436 | 1 573 336 | 1 584 836 | 1 592 336 | |
By- og samfunnsplanlegging | ||||||
Utgifter | 123 038 | 123 385 | 123 285 | 122 785 | 122 785 | |
Inntekter | -48 190 | -47 480 | -47 480 | -47 480 | -47 480 | |
Netto | 74 848 | 75 905 | 75 805 | 75 305 | 75 305 | |
Bymiljø og utbygging | ||||||
Utgifter | 1 636 288 | 1 700 898 | 1 715 428 | 1 748 048 | 1 773 117 | |
Inntekter | -1 037 388 | -1 083 570 | -1 105 847 | -1 139 566 | -1 162 685 | |
Netto | 598 900 | 617 328 | 609 581 | 608 482 | 610 432 | |
Innbygger- og samfunnskontakt | ||||||
Utgifter | 257 742 | 295 944 | 292 325 | 290 323 | 290 323 | |
Inntekter | -4 788 | -6 967 | -6 967 | -6 967 | -6 967 | |
Netto | 252 954 | 288 977 | 285 358 | 283 356 | 283 356 | |
Innovasjon og støttetjenester | ||||||
Utgifter | 319 563 | 336 982 | 328 865 | 328 865 | 328 865 | |
Inntekter | -85 223 | -84 457 | -84 507 | -84 507 | -84 507 | |
Netto | 234 340 | 252 525 | 244 358 | 244 358 | 244 358 | |
Økonomi og organisasjon | ||||||
Utgifter | 85 808 | 90 333 | 90 333 | 90 333 | 90 333 | |
Inntekter | -3 760 | -528 | -528 | -528 | -528 | |
Netto | 82 048 | 89 805 | 89 805 | 89 805 | 89 805 | |
Sum netto driftsrammer | 7 587 100 | 7 864 498 | 7 820 962 | 7 817 913 | 7 842 857 | |
Felles inntekter og utgifter | Utgifter | 1 690 520 | 1 815 216 | 1 775 913 | 1 785 518 | 1 772 757 |
Inntekter | -9 277 620 | -9 679 714 | -9 596 875 | -9 603 431 | -9 615 614 | |
Netto | -7 587 100 | -7 864 498 | -7 820 962 | -7 817 913 | -7 842 857 | |
Regionale prosjekter | Utgifter | 199 310 | 215 027 | 220 527 | 224 327 | 237 127 |
Lønn og pensjon sentralt | Utgifter | 224 286 | 303 257 | 332 257 | 332 257 | 332 257 |
Finans | Utgifter | 704 784 | 741 609 | 787 106 | 808 588 | 843 742 |
Overføring til investeringsbudsjettet | Utgifter | 190 110 | 194 631 | 120 121 | 103 754 | 47 879 |
Øvrige fellesutgifter | Utgifter | 372 030 | 360 692 | 315 902 | 316 592 | 311 752 |
Sum balansert netto driftsramme | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Herav sum brutto driftsrammer | 12 038 633 | 12 228 991 | 12 175 879 | 12 218 154 | 12 253 456 | |
Ekskl. felles inntekter og utgifter | 10 348 113 | 10 413 775 | 10 399 966 | 10 432 636 | 10 480 699 |
Totalt utgjør budsjettert brutto utgifter i 2020 kr 12,23 mrd. Andelene mellom tjenesteområdene vises i figur 3.14
Brutto endringer i budsjettrammer
De totale foreslåtte bruttoendringene utgjør kr 370,1 mill. i 2020, og øker til kr 437 mill. i 2023. Endringene i bruttorammer i forhold til 2019-budsjettet er vist i tabell 3.18.
Endring i bruttoramme sammenlignet med 2019-budsjett | Opprinnelig vedtatt | Rådmannens forslag til budsjett 2020-2023 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | ||||
Oppvekst og utdanning | 3 974 713 | 150 559 | 121 452 | 111 054 | 117 848 | |||
Barn, unge og familie | 521 018 | 2 249 | -4 851 | -5 751 | -7 951 | |||
Barnehage | 1 454 719 | 39 435 | 24 926 | 21 926 | 21 926 | |||
Oppvekst og utdanning sentralt | 60 974 | -10 262 | -10 262 | -10 262 | -10 262 | |||
Skole | 1 938 002 | 119 137 | 111 639 | 105 141 | 114 135 | |||
Helse og velferd* | 3 646 544 | 94 417 | 107 021 | 119 971 | 136 171 | |||
Helse og omsorg | 1 743 379 | 2 672 | -7 328 | -2 528 | 6 172 | |||
Helse og velferd sentralt | 150 995 | 29 099 | 23 053 | 18 103 | 18 103 | |||
Samfunnsmedisin | 198 025 | 30 454 | 31 204 | 32 804 | 32 804 | |||
Velferd og sosial | 1 858 562 | 32 192 | 60 092 | 71 592 | 79 092 | |||
By- og samfunnsplanlegging | 123 038 | 347 | 247 | -253 | -253 | |||
Bymiljø og utbygging, vann, avløp og renovasjon | 579 446 | 50 049 | 72 826 | 106 045 | 129 664 | |||
Bymiljø og utbygging ekskl. VAR | 1 056 842 | 14 561 | 6 314 | 5 715 | 7 165 | |||
Innbygger- og samfunnskontakt | 257 742 | 38 202 | 34 583 | 32 581 | 32 581 | |||
Innovasjon og støttetjenester | 319 563 | 17 419 | 9 302 | 9 302 | 9 302 | |||
Økonomi og organisasjon | 85 808 | 4 525 | 4 525 | 4 525 | 4 525 | |||
Sum brutto endringer i driftsbudsjettet | 10 348 113 | 370 079 | 356 270 | 388 940 | 437 003 | |||
* |
Brutto driftsrammer for tjenesteområdene, ekskl. VAR-sektor utgjør kr 10,1 mrd. i 2020. Figur 3.15 illustrerer den relative brutto endringen på tjenesteområdene i prosent og kan da også gi et bilde av rådmannens totale prioriteringer på tjenesteområdene.
De totale endringene utgjør 3,58 % av brutto ramme på tjenesteområdene i 2020, 3,44 % i 2021, 3,76 % i 2022 og 4,22 % i 2023. Ut over at rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret omhandler endringene i stor grad av budsjettmessige tilpasninger til tjenestenivået i 2019 og innarbeidinger av driftskonsekvenser av investeringer samt statlige bemanningsnormer.
Nærmere beskrivelser av disse endringene blir omtalt i dokumentet under hvert tjenesteområde videre i dette kapitlet.
Driftskonsekvenser av investering
Rådmannen har i budsjettforslaget for planperioden innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer på kr 4,9 mill. for 2020, kr 36,05 mill. for 2021, kr 54,35 mill. for 2022 og kr 69,55 mill. for 2023.
Område | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|
Alders- og sykehjem | - | -200 | -400 | 7 300 | |
Bofellesskap | 3 000 | 34 700 | 53 200 | 60 700 | |
Innovasjon og støttetjenester | 1 600 | 1 600 | 1 600 | 1 600 | |
Samfunnsmedisin | - | -650 | -650 | -650 | |
Byggforvaltning | 300 | 600 | 600 | 600 | |
Sum driftskonsekvenser av investeringer | 4 900 | 36 050 | 54 350 | 69 550 |
De største kostnadene i planperioden er relatert til byggingen av nye bofellesskap, i all hovedsak for personer med utviklingshemming og ROP-lidelser. Totalt er det lagt opp til 67 plasser i ulike typer bofellesskap i planperioden. Dette medfører også økte vedlikeholdskostnader i planperioden. Ytterligere informasjon om driftskonsekvenser av investeringer blir omtalt nærmere enten under tjenesteområdet eller i tekster til linjer tilknyttet driftsrammetabellen.
Priskompensasjon
Rådmannen har i utgangspunktet ikke lagt til grunn kompensasjon for prisvekst på tjenesteområdene i denne handlings- og økonomiplanen. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 40 mill. basert på forventet prisvekst lik 2,4 % og kommunens utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. Det er likevel en del tiltak i budsjettforslaget som handler om priskompensasjon på inngåtte avtaler, blant annet innenfor helse og velferd, og kultur.
Oppvekst og utdanning
Rådmannens forslag til nettorammer for oppvekst og utdanning samlet endrer seg fra kr 3,35 mrd. i 2019 til kr 3,49 mrd. i 2020, og utgjør kr 3,45 mrd. i 2023.
Bruttorammen utgjør kr 4,13 mrd. i 2020, og utgjør kr 4,10 mrd. i 2023.
Av netto økning på kr 137,9 mill. er kr 94,9 mill. helårsvirkning av lønnsoppgjøret.
Økte inntekter består av økt foreldrebetaling for barnehage og SFO. Øvrige tiltak inkluderer fullfinansiering av lærernormen, hvor Stavanger kommune bidrar med kr 16 mill. utover det som kommer fra staten i rammetilskudd.
Det stilles krav til omstilling innenfor oppvekst og utdanning. Rådmannen har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet ved å utsette tiltak kombinert med effektiviseringskrav. Rådmannen foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomhetsområder.
Barnehage
Rådmannen foreslår å holde rammen på tilsvarende nivå som inngående ramme for konsolidert budsjett. Endringene skyldes i all hovedsak omdisponeringer på styrket barnehagetilbud, samt tiltak fra tidligere handlingsplaner som utgår. Rådmannen foreslår at barnehagene får et rammekutt på kr 8,5 mill. fra 2021.
Barnetallene viser en stabil nedgang, i tråd med befolkningsframskrivinger. Det forventes samtidig at andelen små barn øker i planperioden. Inngående ramme opprettholdes derfor for å være tilstrekkelig ut fra sammensetningen av små og store barn.
Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunen til å gi tilbud til alle barn med rett til barnehageplass.
Stavanger kommune fortsetter å ha gode moderasjonsordninger for barn som kommer fra lavinntektsfamilier.
Skole
Rådmannen foreslår å videreføre nivået på skoleområdet for 2020, men å justere for elevtallsvekst. Videre foreslår rådmannen å harmonisere tjenestetilbudet i de tre kommunene som blir til nye Stavanger, og fullfinansiere lærernormen. Tilskudd til lærernorm kom tidligere som øremerkede midler, men blir innlemmet i rammetilskuddet fra staten i 2020. Beløpet som innlemmes blir i sin helhet overført til skolerammen, i tillegg til at Stavanger kommune tilfører kr 16 mill. fra frie inntekter for å fullfinansiere lærernormen. Det legges til grunn en økning i foreldrebetalingen til SFO i henhold til kommunal deflator.
Ut over dette videreføres prioriteringen om at alle lærere skal få gjennomført nødvendig videreutdanning for kompetanseheving i denne perioden. For å sikre kompetanseutvikling av skoleledere planlegges det å starte ny rektorskole fra høsten 2020.
Barn, unge og familie
DigiBarnevern er et nasjonalt fagsystem som har som målsetning å øke barnevernets evne til å gi god og effektiv hjelp til barn og unge som trenger det. Rådmannen foreslår derfor å styrke barnevernsbudsjettet med kr 2,3 mill. til arbeidet med å utvikle og implementere dette fagsystemet. Barnevernstjenesten samlokaliseres i nye og tilpassede lokaler i desember 2019, og rådmannen foreslår å styrke budsjettet for å dekke opp økte kostnader knyttet til husleie, renhold og parkering.
