Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

3.7 Andre inntekter

3.7.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde

Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Et administrativt prosjekt etablerer nå et felles grunnlag for kommunal taksering, basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Det meste av bolig-/fritidseiendommer er besiktiget i 2019 og næringseiendommer og andre objekter står for tur i 2020. Nye takster vil gjelde fra 2021. Prosjektkostnadene finansieres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. I det konstituerende kommunestyremøtet vil sakkyndig nemnd for eiendomsskatt opprettes. Nemnden vil ha en meget aktiv rolle de første par årene.

Det har de senere årene vært betydelig endringer i de eksterne rammeforutsetningene – lovverket – ad eiendomsskatt. Nye endringer er også foreslått framover og belyses i det påfølgende.

Konsekvenser av lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 for kommuner som slår seg sammen

Nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.

Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dette er noe annerledes enn det som Fellesnemnda hadde til høring før sommeren 2019 og innebærer:

  • Overgangsperiode på inntil 3 år foreslås som i høringen, med krav om å harmonisere skattesatsen med lik andel per år for hver «kommunedel» som inngår i den nye sammenslåtte kommunen, gitt årlige maksimumsøkninger i lovforslaget.
  • Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være likt i hele den nye kommunen fra første år i overgangsperioden.
  • Kommunen kan velge å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i ny kommune, alternativt velge å avgrense taksering til ikke tidligere verdsette eiendommer eller å bruke overgangsperioden til å samordne eksisterende takster.
  • Valgfri oppstart av overgangsordning i 2020 eller 2021 forutsetter et harmonisert takstgrunnlag i den nye kommunen dersom deler av den nye kommunen ikke har eiendomsskatt i dag.
  • Utsatt oppstart betinger uendret eiendomsskatteregime i 2020, justert for maksimumskravene i lovverket.
  • Utskrivingsfrist 30. juni (året med oppstart overgangsperiode) (ca. som tidligere skissert)

Formålet i lovforslaget er samordning av selve skattesatsen hvis denne skal øke. Nye Stavanger kommune har forholdt seg til sammenslåingsforskriften § 6 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående dagens overgangsbestemmelser for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dersom lovendringsforslaget blir vedtatt av Stortinget, vil forskriftsreguleringen bortfalle fra 2020. En slik endring medfører en uforutsigbar og vesentlig omlegging av rammevilkårene for harmoniseringen av eiendomsskatteregimene i forbindelse med kommunereformen.

Nye Stavanger har behov for å samordne alle deler ved eiendomsskatten, herunder takstgrunnlag, bunnfradrag, skattesats og utskrivingsalternativ. Harmonisering av lokale takstgrunnlag vil pågå i 2020, og nye Stavanger kommune må utsette oppstart på overgangsperioden til 2021. Utsatt oppstart til 2021 begrenser det nye kommunestyrets myndighet i 2020 til kun å videreføre dagens eiendomsskatteregimer, dvs. at verken skattesatser, bunnfradrag eller kontorjustering av takster kan endres. Sett i lys av lovendringen som ble kunngjort like etter budsjettvedtakene for 2019, hvor skattegrunnlaget settes til maksimalt 70 % av takstgrunnlaget, medfører dette et redusert inntektsnivå med om lag kr 70 mill. i 2020 for nye Stavanger. Nevnte lovkrav gjelder uavhengig av hvor gamle takstgrunnlagene er.

Rådmannens budsjettforslag for 2020-2023 tar hensyn til:

  • Overgangsregelen (trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019) grunnet produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget, jf. opphør av begrepet verk og bruk.
  • Lovendringer i eiendomsskatten fra 2019 med maksimal årlig økning på 1 promille for bolig / fritidsbolig og en nedre grense på 1 promille.
  • Lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 med maksimalsats for eiendomsskatt på 5 promille på hus og hytter, samt obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % av takstgrunnlaget.
  • Lovendringer foreslått i oktober 2019 med effekt fra 2020 for kommuner i sammenslåingsprosesser, jf. tidligere belyst.

Pågående lokale takseringsprosjekt med mål om felles kommunalt takseringsgrunnlag fra 2021. Inntil da benyttes tidligere takster fra siste alminnelige taksering, og følgelig videreføres også eiendomsskatteregimet i 2019 til 2020 for de ulike delene av kommunen.

