6.1 Innledning

Leve HELE LIVET videreføres

I planperioden skal Stavanger kommune videreføre Leve HELE LIVET-satsingen. Gjennom hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, aktivitet og økt bruk av velferdsteknologi, skal innbyggere med funksjonssvikt som følge av alder eller sykdom få hjelp til å klare seg selv best mulig. I planperioden utvides satsingen til også å omfatte brukere med en utviklingshemning og brukere med psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Leve HELE LIVET bruker ulike metoder for å ivareta de forskjellige brukergruppenes behov. Felles for alle metodene er at de bygger på mestringsperspektivet, og tiltak settes inn for å styrke den enkeltes ressurser og muligheter. I 2020 skal det utarbeides en plan for implementering av PAS (positiv atferdsstøtte) og andre tiltak som fremmer egenmestring for brukere med en utviklingshemning. Innenfor rus- og psykisk helsetjeneste videreføres arbeidet med å tilrettelegge for recovery-orienterte tjenester. Målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensningene sykdom kan sette.

Kompetanseheving, holdningsendring og kontinuerlig evaluering av tiltakene som iverksettes er avgjørende for å lykkes med Leve HELE LIVET. Dette bekreftes også av en forvaltningsrevisjon som ble gjennomført i 2019. I sin rapport Kvalitet i tjenestene – eldreomsorg peker Rogaland Revisjon IKS på forbedringsområder knyttet til kompetanse, samhandling og variasjon i tjenesteutførelse. I planperioden vil rådmannen følge opp anbefalingene fra revisjonen i samarbeid med virksomhetene. Det tas også sikte på å iverksette et forskningsprosjekt knyttet til Leve HELE LIVET, for å undersøke hvilke resultater hverdagsmestring gir for brukere, ansatte og økonomi.

Regjeringens eldrereform «Leve hele livet» skal i planperioden implementeres i kommunen. Sentrale innsatsområder er aldersvennlig samfunn, helsehjelp og mat og måltider. Tiltak som iverksettes som en oppfølging av reformen skal vedtas politisk, og må integreres med pågående tiltak i Stavangers Leve HELE LIVET-satsing.

Fortsatt omstilling i hjemmebaserte tjenester

Omstillingsprogrammet som har pågått i hjemmebaserte tjenester i 2018 og 2019 avsluttes i sin nåværende form. Delprosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati videreføres i Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester. Prosjektet er basert på en interpellasjon i kommunalstyret for levekår. Målet er utprøving av en tillitsbasert modell for samhandling mellom helse- og sosialkontor og hjemmebaserte tjenester.

Strategisk kompetanseplan for hjemmebaserte tjenester er utarbeidet i omstillingsprogrammet og skal implementeres i planperioden. Digitaliserte opplæringsplaner vil bli et sentralt virkemiddel.  Kompetanse innen hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring blir viktig for å sikre at alle medarbeidere i hjemmebaserte tjenester arbeider på en måte som fremmer egenmestring.

Fra 2020 innføres en ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester. Modellen innebærer rammefinansiering, og erstatter aktivitetsbaserte inntekter (ABI). Hjemmebaserte tjenester er den siste av helse- og omsorgstjenestene som går over til rammefinansiering. Innsatsstyrt finansiering er med dette avsluttet som finansieringsmodell innenfor Helse og velferd.

Tjenesteutvikling innen rus- og psykisk helsetjeneste

Stavanger kommune har et variert tjenestetilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP), men tilbudene er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for enkeltbrukere med særskilte behov. I 2019-2020 gjennomfører rådmannen et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) knyttet til tjenesteutvikling for mennesker med ROP-lidelser. Målgruppen er brukere med alvorlig psykisk lidelse, alvorlig rusmiddelavhengighet, kjent voldsrisiko og som tidvis avviser hjelp. Det er behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som «virker» for denne gruppen og gjør det mulig for dem å bo stabilt over tid. Rådmannen er i dialog med helsefakultetet ved Universitetet i Stavanger med sikte på å inngå avtale om et forskningssamarbeid i tilknytning til prosjektet.

Stavanger kommune har flere ulike tjenester som gir ambulant oppfølging til personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. I 2020 skal organisering og arbeidsmåte i disse tjenestene gjennomgås for å vurdere om de samlede ressursene kan utnyttes bedre. Målet er at brukerne skal få færre ansatte å forholde seg til, og at tjenestene blir bedre tilpasset deres behov.

Legetjenester og akuttmedisinske tjenester

I 2020 skal Plan for legetjenesten revideres. Stavanger har i likhet med mange andre kommuner utfordringer med å rekruttere nye leger til fastlegeordningen. Tiltak for å rekruttere og beholde fastleger blir en sentral del av planen. Med unntak av fastlegene i kommunedelen Rennesøy er alle fastlegene i Stavanger selvstendig næringsdrivende. For å sikre at kommunen i årene fremover har tilstrekkelig antall fastleger, foreslår rådmannen å starte oppbyggingen av et kommunalt legesenter med plass til inntil fire leger som er fast ansatt i kommunen, i de ledige lokalene på Lervig sykehjem.

Ny spesialistforskrift trådte i kraft 1. mars 2019. Forskriften gir kommunene ansvar for utdanning av legespesialister innen allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Kommunen har registrert seg som utdanningsvirksomhet, og er forpliktet til å sørge for at leger ansatt i kommunen får delta i spesialiseringsløp. Tilretteleggingen omfatter blant annet individuelle utdanningsplaner, veiledning og supervisjon.

I løpet av 2019 er det foretatt en ekstern gjennomgang av Stavanger legevakt, der dimensjonering, organisering og økonomiske rammebetingelser er sentrale elementer. I 2020 vil aktuelle oppfølgingspunkter bli identifisert og prioritert for oppfølging. Den eksterne gjennomgangen vil, sammen med erfaringer fra samarbeidet om Ryfylke legevakt, påvirke arbeidet med fase 2 for en helhetlig legevaktløsning i ny kommune. Fase 2 starter i 2020. Når den avsluttes, skal en legevaktløsning som ivaretar funksjonen som storbylegevakt og vertskommune med et stort geografisk nedslagsfelt være på plass.

Omsorgsbygg – bygg med kommunale tjenester

Boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen når helsen svikter. I årene fremover må Stavanger kommune satse på nye og mer varierte løsninger som kan møte innbyggernes individuelle behov, og støtte dem i å klare seg bedre i egen bolig. Nye boligformer og ny teknologi kan gi innbyggerne økt mulighet til å mestre eget liv og egen helse, i tråd med satsingen i Leve HELE LIVET. Plan for omsorgsbygg 2019-2034 gir overordnede føringer for investeringer.  Den blir et arbeidsredskap i planleggingen av nye omsorgsbygg. I planperioden skal flere bemannede bofellesskap for mennesker med en utviklingshemning ferdigstilles, herunder to bofellesskap eid av brukerne. Dette vil bidra til å redusere ventelisten til denne typen boligtiltak.

E-helse og velferdsteknologi

Digitalisering er et område i sterk vekst innen helse- og omsorgstjenestene. Det pågår et omfattende nasjonalt arbeid innen e-helse hvor et hovedprosjekt er en felles journal; «En innbygger-en journal».  Stavanger kommune er aktivt engasjert sammen med andre kommuner i det nasjonale arbeidet, og vil styrke innsatsen for å utvikle og ta i bruk e-helse-løsninger i egen virksomhet.

Velferdsteknologiske løsninger må i større grad tildeles brukere som kan ha nytte av det, som supplement eller erstatning for tradisjonelle tjenester. I 2020 etablerer Stavanger kommune en visningsleilighet for velferdsteknologiske løsninger i Helsecampus Stavanger på Ullandhaug der både brukere, pårørende og ansatte kan få informasjon om tilgjengelige løsninger.

For å ivareta arbeidet med e-helse og velferdsteknologi må det bygges mer kapasitet og kompetanse i Helse og velferd. Som et ledd i dette arbeidet opprettes en egen stilling som avdelingssjef E-helse og velferdsteknologi i direktørens stab.

Omstilling og tilpasning til økonomiske rammer

Demografiske endringer, økte behov for helse-, sosial- og omsorgstjenester og reduserte økonomiske rammer stiller krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Rådmannen har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt å utsette enkelte tiltak, kombinert med et differensiert effektiviseringskrav for de fleste virksomhetsområder.

6.2 Helse- og sosialkontor

Helse- og sosialkontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov.

Helse- og sosialkontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov. Dette omfatter personer i alle aldre med behov for oppfølging av fysisk og/eller psykisk helse, og personer med rusmiddelavhengighet.

Kontorene skal gi råd og veiledning, kartlegge brukernes behov, sørge for forsvarlig utredning av søknader, fatte vedtak og koordinere tjenestene til den enkelte bruker. Brukere med rett på individuell plan skal få tilbud om dette.

Helse- og sosialkontorene har tverrfaglig kompetanse, og fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, psykisk helsearbeid, plass i omsorgsinstitusjon for personer med ruslidelser, bofellesskap og alders- og sykehjem. Ansvaret omfatter også tildeling av tjenestene avlastning, praktisk bistand og opplæring i bolig, samt fysio- og ergoterapi.

Leve HELE LIVET-satsingen

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen videreføres i 2020. Rogaland Revisjon IKS gjennomførte i 2019 en forvaltningsrevisjon av Leve HELE LIVET. Rapporten peker på forbedringsområder knyttet til kompetanse, samhandling og tjenesteutførelse.

Helse- og sosialkontorene har en sentral rolle for at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester skal klare seg best mulig gjennom hele livet. For å forstå hva den enkelte trenger for å ha gode hverdagsliv og kunne bo hjemme lengst mulig, er møtet mellom innbygger og helse- og sosialkontor viktig. I 2020 vil det være et mål å øke antallet brukere som mottar hverdagsmestring gjennom bruk av opplæringsvedtak og hverdagsrehabilitering. Helse- og sosialkontorene skal vurdere hverdagsmestring (opplæringstiltak) mer systematisk for alle nye brukere med behov for hjemmesykepleie. I tillegg skal andelen brukere som avslutter opplæringen og hverdagsrehabiliteringen med redusert eller ingen hjemmesykepleie i etterkant, økes.

Økt bruk av velferdsteknologi

Helse- og sosialkontorene må i større grad tildele velferdsteknologiske løsninger framfor tradisjonelle tjenester. I 2020 skal volumet av elektroniske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer, dørsensorer, fallsensorer og brannsensorer økes. Helse- og sosialkontoret har en viktig rolle i å formidle informasjon og kunnskap til brukere og pårørende om verdien av velferdsteknologi i form av kvalitet og trygghet.