Lave ankomsttall medfører at bosettingen av enslige mindreårige flyktninger har vært og fortsatt vil være lav fremover. I kommende planperiode blir det en prioritert oppgave for EMbo å tilpasse bemanning og ressurser til bosettingsbehovet. Rådmannen foreslår derfor å avvikle 2 bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i 2020
Helse og velferd
Rådmannens forslag til netto driftsrammer for direktørområdet helse og velferd endrer seg fra kr 2,99 mrd. i 2019 til kr 3,05 mrd. I 2020, og utgjør kr 3,09 mrd. I 2023.
Bruttorammen utgjør kr 3,74 mrd. i 2020, og økes til kr 3,78 mrd. ved slutten av planperioden.
Av netto økning på kr 58 mill. er kr 70,3 mill. helårsvirkning av lønnsoppgjøret, 15,4 mill. er videreføring av tiltak fra tertialen, mens tilskudd for ressurskrevende tjenester øker med kr 50,5 mill.
Det stilles krav til omstilling innenfor helse og velferd. Rådmannen har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet ved å utsette tiltak kombinert med effektiviseringskrav. Rådmannen foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomhetsområder, tilsvarende kr 16,6 mill.
Helse og omsorg
I planperioden vil flere av sonene i hjemmebaserte tjenester samlokaliseres, og rådmannen setter av midler til bygg- og flytterelaterte driftskostnader.
Rådmannen legger til grunn en videre satsing på eksisterende og nye tiltak innenfor rus og psykisk helse. Økningen i rammetilskuddet til opptrappingsplanen for rus, gitt over statsbudsjettet, er for 2020 beregnet til kr 4 mill. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med tilsvarende beløp.
Rådmannen foreslår å avvikle de fire plassene kommunen kjøper på rehabiliteringssenter i Spania, CAN med virkning fra 2021.
Fra 2020 innlemmes søknadsbaserte tilskuddsmidler til psykologer inn i rammetilskuddet til kommunene. Rådmannen foreslår å videreføre tilbudene på Helsehuset og på Flyktningseksjonen, samt å finansiere ytterligere én ny stilling årlig fra 2020.
Digitalisering er et område i sterk vekst innen helse- og omsorgstjenestene. For å ivareta arbeidet med e-helse og velferdsteknologi må det bygges mer kapasitet og kompetanse i Helse og velferd. Som et ledd i dette arbeidet opprettes en egen stilling som avdelingssjef E-helse og velferdsteknologi i direktørens stab.
Velferd og sosiale tjenester
Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammene knyttet til kjøp av avlastnings- og heldøgns tjenester fra eksterne leverandører på helse- og sosialkontorene. Videre foreslås en budsjettstyrking knyttet til lønns- og prisvekst i henhold til avtalene.
I handlings- og økonomiplan 2018-2021, ble budsjettet til økonomisk sosialhjelp økt, med forventning om en reduksjon fra 2019 av. Rådmannen har videreført tiltaket, og foreslår en ytterligere reduksjon fra 2020 av. Videre foreslår rådmannen å redusere ressursene til flyktningeveileder ved NAV-kontorene fra 2020 av, som følge av færre deltakere i introduksjonsprogrammet.
Videre foreslår rådmannen styrking av rammen til avlastning og dagtilbud på dagsenter- og avlastningsseksjonen. Det er også tatt høyde økte husleiekostnader ved å flytte dagtilbud til nye lokaler.
I planperioden vil det bli bygget flere bofellesskap. Driftskonsekvensene av disse investeringene beløper seg til kr 3 mill. i 2020, økende til kr 60,7 mill. i 2023. Ytterligere informasjon om de enkelte nyetableringene ligger inn under linjetekstforklaringen til både drifts- og investeringstabellen.
Rådmannen foreslår å øke inntektene knyttet til den statlige refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 50,5 mill. utover opprinnelig budsjett 2019 som er på 180 mill. Tilskudd for 2018 var til sammenligning på totalt 201 mill. Økningen må sees i sammenheng med økte kostnader hos Helse og velferd, blant annet helse- og sosialkotorene (kjøpte tjenester), og dagsenter og avlastning.
Samfunnsmedisin
Rådmannen foreslår å videreføre styrkingen i budsjettrammene til Stavanger legevakt, jf. tertialrapporteringen per 30. august 2019.
Videre foreslår rådmannen å starte oppbyggingen av et kommunalt legesenter med plass til inntil fire leger som er fast ansatt i kommunen, i de ledige lokalene på Lervig sykehjem.
Skoleåret 2019/2020 skal smittevernkontoret, i samarbeid med helsestasjonstjenesten, tilby vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til alle elever fra Stavanger i den videregående skole. Fra 2021 vil vaksinen mot smittsom hjernehinnebetennelse tilbys til elever i 1. klasse i den videregående skole Rådmannen har innarbeidet budsjettmidler til gjennomføring av tiltak.
Innbygger og samfunnskontakt
Rådmannens forslag til nettorammer for innbygger- og samfunnskontakt endrer seg fra kr 252,9 mill. i 2019 til kr 288,9 mill. i 2020 og utgjør kr 283,4 mill. i 2023.
Bruttorammen utgjør kr 295,9 mill. i 2020 og reduseres til kr 290,3 mill. i 2023.
Rådmannen har innarbeidet regulering av tilskuddet til de tre regionale kulturinstitusjonene i henhold til inngått avtale. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og MUST. Videre foreslår rådmannen en økning til innbyggertorg på Vikevåg og Judaberg, samt prisregulering av blant annet tilskudd til Filmkraft Rogaland, og Opera Rogaland i henhold til avtale.
Næringsavdelingen etablerer en seksjon for landbruk og havbruk, og kommunedelsutvalgene skal få en viktig rolle for å styrke lokaldemokratiet.
By- og samfunnsplanlegging
Rådmannens forslag til nettorammer for by- og samfunnsplanlegging samlet endrer seg fra kr 74,8 mill. i 2019 til kr 75,9 mill. i 2020 og utgjør kr 75,3 mill. i 2023.
Bruttorammen utgjør kr 123,4 mill. i 2020 og reduseres til kr 122,8 mill. i 2023.
Rådmannen foreslår å avsette midler til utarbeidelse av en skybruddsplan for Stavanger kommune, samt øke budsjettrammen tilsvarende en stilling til universell utforming.
Bymiljø og utbygging
Rådmannens forslag til nettorammer for Bymiljø og utbygging samlet endrer seg fra kr 598,9 mill. som er konsolidert budsjett 2019 til kr 617,3 mill. i 2020 og utgjør kr 610,5 mill. i 2023.
Bruttorammen utgjør kr 1,686 mrd. i 2020 og øker til kr 1,754 mrd. ved slutten av planperioden.
Av netto økning på kr 18,4 mill. utgjør kr 15 mill. en videreføring av vedtatte tiltak fra tidligere handlings- og økonomiplaner, kr 14 mill. er forslag til innsparinger, kr 6 mill. er helårsvirkning av lønnsoppgjør, og kr 11,4 mill. er nye eller andre tiltak.
Mesteparten av netto økningen er hos Park og vei, med en videreføring av tidligere vedtak tilknyttet biologisk mangfold, fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Drift av nye anlegg er også innarbeidet i budsjettforslaget. Rådmannen har videre innarbeidet midler til fyrverkeri på Finnøy og Rennesøy og midler til utredning av grønn plan.
Rådmannen har innarbeidet en negativ inngående balanse på VAR området fra tidligere Finnøy kommune på kr 5 mill. i selvkostberegningen for nye Stavanger.
Stab og støtte
Rådmannens forslag til nettorammer for stab og støtte samlet, endrer seg fra kr 299,7 mill. i 2019 til kr 316,4 mill. i 2020 og utgjør kr 334,2 mill. i 2023.
Bruttorammen utgjør kr 405,4 mill. i 2020 og øker til kr 419,2 mill. ved slutten av planperioden.
Det er i løpet av 2019 gjennomført omorganiseringer innenfor stab og støtteenhetene som medfører tekniske endringer på budsjettrammene innenfor de forskjellige enhetene.
Økt satsing på innovasjon og digitalisering vil være avgjørende for å kunne møte samfunnsutfordringene fremover. Digital teknologi forventes å være den teknologiformen som kan gi størst potensial for effektivisering i Stavanger kommune. Innføring av ny teknologi må skje gjennom planlagte og koordinerte prosesser slik at kommunens innbyggere fortsatt får gode og trygge tjenester. Rådmannen foreslår at det legges inn økte driftsmidler til dette formål i 2020 og dette trappes videre opp utover i planperioden. Det vil i perioden være oppmerksomhet på automatiserings-/robotiseringsprosesser, datafangst til datasjøen, prosessforbedring og integrasjon.
Videre foreslår rådmannen å styrke kapasiteten innenfor områder som forskning, innsynsbegjæringer, lærlinger og dokumentkontroll.
3.12.3 Tjenestetilbudet i Stavanger sammenlignet med andre kommuner
I dette avsnittet gis det en beskrivelse av ressursbruken i Stavanger i perioden 2016-2018 sammenlignet med landsgjennomsnittet og ressursbruken til de ni andre kommunene i ASSS-nettverket. Sentralt i ASSS-samarbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Mer detaljert informasjon om resultatene finnes på nettsiden https://www.asss.no. Resultatene legges også fram til politisk behandling.
Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2016-2018 fordelt på sektorer. Figuren viser hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at det totale utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov.
I 2018 hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov på 94,5 prosent av landet for øvrig. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 5,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2016 og 2017 var utgiftsbehovet hhv. 6,4 prosent og 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2017 til 2018 var det en økning i utgiftsbehovet per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, barnevern og barnehage. Det var nedgang innenfor sosialtjenester. Utgiftsbehovet innenfor administrasjon var tilnærmet likt i 2017.
Det var innenfor pleie og omsorg og helsetjenester at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2018. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg og helsetjenester lå hhv. 17,4 prosent og 12,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede over 16 år, relativt få eldre innbyggere og relativt få ikke-gifte eldre.
Stavanger har relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt sammenliknet med landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste gikk kraftig opp fra 2016 til 2017, og gikk deretter noe ned fra 2017 til 2018. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes blant annet at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte.
I figur under vises forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet for øvrig etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet etc.
Søylen helt til venstre i figuren viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet. I 2018 var inntektene i Stavanger kr 1 121 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. dette innebærer en merinntekt på kr 150 mill.
De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.
Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsresultat, netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet og på netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger opp med om lag kr 770 per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet opp med henholdsvis kr 469 og kr 281 per innbygger, og utgiftene til administrasjon gikk opp med kr 324 per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag kr 430 per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.
Ressursbruk og utgiftsbehovet i sektorene innenfor inntektssystemet
Beregnet utgiftsbehov til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag kr 50 870 per innbygger i 2018. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var kr 1 392 høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på kr 186 mill.
Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjøre det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, barnehage og administrasjon.
Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag kr 600 per innbygger fra 2017 til 2018. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor grunnskole og administrasjon. Samtidig var det en nedgang i utgifter til pleie og omsorg. Stavanger hadde dermed en økning i utgifter sammenliknet med utgiftsbehovet på kr 80 mill.
Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene utenfor inntektssystemet
På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.
For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 3 400 per innbygger i 2018. Stavangers utgifter var kr 918 høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på kr 60 mill. eller 27 prosent.
Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og bolig. Fra 2017 til 2018 gikk Stavangers utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag kr 470 per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen kom hovedsakelig innenfor VAR, bolig og næring.
Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser
Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto driftsresultat, noe som har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og lave utgifter til grunnskolen. Avvik fra landsgjennomsnittet kan tas som et utrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.
Sammenligningen viser at ved å effektivisere og omstille tjenestetilbudet ytterligere er det muligheter for å styrke det økonomiske handlingsrommet sammenlignet med landsgjennomsnittet.
3.12.4 Endringer i drift, tabell og linjetekster
Nr | Endringer i drift | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|---|
Felles inntekter og utgifter | ||||||
Frie inntekter | ||||||
Inntekts- og formuesskatt | -5 460 000 | -5 490 000 | -5 520 300 | -5 551 000 | ||
Inngående budsjett | -5 339 700 | -5 339 700 | -5 339 700 | -5 339 700 | ||
1 | Inntekts- og formuesskatt | -120 300 | -150 300 | -180 600 | -211 300 | |
Rammetilskudd | -2 859 427 | -2 826 056 | -2 828 387 | -2 835 700 | ||
Inngående budsjett | -2 617 286 | -2 617 286 | -2 617 286 | -2 617 286 | ||
2 | Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning | -209 241 | -208 870 | -211 201 | -218 514 | |
3 | Skjønnstilskudd språkdeling | 100 | 100 | 100 | 100 | |
4 | Reformstøtte kommunesammenslåing | -33 000 | 0 | 0 | 0 | |
Frie inntekter Totalt | -8 319 427 | -8 316 056 | -8 348 687 | -8 386 700 | ||
Sentrale inntekter | ||||||
Eiendomsskatt | -214 000 | -285 000 | -293 000 | -298 000 | ||
Inngående budsjett | -283 030 | -283 030 | -283 030 | -283 030 | ||
5 | Eiendomsskatt, inntektsnivå justert | -970 | -1 970 | -9 970 | -14 970 | |
6 | Eiendomsskatt - lovregulert nedjustering av grunnlag | 70 000 | 0 | 0 | 0 | |
Frikraft | -14 000 | -14 000 | -14 000 | -14 000 | ||
Inngående budsjett | -14 000 | -14 000 | -14 000 | -14 000 | ||
7 | Lyse AS, disponering av frikraft | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Integreringstilskudd | -217 621 | -173 621 | -152 621 | -147 621 | ||
Inngående budsjett | -283 621 | -283 621 | -283 621 | -283 621 | ||
8 | Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige | 66 000 | 110 000 | 131 000 | 136 000 | |
Komp.ordn. Husbanken | -24 800 | -23 850 | -22 700 | -21 900 | ||
Inngående budsjett | -24 306 | -24 306 | -24 306 | -24 306 | ||
9 | Kompensasjonsordninger fra Husbanken | -494 | 456 | 1 606 | 2 406 | |
Tildeling fra statlig havbruksfond | -15 000 | -5 000 | -15 000 | -5 000 | ||
Inngående budsjett | -5 914 | -5 914 | -5 914 | -5 914 | ||
10 | Statlig tildeling av havbruksmidler, justert anslag | -9 086 | 914 | -9 086 | 914 | |
Sentrale inntekter Totalt | -485 421 | -501 471 | -497 321 | -486 521 | ||
Bruk og avsetning til frie fond | -100 037 | -34 715 | -15 508 | -18 808 | ||
Inngående budsjett | -23 659 | -23 659 | -23 659 | -23 659 | ||
11 | Disposisjonsfond, bruk av fond til tiltak i 2019, vedtatt utgår i 2020. | 3 929 | 3 929 | 3 929 | 3 929 | |
12 | Bruk av disposisjonsfond, generell finansiering av drift | 5 153 | -7 335 | -4 028 | -4 028 | |
13 | Bruk av disposisjonsfond, digitaliseringsfond | -13 700 | -7 600 | -6 700 | 0 | |
14 | Bruk av disposisjonsfond, flyktningkonsulent | 0 | 2 650 | 2 650 | 2 650 | |
15 | Bruk av disposisjonsfond, flyktning | -18 000 | 0 | 0 | 0 | |
16 | Bruk av disposisjonsfond, kompetansetiltak nye Stavanger, arrangement for ansatte | -860 | 0 | 0 | 0 | |
17 | Bruk av disposisjonsfond, teknisk regelendring fra investering til drift og overføring til investering | -11 670 | 0 | 0 | 0 | |
18 | Bruk av disposisjonsfond, teknisk regelendring fra investering til drift og overføring til investering | -20 000 | 0 | 0 | 0 | |
19 | Bruk av disposisjonsfond, FoU-midler til ROP | -4 000 | -5 000 | 0 | 0 | |
20 | Bruk av disposisjonsfond, lovendring eiendomsskatt | -55 000 | 0 | 0 | 0 | |
21 | Avsetning til disposisjonsfond, Nye Stavanger | 24 470 | 0 | 0 | 0 | |
22 | Avsetning til disposisjonsfond, midler fra havbruk | 13 300 | 2 300 | 12 300 | 2 300 | |
Bruk og avsetning til frie fond Totalt | -100 037 | -34 715 | -15 508 | -18 808 | ||
Overføring til investeringsbudsjettet | 194 631 | 120 121 | 103 754 | 47 879 | ||
Inngående budsjett | 193 193 | 193 193 | 193 193 | 193 193 | ||
23 | Bruk av disposisjonsfond, teknisk regelendr. fra investering til drift og overføring til investering | 36 670 | 5 000 | 5 000 | 0 | |
24 | Overføring fra drift til investering, justert | -35 232 | -78 072 | -94 439 | -145 314 | |
Overføring til investeringsbudsjettet Totalt | 194 631 | 120 121 | 103 754 | 47 879 | ||
Finans | 35 864 | 75 337 | 108 787 | 150 271 | ||
Inngående budsjett | 69 549 | 69 549 | 69 549 | 69 549 | ||
25 | Lyse AS, utbytte | -23 070 | -36 620 | -46 070 | -50 270 | |
26 | Renovasjonen IKS, utbytte | 0 | 0 | 0 | 0 | |
27 | Stavanger Parkeringsselskap KF, reduksjon i overføring til kommunekassen | 0 | 5 000 | 10 000 | 10 000 | |
28 | Stavanger boligbygg KF, reduksjon i overføring til kommunekassen | 16 450 | 19 250 | 25 950 | 32 450 | |
29 | Stavanger utvikling KF, reduksjon i overføring til kommunekassen | 2 500 | 2 500 | 2 700 | 2 800 | |
30 | Lyse AS, renteinntekter - ansvarlig lån | -2 774 | -974 | 1 326 | 1 326 | |
31 | Renteinntekter, konserninterne lån | -1 900 | -8 500 | -16 800 | -13 700 | |
32 | Renteinntekter bank og finansforvaltning | -13 074 | -6 474 | -5 374 | -5 374 | |
33 | Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån | 17 237 | 30 572 | 31 556 | 49 094 | |
34 | Avdragsutgifter (investeringslån) | -17 985 | 16 659 | 56 518 | 79 877 | |
35 | ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte | 300 | 300 | 300 | 300 | |
36 | Motpost kalkulatoriske renter og avdrag VAR område | -1 028 | -1 287 | -1 219 | -1 219 | |
37 | Finanskostnader VAR | -10 341 | -14 638 | -19 649 | -24 562 | |
Finans Totalt | 35 864 | 75 337 | 108 787 | 150 271 | ||
Demokrati | ||||||
Folkevalgte | 48 854 | 46 954 | 46 954 | 46 954 | ||
Inngående budsjett | 44 284 | 44 284 | 44 284 | 44 284 | ||
38 | Folkevalgte | 0 | 0 | 0 | 0 | |
39 | Kommunereform, redusert kompensasjon til gruppeledere | -150 | -150 | -150 | -150 | |
40 | Økning i honorarsatser, gruppelederstøtte, partistøtte osv. | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
41 | iPad | 800 | 0 | 0 | 0 | |
42 | Studieturer kommunestyret og kommunalutvalg | 600 | 0 | 0 | 0 | |
43 | Folkevalgtopplæring | 500 | 0 | 0 | 0 | |
44 | Vielser | 120 | 120 | 120 | 120 | |
45 | Vakthold i møter | 200 | 200 | 200 | 200 | |
Formannskapets reservekonto | 6 200 | 6 200 | 6 200 | 6 200 | ||
Inngående budsjett | 6 704 | 6 704 | 6 704 | 6 704 | ||
46 | Ordinær reservekonto | 0 | 0 | 0 | 0 | |
47 | VM i sjakk, engangsbevilgning for 2019 | -504 | -504 | -504 | -504 | |
Valg | 0 | 7 348 | 0 | 7 348 | ||
Inngående budsjett | 7 160 | 7 348 | 7 160 | 7 348 | ||
48 | Valg | -6 900 | 0 | -6 900 | 0 | |
49 | Valg, planlegging og gjennomgføring | -260 | 0 | -260 | 0 | |
Demokrati Totalt | 55 054 | 60 502 | 53 154 | 60 502 | ||
Kontroll og revisjon | 8 300 | 8 300 | 8 300 | 8 300 | ||
Inngående budsjett | 7 549 | 7 549 | 7 549 | 7 549 | ||
50 | Revisjon og kontroll | 0 | 0 | 0 | 0 | |
51 | Kontroll og tilsyn, økte revisjonskostnader | 751 | 751 | 751 | 751 | |
Kontroll og revisjon Totalt | 8 300 | 8 300 | 8 300 | 8 300 | ||
Tilskudd kirker og livssynssamfunn | ||||||
Kirkelig fellesråd | 100 288 | 100 288 | 100 288 | 100 288 | ||
Inngående budsjett | 98 411 | 98 411 | 98 411 | 98 411 | ||
52 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 364 | 2 364 | 2 364 | 2 364 | |
53 | Kirkelig fellesråd | 0 | 0 | 0 | 0 | |
54 | Tilskudd livssynssamfunn | 0 | 0 | 0 | 0 | |
55 | Driftstilskudd Kirkelig fellesråd | -487 | -487 | -487 | -487 | |
Tilskudd andre livssynssamfunn | 14 320 | 14 320 | 14 320 | 14 320 | ||
Inngående budsjett | 14 320 | 14 320 | 14 320 | 14 320 | ||
56 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Tilskudd kirker og livssynssamfunn Totalt | 114 608 | 114 608 | 114 608 | 114 608 | ||
Lønn og pensjon sentralt | ||||||
Lønnsreserve | 170 359 | 170 359 | 170 359 | 170 359 | ||
Inngående budsjett | 85 879 | 85 879 | 85 879 | 85 879 | ||
57 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 20 574 | 20 574 | 20 574 | 20 574 | |
58 | Lønnsoppgjøret 2020 | 63 906 | 63 906 | 63 906 | 63 906 | |
Pensjon | 132 898 | 161 898 | 161 898 | 161 898 | ||
Inngående budsjett | 156 898 | 156 898 | 156 898 | 156 898 | ||
59 | Pensjon lærlinger, jf. ny avtale fra 01.01.2020. | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