EiendomsskattBudsjettgrunnlag 2019Budsjett 2020Skatteregler 2019 videreføres 2020
Hjelmeland - Ombodel0,20,27 ‰ på næring/annet, 2 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 100 000
Finnøy15,611,65 ‰ på alt, ingen bunnfradrag
Rennesøy1,41,17 ‰ på næring/verk og bruk, ingenting på bolig
Stavanger266,0201,14 ‰ på næring/annet, 3 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 400 000
Sum nye Stavanger kommune 283,2214,0 
Tabell 3.8 Videreføring av dagens eiendomsskatteregimer i 2020. Budsjett inkl. 30 % lovpålagt reduksjonsfaktor for bolig/fritidsbolig.
Last ned tabelldata (Excel)

Effekten er videreføring av fire ulike skatteregimer og et inntektsbortfall på om lag kr 70 mill. i 2020, skissert i tabell 3.8 og figur 3.6. Samlede eiendomsskatteinntekter er etter dette anslagsvis kr 214 mill. i 2020, fordelt på kr 118 mill. på annen eiendom (bl.a. næring) og kr 96 mill. på bolig/fritidsbolig. Utover planperioden forventes nye, felles takstgrunnlag å gjelde fra 2021, inklusiv innføring av eiendomsskatt på boliger / fritidsboliger også i Rennesøy-området, felles bunnfradrag, samt en gradvis harmonisering av skattesatser i alle delene av kommunen. Siden framtidige takster ikke ennå er kjent, har rådmannen ikke foretatt nærmere beregninger på hvordan virkemidlene optimalt kan rigges for framtiden og ergo lengden på overgangsperioden. Et likhetsprinsipp hvor samtlige innbyggere bidrar ut ifra sin omsetningsverdi på eiendommen, vil være naturlig å legge til grunn i den nye kommunen. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere utredning medio 2020.

Figur 3.6 Utvikling i inntekter fra eiendomsskatten i nye Stavanger; rekonstruerte historiske tall samlet og budsjetterte størrelser fram i tid

Alternative løsninger for å opprettholde eiendomsskattenivået i 2020

Rådmannen har sendt en henvendelse til statlige myndigheter om at lovforslaget vil slå urimelig ut for kommuner som slås sammen fra 2020. Sammenslåingskommuner kan ikke benytte seg fritt av virkemidlene i eiendomsskatteloven, mens øvrige kommuner kan benytte seg av ulike virkemidler for å kompensere for reduksjonsfaktoren på 30 % slik at inntektene fra eiendomsskatt tilnærmet vil bli opprettholdt.

I denne sammenheng må det tilføyes at planlagt ny kommunal taksering i 2016 ble utsatt i Stavanger nettopp i påvente av kommunereformarbeidet. En pålagt reduksjonsfaktor på 30 % på grunnlag fra 2006 blir dermed urimelig inntil nye takster foreligger, især siden regelen ble vedtatt i ettertid av vedtatt kommunesammenslåing med tilhørende forskrift for harmonisering av eiendomsskatten.

Hvis nye Stavanger kommune kunne benytte seg av virkemidlene i eiendomsskatteloven i 2020 for å opprettholde skattenivå, kunne følgende blitt gjort:

  • Innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % på boliger / fritidsboliger i 2020 motvirkes av redusert bunnfradrag til kr 10 000 for objekter i gamle Stavanger kommune og dagens Hjelmelandsdel av Ombo.
  • Samt vurdert en kombinasjon med økt skattesats dersom lovverket tillot dette.

Redusert bunnfradrag medfører at flere boenheter blir beskattet (herunder utleieenheter i bolighus), og at beskatningen blir noe økt på de boenhetene med lavest skattegrunnlag kontra dyrere boligeiendommer. En kombinasjon med høyere skattesats, ville ha motvirket sistnevnte effekt noe. Eksempelvis kr 50 000 i bunnfradrag og en økt skattesats med 0,5-1,0 promille i gamle Stavanger kommune og Hjelmelandsdelen av Ombo.

Dersom det hadde vært mulig å benytte foreløpige takstgrunnlag kun for bolig/fritidsboliger i Rennesøy som et skritt på veien til å harmonisere skattetrykket for innbyggerne i den nye kommunen, ville dette også vært en mulighet rådmannen ville holdt fram i 2020 i påvente av harmoniserte skattegrunnlag fra 2021.