Relasjonell kapasitet for styrket samhandling

Helse- og sosialkontorene vil fortsatt ha en sentral rolle i omstillingsarbeidet i hjemmebaserte tjenester i 2020. I prosjektet Friere faglighet, mindre byråkrati på Eiganes og Tasta prøves det ut nye modeller for samhandling og finansiering av hjemmebaserte tjenester. For å styrke samhandlingen ytterligere vil relasjonell kapasitet bli testet ut som metode.

Relasjonell kapasitet

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

For å videreutvikle felles kultur og praksis vil rådmannen i tillegg starte med regelmessige case-samlinger på tvers av helse- og sosialkontorene og hjemmebaserte tjenester.

Ny felles forvaltningsenhet for Eiganes, Tasta, Rennesøy og Finnøy

Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor blir felles forvaltningsenhet for kommunedelene Eiganes, Tasta, Rennesøy og Finnøy. Kommunesammenslåingen fører til at rutiner og praksis for vurdering, tildeling og vedtak om tjenester må harmoniseres. Sammenslåingen fører også til endrede samarbeidsflater. Blant annet må samarbeidet mellom Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor, helse- og omsorgssentrene på Judaberg og i Vikevåg, tekniske hjemmetjenester og fysio- og ergoterapitjenesten tilpasses ny kommune og endrede geografiske rammer.

Innbyggerservice ved innbyggertorgene i kommunedelene Finnøy og Rennesøy blir viktige samarbeidsparter overfor innbyggerne, gjennom å gi veiledning om tjenester og søknadsgang samt bistå med informasjon og hjelp. Helse- og sosialkontoret skal også være til stede i kommunedelsentrene når det er hensiktsmessig, for eksempel ved hjemmebesøk og samtaler om søknader og tjenestebehov.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Helse- og sosialkontorene er Stavanger kommunes koordinerende enheter. Prosjektet Styrke koordinerende enhet videreføres i 2020. Målet er at brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp, og koordinatorrollen overfor barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser er et sentralt innsatsområde i prosjektet. I dette arbeidet ønsker kommunen å styrke brukermedvirkningen, øke kunnskap og kompetanse i koordinerende enhet, avklare roller og ansvar i samhandling og sikre tilgjengelige tilbud og tjenester når det er behov for dette. Det er en forventing om at arbeidet skal øke antallet individuelle planer (IP).

Bedre samarbeid om utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon

I 2019 ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon ved Helse Stavanger HF. Innføringen har vist at det er ulike oppfatninger av når pasienten kan regnes som utskrivningsklar. Det er behov for å etablere bedre rutiner med sykehuset rundt utskrivingsprosessen og oppfølgingen i etterkant.

Styrket pårørendearbeid

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid kan ha rett på opplæring og veiledning fra kommunen. Helse- og sosialkontoret har ansvar for å vurdere og tildele denne typen tjenester til de som har rett på dette. I 2020 må dette ha større oppmerksomhet.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Stavanger kommune har fritt brukervalg på brukerstyrt personlig assistanse, og brukerne kan velge kommunal eller privat leverandør. Tallet på brukere som har brukerstyrt personlig assistanse har økt gradvis de siste årene, mens antall brukere som velger privat leverandør har økt kraftig. Det foreligger forslag fra regjeringen om at BPA-ordningen blir utvidet til å omfatte personer over 67 år. Dette kan påvirke omfanget av tjenesten i 2020.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør

Ny rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester ble inngått våren 2019. Avtalen omfatter heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemning og/eller rusmiddelavhengighet og barneboliger til aktuelle barn og unge. Blant annet grunnet forsinkelser i planlagte og påbegynte byggeprosjekt for kommunale bofellesskap, er det en økning i kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester. Rådmannen foreslår derfor en styrking av helse- og sosialkontorenes budsjett til formålet i 2020.

6.3 Helsehuset Stavanger

Helsehuset Stavanger har to kjerneaktiviteter:
1) støtte innbyggerne i å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten
2) bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester.

Helsehuset Stavanger har to kjerneaktiviteter:

1) støtte innbyggerne i å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten
2) bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester.

Helsehuset inneholder frisklivssentral, alkoholveileder, psykologtjeneste, forebyggende hjemmebesøk og aktiviteter, velferdsteknologi, og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helsehuset er også Helse og velferds innovasjonsverksted for utprøving av nye måter å jobbe på og er i gang med prosjektet IKART – interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam.

Samarbeid med frivillige om frisklivstilbud

Tilbudene på Frisklivssentralen er tidsavgrensede. For at brukerne skal opprettholde resultatene fra frisklivstilbudet, er det viktig å fortsette aktiviteten etter at de er ferdige på Frisklivssentralen. Frivillige grupper er en nøkkel for å lykkes. Frisklivssentralen skal i planperioden jobbe tett sammen med kommunens frivillighetssentraler for å etablere bydelsvise treningsgrupper hvor frivillige treningskontakter får veiledning av ansatte i Frisklivssentralen for å gjennomføre kunnskapsbaserte aktiviteter. Dette er en videreføring av et prosjekt finansiert av folkehelsemidler i 2018 – Frivilligkoordinator på Frisklivssentralen. Satsingen vil kunne bidra til at flere innbyggere får lavterskel aktiviteter i nærmiljøet, og vil være en viktig satsing blant annet fordi nye Stavanger kommune har større avstander mellom kommunedelene.

Økende forskerkompetanse

Forskerkompetansen øker ved Helsehuset Stavanger. I 2020 må det planlegges hvordan helse- og velferdsområdet vil nyttiggjøre seg forskningskompetansen ved fullførte doktorgrader.

Doktorgradsarbeidet Frisklivssentralen under lupen forventes ferdig i 2020, og Frisklivssentralen vil i planperioden evaluere eksisterende tilbud, og tilpasse aktiviteter i tråd med resultater av forskningen.

Velferdsteknologiske løsninger

Avdeling for velferdsteknologi ved Helsehuset er testarena for ulike velferdsteknologiske løsninger. I 2020 skal kalenderverktøy prøves ut i bofellesskap og digitalt tilsyn prøves ut i sykehjem. Senhøsten 2019 ansettes en avdelingssjef for området e-helse og velferdsteknologi i direktørens stab, og i 2020 vil det bli behov for avklaringer rundt grenseoppganger og samarbeidsflater med Helsehuset.

USHT som del av regionalt støtteapparat for eldresatsing

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Rogaland har fått oppdraget fra Helsedirektoratet om å være en del av det regionale støtteapparatet for Stortingsmelding 15 – Leve hele livet. Det overordnede budskapet i stortingsmeldingen er: mestre livet lenger, trygghet for hjelp når en trenger det, og at pårørende skal få bidra uten å bli utslitt. Den alders- og diagnoseuavhengige Leve HELE LIVET-satsingen i Stavanger og den statlige eldresatsingen vil ha kontaktpunkter, og for Stavangers del blir det viktig å utnytte felles erfaringer og kompetanse.

Klinisk observasjonskompetanse

USHT Rogaland jobber med klinisk observasjonskompetanse gjennom kompetanseprogrammet «ABCDE systematisk observasjon og kommunikasjon» som bygger på innsatsområdet i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. USHT Rogaland vil i planperioden tilby sykehjem og hjemmetjenester denne opplæringen for å trygge ansatte i å ta riktige avgjørelser i en akutt hendelse.

Måltidsvenn

Prosjektet Måltidsvenn er et samarbeid mellom USHT Rogaland, Frisklivssentralen, Universitetet i Stavanger og Hundvåg og Storhaug og Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester. Hensikten med prosjektet er å prøve ut en modell der sykepleierstudenter og andre frivillige er måltidsvenn hos eldre som bor hjemme og som er underernært eller står i fare for å bli det. Prosjektet har i 2019 vært finansiert av kommunale innovasjonsmidler, og for 2020 må ulike finansieringskilder vurderes. Det er knyttet forskning til prosjektet via universitetet.

I prosjektet Litt for mye – litt for ofte får personer som er bekymret for sitt eget eller pårørendes alkoholbruk, tilbud om inntil tre samtaler. 2020 vil være det siste året Stavanger kommune mottar tilskudd fra Helsedirektoratet før innfasing i drift.

Utprøving av ambulant rehabilitering

Prosjektet Interkommunale Ambulant Rehabiliteringsteam (IKART) er organisert under Helsehuset. Hensikter med IKART er ambulant klinisk oppfølging av brukere på individnivå, kompetanseheving på kommunenivå og god samhandling mellom kommunene og Helse Stavanger HF. Prosjektet hadde operativ oppstart i mars 2019, og har midler for finansiering ut 2020. En finansieringsmodell som innebærer medfinansiering av prosjektet fra omkringliggende kommuner vil være avgjørende for prosjektets videreføring i planperioden.

Kompetanseheving innen psykisk helse for fastleger

Med bakgrunn i et behov for bedre forståelse og behandling av pasienter med lette til moderate psykiske helseplager har Stavanger kommune fått tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til et kompetansehevingsprosjekt for fastleger. Psykologtjenesten for voksne ved Helsehuset skal gjennomføre prosjektet. Blant annet skal psykologtjenesten gjennomføre kurs i 2020 med mål om å øke kompetansen til fastleger om hva lette til moderate psykiske helseplager er, inkludert angst, depresjon og stressrelatert problematikk.

Fra 2020 innlemmes søknadsbaserte tilskuddsmidler til psykologer inn i rammetilskuddet til kommunene. Rådmannen foreslår å videreføre tilbudene ved blant annet Helsehuset. Med bakgrunn i økte behov foreslår rådmannen å finansiere ytterligere én ny stilling i kommunen i 2020.

Digital innbyggerinvolvering

Helsehuset vil i planperioden utarbeide digitale tilbakemeldingsverktøy i samarbeid med Innovasjon og støttetjenester. Verktøyet skal utarbeides for innbyggere som får tilbud på Helsehuset, samt for evaluering av kurs og aktiviteter for fagpersoner.

6.4 Alders- og sykehjem

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov.

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold. Sykehjemmene tilbyr langtids-, korttids- og vekselopphold. Sykehjemmene har flere typer spesialplasser: avdeling for yngre personer med en demenssykdom, forsterket skjermet enhet for personer med demens og avdelinger for lindrende omsorg, eldre med rusmiddelproblemer, rehabilitering, etterbehandlingsplasser for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og øyeblikkelig hjelp-plasser.

Ramsvighagen senter for demens

Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskap og omsorgsboliger skal bygges om til Ramsvighagen senter for demens. Ombyggingen vil bli gjennomført i to byggetrinn. Omsorgsboligene rives og erstattes med nybygg i første byggetrinn som skal være ferdig i 2021. Dagsenteret på Ramsvigtunet vil fortsette med 33 plasser i denne perioden. Ombyggingen av sykehjemmet, bofellesskapet, fellesarealene og uteområdet kommer i andre byggetrinn som etter planen skal være ferdig ved årsskiftet 2023/2024.