60 | Pensjon sentralt, nettoeffekt økt premieavvik | -29 000 | 0 | 0 | 0 | |
Lønn og pensjon sentralt Totalt | 303 257 | 332 257 | 332 257 | 332 257 | ||
Regionale prosjekter | ||||||
Rogaland brann og redning | -8 590 | -8 590 | -8 590 | -8 590 | ||
Inngående budsjett | -8 590 | -8 590 | -8 590 | -8 590 | ||
Tilskudd regionale prosjekter | 214 377 | 219 877 | 223 677 | 236 477 | ||
Inngående budsjett | 205 805 | 205 805 | 205 805 | 205 805 | ||
61 | Rogaland brann og redning IKS | 3 050 | 9 250 | 14 350 | 28 350 | |
62 | Greater Stavanger AS | 250 | 250 | 250 | 250 | |
63 | Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift) | 600 | -200 | -1 100 | -1 900 | |
64 | Sørmarka flerbrukshall IKS | 5 150 | 5 250 | 4 850 | 4 450 | |
65 | Multihallen og Storhallen IKS | -100 | -100 | -100 | -100 | |
66 | Brannvogngarasje på Ombo, kun 2019 | -378 | -378 | -378 | -378 | |
Regionale prosjekter Totalt | 205 787 | 211 287 | 215 087 | 227 887 | ||
Sentrale utgifter | ||||||
Fellesutgifter | 91 940 | 80 452 | 80 740 | 80 552 | ||
Inngående budsjett | 88 416 | 88 228 | 88 416 | 88 228 | ||
67 | Felleskostnader | -200 | -200 | -200 | -200 | |
68 | Eksterne husleiekontrakter | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
69 | Administrative områder, reduksjon og gevinstrealisering | -2 556 | -756 | -656 | -656 | |
70 | Bygdebøkene | 200 | -400 | -400 | -400 | |
71 | Herbarium | 16 000 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | |
72 | Fellesutgifter, KS kontingent, prisøkning | 200 | 200 | 200 | 200 | |
73 | Realisering av gevinst administrative stillinger, kommunesammenslåing | -14 120 | -14 120 | -14 120 | -14 120 | |
Hovedtillitsvalgte | 14 095 | 14 095 | 14 095 | 14 095 | ||
Inngående budsjett | 14 095 | 14 095 | 14 095 | 14 095 | ||
74 | Hovedtillitsvalgte | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Nye Stavanger programstab | 860 | 0 | 0 | 0 | ||
Inngående budsjett | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
75 | Kompetansetiltak nye Stavanger, arrangement for ansatte, finansiert med fond | 860 | 0 | 0 | 0 | |
76 | Avslutning av kommunesammenslåingsprogram | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Sentrale områder | 679 | 679 | 679 | 679 | ||
Inngående budsjett | 1 679 | 1 679 | 1 679 | 1 679 | ||
77 | Finnøy idrettslag - tilskot til nytt skyttarhus | -500 | -500 | -500 | -500 | |
78 | Egenandel fiberutbygging | -500 | -500 | -500 | -500 | |
Sentrale utgifter Totalt | 107 574 | 95 226 | 95 514 | 95 326 | ||
Kommuneadministrasjon | ||||||
Kommuneadvokat | 7 660 | 7 660 | 7 660 | 7 660 | ||
Inngående budsjett | 6 190 | 6 190 | 6 190 | 6 190 | ||
79 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 559 | 559 | 559 | 559 | |
80 | Kommuneadvokaten, ny advokatstilling | 800 | 800 | 800 | 800 | |
81 | Økte driftsutgifter kommuneadvokaten | 111 | 111 | 111 | 111 | |
Prosjektkontor | 5 609 | 5 609 | 5 609 | 5 609 | ||
Inngående budsjett | 4 309 | 4 309 | 4 309 | 4 309 | ||
82 | Prosjektkontoret, tjenestekjøp | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
83 | Prosjektkontoret, driftskostnader | 300 | 300 | 300 | 300 | |
Rådmann | 2 043 | 373 | -1 127 | -1 127 | ||
Inngående budsjett | 1 390 | 1 390 | 1 390 | 1 390 | ||
84 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 683 | 683 | 683 | 683 | |
85 | Kompetansemidler, reduksjon | -30 | -30 | -30 | -30 | |
86 | Omstillingstiltak/rammekutt drift - ØP 2019-2022 | 0 | -1 670 | -3 170 | -3 170 | |
Vekstfondet | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Inngående budsjett | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | ||
87 | Vekstfondet, reversere bruk av fond til næring | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | |
88 | Tilskudd fra vekstfondet, vedtatt tildelt i planperioden | 3 500 | 2 750 | 2 000 | 0 | |
89 | Vekstfondet, bruk av fond til tilskudd | -3 500 | -2 750 | -2 000 | 0 | |
Kommuneadministrasjon Totalt | 15 312 | 13 642 | 12 142 | 12 142 | ||
Felles inntekter og utgifter Totalt | -7 864 498 | -7 820 962 | -7 817 913 | -7 842 857 | ||
Oppvekst og utdanning | ||||||
Barn, unge og familie | ||||||
Barneverntjenesten | 265 833 | 261 133 | 259 733 | 258 033 | ||
Inngående budsjett | 256 910 | 256 910 | 256 910 | 256 910 | ||
90 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 787 | 2 787 | 2 787 | 2 787 | |
91 | Bosetting av flyktninger, nedtrapping | 0 | -4 800 | -6 600 | -6 600 | |
92 | Stillinger i barnevernet | 1 300 | 2 600 | 3 900 | 3 900 | |
93 | Reduserte kostnader knyttet til kjøp av tjenester | 0 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
94 | Husleieøkning barneverntjenesten | 3 536 | 3 536 | 3 536 | 3 536 | |
95 | Barnevern, reduksjon i klientutgifter | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
96 | Utvikling og innføring av DigiBarnevern | 2 300 | 2 600 | 1 700 | 0 | |
Embo | 48 616 | 43 716 | 43 716 | 43 716 | ||
Inngående budsjett | 61 899 | 61 899 | 61 899 | 61 899 | ||
97 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 488 | 1 488 | 1 488 | 1 488 | |
98 | Bosetting av enslige mindreårige flyktninger, nedtrapping | 0 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
99 | Avvikling bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger | -14 712 | -17 612 | -17 612 | -17 612 | |
100 | Husleieøkning Basen | 250 | 250 | 250 | 250 | |
101 | Effektivisering 0,5% - EMBO | -309 | -309 | -309 | -309 | |
Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 85 171 | 85 171 | 85 171 | 85 171 | ||
Inngående budsjett | 83 031 | 83 031 | 83 031 | 83 031 | ||
102 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 555 | 2 555 | 2 555 | 2 555 | |
103 | Helsestasjon og skolehelsetjeneste - årsverk lønnet av midler fra Helsedirektoratet | 8 500 | 11 000 | 11 000 | 11 000 | |
104 | Tilskudd fra helsedirektoratet til årsverk i helse | -8 500 | -11 000 | -11 000 | -11 000 | |
105 | Effektivisering 0,5% Helsestasjon | -415 | -415 | -415 | -415 | |
Ungdom og fritid | 67 597 | 67 597 | 68 097 | 67 597 | ||
Inngående budsjett | 69 524 | 69 524 | 69 524 | 69 524 | ||
106 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 930 | 1 930 | 1 930 | 1 930 | |
107 | Motvirke nye ungdomstrender | -3 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
108 | Ungdomsundersøkelsen i 2022 | -500 | -500 | 0 | -500 | |
109 | Effektivisering 0,5% U&F | -357 | -357 | -357 | -357 | |
Barn, unge og familie Totalt | 467 217 | 457 617 | 456 717 | 454 517 | ||
Barnehage | ||||||
Barnehage | 1 155 496 | 1 144 987 | 1 143 987 | 1 143 987 | ||
Inngående budsjett | 1 130 782 | 1 130 782 | 1 130 782 | 1 130 782 | ||
110 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 24 664 | 24 664 | 24 664 | 24 664 | |
111 | Pedagogisk materiell ifm. innføring av ny rammeplan | -1 750 | -1 750 | -1 750 | -1 750 | |
112 | Pilotprosjekt "Utvidet bemanning" | -1 900 | -1 900 | -1 900 | -1 900 | |
113 | Justering av tilskuddet til private barnehager | 12 700 | 12 700 | 12 700 | 12 700 | |
114 | Økte inntekter fra foreldrebetaling | -7 000 | -7 000 | -7 000 | -7 000 | |
115 | Utfasing av Språktiltaket | -2 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
116 | Spesielt tilrettelagte avdelinger (STA), tilpasninger i organisering | 0 | -2 000 | -3 000 | -3 000 | |
117 | Barnehage – rammekutt 0,75 % fra 2021 | 0 | -8 509 | -8 509 | -8 509 | |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 88 178 | 84 178 | 82 178 | 82 178 | ||
Inngående budsjett | 84 982 | 84 982 | 84 982 | 84 982 | ||
118 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 3 196 | 3 196 | 3 196 | 3 196 | |
119 | Styrket barnehage – organisering og finansiering | 0 | -4 000 | -6 000 | -6 000 | |
Barnehage Totalt | 1 243 674 | 1 229 165 | 1 226 165 | 1 226 165 | ||
Oppvekst og utdanning sentralt | ||||||
Stab oppvekst og utdanning | 48 831 | 48 831 | 48 831 | 48 831 | ||
Inngående budsjett | 47 368 | 47 368 | 47 368 | 47 368 | ||
120 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 463 | 1 463 | 1 463 | 1 463 | |
Oppvekst og utdanning sentralt Totalt | 48 831 | 48 831 | 48 831 | 48 831 | ||
Skole | ||||||
Grunnskole | 1 521 864 | 1 517 664 | 1 514 664 | 1 514 664 | ||
Inngående budsjett | 1 412 637 | 1 412 637 | 1 412 637 | 1 412 637 | ||
121 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 46 836 | 46 836 | 46 836 | 46 836 | |
122 | Chromebooks - vedlikehold | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
123 | Bosetting av flyktninger - nedtrapping av midler til minoritetsspråklige elever i ordinær skole | 0 | -1 500 | -3 000 | -3 000 | |
124 | Spesialundervisning på private skoler, endring i tildelingen av ressurser | -2 500 | -2 500 | -2 500 | -2 500 | |
125 | Ny rektorskole fra høsten 2020 | 700 | 1 500 | 0 | 0 | |
126 | Universitetsskolesatsing - pilotprosjekt | 0 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
127 | Foreldrebetaling skolefritidsordning - prisjustering | -4 300 | -6 300 | -6 300 | -6 300 | |
128 | SFO - friplasser for funksjonshemmede elever 5. - 10. trinn | 500 | 500 | 500 | 500 | |
129 | Chromebooks - innkjøp | 438 | 438 | 438 | 438 | |
130 | Skoleskyss | -30 | -30 | -30 | -30 | |
131 | Økt lærertetthet, innlemmes i rammetilskuddet | 54 783 | 54 783 | 54 783 | 54 783 | |
132 | Samarbeidsavtale med Ungt entreprenørskap | 500 | 500 | 500 | 500 | |
133 | Ressursgruppe for IKT i stavangerskolen | 800 | 800 | 800 | 800 | |
134 | Kompetanseutvikling for lærere | 900 | 900 | 900 | 900 | |
