Handlings- og økonomiplan 2020-2023 – Stavanger kommune

Rådmannens forslag

3.7.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde

Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Et administrativt prosjekt etablerer nå et felles grunnlag for kommunal taksering, basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Det meste av bolig-/fritidseiendommer er besiktiget i 2019 og næringseiendommer og andre objekter står for tur i 2020. Nye takster vil gjelde fra 2021. Prosjektkostnadene finansieres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. I det konstituerende kommunestyremøtet vil sakkyndig nemnd for eiendomsskatt opprettes. Nemnden vil ha en meget aktiv rolle de første par årene.

Det har de senere årene vært betydelig endringer i de eksterne rammeforutsetningene – lovverket – ad eiendomsskatt. Nye endringer er også foreslått framover og belyses i det påfølgende.

Konsekvenser av lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 for kommuner som slår seg sammen

Nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.

Samtidig med forslaget til statsbudsjett 2020, fremmet regjeringen også et nytt forslag til lovendring i eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dette er noe annerledes enn det som Fellesnemnda hadde til høring før sommeren 2019 og innebærer:

  • Overgangsperiode på inntil 3 år foreslås som i høringen, med krav om å harmonisere skattesatsen med lik andel per år for hver «kommunedel» som inngår i den nye sammenslåtte kommunen, gitt årlige maksimumsøkninger i lovforslaget.
  • Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være likt i hele den nye kommunen fra første år i overgangsperioden.
  • Kommunen kan velge å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i ny kommune, alternativt velge å avgrense taksering til ikke tidligere verdsette eiendommer eller å bruke overgangsperioden til å samordne eksisterende takster.
  • Valgfri oppstart av overgangsordning i 2020 eller 2021 forutsetter et harmonisert takstgrunnlag i den nye kommunen dersom deler av den nye kommunen ikke har eiendomsskatt i dag.
  • Utsatt oppstart betinger uendret eiendomsskatteregime i 2020, justert for maksimumskravene i lovverket.
  • Utskrivingsfrist 30. juni (året med oppstart overgangsperiode) (ca. som tidligere skissert)

Formålet i lovforslaget er samordning av selve skattesatsen hvis denne skal øke. Nye Stavanger kommune har forholdt seg til sammenslåingsforskriften § 6 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående dagens overgangsbestemmelser for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dersom lovendringsforslaget blir vedtatt av Stortinget, vil forskriftsreguleringen bortfalle fra 2020. En slik endring medfører en uforutsigbar og vesentlig omlegging av rammevilkårene for harmoniseringen av eiendomsskatteregimene i forbindelse med kommunereformen.

Nye Stavanger har behov for å samordne alle deler ved eiendomsskatten, herunder takstgrunnlag, bunnfradrag, skattesats og utskrivingsalternativ. Harmonisering av lokale takstgrunnlag vil pågå i 2020, og nye Stavanger kommune må utsette oppstart på overgangsperioden til 2021. Utsatt oppstart til 2021 begrenser det nye kommunestyrets myndighet i 2020 til kun å videreføre dagens eiendomsskatteregimer, dvs. at verken skattesatser, bunnfradrag eller kontorjustering av takster kan endres. Sett i lys av lovendringen som ble kunngjort like etter budsjettvedtakene for 2019, hvor skattegrunnlaget settes til maksimalt 70 % av takstgrunnlaget, medfører dette et redusert inntektsnivå med om lag kr 70 mill. i 2020 for nye Stavanger. Nevnte lovkrav gjelder uavhengig av hvor gamle takstgrunnlagene er.

Rådmannens budsjettforslag for 2020-2023 tar hensyn til:

  • Overgangsregelen (trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019) grunnet produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget, jf. opphør av begrepet verk og bruk.
  • Lovendringer i eiendomsskatten fra 2019 med maksimal årlig økning på 1 promille for bolig / fritidsbolig og en nedre grense på 1 promille.
  • Lovendringer i eiendomsskatten fra 2020 med maksimalsats for eiendomsskatt på 5 promille på hus og hytter, samt obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % av takstgrunnlaget.
  • Lovendringer foreslått i oktober 2019 med effekt fra 2020 for kommuner i sammenslåingsprosesser, jf. tidligere belyst.

Pågående lokale takseringsprosjekt med mål om felles kommunalt takseringsgrunnlag fra 2021. Inntil da benyttes tidligere takster fra siste alminnelige taksering, og følgelig videreføres også eiendomsskatteregimet i 2019 til 2020 for de ulike delene av kommunen.