Når senteret står ferdig, skal det ha minimum 90 heldøgnsplasser og et dagtilbud for personer som bor i eget hjem og som har demens. Senteret vil tilby ulike aktiviteter, og det er planlagt kafé/restaurant, bakeri, butikk og lokaler for fritidsaktiviteter på området. Senteret skal også ha fire studentboliger, for å prøve ut ordningen med at studenter bor sammen med eldre, jf. Plan for omsorgsbygg 2019-2034.

Hverdagsmestring i korttidsavdeling på sykehjem

Leve HELE LIVET-satsingen i sykehjem videreføres i 2020. Gjennom bedre samhandling skal brukeren komme tidligere i gang med trening som kan øke selvstendighet og mestring i hverdagen etter et korttidsopphold. Brukere som får opphold på sykehjem har ofte omfattende og sammensatte behov. Det er nødvendig med et godt tverrfaglig samarbeid mellom sykehjemmene, fysio- og ergoterapitjenesten, legetjenesten og helse- og sosialkontorene for å mobilisere brukerens potensial til å mestre dagliglivet hjemme. For mange brukere vil det være bra å komme raskt hjem og trene i vante daglige omgivelser. Liggetiden på korttidsopphold skal reduseres, noe som vil være positivt for brukeren. Samtidig vil det frigjøre plass til andre med behov for korttidsopphold og dermed øke kapasiteten.

Avvikling av rehabiliteringstilbud i Spania

Stavanger kommune har avtale med Bærum kommune om kjøp av rehabiliteringsplasser ved Centro Assistencial Noruega (CAN) i Spania. Rehabiliteringstilbudet i Spania ble redusert fra seks til fire plasser i 2019. Rådmannen foreslår å avvikle tilbudet med virkning fra 2021, og på den måten tilpasse sykehjemsdriften til nye rammer. De aktuelle brukerne kan få opptrening i Stavanger enten som hverdagsrehabilitering eller som rehabiliteringsopphold i sykehjem.

Utprøving av legemiddelkabinett i sykehjem

I 2020 vil Stavanger kommune prøve ut legemiddelkabinett på to sykehjem, Lervig sykehjem og Slåtthaug sykehjem. Legemiddelkabinettet skal gi økt sikkerhet og bedre kontroll av legemidlene. Bruk av legemiddelkabinett vil også redusere tiden som går med til dobbeltkontroll av narkotikaregnskap og gi bedre lagerhold gjennom automatisk bestilling av legemidlene.

Utvidet åpningstid på dagsenter

Kommunen vil utvide åpningstiden på dagsenter for eldre med et par timer på ettermiddagen. Ved å utvide åpningstiden på dagsentrene fra kl. 14 til kl. 16, vil brukerne få større fleksibilitet i oppstartstidspunktet på formiddagen og fortsatt få fem timer på dagsenteret. En mer fleksibel åpningstid vil redusere tidspresset om morgenen, både for brukerne og de ansatte i hjemmebaserte tjenester. Utvidelse av åpningstiden vil også imøtekomme de pårørende som har behov for avlastning litt lenger ut på ettermiddagen.

Rett til dag- og aktivitetstilbud for personer med demens

Fra 1. januar 2020 innføres en lovendring som gir personer med demens en rett til dagaktivitetstilbud. Stavanger har allerede et dag- og aktivitetstilbud til eldre som har en demenssykdom, men ikke til yngre. I 2020 vil rådmannen få på plass et dag- og aktivitetstilbud til personer under 65 år som har en demenssykdom. Dagtilbudet bør etableres utenfor sykehjem, gjerne i samarbeid med frivillige som har erfaring på området.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi vil i stor grad kreve trådløst nettverk. Alle kommunale bygg må ha trådløst nettverk, slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og den nye teknologien etter hvert som den blir tilgjengelig. I dag er ikke wifi-dekningen god nok i alle sykehjemmene. Wifi-dekningen skal oppgraderes i planperioden slik at ny velferdsteknologi kan fungere stabilt, jf. Plan for omsorgsbygg 2019-2034.

En korttidsplass styrt av hjemmebaserte tjenester på Finnøy

Helse- og omsorgssenteret på Finnøy vil prøve ut en ordning med en korttidsplass som kan disponeres av hjemmebaserte tjenester ved kriser hjemme hos brukere som ikke bor landfast. De skal kunne tilby et 24-timers opphold til brukere som har akutt behov for ekstra tilsyn eller overvåking. Brukerne må være kjent for hjemmesykepleien, men de skal ikke ha behov for legetilsyn.

6.5 Hjemmebaserte tjenester

Hjemmebaserte tjenester skal utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet slik at brukerne klarer seg selv best mulig.

Hjemmebaserte tjenester skal utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet slik at brukerne klarer seg selv best mulig. Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i sykepleieklinikk, i bofellesskap for eldre, i bofellesskap for personer med demenssykdom og i bofelleskap for personer med funksjonshemming. I tillegg til å drifte den kommunale hjemmehjelpstjenesten, Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter drifter hjemmebaserte tjenester også aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser, demens og fysisk funksjonshemming og den kommunale BPA-ordningen.

Omstilling av hjemmetjenestene

Omstillingen i hjemmebaserte tjenester vil fortsatt være en viktig oppgave i kommende planperiode. Omstillingsarbeidet har vært organisert som et program, der hensikten er å legge til rette for en fremtidsrettet hjemmetjeneste. Omstillingsprogrammet som avsluttes i sin nåværende form ved utgangen av 2019, er sammensatt av ulike delprosjekter. Flere av disse fortsetter inn i 2020, og noen også lenger inn i planperioden.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati pågår ved Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og tilhørende hjemmebasert tjeneste. Prosjektet skal bidra til at brukerne får bedre tjenester ved å sikre en helhetlig tilnærming med brukers mål i sentrum. I 2020 skal metoden relasjonell kapasitet benyttes for å styrke samhandlingen mellom virksomhetene ytterligere.

Relasjonell kapasitet

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

Gjennom kartlegging av relasjonell kapasitet identifiseres forbedringspunkter i kommunikasjonen og samhandlingen mellom de ulike aktørene rundt brukeren. Friere faglighet og mindre byråkrati varer ut 2021.

Ny finansieringsmodell

En ny finansieringsmodell skal erstatte dagens ABI-modell (aktivitetsbaserte inntekter). Fra 1. januar 2020 tas den i bruk til fordeling av budsjett til alle virksomhetene innenfor hjemmebaserte tjenester. Viktige mål med modellen er forenkling, mindre detaljstyrt tildeling, større økonomisk forutsigbarhet og mindre administrasjon.

I kommunedelene Rennesøy og Finnøy er hjemmebaserte tjenester organisert i helse- og omsorgssentrene sammen med sykehjemmene. Rådmannen vil i løpet av planperioden vurdere om finansieringsmodellen også skal omfatte hjemmebaserte tjenester her.

Sammen om bruker

Mange brukere i hjemmebaserte tjenester får tjenester fra ulike faggrupper i den enkelte virksomhet. Disse tjenestene kan overlappe hverandre. Prosjektet Sammen om bruker i omstillingsprogrammet har som mål å definere og gjøre tydeligere ansvarsområdene, arbeidsoppgavene og rollefordelingen mellom hjemmesykepleie, miljøtjeneste og praktisk bistand. Kartlegging av forbedringsområder pågår høsten 2019, og denne vil danne grunnlaget for videre arbeid med samhandlingen internt i virksomhetene i 2020.

Kompetanse i hjemmebaserte tjenester

Kompetanse i hjemmebaserte tjenester skal danne grunnlag for at hjemmebaserte tjenester har god nok kompetanse til å møte innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester også i årene fremover. Prosjektet startet høsten 2019 arbeidet med å utarbeide en strategisk kompetanseplan, samt å bygge struktur for digitaliserte opplæringsplaner for hjemmebaserte tjenester. Arbeidet fullføres i 2020.

Sykepleieklinikk

Det er et klart mål at flere brukere skal ta i bruk tilbudet ved sykepleieklinikken fremfor å ta imot hjelp i eget hjem. Driften av sykepleieklinikken ble flyttet fra Helsehuset til hjemmebaserte tjenester våren 2019. Sykepleieklinikk ble etablert ved to av virksomhetene. Den foreløpige effekten av å flytte sykepleieklinikken til hjemmebaserte tjenester vil bli evaluert i siste kvartal i 2019. Med utgangspunkt i evalueringen vil rådmannen i løpet av 2020 vurdere å etablere sykepleieklinikk i hver av de fire virksomhetene.

Hverdagsmestring i hjemmebaserte tjenester

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen videreføres i 2020. Rogaland Revisjon IKS gjennomførte i 2019 en forvaltningsrevisjon av Leve HELE LIVET. Rapporten peker på betydelig variasjon i tjenesteutførelsen av hverdagsmestring. Det er også ulikt hvorvidt brukere anser målet om egenmestring som god kvalitet. Framover vil det derfor bli nødvendig med god informasjon og dialog med brukere, pårørende og ansatte for å sikre forankring og kunnskap hos alle. Relasjons- og motivasjonskompetanse blir viktig for ansatte som skal jobbe med hverdagsmestring. Tiltak for å heve kompetanse på hverdagsmestring blir også en viktig del av omstillingsprogrammet i hjemmebaserte tjenester.

I 2020 er det et mål å øke antall brukere som får hverdagsmestring gjennom opplæringstiltak og velferdsteknologi. I tillegg må nye tiltak som kan styrke samhandlingen mellom hjemmebaserte tjenester, hverdagsrehabilitering og fysio- og ergoterapitjenesten vurderes. God tverrfaglig samhandling er viktig for at også brukere med omfattende behov får utnyttet potensialet sitt for å mestre hverdagen best mulig. Hjemmebaserte må i større grad sammen med bruker, samarbeidspartnere og helse- og sosialkontor realisere gevinstene som ligger i tiltakene innenfor Leve HELE LIVET-satsingen, blant annet ved å erstatte gamle tjenester med nye løsninger og avslutte tjenester brukerne ikke lenger har behov for.

Effektivisering ved hjelp av teknologi

Høsten 2019 starter Stavanger kommune gradvis opp med DigiHelse, som er en sikker, digital kommunikasjon mellom helse- og omsorgstjenestene og bruker/pårørende. Via Helsenorge.no kan brukere og pårørende sende og motta meldinger fra helse- og omsorgstjenestene, og blant annet se avtaler om hjemmebesøk og avbestille besøk. Målet med innføring av DigiHelse er å styrke samarbeidet mellom tjenestemottakerne, pårørende og ansatte. DigiHelse vil bli tatt i bruk i hjemmebaserte tjenester i løpet av 2020.