135 | Særskilt språkopplæring på friskoler - økning | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | |
136 | Inndekning av ressursgruppe for IKT, kompetanseutv | -2 200 | -2 200 | -2 200 | -2 200 | |
137 | Ny lærernorm i grunnskolen - fullfinansiering | 16 000 | 16 000 | 16 000 | 16 000 | |
138 | Grunnskolen - redusert skjønnstilskudd til språkdeling | -100 | -100 | -100 | -100 | |
139 | Elevtallsvekst 2020 | 5 600 | 5 600 | 5 600 | 5 600 | |
140 | Harmonisering av tjenestetilbud | -12 900 | -12 900 | -12 900 | -12 900 | |
Johannes læringssenter | 111 791 | 106 493 | 103 495 | 112 489 | ||
Inngående budsjett | 111 229 | 111 229 | 111 229 | 111 229 | ||
141 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 5 835 | 5 835 | 5 835 | 5 835 | |
142 | Bosetting av flyktninger, nedtrapping | -2 998 | -5 996 | -8 994 | 0 | |
143 | Grunnskole for voksne, nedgang | -1 700 | -4 000 | -4 000 | -4 000 | |
144 | Effektivisering 0,5 % - Johannes Læringssenter | -575 | -575 | -575 | -575 | |
Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 48 919 | 48 919 | 48 419 | 48 419 | ||
Inngående budsjett | 47 175 | 47 175 | 47 175 | 47 175 | ||
145 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 244 | 2 244 | 2 244 | 2 244 | |
146 | Bosetting av flyktninger, nedtrapping PPT | -500 | -500 | -1 000 | -1 000 | |
Stavanger kulturskole | 43 344 | 43 344 | 43 344 | 43 344 | ||
Inngående budsjett | 41 682 | 41 682 | 41 682 | 41 682 | ||
147 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 874 | 1 874 | 1 874 | 1 874 | |
148 | Effektivisering 0,5 % - Kulturskolen | -212 | -212 | -212 | -212 | |
Skole Totalt | 1 725 918 | 1 716 420 | 1 709 922 | 1 718 916 | ||
Oppvekst og utdanning Totalt | 3 485 640 | 3 452 033 | 3 441 635 | 3 448 429 | ||
Helse og velferd | ||||||
Helse og omsorg | ||||||
Alders- og sykehjem | 863 192 | 853 892 | 856 692 | 862 392 | ||
Inngående budsjett | 846 653 | 846 653 | 846 653 | 846 653 | ||
149 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 23 139 | 23 139 | 23 139 | 23 139 | |
150 | Ramsvighagen senter for demens | 0 | 1 800 | 3 600 | 3 600 | |
151 | Nytt bofellesskap eldre ved tidligere St. Petri aldershjem | 0 | 0 | 0 | 5 700 | |
152 | Prøveprosjekt, økt bemanning på sykehjem | 0 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
153 | Prøveprosjekt, redusert sykefravær | 0 | -3 000 | 0 | 0 | |
154 | Prisjustering private ideelle sykehjem iht. driftsavtale | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
155 | Prisjustering Boganes sykehjem iht. avtale | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | |
156 | Økte kostnader til smitte, sonde og dyre medisiner | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
157 | Økte egenbetaling knyttet til Ramsvighagen senter | 0 | -2 000 | -4 000 | -4 000 | |
158 | Inntektsjustert økning i egenbetaling på sykehjem | -9 000 | -9 000 | -9 000 | -9 000 | |
159 | Kommunalt palliativt team | 1 400 | 1 400 | 1 400 | 1 400 | |
160 | Virksomhetsoverdragelse Domkirken sykehjem, økonomisk gevinst | -4 600 | -4 600 | -4 600 | -4 600 | |
161 | Spania-plassene, prisregulering og avvikling | 300 | -2 800 | -2 800 | -2 800 | |
Fysio- og ergoterapitjenesten | 67 725 | 67 175 | 67 175 | 67 175 | ||
Inngående budsjett | 68 533 | 68 533 | 68 533 | 68 533 | ||
162 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 842 | 1 842 | 1 842 | 1 842 | |
163 | Fysioterapi, vekst i turnuskandidater våren 2020 | 300 | 0 | 0 | 0 | |
164 | Fysioterapitjenesten, utsatt innføring av egenandel | 250 | 0 | 0 | 0 | |
165 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -1 400 | -1 400 | -1 400 | -1 400 | |
166 | Fysio- og ergoterapi, fastlønnstilskudd fysioterapauter | -1 800 | -1 800 | -1 800 | -1 800 | |
Helsehuset i Stavanger | 20 901 | 20 901 | 20 901 | 20 901 | ||
Inngående budsjett | 19 769 | 19 769 | 19 769 | 19 769 | ||
167 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 982 | 982 | 982 | 982 | |
168 | Velferdsteknologi, stillingsressurs | -250 | -250 | -250 | -250 | |
169 | Psykologer, innlemming i rammetilskuddet | 800 | 800 | 800 | 800 | |
170 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -400 | -400 | -400 | -400 | |
Hjemmebaserte tjenester | 373 241 | 370 841 | 370 841 | 371 841 | ||
Inngående budsjett | 364 698 | 364 698 | 364 698 | 364 698 | ||
171 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 10 743 | 10 743 | 10 743 | 10 743 | |
172 | Hjemmebaserte tjenester, innbytte av fossile biler | 0 | -400 | -400 | -400 | |
173 | Hjemmebaserte tjenester, logistikkprogram, reduksjon av gevinstrealisering | -750 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
174 | Hjemmebaserte tjenester, Omstilling 2020 | -2 500 | -5 000 | -5 000 | -5 000 | |
175 | Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, flytte- og etableringskostnader | 0 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
176 | Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, leiekostnader nye lokaler | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
177 | Hjemmebaserte tjenester, Dagsentertilbud for hjemmeboende med demens | 800 | 800 | 800 | 800 | |
178 | Hjemmebaserte tjenester, flytting av Verket til annet lokale | 500 | 0 | 0 | 0 | |
179 | Omsorgsboliger - Finnøy | 0 | 0 | 0 | 1 000 | |
180 | Omstillingstiltak/rammekutt, hjemmebaserte tjenester | -3 250 | 0 | 0 | 0 | |
Pleie og omsorgssenter Finnøy | 45 603 | 45 603 | 45 603 | 47 603 | ||
Inngående budsjett | 46 503 | 46 503 | 46 503 | 46 503 | ||
181 | Pleie og omsorgssenter - Finnøy | 0 | 0 | 0 | 2 000 | |
182 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -900 | -900 | -900 | -900 | |
Pleie og omsorgssenter Rennesøy | 38 890 | 38 890 | 38 890 | 38 890 | ||
Inngående budsjett | 37 116 | 37 116 | 37 116 | 37 116 | ||
183 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 474 | 2 474 | 2 474 | 2 474 | |
184 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -700 | -700 | -700 | -700 | |
Tekniske hjemmetjenester | 8 369 | 8 369 | 8 369 | 8 369 | ||
Inngående budsjett | 7 973 | 7 973 | 7 973 | 7 973 | ||
185 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 226 | 226 | 226 | 226 | |
186 | Velferdsteknologi, økt ressurs til teknisk vedlikehold | 370 | 370 | 370 | 370 | |
187 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -200 | -200 | -200 | -200 | |
Helse og omsorg Totalt | 1 417 921 | 1 405 671 | 1 408 471 | 1 417 171 | ||
Helse og velferd sentralt | ||||||
Sentrale midler levekår | -123 212 | -129 262 | -134 212 | -134 212 | ||
Inngående budsjett | -98 925 | -98 925 | -98 925 | -98 925 | ||
188 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 182 | 182 | 182 | 182 | |
189 | Varig tilrettelagt arbeid (VTA), økning | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | |
190 | Bosetting av flyktninger, redusert aktivitet | -8 000 | -12 000 | -12 000 | -12 000 | |
191 | Bosetting av flyktninger, reduserte tolkeutgifter | 0 | -2 000 | -4 000 | -4 000 | |
192 | Gevinstrealisering, investering i velferdsteknologi | 0 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
193 | Hjemmebaserte tjenester, Nye lokaler Byfjordparken, reduserte utgifter | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
194 | Opptrappingsplan rus 2019, finansiering av eksisterende prosjekter | 2 700 | 2 700 | 2 700 | 2 700 | |
195 | Økt tildelingsramme, lag og organisasjoner. Engøyholmen kystkultursenter og SiS, Studenskipnaden i Stavanger studenhelsestasjon | -304 | -304 | -304 | -304 | |
196 | Hjemmebaserte tjenester, prosjektkoordinator "Friere faglighet, mindre byråkrati", opptrapping | 250 | 250 | -500 | -500 | |
197 | Hjemmebaserte tjenester, "Trygg hjemme" - forlenging av prosjektstilling | -750 | -750 | -750 | -750 | |
198 | Legevakt, helsestasjon og fysioterapi - innsparing | -45 | -45 | -45 | -45 | |
199 | Sentrale midler levekår, Tilskudd Ågesentunet - Dagaktivitet til hjemmeboende med demens | 700 | 700 | 700 | 700 | |
200 | Helse og velferd, helgetillegg turnus | 12 300 | 12 300 | 12 300 | 12 300 | |
201 | Helse og velferd, økt tilskudd fra staten, særlig ressurskrevende tjenester | -50 500 | -50 500 | -50 500 | -50 500 | |
202 | Psykologer, innlemming i rammetilskuddet | 800 | 800 | 800 | 800 | |
203 | Opptrappingsplan rus 2020, innlemming i rammetilskuddet | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
204 | Sentrale midler levekår, Finansiering av øvelse i Evakuerings- og pårørendesenter (EPS) | 50 | 0 | 0 | 0 | |
205 | Lag og organisasjoner, reduserte tilskudd | -570 | -570 | -570 | -570 | |
206 | Bruk av innlemmet tilskudd i frie inntekter, dagtilbud demens | 3 000 | 3 000 | 5 800 | 5 800 | |
207 | Reduserte kostnader, kommunal bostøtte | -3 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
208 | Bruk av disposisjonsfond, FoU-midler til ROP | 4 000 | 5 000 | 0 | 0 | |
209 | Boligkontoret, tilskudd til etablering av bolig, innlemming i rammetilskuddet | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
Stab helse og velferd | 40 088 | 40 092 | 40 092 | 40 092 | ||
Inngående budsjett | 37 273 | 37 273 | 37 273 | 37 273 | ||
210 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 023 | 2 023 | 2 023 | 2 023 | |
211 | Ekstraressurs tjenesteområder | -8 | -4 | -4 | -4 | |
212 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -800 | -800 | -800 | -800 | |
213 | Demenslandsbyen, prosjektstilling | 600 | 600 | 600 | 600 | |