EiendomsskattBudsjettgrunnlag 2019Budsjett 2020Skatteregler 2019 videreføres 2020
Hjelmeland - Ombodel0,20,27 ‰ på næring/annet, 2 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 100 000
Finnøy15,611,65 ‰ på alt, ingen bunnfradrag
Rennesøy1,41,17 ‰ på næring/verk og bruk, ingenting på bolig
Stavanger266,0201,14 ‰ på næring/annet, 3 ‰ på bolig og bunnfradrag kr 400 000
Sum nye Stavanger kommune 283,2214,0 
Tabell 3.8 Videreføring av dagens eiendomsskatteregimer i 2020. Budsjett inkl. 30 % lovpålagt reduksjonsfaktor for bolig/fritidsbolig.
Last ned tabelldata (Excel)

Effekten er videreføring av fire ulike skatteregimer og et inntektsbortfall på om lag kr 70 mill. i 2020, skissert i tabell 3.8 og figur 3.6. Samlede eiendomsskatteinntekter er etter dette anslagsvis kr 214 mill. i 2020, fordelt på kr 118 mill. på annen eiendom (bl.a. næring) og kr 96 mill. på bolig/fritidsbolig. Utover planperioden forventes nye, felles takstgrunnlag å gjelde fra 2021, inklusiv innføring av eiendomsskatt på boliger / fritidsboliger også i Rennesøy-området, felles bunnfradrag, samt en gradvis harmonisering av skattesatser i alle delene av kommunen. Siden framtidige takster ikke ennå er kjent, har rådmannen ikke foretatt nærmere beregninger på hvordan virkemidlene optimalt kan rigges for framtiden og ergo lengden på overgangsperioden. Et likhetsprinsipp hvor samtlige innbyggere bidrar ut ifra sin omsetningsverdi på eiendommen, vil være naturlig å legge til grunn i den nye kommunen. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere utredning medio 2020.

Figur 3.6 Utvikling i inntekter fra eiendomsskatten i nye Stavanger; rekonstruerte historiske tall samlet og budsjetterte størrelser fram i tid

Alternative løsninger for å opprettholde eiendomsskattenivået i 2020

Rådmannen har sendt en henvendelse til statlige myndigheter om at lovforslaget vil slå urimelig ut for kommuner som slås sammen fra 2020. Sammenslåingskommuner kan ikke benytte seg fritt av virkemidlene i eiendomsskatteloven, mens øvrige kommuner kan benytte seg av ulike virkemidler for å kompensere for reduksjonsfaktoren på 30 % slik at inntektene fra eiendomsskatt tilnærmet vil bli opprettholdt.

I denne sammenheng må det tilføyes at planlagt ny kommunal taksering i 2016 ble utsatt i Stavanger nettopp i påvente av kommunereformarbeidet. En pålagt reduksjonsfaktor på 30 % på grunnlag fra 2006 blir dermed urimelig inntil nye takster foreligger, især siden regelen ble vedtatt i ettertid av vedtatt kommunesammenslåing med tilhørende forskrift for harmonisering av eiendomsskatten.

Hvis nye Stavanger kommune kunne benytte seg av virkemidlene i eiendomsskatteloven i 2020 for å opprettholde skattenivå, kunne følgende blitt gjort:

  • Innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % på boliger / fritidsboliger i 2020 motvirkes av redusert bunnfradrag til kr 10 000 for objekter i gamle Stavanger kommune og dagens Hjelmelandsdel av Ombo.
  • Samt vurdert en kombinasjon med økt skattesats dersom lovverket tillot dette.

Redusert bunnfradrag medfører at flere boenheter blir beskattet (herunder utleieenheter i bolighus), og at beskatningen blir noe økt på de boenhetene med lavest skattegrunnlag kontra dyrere boligeiendommer. En kombinasjon med høyere skattesats, ville ha motvirket sistnevnte effekt noe. Eksempelvis kr 50 000 i bunnfradrag og en økt skattesats med 0,5-1,0 promille i gamle Stavanger kommune og Hjelmelandsdelen av Ombo.

Dersom det hadde vært mulig å benytte foreløpige takstgrunnlag kun for bolig/fritidsboliger i Rennesøy som et skritt på veien til å harmonisere skattetrykket for innbyggerne i den nye kommunen, ville dette også vært en mulighet rådmannen ville holdt fram i 2020 i påvente av harmoniserte skattegrunnlag fra 2021.

Med bakgrunn i forslag til lovendring for kommuner som slår seg sammen, og kommunestyrets begrensede mulighet til å gjøre endringer i 2020, legger ikke rådmannen fram simuleringsalternativer ad eiendomsskatten i årets handlings- og økonomiplan.

Innretning av eiendomsskatten må vedtas som en del av budsjettvedtaket og forslag til vedtak følger av kapittel 17.