6.6 Bo og aktivitet psykisk helse

Bofellesskapene i Bo og aktivitet psykisk helse skal gi et tilpasset bo- og oppfølgingstilbud til beboere med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus- og psykiske lidelser).

Bofellesskapene i Bo og aktivitet psykisk helse skal gi et tilpasset bo- og oppfølgingstilbud til beboere med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus- og psykiske lidelser). Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet, og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Virksomheten skal også legge til rette for at beboere som er i stand til det, får hjelp til å flytte til en bolig med et lavere omsorgsnivå. Virksomheten skal støtte opp om den enkeltes ressurser til å klare seg selv best mulig, og til å delta i samfunnet gjennom aktiviteter, arbeid og fritidstilbud.

Felles faglig grunnlag og effektiv drift

Organisering av alle bofellesskapene i en virksomhet, legger til rette for sammenlikning, læring og felles kvalitetsforbedring mellom bofellesskapene. Bo og aktivitet psykisk helse skal fortsette arbeidet med å skape felles faglig forståelse og utjevne ulik kompetanse. I 2020 skal virksomheten utarbeide overordnet kompetanseplan for virksomheten og egne tilpassede planer for hvert enkelt bofellesskap. Sistnevnte skal danne grunnlag for fremtidige rekruttering. Alle ROP-bofellesskap skal ha tilgang til sykepleiefaglig kompetanse for å ivareta den somatiske helsen til beboerne.

Virksomheten fortsetter arbeidet med å utvikle et bedre tjenestetilbud til beboerne innenfor vedtatt budsjettramme, gjennom effektiv ressursutnyttelse og kompetansebygging

Leve HELE LIVET i Plan for psykisk helsearbeid 2019-2023

Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger 2019-2023 og Ruspolitisk handlingsplan for Stavanger kommune 2019-2023 ble vedtatt i juni 2019. Bo og aktivitet psykisk helse skal delta i gjennomføringen av tiltak i planene, blant annet innføringen av recovery-orienterte tjenester.  Det skal utarbeides et opplæringsprogram for alle virksomheter innen rus og psykisk helse.

Recovery-orienterte tjenester

Å ha en recovery-orientert praksis tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensingene sykdom kan forårsake.

Beboernes ønsker, håp og drømmer skal legge grunnlag for hvordan hjelpen skal gis, de ansatte skal bevege seg bort fra å ta ansvar for brukerne til å samarbeide med utgangspunkt i brukernes egne ønsker.

God utnyttelse av plassene

Sammen med helse- og sosialkontorene og Boligkontoret skal virksomheten legge til rette for at beboere enklere kan flytte ut fra bofellesskapet. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i bofellesskapene.
Virksomheten har en ny tjeneste kalt satellittleiligheter. Det innebærer at beboere som ønsker å flytte ut fra et bofellesskap, men fremdeles trenger trygghet i form av oppfølging og kontakt med bofellesskapet, skal få tjenester i en nærliggende bolig. Målet er at beboere med potensiale for å klare seg i egen bolig skal få en gradvis overgang til et mer selvstendig liv. Boligen kan være kommunal eller privat eid/leid. Når en beboer ikke lenger har behov for hjelp fra bofellesskapet, kan han/hun fortsette å bo i samme bolig, og boligen avdefineres som satellitt. I planperioden er det et mål at minimum 5 brukere per år flytter ut til en satelittbolig.

Virksomheten skal legge til rette for gode bomiljø for å øke muligheten for bedring hos beboerne. På sikt skal dette også muliggjøre utflytting til et botilbud med lavere omsorgsnivå. Trygghet er en forutsetning for gode bomiljø. Bomiljøet påvirkes av hvem som bor sammen, og det kan være utfordrende å skape gode bomiljø når brukere med ulike behov bor sammen. Konflikter mellom beboere er uheldig, og får også betydning for helse, miljø og sikkerhet for ansatte.

Planlegging av nye bofellesskap

Stavanger kommune har 16 bofelleskap med til sammen 167 boenheter. Samtidig har kommunen venteliste for plass i bofellesskap. Rådmannen har lagt inn driftsmidler til et nytt botiltak med fire plasser for mennesker med ROP-lidelser, med planlagt oppstart i 2020. Et nytt bofellesskap med syv plasser for personer med psykiske lidelser er planlagt ferdigstilt i 2023.

Et tredje bofellesskap med fire plasser for mennesker med ROP-lidelser bygges på Rennesøy og ferdigstilles i 2020. Ved etableringen av dette bofellesskapet vil samarbeid og oppgavefordeling mellom Bo og aktivitet psykisk helse og miljøterapeutisk enhet for kommunedelene Finnøy og Rennesøy bli en sentral del av planleggingen.

Bo og aktivitet psykisk helse overtar i 2019 ansvar for et botiltak som har vært driftet av privat leverandør. Tilpasninger til kommunal drift vil bli en del av oppfølgingen i 2020.

6.7 Bo og aktivitet nord og sør

Bofellesskapene for mennesker med en utviklingshemning skal gi hver enkelt beboer et tilpasset botilbud, og legge til rette for at beboerne kan leve et aktivt liv og klare seg selv best mulig.

Bofellesskapene for mennesker med en utviklingshemning skal gi hver enkelt beboer et tilpasset botilbud, og legge til rette for at beboerne kan leve et aktivt liv og klare seg selv best mulig. 

Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet med utgangspunkt i individuelle tjenestevedtak, og bidra til at beboerne får delta på aktiviteter, fritidstilbud, dagtilbud med mer.

Hovedmålet er å skape trygghet og gi gode tjenester i tråd med beboernes ønsker og behov. Beboere som er i stand til det, skal få hjelp til å flytte ut til et lavere omsorgsnivå. 

Utvidelse av Leve HELE LIVET-satsingen

I Leve HELE LIVET-satsingen brukes ulike metoder for å ivareta de forskjellige brukergruppenes unike behov. Felles for alle metodene er at de bygger på mestringsperspektivet hvor den enkeltes ressurser og muligheter styrkes. Arbeidet med å tilrettelegge Leve HELE LIVET-satsingen for personer med en utviklingshemning startet høsten 2019. I 2020 skal det utarbeides en trinnvis implementeringsplan. Bofellesskapsvirksomhetene er sentrale i utviklingen av Leve HELE LIVET for denne brukergruppen. For å lykkes blir det viktig å sikre at alle får god informasjon om innholdet og hva satsingen betyr for både brukere og ansatte.

Positiv atferdsstøtte (PAS) skal tas i bruk som metodikk i bofellesskapene for mennesker med en utviklingshemning i løpet av planperioden. PAS er et overordnet rammeverk for å systematisere det miljøterapeutiske arbeidet. Metodikken skal bidra til å forebygge og redusere utfordrende atferd, og øke livskvalitet, inkludering og deltakelse. Tiltakene bygger på brukerens ressurser og muligheter.

Prolongering og revisjon av planen Et aktivt og meningsfullt liv

Et aktivt og meningsfullt liv – Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 2015-2018 er forlenget for perioden 2019-2020. I denne perioden vil rådmannen videreføre arbeidet med flere og mer differensierte boliger, koordinering av habiliteringsforløp, dagaktivitetsplasser og bruk av velferdsteknologi. I 2020 starter arbeidet med en ny plan for området, der planen skal gjelde hele den nye kommunen. Bofellesskapsvirksomhetene har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil også være en sentral bidragsyter i arbeidet med rullering av planen.

Fortsatt omstillingsarbeid

Bo og aktivitet nord og sør ble i 2017 organisert som egne virksomheter med bofellesskap for personer med en utviklingshemning. Omstillingsarbeidet i den forbindelse omfatter faglig utvikling, effektiv ressursutnyttelse, justering av driften til økonomiske rammer, samt helhetlig styring og ledelse m.m. Virksomhetene er godt i gang med disse tilpasningene, og arbeidet må følges opp i 2020.

Brukermedvirkning

Bo og aktivitet nord og sør skal fortsatt ha oppmerksomhet på økt brukermedvirkning for beboerne i bofelleskapene. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud. Brukermedvirkning bidrar til økt treffsikkerhet med tanke på utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud til mennesker med en utviklingshemning.

Kompetanseheving

Kompetanseheving hos personalgruppen som jobber i bofelleskapsvirksomhetene er et vedvarende oppmerksomhetsområde. En kompetent og faglig sterk personalgruppe er viktig for å kunne gi trygge og gode tjenester til beboerne i bofelleskap. Kontinuerlig kompetanseheving i form av kurs og veiledning, samt etiske refleksjoner er viktig for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester til mennesker med utviklingshemning. Bofellesskapsvirksomhetene skal legge til rette for at ansatte får delta i aktuelle kompetansehevingstiltak.

Innlemming av to bofelleskap

Ved opprettelsen av ny kommune fra 1. januar 2020 vil Bo og aktivitet nord innlemme to bofelleskap fra Rennesøy og Finnøy kommuner i virksomheten. En prioritert oppgave blir å samkjøre rutiner og løsninger i ny kommune

For de to aktuelle bofelleskapene tilpasses søknads- og tildelingsrutinene til Stavangers modell med en sentral koordinator for tildeling av plasser i alle bofellesskap.

Mer differensierte botilbud

Ventelistene til bolig i bofellesskap har økt jevnt de siste årene, og per august 2019 står 77 mennesker med en utviklingshemning på venteliste. Stavanger kommune må satse på større differensiering i boformer for å kunne imøtekomme fremtidens boligbehov, jf. Plan for omsorgsbygg 2019–2034 som ble vedtatt i 2019. I 2020 skal det gjennomføres en kartlegging av de som står på venteliste for å avklare hvor mange som trenger døgnbemannet bofellesskap og hvor mange som kan mestre et lavere omsorgsnivå.

For noen beboere i bofellesskap vil det være mulig å flytte ut av bofelleskapet og videre til en satellittleilighet. I en satellittleilighet vil beboere få ambulerende tjenester fra bofelleskapet og slik opprettholde relasjonene og gjøre overgangen til en mer selvstendig bolig smidigere. Bo og aktivitet nord og sør må jobbe aktivt med å kartlegge og motivere beboere som ikke har behov for heldøgnsomsorg, til å flytte til en satellittleilighet.

Kommunen rehabiliterer et eksisterende bofelleskap og endrer brukergruppen til mennesker med utviklingshemning. Smartby Stavanger og avdelingen for velferdsteknologi ved Helsehuset er tilknyttet byggeprosjektet for å bistå med smarte løsninger for fremtidige behov. Bofelleskapet er planlagt ferdigstilt i 2020.