214 | Helse og velferd stab, avdelingssjef, e-helse og velferdsteknologi | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
Helse og velferd sentralt Totalt | -83 124 | -89 170 | -94 120 | -94 120 | ||
Samfunnsmedisin | ||||||
Sentrale midler legetjeneste | 104 563 | 104 913 | 105 913 | 105 913 | ||
Inngående budsjett | 98 162 | 98 162 | 98 162 | 98 162 | ||
215 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 201 | 201 | 201 | 201 | |
216 | Nytt lovkrav om opplæring av leger | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
217 | Legesenter Lervig sykehjem, oppstart av fire kommunale fastlegehjemler | 2 000 | 3 000 | 4 000 | 4 000 | |
218 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -800 | -800 | -800 | -800 | |
219 | Økt basistilskudd leger | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
220 | Lokal for ambulansebåtpersonell, husleieinntekt | 0 | -650 | -650 | -650 | |
Stavanger legevakt | 69 522 | 69 272 | 69 872 | 69 872 | ||
Inngående budsjett | 62 984 | 62 984 | 62 984 | 62 984 | ||
221 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 188 | 2 188 | 2 188 | 2 188 | |
222 | Overgrepsmottak, omorganisering | 0 | 400 | 1 000 | 1 000 | |
223 | Styrking av budsjettramme tilpasset dagens nivå | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
224 | Vaksinering av ungdom mot smittsom hjernehinnebetennelse | 1 350 | 700 | 700 | 700 | |
Samfunnsmedisin Totalt | 174 085 | 174 185 | 175 785 | 175 785 | ||
Velferd og sosial | ||||||
Arbeidstreningsseksjonen | 16 385 | 17 885 | 17 885 | 17 885 | ||
Inngående budsjett | 15 443 | 15 443 | 15 443 | 15 443 | ||
225 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 342 | 342 | 342 | 342 | |
226 | Avlastnings- og heldøgnstjenester, aktivitetsvekst | 0 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
227 | Praksisplasser for funksjonshemmede | 500 | 500 | 500 | 500 | |
228 | Arbeidstreningsseksjonen, arbeidsrettet norskundervisning | 400 | 400 | 400 | 400 | |
229 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -300 | -300 | -300 | -300 | |
Bofellesskap | 518 512 | 550 212 | 568 712 | 576 212 | ||
Inngående budsjett | 512 036 | 512 036 | 512 036 | 512 036 | ||
230 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 7 976 | 7 976 | 7 976 | 7 976 | |
231 | Bofellesskap ROP, 4 plasser | 0 | 4 500 | 4 500 | 4 500 | |
232 | Bofellesskap, 6 boliger for personer med utviklingshemming | 0 | 1 000 | 9 000 | 9 000 | |
233 | Bofellesskap, 7 boliger for personer med utviklingshemming + personalbase | 0 | 1 000 | 10 500 | 10 500 | |
234 | Bofellesskap, 7 boliger, psykisk helse | 0 | 0 | 0 | 1 500 | |
235 | Bofellesskap, 8 boliger for personer med utviklingshemming | 1 500 | 11 800 | 11 800 | 11 800 | |
236 | Prosjekt etablererboliger, 6 boliger for personer med utviklingshemming + personalbase | 0 | 0 | 1 000 | 7 000 | |
237 | Selveier boliger, 11 boliger for personer med utviklingshemming + personalbase | 1 500 | 16 400 | 16 400 | 16 400 | |
238 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -4 500 | -4 500 | -4 500 | -4 500 | |
Boligkontoret | 8 121 | 8 121 | 8 121 | 8 121 | ||
Inngående budsjett | 8 064 | 8 064 | 8 064 | 8 064 | ||
239 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 257 | 257 | 257 | 257 | |
240 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -200 | -200 | -200 | -200 | |
Dagsenter og avlastningsseksjonen | 196 570 | 195 820 | 195 820 | 195 820 | ||
Inngående budsjett | 181 477 | 181 477 | 181 477 | 181 477 | ||
241 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 10 643 | 10 643 | 10 643 | 10 643 | |
242 | Dagsenter avlastning, styrking av dagtilbud | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
243 | Dagsenter og avlastning, styrking av avlastning | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | |
244 | Dagsenter og avlastning, dagsenter, nye lokaler | 1 450 | 700 | 700 | 700 | |
Flyktningseksjonen | 98 432 | 97 432 | 95 432 | 95 432 | ||
Inngående budsjett | 99 063 | 99 063 | 99 063 | 99 063 | ||
245 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 973 | 973 | 973 | 973 | |
246 | Bosetting av flyktninger, nedtrapping av sosialhjelpsutgiftene | -4 800 | -6 000 | -8 000 | -8 000 | |
247 | Introduksjonsstønad tilknyttet flyktninger | -1 504 | -1 304 | -1 304 | -1 304 | |
248 | Flyktningseksjonen, økt husleie | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
249 | Psykologer, innlemming i rammetilskuddet | 800 | 800 | 800 | 800 | |
250 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -1 900 | -1 900 | -1 900 | -1 900 | |
251 | Flyktningseksjonen, justering av budsjett som følge av statlig inntektsfrafall | 4 800 | 4 800 | 4 800 | 4 800 | |
Helse og sosialkontor | 330 871 | 330 871 | 325 871 | 325 871 | ||
Inngående budsjett | 317 580 | 317 580 | 317 580 | 317 580 | ||
252 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 291 | 2 291 | 2 291 | 2 291 | |
253 | Avlastnings- og heldøgnstjenester, aktivitetsvekst | -1 500 | -3 000 | -3 000 | -3 000 | |
254 | Hundvåg og Storhaug helse- og sosialkontor, nye lokaler | -1 500 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
255 | Kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester, lønns- og prisvekst i hht. avtale | 4 500 | 4 500 | 4 500 | 4 500 | |
256 | Helse og sosialkontor, økt rammen for kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester i påvente av nye bofellesskap | 10 000 | 10 000 | 5 000 | 5 000 | |
257 | Avlastning- og heldøgnstjenester, reversering av nedtrapping aktivitetsvekst | 1 500 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
258 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -2 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
Krisesenteret i Stavanger | 13 401 | 13 401 | 13 401 | 13 401 | ||
Inngående budsjett | 13 115 | 13 115 | 13 115 | 13 115 | ||
259 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 286 | 286 | 286 | 286 | |
NAV | 299 060 | 296 010 | 296 010 | 296 010 | ||
Inngående budsjett | 309 353 | 309 353 | 309 353 | 309 353 | ||
260 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 357 | 2 357 | 2 357 | 2 357 | |
261 | Bosetting av flyktninger, nedtrapping av sosialhjelpsutgiftene | 0 | -2 300 | -2 300 | -2 300 | |
262 | NAV flyktningeveiledere, reversering | -750 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
263 | NAV Hundvåg og Storhaug, nye lokaler | -1 500 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
264 | Økonomisk sosialhjelp, lavere kostnader | -5 000 | -5 000 | -5 000 | -5 000 | |
265 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -1 400 | -1 400 | -1 400 | -1 400 | |
266 | Omsorgsinstitusjon rus, lavere utgifter | -4 000 | -4 000 | -4 000 | -4 000 | |
OBS-teamet | 5 117 | 5 117 | 5 117 | 5 117 | ||
Inngående budsjett | 1 986 | 1 986 | 1 986 | 1 986 | ||
267 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 31 | 31 | 31 | 31 | |
268 | OBS-teamet, fra statlig tilskudd til kommunal finansiering | 3 100 | 3 100 | 3 100 | 3 100 | |
Rehabiliteringsseksjonen | 58 967 | 58 467 | 58 467 | 58 467 | ||
Inngående budsjett | 55 727 | 55 727 | 55 727 | 55 727 | ||
269 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 215 | 1 215 | 1 215 | 1 215 | |
270 | K46 Oppfølging påtaleunnlatelse med vilkår, styrking | 325 | 325 | 325 | 325 | |
271 | Påtaleunnlatelse med vilkår, rustesting | 300 | 300 | 300 | 300 | |
272 | Helse og velferd, generelt rammekutt til virksomheter innenfor helse og velferd | -1 100 | -1 100 | -1 100 | -1 100 | |
273 | Rehabiliteringsseksjonen, K46, nye lokaler | 2 500 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Velferd og sosial Totalt | 1 545 436 | 1 573 336 | 1 584 836 | 1 592 336 | ||
Helse og velferd Totalt | 3 054 318 | 3 064 022 | 3 074 972 | 3 091 172 | ||
Bymiljø og utbygging | ||||||
Stab strategi og målstyring | 7 481 | 7 481 | 7 481 | 7 481 | ||
Inngående budsjett | 6 913 | 6 913 | 6 913 | 6 913 | ||
274 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 568 | 568 | 568 | 568 | |
Byggforvaltning | 310 876 | 305 479 | 303 730 | 303 930 | ||
Inngående budsjett | 301 856 | 301 856 | 301 856 | 301 856 | ||
275 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 511 | 2 511 | 2 511 | 2 511 | |
276 | Bygg, økte forsikringsutgifter | 209 | 412 | 613 | 813 | |
277 | Nye bygg, energiutgifter | 300 | 600 | 600 | 600 | |
278 | Nye bygg, vedlikehold- og renholdsutgifter | 7 700 | 3 800 | 2 100 | 2 100 | |
279 | Overtagelse av bygg, økte FDV-kostnader | 0 | 0 | -250 | -250 | |
280 | ENØK-tiltak, energibesparelse | -700 | -700 | -700 | -700 | |
281 | Administrasjons- og formålsbygg, økt vedlikehold | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
282 | Innkjøp av liten brannlift | 2 000 | 0 | 0 | 0 | |
283 | Vaktmestertjenester, Byggforvaltning | -1 500 | -1 500 | -1 500 | -1 500 | |
284 | Renhold, Byggforvaltning | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
285 | Rammeleverandører, Byggforvaltning | -2 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
286 | Utsatt og redusert vedlikehold idrett , Byggforvaltning | -3 500 | -3 500 | -3 500 | -3 500 | |
Idrett | 100 805 | 102 405 | 102 005 | 102 605 | ||
Inngående budsjett | 101 648 | 101 648 | 101 648 | 101 648 | ||
287 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 257 | 257 | 257 | 257 | |
288 | Oilers investa AS, indeksregulering | 100 | 200 | 300 | 400 | |
289 | ONS, leieinntekter i 2020 og 2022 | -1 200 | 0 | -1 200 | 0 | |
290 | OTD, bortfall av leieinntekter i 2020 og 2022 | 700 | 0 | 700 | 0 | |