Med bakgrunn i forslag til lovendring for kommuner som slår seg sammen, og kommunestyrets begrensede mulighet til å gjøre endringer i 2020, legger ikke rådmannen fram simuleringsalternativer ad eiendomsskatten i årets handlings- og økonomiplan.

Innretning av eiendomsskatten må vedtas som en del av budsjettvedtaket og forslag til vedtak følger av kapittel 17.

3.7.2 Tildelinger av statlige midler fra havbruksfond

I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skulle få 80 % av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene anses som fri inntekt.

Tilføring av midlene til fondet skjer etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre bl.a. avhengig av lokalitetsbiomasse.

I forslag til statsbudsjett 2020 tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning i forbindelse med revidert budsjett 2020. Dette med bakgrunn i pågående og nye vekstvurderinger og tilhørende justeringer av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen. Departementet skriver følgende1: «Antallet tillatelser som eventuelt vil bli utlyst og vederlaget for disse, beror på en rekke forhold beheftet med usikkerhet.»

Framtidige inntekter er følgelig usikre og må anslås med en viss forsiktighet, jf. kommunelovens bestemmelser om realistiske inntekter og utgifter. Inntektsanslagene er nedjustert i planperioden.

Kommunestyret i Rennesøy har vedtatt at årets tildeling settes av til fond hvert år for framtidige prioriteringer. Økonomiplanen 2019-2022 til Finnøy har tilnærmet det samme prinsipp. Dette medfører at usikkerheten i framtidige budsjetter reduseres og at driften ikke gjøres avhengig av tilfeldige svingninger og tildelinger fra det ene året til det andre. Rådmannen legger til grunn at prinsippet videreføres i hele planperioden med unntak av kr 1,0 mill. fra 2021. Tallstørrelsene framkommer av tabell 3.9.

Inntekter fra statlig havbruksfondRegnskap 2017Regnskap2018Budsjett 2019Rådmannens anslag 2020Rådmannens anslag 2021Rådmannens anslag 2022Rådmannens anslag 2023
Finnøy kommune-918-45 773-4 200    
Rennesøy kommune0-7 258-1 700    
Nye Stavanger - inntektsanslag   -15 000-5 000-15 000-5 000
= Sum inntekter fra statlig havbruksfond-918-53 031-5 900-15 000-5 000-15 000-5 000
Avsetning til disposisjonsfond0 1 70015 0004 00014 0004 000
= Usikrede inntekter i gjeldende planperiode  -4 2000-1 000-1 000-1 000
Tabell 3.9 Historiske og framtidige anslag på tildeling av midler fra statlig havbruksfond/oppgjør for tildeling av nye oppdrettstillatelser
Last ned tabelldata (Excel)

3.7.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,65 % i 2020. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.12 i kap 3.11. Kompensasjonsinntekter i 2020 er beregnet til kr 24,8 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere i kap 3.11.

3.7.4 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 50 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 45,735 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente, vil renten være på 4,0 % i 2020, 4,0 % i 2021, 3,95 % i 2022 og 3,95 % i 2023. Rente- og avdragsinntektene fra det ansvarlige lånet førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. I forbindelse med revidering av eierstrategien overfor Lyse i 2020, vil det foretas en vurdering av behovet for å etablere nye kapital- og låneinstrumenter.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2019 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 550 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 251,5 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 600 mill. i 2020, kr 630 mill. i 2021, kr 650 mill. i 2022 og kr 660 mill. i 2023. Tabell 3.10 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr)SK´s andel 45,74 %2020202120222023
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.1 372 050867 815822 080776 345730 610
Avdrag til føring i investering 45 73545 73545 73545 735
Rente til føring i drift 34 70032 90030 60030 600
Utbytte til føring i drift 274 400287 950297 400301 600
Sum 354 835366 585373 735377 935
Tabell 3.10 Overføringer fra Lyse AS. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2019 utdelt et utbytte på kr 3 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på ca. kr 1,0 mill.

I perioden 2014-2019 er det utdelt et samlet utbytte på kr 83,1 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Det tas sikte på å revidere eierstrategien i 2020.

Basert på selskapets egenkapitalsituasjon og oppnådde resultater de siste årene foreslås det å justere ned årlig utbytteforventning i Handlings- og økonomiplan 2019-2022 med kr 0,3 mill. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på ca. 9,0 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2019 utdeler Renovasjonen IKS et utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2019-2022 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.