I perioden 2020-2024 vil det i henhold til vedtatte planer ferdigstilles 52 boenheter, i kommunale og selveide bofellesskap og etablererboliger. Private boligtiltak og etablererboliger vil gi erfaringer med andre typer boformer enn de tradisjonelle bofelleskapene med døgnbemanning.

6.8 Fysio- og ergoterapitjenesten

Tidlig og tverrfaglig innsats for barn og unge

Tidlig og tverrfaglig innsats er førende for en stor del av tjenestetilbudet til barn og unge fra fysio- og ergoterapitjenesten. I kommende planperiode skal virksomheten prioritere videre arbeid med å etablere en mer helhetlig oppfølging av barn som har vansker med spise- og munnmotorikk. Implementering av tverrfaglig spiseteam på tvers av virksomheter skal bidra til dette.

I samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fysio- og ergoterapitjenesten videreføre skolehelseteam som et ledd i prosjektet Tidlig og koordinert innsats fra fødsel til videregående skole. Videreutvikling og utprøving av programpakker, og formalisert samarbeid med skolene blir vektlagt i videre arbeid. En justert modell for skolehelseteam skal prøves ut i 2020.

Fortsatt oppfølging av nasjonal satsing på habilitering og rehabilitering

Fysio- og ergoterapitjenestens tilbud til innbyggerne skal øke den enkeltes mulighet og opplevelse av mestring, og utsette hjelpebehov. I planperioden skal fysio- og ergoterapitjenesten videreføre oppfølgingen av den nasjonale satsingen på habilitering og rehabilitering.

Innsatsteam for brukere som bor i eget hjem skal videreutvikles for å kunne tilby flere intensiv rehabilitering hjemme framfor opphold på institusjon. På denne måten kommer brukere raskt i gang med å trene på de aktivitetene de trenger i egen bolig. I tillegg vil det frigjøre plasser på institusjon til brukere med mer omfattende behov. Det skal etableres et samarbeid om rehabiliteringsforløp mellom innsatsteam og interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) for å få et helhetlig og sammenhengende tilbud til denne målgruppen.

Et faglig nettverk for fagpersoner som jobber med smertepasienter i regionen er under planlegging. Dette vil være et kompetansehevingstiltak i samarbeid med avtaleterapeuter og forskningsprogrammet FYSIOPRIM.

For at flere brukere skal komme seg raskere hjem og klare seg bedre hjemme etter et korttidsopphold på sykehjem, vil fysio- og ergoterapitjenesten i samarbeid med helse- og sosialkontor og sykehjem styrke samhandlingen gjennom tavlemøter, tverrfaglige teammøter, felles mål og tiltaksplan. Fysio- og ergoterapitjenesten skal også bidra til kompetanseøkning om hverdagsmestring i hjemmebaserte tjenester, gjennom tettere samhandling med felles mål og tiltak for bruker, og skulder-til-skulder-veiledning hos felles brukere.

Ventetiden på ergoterapitjenester for hjemmeboende med behov for tilrettelegging av bolig skal reduseres, ved å avklare forventinger omkring roller og ansvar, øke digital samhandling med Nav og styrke ansattes kompetanse.

Harmonisering av hjelpemiddelformidlingen

Samarbeidet mellom fysio- og ergoterapitjenesten, helse- og omsorgssentrene på Judaberg og i Vikevåg, Tekniske hjemmetjenester og Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor, må tilpasses ny kommune og endrede geografiske rammer. For å opprettholde en hensiktsmessig hjelpemiddelformidling vil utvikling, tilpasninger og avklaring av ansvar og oppgaver stå sentralt i 2020. Dette gjelder både bestilling og utlevering av hjelpemidlene.

Samarbeid i ny kommune

Det er behov for et samarbeid mellom fysio- og ergoterapitjenesten og helse- og omsorgssentrene om hverdagsrehabilitering og rehabilitering i institusjon i kommunedelene Finnøy og Rennesøy. Rutiner for denne samhandlingen må på plass, sammen med forventningsavklaring knyttet til behov, prioritering og kapasitet.

Arbeidsfordelingen mellom ergoterapeuter og fysioterapeuter, og mellom kommunale fysioterapeuter og avtaleterapeuter, har vært løst på ulike måter i de tre kommunene. I løpet av 2020 vil fysio- og ergoterapitjenesten jobbe videre med harmoniseringen for å balansere nødvendig fleksibilitet, effektive løsninger og likhet i tilbud som gis.

Utprøving av nasjonal prioriteringsnøkkel

ASSS-nettverket¹ har utarbeidet et forslag til en ny nasjonal prioriteringsnøkkel, basert på NOU 2018:16 Det viktigste først. Denne prioriteringsnøkkelen skal prøves ut i kommunene i ASSS- nettverket, inkludert Stavanger, og evalueres i 2020. Nettverket jobber også med en ny kvalitetsindikator for fysio- og ergoterapitjenester – Tjeneste iverksatt innen avklart frist.

Innføring av egenandel

Stavanger kommune vil i 2020 begynne å kreve egenandel for fysioterapi til innbyggere over 16 år dersom journalløsning for dette kommer på plass i aktuelle journalsystemer. Innføringen av egenandel er en konsekvens av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 om å endre egenandelsordningene for fysioterapitjeneste. Fysio- og ergoterapitjenesten må arbeide for å sikre at nye rutiner blir godt implementert i virksomheten.

 

6.9 Tekniske hjemmetjenester

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten.

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten. Hjelpemidlene skal også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for hjemmebaserte tjenester. Virksomheten leverer og henter hjelpemidler tilhørende Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland, i tillegg til at de foretar vedlikehold og enkle reparasjoner. Tekniske hjemmetjenester har også ansvar for kommunens nøkkelbokser, trygghetsalarmsystem og velferdsteknologiutstyr.

Effektivisering av hjelpemiddelformidlingen

Prosjektet Ressursorientert hjelpeformidling, som ble avsluttet i 2019, vurderte prosessene innen dagens hjelpemiddelformidling med mål om at brukere skal få hjelpemidler raskere etter at behovet oppstår. Som en oppfølging av prosjektet skal kompetansen innen hjelpemiddelformidling økes, og forløpene effektiviseres ved bruk av nye rutiner. Tekniske hjemmetjenester har utviklet et e-læringsprogram og informasjonsvideoer for ansatte som skal formidle hjelpemidler. I 2020 skal virksomheten sikre at opplæring og nye rutiner tas i bruk. I tillegg skal kommunen jobbe for å framskynde det nasjonale arbeidet med digitalisering av hjelpemiddelprosesser sammen med aktuelle parter.

Tekniske hjemmetjenester vil fortsatt ha søkelys på å finne gode løsninger både innen egen drift og i samhandlingen med bestillere og brukere. Et viktig arbeid framover vil være å legge til rette for at brukere og pårørende selv kan bestille hjelpemidler direkte hos tekniske hjemmetjenester, og i større grad selv stå for henting og levering av hjelpemidlene.

Oppgradering av korttidslagere

I forbindelse med kommunesammenslåingen endres leveringsordningene med Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland. Sentralen skal levere hjelpemidler til én adresse i den nye kommunen. Dette medfører transport av hjelpemidler mellom tekniske hjemmetjenester som kommunedekkende tjeneste og kommunedelene Finnøy og Rennesøy. For å opprettholde kvalitet og fleksibilitet skal den nye kommunen tilrettelegge lokale lagre på Judaberg og i Vikevåg, samt oppgradere dem med tanke på volum og utvalg.

Harmonisering av hjelpemiddelformidlingen

De tre kommunene har vært ulikt organisert innen hjelpemiddelformidling. Etter kommunesammenslåingen er det naturlig å harmonisere tjenestetilbudet. Hensiktsmessige løsninger knyttet til tilgjengelighet og logistikk vil stå sentralt.

Samarbeidet mellom tekniske hjemmetjenester, Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor, helse- og omsorgssentrene på Judaberg og i Vikevåg og fysio- og ergoterapitjenesten må tilpasses ny kommune og endrede geografiske rammer. For å sikre en hensiktsmessig hjelpemiddelformidling vil utvikling og avklaring av ansvar og oppgaver stå sentralt i 2020.

Velferdsteknologi

Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2020 inneholder mål og tiltak for kjøp og igangsetting av velferdsteknologi. Tekniske hjemmetjenester er en sentral aktør når nye løsninger skal implementeres og driftes. Det vil bli behov for å utvikle en kompetent og robust driftsorganisasjon som kan håndtere nye oppgaver og løsninger i tiden fremover.

I tråd med handlingsplanen vil alle som har trygghetsalarm (ca. 1850) bli tilbudt brannalarm med varsling til brannvesenet via responssenter. Planen er å installere brannalarmene i løpet av vinteren 2019-2020. Elektroniske dørlåser (e-lås) – en annen type mestrings- og trygghetsskapende teknologi – er også planlagt montert. Etter installering vil tekniske hjemmetjenester ha ansvar for vedlikehold av disse løsningene.

6.10 Rehabiliteringsseksjonen

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon.

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon. Virksomheten tilbyr praktisk bistand og oppfølging i ulike botilbud, herunder midlertidig bolig, boliger med ambulant oppfølging og boliger med stasjonær bemanning. I helseavdelingen gis lavterskel helse- og omsorgstilbud med bl.a. helsetjenester og åpen stue med enkel matservering for brukergruppen. K46 for unge har både lavterskel mottaks- og oppfølgingstjeneste og et behandlingsforberedende døgntilbud. Rehabiliteringsseksjonen driver et lavterskel sysselsettingstilbud på Løa og et aktivitetstilbud på Huset.

Satsing mot hepatitt C

Våren 2019 lanserte Helsedirektoratet en implementeringsplan for Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2022. Implementeringsplanen er utarbeidet som nasjonale faglige råd. Målet i den nasjonale strategien er å redusere hepatitt C med 90 prosent innen 2023.

Rehabiliteringsseksjonen vil i 2020 fortsatt jobbe for å forebygge og bidra til behandling av hepatitt C ved å gi informasjon til brukere og samarbeidspartnere, og gi støtte til å igangsette behandlingsløp. Gjennom et pågående prosjekt vil rehabiliteringsseksjonen identifisere forbedringspunkter, og aktuelle tiltak iverksettes i forlengelsen av prosjektet. Blant annet er samhandling mellom ulike aktører et aktuelt oppfølgingspunkt. Målet er at befolkningen unngår å bli smittet eller får helseplager av hepatitt C.

Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter Ung)

Stavanger kommune skal opprette et mottaks- og oppfølgingssenter for aldersgruppen 15–25 år (MO-senter Ung) med utgangspunkt i K46. Formålet med et MO-senter er å bidra til at tjenestene til personer med et rusmiddelproblem skal være bedre samordnet og bedre organisert. Det er opprettet et forprosjekt for å planlegge etableringen av MO-senter Ung. Arbeidet vil bli gjennomført i løpet av planperioden.