291 | Stavanger svømmehall driftsutgifter | 1 700 | 1 700 | 1 700 | 1 700 | |
292 | Stavanger svømmehall, inntekter fra besøkende | -900 | -900 | -900 | -900 | |
293 | Ekstra istid Stavanger ishall og Sørmarka arena | 0 | 0 | 0 | 0 | |
294 | Merverdiavgift Ynglingehallen AS | 300 | 300 | 300 | 300 | |
295 | Drift skatehall Hillevåg | 0 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
296 | Drift idrettsavdelingen Idrett | -500 | -500 | -500 | -500 | |
297 | Tilskudd idrett / Idrettsrådet | -500 | -500 | -500 | -500 | |
298 | Ramme til Natur og Idrettsservice, reduksjon | -800 | -800 | -800 | -800 | |
Juridisk | 13 349 | 13 349 | 13 349 | 13 349 | ||
Inngående budsjett | 12 944 | 12 944 | 12 944 | 12 944 | ||
299 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 405 | 405 | 405 | 405 | |
Miljø og renovasjon | ||||||
Miljø | 13 287 | 9 287 | 9 287 | 9 287 | ||
Inngående budsjett | 9 102 | 9 102 | 9 102 | 9 102 | ||
300 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 185 | 185 | 185 | 185 | |
301 | Disponering av Klima- og miljøfond - handlingsplan | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
302 | Disponering av Klima- og miljøfond Stavanger sentrum | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
303 | Ullandhaug økologiske gård, tilskudd | 4 000 | 0 | 0 | 0 | |
Renovasjon | 140 | 140 | 140 | 140 | ||
Inngående budsjett | 140 | 140 | 140 | 140 | ||
304 | IVAR, økt leveringsgebyr og mengde | 6 500 | 7 000 | 7 500 | 8 200 | |
305 | Kalkulerte finanskostnader | 148 | 163 | 178 | 192 | |
306 | Varer og tjenester, reduksjon i kostnader | -4 797 | -3 694 | -3 440 | -3 160 | |
307 | Renovasjon, økte gebyr inntekter | -19 643 | -26 024 | -30 650 | -34 559 | |
308 | Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning | 16 615 | 19 059 | 21 800 | 24 700 | |
309 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 1 187 | 3 524 | 4 642 | 4 642 | |
310 | Renovasjon, avsetning til bundne driftsfond | 0 | 0 | 53 | 53 | |
311 | Renovasjon, avsetning til disposisjonsfond knyttet til akkumulert underskudd | -175 | -209 | -280 | -280 | |
312 | Renovasjon, kalkulatoriske renter og avskrivninger | 165 | 181 | 197 | 212 | |
Miljø og renovasjon Totalt | 13 427 | 9 427 | 9 427 | 9 427 | ||
Park og vei | 171 190 | 171 240 | 172 290 | 173 440 | ||
Inngående budsjett | 163 684 | 163 684 | 163 684 | 163 684 | ||
313 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 106 | 2 106 | 2 106 | 2 106 | |
314 | Attende, Rogaland Arboret og friluftsområdene, indeksregulering av tilskudd i tråd med avtaler | 150 | 300 | 450 | 600 | |
315 | Framkommelighet | 400 | 800 | 1 200 | 1 600 | |
316 | Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale | 100 | 200 | 300 | 400 | |
317 | Nedklassifiserte fylkesveier til kommunale veier | 750 | 750 | 750 | 750 | |
318 | Nye anlegg | 400 | 800 | 1 200 | 1 600 | |
319 | Plasser, vei og torg | 200 | 400 | 600 | 800 | |
320 | Trafikksikkerhet og miljø | 500 | 600 | 900 | 900 | |
321 | Vertskommune under festival, økt bidrag | 300 | 0 | 300 | 0 | |
322 | Park, friområder og aktivitetsanlegg, vedlikehold | 200 | 400 | 600 | 800 | |
323 | Asfalteringer kommunale vegar | 250 | 250 | 250 | 250 | |
324 | Trafikksikringstiltak (TS-tiltak) | 500 | 0 | 0 | 0 | |
325 | Friluftsråd, Arboretet økt kontingent | 275 | 275 | 275 | 275 | |
326 | Fyrverkeri på Rennesøy, Finnøy og i Vågen Stavanger | 375 | 375 | 375 | 375 | |
327 | Grønn plan | 1 000 | 1 000 | 0 | 0 | |
328 | Frisikt, naturskjøtsel | -100 | -100 | -100 | -100 | |
329 | Grasslått, økning frekvens slått av grasbakke | -200 | -200 | -200 | -200 | |
330 | Skjøtsel friområder, div. tiltak | -500 | -500 | -500 | -500 | |
331 | Skilting sykkel | -200 | -200 | -200 | -200 | |
332 | Fortløpende utbedringer sykkelruter | -300 | -300 | -300 | -300 | |
333 | Kampanjer økt sykkelbruk, reduksjon | -100 | -100 | -100 | -100 | |
334 | Veilys, drift og vedlikehold, reduksjon | -1 600 | -1 600 | -1 600 | -1 600 | |
335 | Asfalt vedlikehold, reduksjon | -200 | -200 | -200 | -200 | |
336 | Vedlikehold idrettsanlegg, reduksjon | -300 | -300 | -300 | -300 | |
337 | Færre strakstiltak skolegårder (vedlikehold utearealer) | -200 | -200 | -200 | -200 | |
338 | Færre strakstiltak utearealer barnehagene (vedlikehold utearealer ved formålsbygg) | -300 | -300 | -300 | -300 | |
339 | Skaterampe Judaberg | 700 | 0 | 0 | 0 | |
Inngående budsjett | 3 300 | 3 300 | 3 300 | 3 300 | ||
Plan og anlegg | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Inngående budsjett | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Byggeprosjekter | 200 | 200 | 200 | 200 | ||
Inngående budsjett | 200 | 200 | 200 | 200 | ||
Vann og avløp | ||||||
Avløpsverket | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Inngående budsjett | -703 | -703 | -703 | -703 | ||
340 | Avskrivninger | 1 239 | 2 237 | 3 388 | 4 615 | |
341 | Bemanningsøkning iht. hovedplan | 800 | 1 200 | 1 600 | 2 000 | |
342 | Driftsutgifter, generell prisstigning | 1 064 | 2 149 | 3 256 | 4 385 | |
343 | Fastledd, IVAR | 351 | 5 126 | 10 791 | 14 193 | |
344 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | -1 140 | 6 500 | 15 470 | 20 010 | |
345 | Renter restkapital | 4 778 | 5 792 | 6 924 | 8 176 | |
346 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 11 688 | 16 547 | 2 738 | -2 288 | |
347 | Rennesøy vedlikehold, kummer | 300 | 300 | 300 | 300 | |
348 | Reduserte inntekter, Rennesøy og Finnøy | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
349 | Avløp, gebyrinntekter | -23 080 | -43 851 | -48 467 | -55 391 | |
350 | Selvkostområde fra Finnøy | 703 | 703 | 703 | 703 | |
351 | Slam, gebyrinntekter | -3 500 | -3 500 | -3 500 | -3 500 | |
352 | Slam, driftskostnader | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | |
Vannverket | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Inngående budsjett | -4 324 | -4 324 | -4 324 | -4 324 | ||
353 | Avskrivninger | 1 581 | 2 783 | 4 090 | 5 215 | |
354 | Driftsutgifter, generell prisstigning | 904 | 1 827 | 2 768 | 3 727 | |
355 | Fastledd, IVAR | 52 | 1 671 | 5 234 | 8 448 | |
356 | Justering ihht. Hovedplan, bemanningsøkning | 800 | 1 200 | 1 600 | 2 000 | |
357 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | -1 616 | -368 | 3 520 | 6 792 | |
358 | Renter restkapital | 3 458 | 4 769 | 6 091 | 7 371 | |
359 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 16 537 | 12 655 | 12 520 | 10 030 | |
360 | Vannverket, økte gebyrinntekter | -28 216 | -31 037 | -42 323 | -50 083 | |
361 | Redusert inntekter, Øyane | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | |
362 | Nye driftskostnader ved overtagelse av IVAR anlegg | 500 | 500 | 500 | 500 | |
363 | Inv til drift tiltak fra Rennesøy, vedlikehold kum | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
364 | Selvkostområde fra Finnøy | 4 324 | 4 324 | 4 324 | 4 324 | |
Vann og avløp Totalt | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Bymiljø og utbygging Totalt | 617 328 | 609 581 | 608 482 | 610 432 | ||
By- og samfunnsplanlegging | ||||||
Beredskap og samfunnsutvikling | ||||||
Beredskap | 18 017 | 17 917 | 17 917 | 17 917 | ||
Inngående budsjett | 17 867 | 17 867 | 17 867 | 17 867 | ||
365 | Nytt nødnett, innkjøp og drift | -150 | -150 | -150 | -150 | |
366 | Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), ny stilling | 0 | 200 | 200 | 200 | |
367 | Skybruddplan | 300 | 0 | 0 | 0 | |
Beredskap og samfunnsutvikling Totalt | 18 017 | 17 917 | 17 917 | 17 917 | ||
By- og samfunnsplanlegging sentralt | ||||||
Stab Samfunnsutvikling | 8 097 | 8 097 | 8 097 | 8 097 | ||
Inngående budsjett | 9 971 | 9 971 | 9 971 | 9 971 | ||
368 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 126 | 126 | 126 | 126 | |
369 | Prosjekt digitalisering byggesaksarkiv | -2 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
By- og samfunnsplanlegging sentralt Totalt | 8 097 | 8 097 | 8 097 | 8 097 | ||
Byggesak og byantikvar | 6 313 | 6 313 | 6 313 | 6 313 | ||
Inngående budsjett | 5 280 | 5 280 | 5 280 | 5 280 | ||
370 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 033 | 1 033 | 1 033 | 1 033 | |
Byutvikling | ||||||
Planavdelinger | 25 946 | 25 946 | 25 446 | 25 446 | ||
Inngående budsjett | 23 383 | 23 383 | 23 383 | 23 383 | ||
371 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 163 | 2 163 | 2 163 | 2 163 | |
372 | Planarbeid, reduksjon | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
373 | Universell utforming, ny stilling | 900 | 900 | 900 | 900 | |
374 | Felles planprogram havnefronten | 500 | 500 | 0 | 0 | |
Byutvikling Totalt | 25 946 | 25 946 | 25 446 | 25 446 | ||
Kart og digitale tjenester | ||||||
Planavdelinger | 17 532 | 17 532 | 17 532 | 17 532 | ||
Inngående budsjett | 16 308 | 16 308 | 16 308 | 16 308 | ||
375 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 224 | 1 224 | 1 224 | 1 224 | |
Kart og digitale tjenester Totalt | 17 532 | 17 532 | 17 532 | 17 532 | ||
By- og samfunnsplanlegging Totalt | 75 905 | 75 805 | 75 305 | 75 305 | ||
Innbygger- og samfunnskontakt | ||||||
Innbygger- og samfunnskontakt sentralt | 4 235 | 4 235 | 4 235 | 4 235 | ||
Inngående budsjett | 4 191 | 4 191 | 4 191 | 4 191 | ||
376 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 44 | 44 | 44 | 44 | |
Innbyggerdialog | 32 030 | 29 844 | 29 844 | 29 844 | ||
Inngående budsjett | 23 000 | 23 000 | 23 000 | 23 000 | ||