Ruspolitisk handlingsplan 2018-2023

Kommunens nye ruspolitiske handlingsplan ble vedtatt i juni 2019. Rehabiliteringsseksjonen vil være sentral i arbeidet med å nå flere av målene i planen. Det skal blant annet gjøres en vurdering av behovet for boliger med stasjonær bemanning.

Som en oppfølging av vedtak i Ruspolitisk handlingsplan 2019–2023 og Plan for psykisk helsearbeid 2019–2023 skal innhold og organisering av de ambulante oppfølgingstjenestene for mennesker med ROP-lidelser gjennomgås, for å vurdere om disse fremmer helhet og samhandling. Rehabiliteringsseksjonen vil inngå i denne gjennomgangen sammen med flere andre ambulante tjenester.

Bo-oppfølging

Miljøarbeidertjenesten ved rehabiliteringsseksjonen tilbyr praktisk bistand og oppfølging i kommunale boliger som fremleies av virksomheten til mennesker med rusmiddelproblemer. I samme avdeling er også bo-oppfølgingstilbudet miljøterapeut rus som gir oppfølging i private og ordinære kommunale boliger. Å kunne gi tjenester også i helgene er et tiltak som vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av de ambulante tjenestene.

Stavanger boligbygg KF/boligeier skal etter planen overta ansvaret for forvaltning av boligene som rehabiliteringsseksjonen fremleier/ leier ut og kreve inn husleie for disse. Dette innebærer at rehabiliteringsseksjonen i større grad kan fokusere på oppfølgingstjenester for leietakerne.

Aktivitetstilbud

I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er et av hovedmålene til regjeringen at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Rehabiliteringsseksjonen har aktivitetstilbudet Huset. I 2019 startet et endringsarbeid for i større grad å rette tilbudet mot leietakerne i de kommunale utleieboligene og andre rusmiddelavhengige som ønsker aktivitet i rusfrie omgivelser. Endringsarbeidet fortsetter i 2020.

LØA er et lavterskel sysselsettingstilbud. I 2020 vil rehabiliteringsseksjonen se på muligheten for å tilby andre typer lavterskel sysselsetting til en bredere målgruppe enn det som gjøres i dag.

Rehabiliteringsseksjonen er en av flere virksomheter i Stavanger kommune som deltar i samarbeidstiltaket Jæren Recovery College, og vil bidra med kurs i dette tiltaket.

6.11 Dagsenter og avlastning

Dagsenter og avlastning tilbyr tjenester til personer med utviklingshemning/kognitiv funksjonsnedsettelse og deres pårørende.

Dagsenter og avlastning tilbyr tjenester til personer med utviklingshemning/kognitiv funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Tjenestene omfatter avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver, ulike dag- og aktivitetstilbud, boliger med heldøgnsomsorg, institusjonsplasser for barn og unge, skolefriavlastning for elever i videregående skole, samt skoletilbud i en av barneboligene. Bydekkende veiledningsteam gir opplæring og veiledning til ansatte innen helse- og velferdsområdet som yter tjenester til personer i målgruppen med adferdsutfordringer.

Utvidelse av Leve HELE LIVET-satsingen

I løpet av planperioden skal omstillingsprogrammet Leve HELE LIVET utvides gradvis til flere brukergrupper, uavhengig av alder og diagnose. Leve HELE LIVET-satsingen gjelder også for personer med utviklingshemning/kognitiv funksjonsnedsettelse, og målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig, etter sine egne forutsetninger. Arbeidet med satsingen er igangsatt og fortsetter i 2020. Dagsenter og avlastning er, sammen med bofellesskapsvirksomhetene, sentral i utviklingen av Leve HELE LIVET for denne brukergruppen. Systematisk jobbing og bevisstgjøring blant ansatte med ulik fagbakgrunn blir viktig for å lykkes.

I 2020 vil rådmannen ha spesiell oppmerksomhet på tiltak som bidrar til økt mestring og medvirkning, og forebygging av livsstilssykdommer gjennom god ernæring og økt fysisk aktivitet. Workshoper, kompetanseheving og aktivitetsmesse er aktuelle tiltak.

I 2020 skal Dagsenter og avlastning fortsette implementeringen av Positiv atferdsstøtte (PAS). PAS er en metode som kan brukes for å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed også redusere bruk av makt og tvang. Implementeringen skal skje blant annet gjennom undervisning for ansatte i Dagsenter og avlastning og BOA-ene. Tiltakene i PAS bygger på brukerens ressurser og muligheter, og vil inngå som en sentral del av Leve HELE LIVET-satsingen i virksomheten.

Rullering av planen Et aktivt og meningsfullt liv

Et aktivt og meningsfullt liv – Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 2015-2018 er forlenget for perioden 2019-2020. Arbeidet med utarbeiding av en ny plan for området starter i 2020, etter kommunesammenslåingen. Dagsenter og avlastning har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil også være en sentral bidragsyter i arbeidet med rullering av planen.

Kapasitet og lokaler for dagaktivitetstilbud

I 2020 skal det gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere nye lokaler for dagaktivitetstilbudet, inkludert ny sanseavdeling for personer med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. Dagsenter og avlastning bidrar i prosessen. En samlokalisering av dagsentertilbudet kan bidra til mer variert tilbud for brukerne og et større fagmiljø for ansatte, men det skal også vurderes om det er aktuelt å beholde noen av de mindre enhetene ute i kommunedelene.

Lavterskel dagaktivitet som drives i Hjalmar Johansens gate overflyttes til nye lokaler i 2020.

Personer som har mulighet til å arbeide får tilbud om dette gjennom varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og praksisplasser for funksjonshemmede (PFF). Andre vil ha behov for et annet dagaktivitetstilbud, enten varig eller i en tidsbegrenset periode. I planperioden vil Dagsenter og avlastning fortsatt ha oppmerksomhet på samarbeid med helse- og sosialkontorene og Arbeidstreningssenteret for å sikre gode og hensiktsmessige løsninger for den enkelte bruker.

Avlastningstjenester

Det er vedtatt bygging av flere bofellesskap for personer med utviklingshemning/kognitiv funksjonsnedsettelse i løpet av de kommende årene. Forsinkelser i byggeprosjekter og liten sirkulasjon i barne- og ungdomsboligene medfører at flere familier har behov for omfattende avlastningstjenester. Ved ferdigstillelse av nye bofellesskap forventes behovet for avlastningstjenester å bli redusert.

Harmonisering av avlastningstjenestene i nye Stavanger kommune vil være en prioritert oppgave i planperioden. Dagsenter og avlastning legger sammen med helse- og sosialkontoret til rette for et best mulig avlastningstilbud og god kapasitetsutnyttelse. Effekten av kommunesammenslåingen for dette tjenestetilbudet er foreløpig usikker, og rådmannen vil følge opp i 2020.

Kompetanseheving

Opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP) er et kompetansehevingstiltak i Dagsenter og avlastning. MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon- og voldsproblematikk. Andre kompetansehevende tiltak som skal iverksettes er tegnspråk og tegn til tale som kommunikasjonsmetode. Økt kompetanse innen aldring og helse er også et satsingsområde.

En avlastningsbolig og barne- og ungdomsboligene gir tilbud til de yngste og sykeste barna. I 2020 vil Dagsenter og avlastning øke sin kompetanse innen barnepalliasjon for å kunne gi et helhetlig og lindrende omsorgstilbud med god livskvalitet for de sykeste barna.

6.12 NAV-kontor

Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet.

Stavanger har fem Nav-kontor som drives i partnerskap mellom stat og kommune. Kommunen og staten er likeverdige samarbeidspartnere som aktivt skal bidra til å skape et godt arbeidsfellesskap, og fremstå som én enhet for brukerne.

Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet. Brukere som har behov for økonomisk eller sosialfaglig bistand fra stat og kommune, skal få samordnet hjelp. Nav-kontorene skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i Nav. Det omfatter opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan med hovedvekt på arbeid og aktivitet, og kvalifiseringsprogram.

Nytt NAV-kontor i Stavanger

I forbindelse med kommunesammenslåingen får Stavanger et nytt NAV-kontor for kommunedelene Rennesøy og Finnøy. For å sikre et likt tjenestetilbud til innbyggerne i kommunen, skal felles retningslinjer og felles fagsystem tas i bruk. NAV Rennesøy og Finnøy vil få elektronisk arkiv, digital søknad om sosialhjelp og elektronisk post. Den faglige skjønnsutøvelsen må i tillegg harmoniseres.

For å sikre tilgjengelige tjenester for kommunedelen Finnøy skal det nye kontoret sørge for tilstedeværelse ved NAV-møteplassen på Judaberg.

I løpet av 2020 må samarbeid og samhandling med det øvrige tjenesteapparat videreutvikles, og grenseoppganger med hensyn til oppgaver og ansvar må klargjøres.

Barneperspektivet i NAV

Å styrke barneperspektivet har vært en prioritert oppgave og et viktig satsingsområde i NAV-kontorene over tid. NAV-kontorene er ansvarlig for en del av tiltakene i Barn vil være med!, tiltaksplan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier, og må sørge for iverksetting og oppfølging av disse tiltakene. NAV-kontorene skal systematisk kartlegge og dokumentere barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig. Faste kontakter overfor utvalgte samarbeidsinstanser må etableres.

Barnetrygd og sosialhjelp

I 2019 vedtok Bystyret at halvparten av barnetrygden til langtidsmottakere av sosialhjelp (til og med tredje barn) skulle holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Dette ble iverksatt fra 01.07.2019. Rådmannen foreslår at hele barnetrygden til langtidsmottakere av sosialhjelp (til og med tredje barn) holdes utenfor beregningen av sosialhjelp fra og med 01.01.2020.

Sosialhjelpen er behovsprøvd, og Nav-kontorene må, uavhengig av beregningsmåte, foreta en individuell vurdering av hva som er et forsvarlig livsopphold i hvert enkelt tilfelle. Etter gjeldende regelverk skal det tas særlige hensyn til barnas behov i disse vurderingene.

Oppfølging av langtidsmottakere

Antallet langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har økt de siste årene – fra cirka 170 personer per måned høsten 2015 til 260 personer per måned høsten 2019. Mange langtidsmottakere har forsørgeransvar for barn. Personer som har mottatt sosialhjelp over lengre tid, skal prioriteres for oppfølging mot arbeid, tiltak eller avklaring av eventuelle trygderettigheter. I planperioden skal særlig hjemmeværende ektefelle i familier som mottar sosialhjelp, kartlegges og motiveres for deltakelse i aktuelle tiltak eller i kvalifiseringsprogram.

Samordning av tiltak for familier med lav inntekt

Etter en modell fra Kristiansand kalt Nye mønstre – trygg oppvekst ble det etablert et nytt tiltak ved NAV Hundvåg og Storhaug og NAV Hillevåg og Hinna i 2019. Tiltaket innebærer at foreldre og barn i lavinntektsfamilier i bydelene får tilbud om koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats fra familiekoordinatorer. Målsettingen er å bryte mønsteret hvor utfordringene overføres fra en generasjon til neste generasjon. Målgruppen er lavinntektsfamilier hvor barna er i risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap, og selv få økonomiske utfordringer som voksne.

Familiene vil bli fulgt opp av familiekoordinator som samordner innsatsen rundt hver familie og hvert familiemedlem ved bruk av koordineringsverktøyet Familiens plan. I løpet av 2020 skal inntil 40 familier motta oppfølging fra familiekoordinatorene. Oppfølgingen varer i inntil fem år. Arbeidsmodellen følges av et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom 15 kommuner, NORCE Norwegian Research Center, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Agder og University of Aberdeen. Kristiansand kommune er prosjekteier.

Unge sosialhjelpsmottakere

Antallet nyregistrerte unge sosialhjelpssøkere har gått ned 41 prosent de to siste årene. I planperioden vil det være viktig å opprettholde rask avklaring og tett oppfølging av gruppen. Unge med aktivitetsplikt skal følges tett opp i samarbeid med Arbeidstreningssenteret, og for nye unge søkere stilles det vilkår om deltakelse i jobbverkstedene eller andre egnede tiltak før stønad blir utbetalt.

Fra introduksjonsprogram til arbeid

Etter flere år med høyt antall deltakere i introduksjonsprogrammet blir det en gradvis reduksjon i løpet av 2020. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. NAV-kontorene skal i nært samarbeid med Flyktningtjenesten styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen, slik at overgangen fra program til utdanning eller arbeid blir bedre. Ordinært arbeidsliv skal i større grad benyttes som kvalifiseringsarena. Ressursene til flyktningeveilederne i NAV-kontorene reduseres i 2020 som følge av færre deltakere i introduksjonsprogrammet.

Digitalisering av sosialtjenesteområdet

Stavanger kommune har deltatt i det nasjonale Digisos-prosjektet som avsluttes ved utgangen av 2019. Siste produkt fra prosjektet vil gi brukere som har levert søknad, digitalt innsyn i egne saker og utbetalinger på nav.no. Løsningen innføres i 2020.

Styrke arbeidet med forvaltning av trygdeytelser

Økonomisk råd og veiledning, herunder bistand til å betale boutgiftene er viktig for å forebygge økonomiske problemer og forhindre bostedsløshet. For å sikre at husleien blir betalt og unngå utkastelse, skal tjenesten økonomisk råd og veiledning styrkes. For en del brukere vil en avtale med NAV-kontoret om frivillig forvaltning av trygdeytelse være den mest hensiktsmessige hjelpen for å sikre at boutgiftene blir betalt. Frigjorte ressurser i NAV-kontorene som følge av innføringen av nye digitale verktøy (Digisos) skal benyttes for å tilby forvaltning til flere brukere. Dette vil være spesielt aktuelt for brukere med alvorlige rus- og psykiske lidelser. NAV-kontorene må sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til oppdraget.

6.13 Boligkontoret

Boligkontoret har ansvar for behandling av søknader og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger og omsorgsboliger.

Boligkontoret har ansvar for behandling av søknader og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger og omsorgsboliger.

Kontoret har også ansvar for behandling av søknader om bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig, og gir råd og veiledning i boligspørsmål. Boligkontoret skal tilby innbyggere som er vanskeligstilt på boligmarkedet en helhetlig boligtjeneste, sikre at vanskeligstilte får hjelp til å skaffe og beholde en egnet bolig, samt utnytte ressursene i det boligsosiale arbeidet på en effektiv måte.

Boligkontoret er samlokalisert med Stavanger boligbygg KF, som forvalter den kommunale boligmassen. Boligkontoret og Stavanger boligbygg KF har felles publikumsmottak og representerer til sammen en dør inn for innbyggerne til kommunens boligvirkemidler.

Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020

Stavanger deltar i Husbankens kommuneprogram knyttet til den nasjonale strategien Bolig for velferd. Kommunens programavtale har tre mål:

1. Alle skal ha et trygt sted å bo.
2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet.
3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv.

Boligkontoret skal, med bruk av aktuelle boligsosiale virkemidler, bidra til å nå disse målene.

I planperioden ønsker både Husbanken og Stavanger kommune å fortsette samarbeidet og bygge videre på erfaringene fra samarbeidet rundt strategien. Felles prioriterte målgrupper vil være aktuelt.

Oppfølging av Boligsosial handlingsplan 2018-2023

Boligsosial handlingsplan 2018–2023, som ble vedtatt i 2019, har oppmerksomhet på boligfremskaffelser, boligetablering og opprettholdelse av boforhold. Planen inneholder tiltak på flere nivåer for å avhjelpe boligutfordringene til grupper med ulike behov.

Boligkontoret har en sentral rolle i oppfølgingen av Boligsosial handlingsplan 2018-2023. Boligkontoret er særlig knyttet til målsettingen om at flere som er økonomisk vanskeligstilte, skal kunne kjøpe en god og egnet bolig. I planperioden skal dette målet nås blant annet gjennom å systematisere arbeidet med å identifisere hvem som kan ha mulighet for å kjøpe bolig, gi veiledning i kjøpsprosessen, se på muligheter knyttet til lånevilkår og betjeningsevne, samt utvikle informasjonspakker for flyktninger om kjøp av bolig.

Bystyret vedtok ved behandlingen av handlingsplanen at kommunen skal utarbeide og implementere en strategi for fortynning av kommunale boliger/boligkonsentrasjoner i utvalgte deler av Storhaug, samt bydelene Hillevåg, Madla/Kvernevik og Tasta. Dette vil sikre geografisk spredning av kommunale boliger, noe som igjen bidrar til å redusere opphopning av levekårsutfordringer. Boligkontoret bidrar med systematisk kartlegging av boligbehov, oversikt og kompetanse inn i dette arbeidet.

Ett av tiltakene i Boligsosial handlingsplan 2018-2023 er å videreutvikle og eventuelt formalisere samarbeidsrutiner innen det boligsosiale arbeidet. Hensikten er å sikre at den kommunale boligmassen i størst mulig grad samsvarer med boligbehovet. I 2020 vil rådmannen se nærmere på dette i samarbeid med Boligkontoret og andre relevante aktører.

Innsats rettet mot barnefamilier

Boligkontoret skal prioritere arbeid som kan gi en bedre bosituasjon for vanskeligstilte barnefamilier. Startlån og boligtilskudd skal brukes målrettet for at barnefamilier kan kjøpe en egnet bolig. Målet nås blant annet ved å systematisk kartlegge hvem som kan kjøpe bolig, gi veiledning i kjøpsprosessen og se på muligheter knyttet til lånevilkår og betjeningsevne. Dette vil bidra til en ønsket boligkarriere.

Gjennomstrømming i kommunale boliger

At flere i kommunalt leid bolig får anledning til å kjøpe egen bolig gjennom ulike typer bistand fra Boligkontoret, vil kunne frigjøre noen kommunale boliger. I tillegg skal Boligkontoret sørge for at boligen blir vurdert opp mot husstandens behov når leiekontrakter skal fornyes. For eksempel vil leietakere som ikke lenger har hjemmeboende barn, bli prioritert til mindre og mer egnede boliger. Familieboliger kan da bli frigjort.

Digitalisering i saksbehandlingen

Husbankens nye saksbehandlingssystem Startskudd vil fra januar 2020 bli obligatorisk for alle kommuner. De som søker elektronisk om startlån eller tilskudd, vil få alle data fra offentlige registre innhentet automatisk. Systemet gir en sikker elektronisk dialog mellom søker og saksbehandler. Boligkontoret skal legge til rette for at Startskudd blir tatt i bruk i tråd med Husbankens retningslinjer.

Nye retningslinjer for tildeling og forvaltning av tilskudd

Fra 2020 vil tilskudd til etablering, tilpasning av bolig samt tilskudd til prosjektering og utredning, inngå i kommunens rammetilskudd. Boligkontoret skal i 2020 implementere nye kommunale retningslinjer for tildeling og forvaltning av boligtilskuddene.

Boligkontoret i ny kommune

Etter kommunesammenslåingen skal Boligkontoret være en kommunedekkende tjeneste og administreres sentralt i kommunen. Innbyggerservice ved innbyggertorgene i kommunedelene Finnøy og Rennesøy blir viktige samarbeidsparter overfor innbyggerne, gjennom å gi veiledning om Boligkontorets tjenester og bistå med informasjon og hjelp. Boligkontoret skal også være til stede i kommunedelsentrene når det er hensiktsmessig, og gå på hjemmebesøk i forbindelse med boligsøknader.

I forbindelse med kommunesammenslåingen må tildelingsregler for kommunal bolig harmoniseres. Aktuelle justeringer må gjennomføres over tid. Vurderingene ved tildeling vil fortsatt være skjønnsbaserte, og geografi vil inngå som del av dette. Behov og type bolig som er tilgjengelig, skal fortsatt vektlegges.

6.14 OBS- teamet

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) gir tjenester til en målgruppe som ikke nyttiggjør seg av etablerte kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenester

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) gir tjenester til en målgruppe som ikke nyttiggjør seg av etablerte kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenester. Teamet drives som et samarbeid mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF.

Målgruppen er personer med en kjent alvorlig psykisk lidelse, eller hvor det er mistanke om utvikling av alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med andre problemstillinger, ofte rusmisbruk. Teamet gir ambulant oppfølging og behandling, og skal sikre at brukerne får både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Målet er at brukerne skal nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene når de er klare for dette.

God forankring av OBS-teamet

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) er forankret i en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. OBS-teamets sentrale målsetting er å gi oppsøkende behandling til mennesker som ikke klarer å nyttiggjøre seg av andre tjenester. I 2020 skal det fortsatt arbeides med å sikre et godt tverrfaglig samarbeid med ulike instanser i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Som en oppfølging av vedtak i Ruspolitisk handlingsplan 2019–2023 og Plan for psykisk helsearbeid 2019–2023 skal innhold og organisering av de ambulante oppfølgingstjenestene for mennesker med ROP-lidelser gjennomgås, for å vurdere om disse fremmer helhet og samhandling. OBS-teamet vil inngå i denne gjennomgangen sammen med flere andre ambulante tjenester.