377 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 370 | 370 | 370 | 370 | |
378 | Nye frivilligsentraler | 370 | 370 | 370 | 370 | |
379 | Digital innbyggerservice, systemkostnad og utvikling | 600 | 500 | 500 | 500 | |
380 | Innbyggertorg lønns- og driftsmidler | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | |
381 | Innbyggertorg - prosjektutvikling | 2 500 | 0 | 0 | 0 | |
382 | Innbyggertorg, driftsmidler innbyggerservice Vikevåg | 1 430 | 1 430 | 1 430 | 1 430 | |
383 | Frivilligsentraler - styrking av budsjett | 1 360 | 1 774 | 1 774 | 1 774 | |
384 | Frivillighet, reduksjon | -600 | -600 | -600 | -600 | |
Kommunikasjon | 10 462 | 10 312 | 10 312 | 10 312 | ||
Inngående budsjett | 8 635 | 8 635 | 8 635 | 8 635 | ||
385 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 477 | 477 | 477 | 477 | |
386 | Vaktordning kommunikasjonsressurs | 550 | 550 | 550 | 550 | |
387 | Kurs i klarspråk | 150 | 0 | 0 | 0 | |
388 | Skrivekurs for saksbehandlere | 150 | 150 | 150 | 150 | |
389 | Stavanger kommunes nettsider - utvikling | 500 | 500 | 500 | 500 | |
Kultur | 185 927 | 185 927 | 183 927 | 183 927 | ||
Inngående budsjett | 178 948 | 178 948 | 178 948 | 178 948 | ||
390 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 289 | 289 | 289 | 289 | |
391 | By-jubileum, prosjektstilling | -740 | -740 | -740 | -740 | |
392 | ICORN, redusert tilskudd | -150 | -150 | -150 | -150 | |
393 | Tilskudd Otto-huset utgår | -20 | -20 | -20 | -20 | |
394 | Økt tilskudd Ryfylkemuseet | 50 | 50 | 50 | 50 | |
395 | Statlig avtale - driftstilskudd til Rogaland teater, SSO og MUST | 1 850 | 1 850 | 1 850 | 1 850 | |
396 | Lønns- og prisvekst til Rogaland teater, SSO og MU | 1 900 | 1 900 | 1 900 | 1 900 | |
397 | Kulturinstitusjoner - lønns- og prisvekst | 500 | 500 | 500 | 500 | |
398 | Prosjektmidler - Akropolis visjonen, oppstart | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
399 | Kunsthall Stavanger- økt tilskudd | 300 | 300 | 300 | 300 | |
400 | Prosjektmidler, fagsystem Stavanger kommunes kunst | 150 | 150 | 150 | 150 | |
401 | Opera Rogaland, økt tilskudd | 50 | 50 | 50 | 50 | |
402 | Prosjektmidler til forprosjekt for Byjubileum 2025 | 2 000 | 2 000 | 0 | 0 | |
403 | MUST - redusert driftstilskudd ifm. drift av Holme | -1 200 | -1 200 | -1 200 | -1 200 | |
404 | Økt tilskudd til Sølvberget | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
Næring | 28 719 | 26 519 | 26 519 | 26 519 | ||
Inngående budsjett | 23 527 | 23 527 | 23 527 | 23 527 | ||
405 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 75 | 75 | 75 | 75 | |
406 | Ny rådgiver næringsavdelingen | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
407 | Driftsmidler landbruk og havbrukskontor | 850 | 750 | 750 | 750 | |
408 | Blågrønn sektor, prosjektmidler mulighetsanalyse | 500 | 0 | 0 | 0 | |
409 | Utvikling av næringsplan, prosjektmidler | 500 | 0 | 0 | 0 | |
410 | Mulighetsstudie Flørli og Lysefjorden, prosjektmidler | 750 | 0 | 0 | 0 | |
411 | Kunnskapsbyen Stavanger, prosjektmidler 2020 | 350 | 0 | 0 | 0 | |
412 | Lysefjorden utvikling, driftsmidler | 267 | 267 | 267 | 267 | |
413 | Ullandhaug 2023 | 900 | 900 | 900 | 900 | |
Politisk sekretariat | 13 981 | 13 898 | 13 896 | 13 896 | ||
Inngående budsjett | 13 172 | 13 172 | 13 172 | 13 172 | ||
414 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 317 | 317 | 317 | 317 | |
415 | Kommunereform, prosjektstilling Rennesøy | -700 | -700 | -700 | -700 | |
416 | Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan | 192 | 109 | 107 | 107 | |
417 | Nærdemokratirådgivere | 1 600 | 1 600 | 1 600 | 1 600 | |
418 | Politisk sekretariat, redusert ramme | -600 | -600 | -600 | -600 | |
Smartby | 13 623 | 14 623 | 14 623 | 14 623 | ||
Inngående budsjett | 10 041 | 10 041 | 10 041 | 10 041 | ||
419 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 82 | 82 | 82 | 82 | |
420 | Designleveranser i ny kommune | 0 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
421 | Smartby, fra investering til drift | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 | |
Innbygger- og samfunnskontakt Totalt | 288 977 | 285 358 | 283 356 | 283 356 | ||
Innovasjon og støttetjenester | ||||||
Innovasjon og digitalisering | 26 136 | 26 136 | 26 136 | 26 136 | ||
Inngående budsjett | 12 336 | 12 336 | 12 336 | 12 336 | ||
422 | Innovasjon og digitalisering, økt satsing | 10 000 | 20 000 | 30 000 | 30 000 | |
423 | Innovasjon digitalisering, gevinstrealisering | 0 | -10 000 | -20 000 | -20 000 | |
424 | Digitalisering av arbeidsprosesser, økt ressursinnsats | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
425 | Ph.D, styrke forskningskapasitet | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
426 | Deltakelse i forskningsprosjekter | 600 | 600 | 600 | 600 | |
427 | Forskningsarbeid, fremme kommunen som partner | 300 | 300 | 300 | 300 | |
428 | DigiRogaland, kontingent | 900 | 900 | 900 | 900 | |
Innovasjon og støttetjenester sentralt | 5 151 | 5 051 | 5 051 | 5 051 | ||
Inngående budsjett | 4 385 | 4 385 | 4 385 | 4 385 | ||
429 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 116 | 116 | 116 | 116 | |
430 | Green Mountain, leieinntekter | -50 | -100 | -100 | -100 | |
431 | Innsynsbegjæringskoordinator, styrke kapasiteten | 700 | 650 | 650 | 650 | |
IT | 101 198 | 102 198 | 102 198 | 102 198 | ||
Inngående budsjett | 92 293 | 92 293 | 92 293 | 92 293 | ||
432 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 585 | 1 585 | 1 585 | 1 585 | |
433 | Infrastruktur i et sikkerhetsperspektiv, ekstern gjennomgang avsluttes | -2 000 | -2 000 | -2 000 | -2 000 | |
434 | Datasjø, uCMDM og backup-site Rjukan, reduksjon | -250 | -250 | -250 | -250 | |
435 | Kodekompetanse, styrking | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | |
436 | IKT-verktøy, øke utnyttelsen | 800 | 800 | 800 | 800 | |
437 | Chromebooker på skole, teknisk håndtering | 1 100 | 1 100 | 1 100 | 1 100 | |
438 | Skoleadministrative IT-systemer, styrking | 800 | 800 | 800 | 800 | |
439 | Informasjonssikkerhet og personvern, kurs for alle ansatte | 150 | 150 | 150 | 150 | |
440 | IT-sikkerhet, årlig test | 300 | 300 | 300 | 300 | |
441 | Lisenser, økning | 2 220 | 2 220 | 2 220 | 2 220 | |
442 | Vedlikeholdskostnader, økning | 600 | 600 | 600 | 600 | |
443 | Korrigering av budsjettrammene fra 2019 | 800 | 800 | 800 | 800 | |
444 | Bruk av datasjø | 1 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Kemner | 10 662 | 1 695 | 1 695 | 1 695 | ||
Inngående budsjett | 22 103 | 22 103 | 22 103 | 22 103 | ||
445 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 964 | 964 | 964 | 964 | |
446 | Kemneren, økt husleie A-krimsenteret | 150 | 150 | 150 | 150 | |
447 | Kontroll- og A-krim arbeidet, styrking | 600 | 600 | 600 | 600 | |
448 | Effektivisere arbeidsprosesser | -600 | -600 | -600 | -600 | |
449 | Statliggjøring av kemner | -12 555 | -21 522 | -21 522 | -21 522 | |
Regnskap og lønn | 35 173 | 35 073 | 35 073 | 35 073 | ||
Inngående budsjett | 33 238 | 33 238 | 33 238 | 33 238 | ||
450 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 1 535 | 1 535 | 1 535 | 1 535 | |
451 | Forskjellige digitaliseringsprosjekter, økonomi | 400 | 300 | 300 | 300 | |
Stab innovasjon og støttetjenester | 34 094 | 34 094 | 34 094 | 34 094 | ||
Inngående budsjett | 32 164 | 32 164 | 32 164 | 32 164 | ||
452 | Bedriftshelsetjeneste, økte ressurser | 350 | 350 | 350 | 350 | |
453 | Fagbrev på jobb | 500 | 500 | 500 | 500 | |
454 | Menn i Helse, fra prosjekt til drift | 660 | 660 | 660 | 660 | |
455 | Måltall for antall lærlinger, økning | 420 | 420 | 420 | 420 | |
456 | Læreplasser til kandidater med annet morsmål | 500 | 500 | 500 | 500 | |
457 | Finansiering av læreplasser til kandidater med annet morsmål | -500 | -500 | -500 | -500 | |
Stavanger byarkiv | 40 111 | 40 111 | 40 111 | 40 111 | ||
Inngående budsjett | 37 729 | 37 729 | 37 729 | 37 729 | ||
458 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 882 | 882 | 882 | 882 | |
459 | Public, dokumentkontroller | 600 | 600 | 600 | 600 | |
460 | Public 360 og Public Oppvekst, system og utvikling | 500 | 500 | 500 | 500 | |
461 | Arkivet, husleie | 400 | 400 | 400 | 400 | |
Innovasjon og støttetjenester Totalt | 252 525 | 244 358 | 244 358 | 244 358 | ||
Økonomi og organisasjon | ||||||
Anskaffelser | 10 531 | 10 531 | 10 531 | 10 531 | ||
Inngående budsjett | 10 081 | 10 081 | 10 081 | 10 081 | ||
462 | Innkjøp, kontraktsoppfølging og analyse | 450 | 450 | 450 | 450 | |
Internkontroll og kvalitet | 5 563 | 5 563 | 5 563 | 5 563 | ||
Inngående budsjett | 5 563 | 5 563 | 5 563 | 5 563 | ||
Organisasjon og forhandling | 42 618 | 42 618 | 42 618 | 42 618 | ||
Inngående budsjett | 37 943 | 37 943 | 37 943 | 37 943 | ||
463 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 3 675 | 3 675 | 3 675 | 3 675 | |
464 | Organisasjon og forhandling, økt bevilgning | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
465 | Reduksjon i fellesoppgaver, redusert ramme | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
Økonomi og eierskap | 31 093 | 31 093 | 31 093 | 31 093 | ||
Inngående budsjett | 29 755 | 29 755 | 29 755 | 29 755 | ||
466 | Lønnsoppgjør 2019, helårseffekt | 2 338 | 2 338 | 2 338 | 2 338 | |
467 | Økonomi og organisasjon, generelt rammekutt | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 | |
Økonomi og organisasjon Totalt | 89 805 | 89 805 | 89 805 | 89 805 | ||
Budsjettbalanse | 0 | 0 | 0 | 0 |