Felles inntaks- og oppstartteam

Som følge av innføringen av pakkeforløpet for tverrfaglig spesialisert behandling, har Helse Stavanger HF opprettet et felles inntaks- og oppstartteam for alle som søker om rusbehandling. Dette teamet er et prosjekt, og skal i første omgang fungere i ett og et halvt år. I denne perioden skal OBS-teamet avgi en 100 % stilling til inntaks- og oppstartteamet. Dette innebærer at henvisninger til OBS-teamet skjer via inntaks- og oppstartteamet som etablerer kontakt med bruker og vurderer om han/hun er i målgruppen til OBS-teamet. Dersom brukeren får pasientrettigheter, overtar OBS-teamet ansvaret for oppfølging av brukeren. OBS-teamet skal fortsatt ha ansvaret for bekymringsmeldinger.

Oppfølging av evaluering

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP,) har gjennomført en evaluering av tolv oppsøkende behandlingsteam inkludert OBS-teamet. Dette innebærer en mer omfattende evaluering enn det som har vært gjennomført tidligere, med blant annet ulike målinger av brukernes funksjonsnivå forut for inntak i teamet og etter to års kontakt med teamet. Evalueringen pågikk i perioden 2016-2019, og funnene vil bli fulgt opp i planperioden. Evalueringen fant flere områder for forbedring, blant annet at OBS-teamet i større grad må kartlegge brukernes livskvalitet, hjelpebehov, psykiske og sosiale fungering og sikre oppfølging av disse områdene.

Tilpasning til økonomiske rammer

Finansieringsordningen for oppsøkende behandlingsteam er endret. I 2019 delfinansierte kommunen sin andel av OBS-teamet med tilskudd fra Helsedirektoratet, og fra 2020 skal kommunen fullfinansiere den kommunale andelen av driften av teamet. Som en del av omstillingskravet til Helse og velferd vil rådmannen tilpasse de kommunale rammene til OBS-teamet slik at antallet ansatte vil være tilsvarende som for spesialisthelsetjenesten det kommende året.

6.15 Arbeidstreningssenteret

Arbeidstreningssenteret (tidligere Arbeidstreningsseksjonen) tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering, arbeidstrening og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid

Arbeidstreningssenteret (tidligere Arbeidstreningsseksjonen) tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering, arbeidstrening og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid. Hovedtyngden av brukerne er deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), men brukere som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser får også tilbud. Virksomheten tilbyr jobbsøkerkurs for unge sosialhjelpsmottakere, tiltak i oppstartfasen til kvalifiseringsprogrammet og avklarings- og aktivitetstiltak for sosialhjelpsmottakere.

Tilbudet består av arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklige og langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg gis det individuell oppfølging av KVP-deltakere i kommunale/private arbeidstreningsplasser, på oppdrag fra Nav-kontorene. Arbeidstreningssenteret drifter også praksisplasser for funksjonshemmede, et arbeidsrettet aktivitetstiltak der målgruppen er uføretrygdede med fysisk eller psykisk funksjonshemming.

Oppfølging av brukerundersøkelse i PFF-ordningen

I 2019 ble det for første gang gjennomført en brukerundersøkelse blant deltakerne i praksisplassordningen for funksjonshemmede (PFF-ordningen). Gjennomgående viser svarene at deltakerne trives på arbeidsplassen. Rapporten fra undersøkelsen er et grunnlag for utvikling og forbedring i 2020. Arbeidstreningssenteret iverksetter flere tiltak for å bedre kvaliteten og hyppigheten på oppfølgingen av den enkelte deltaker. For å sikre at tiltaket passer for både deltaker og arbeidsplass, skal Arbeidstreningssenteret ha økt oppmerksomhet på grundig kartlegging av funksjonsnivå og interesser allerede ved inntak til ordningen. Arbeidstreningssenteret skal sikre at den enkelte deltaker får minst to oppfølgingsbesøk i året.

Arbeidstreningssenteret må sørge for å utnytte PFF-plassene maksimalt. PFF-deltakere som kan ha rett til den statlige stønadsordningen VTA (varig tilrettelagt arbeid) i ordinær virksomhet, skal, i samarbeid med Nav, overføres til denne ordningen for å frigjøre plasser til nye deltakere.

Kommunalt forsøk med VTA-plasser

Stavanger kommune har mottatt statlig tilskudd tilsvarende ni stillingshjemler i et kommunalt forsøk med varig tilrettelagt arbeid. Forsøket varer ut 2020. Hensikten med forsøket er å vurdere om en overføring av ansvar fra stat til kommune kan gi tilbud til flere enn i dag, gitt den samme ressursinnsatsen. Personer under 30 år og med utviklingshemning er en prioritert målgruppe. Forsøket vil bli evaluert av Telemarkforskning på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Arbeidstreningssenteret drifter Sjøsiden kafe på Lervig sykehjem i samarbeid med sykehjemmet. Fire av stillingshjemlene i forsøket benyttes her. I planperioden skal Arbeidstreningssenteret arbeide videre med å utvikle innholdet i dette tiltaket. De øvrige fem plassene er tildelt Allservice, avdeling Kvaleberg.

Sikre gjennomstrømning i tiltakene

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år ivaretas i hovedsak gjennom jobbverkstedene. Deltakere som ikke har et aktivitetstilbud etter deltakelse i jobbverkstedene, får videre tilbud i JobbSats som er et gruppebasert tilbud for unge. Arbeidstreningssenteret skal også tilby oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet, og ivareta aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere i de nye kommunedelene Rennesøy og Finnøy.

Som følge av en presisering i Navs tiltaksregelverk vil inntekter i form av statlig refusjon for oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet sannsynligvis bli redusert fra neste år. Rådmannen vet foreløpig ikke hvor stor denne reduksjonen vil bli. Samhandling og samordning av statlige og kommunale tiltak, og samarbeid med Nav-kontorene, er en forutsetning for å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet.

Flere i eksterne arbeidstreningsplasser

På grunn av stor pågang og flere henvendelser blir det viktig at deltakerne i Arbeidstreningssenterets gruppetiltak i større grad får tilbud om arbeidstrening i kommunale virksomheter eller private bedrifter. Rekruttering av egnede arbeidstreningsplasser for deltakere er en prioritert oppgave i planperioden. Ved å delta i ekstern arbeidstrening vil deltakerne raskere oppnå en avklaring av hva slags tilrettelegging som skal til for å delta i arbeidslivet.

Utvikle innholdet i tiltakene

Selv om antall nyregistrerte unge sosialhjelpssøkere er redusert de siste to årene, er det fortsatt et høyt antall deltakere i jobbverkstedene. Deltakertallet i jobbverkstedene er doblet på to år. Arbeidstreningssenteret skal følge unge med aktivitetsplikt tett opp i samarbeid med Nav-kontorene. I planperioden skal Arbeidstreningssenteret gjøre tilbudet mer differensiert, relevant og tilpasset for den enkelte deltaker, samt utvikle innholdet i jobbverkstedene. For de som avsluttes i tiltakene skal sluttrapporter av god kvalitet utarbeides, slik at Nav-veileder kan avklare videre mål og eventuelle tiltak for deltakeren.

6.16 Flyktningtjenesten

Tjenestebeskrivelse

Flyktningtjenesten (tidligere Flyktningseksjonen) har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram.

Flyktningtjenesten (tidligere Flyktningseksjonen) har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram. Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning og koordinering av tiltak når det gjelder økonomi, bolig, familieliv, nettverk og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Flyktningtjenestens tjenester omfatter også forvaltning av søknader om introduksjonsprogram, kartlegging og oppfølging av individuelle kvalifiseringsplaner og annen oppfølging i introduksjonsordningen (jf. introduksjonsloven). Mål om utdanning og arbeid står sentralt. Bosetting av flyktninger er en tjeneste som finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Flyktningtjenesten har ansvar for innhenting av midler fra staten.

Bosetting og oppfølging av flyktninger

Stavanger kommune forventer at antallet flyktninger som kommunen vil bli forespurt om å bosette i 2020, vil ligge på samme nivå som 2019. Det vil si rundt 120 personer, inkludert enslige mindreårige flyktninger. I tillegg kommer andre grupper som familiegjenforente, sekundærbosettinger og alternativ mottaksplass. Også disse vil få oppfølging av Flyktningtjenesten. Om nedgangen i antall asylsøkere til Norge fortsetter, vil flertallet av de som skal bosettes komme som overføringsflyktninger direkte fra utlandet til kommunen. Både overføringsflyktninger og familiegjenforente vil, siden de har bodd kort tid i landet, i større grad ha behov for råd og veiledning enn de som har bodd på asylmottak en stund.

I løpet av 2020 forventes en markant nedgang i antall personer som får oppfølging fra Flyktningtjenesten – fra 780 personer i starten av året til ca. 600 personer i desember 2020. Den samme trenden vil også prege antallet deltakere i introduksjonsprogrammet – fra 410 til 270. Rådmannen foreslår derfor en reduksjon av rammene til Flyktningtjenesten. Flyktningtjenesten vil tilpasse bemanning og aktivitetsnivå i takt med endringene.

Tallet på flyktninger i introduksjonsprogrammet som bor i kommunedelene Finnøy og Rennesøy er sammenslåingstidspunktet er lavt. Alle vil gjennomføre programmet innen utgangen av 2021.

Rask tilknytning til arbeid og god integrering

Stavanger kommune har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program, og at 70 prosent er i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram. Samarbeid mellom Flyktningtjenesten, Johannes læringssenter, Nav-kontorene, Rogaland fylkeskommune og arbeidsgivere er avgjørende for å oppnå gode resultater i introduksjonsprogrammet.

Flyktningtjenesten vil fortsette arbeidet med å øke antallet deltakere som har praksisplass som en del av introduksjonsprogrammet. Prosjekter med oppmerksomhet på langsiktig tilknytning til arbeidsliv fortsetter. Nye prosjekter skal utvikles etter behov i samarbeid med lokalt næringsliv og kommunale aktører. Flyktningtjenesten vil jobbe for å få nye samarbeidspartnere som kan bidra til at flyktninger med lite utdanning og erfaring fra arbeidsliv får god progresjon i utdanningsløp og tilknytning til arbeidsliv. Virksomheten vil prioritere kontakt og samarbeid med potensielle arbeidsplasser i nye Stavanger kommune, spesielt innen landbruk og industri.

For å sikre god integrering vil Flyktningtjenesten jobbe for å få flere koplingspunkter mellom frivillig sektor og flyktninger og familiegjenforente. For å sikre raskest mulig integrering av flyktninger i ny kommune, vil virksomheten kartlegge ressurser, inkludert frivillig sektor i de nye kommunedelene.

Differensierte utdanningsløp

Flyktninger som har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet, vil ha behov for spesialtilpassede tilbud. Ved starten av 2020 vil rundt 25 prosent av alle deltakere i introduksjonsprogrammet gå i grunnskolen. Økt bruk av tredje året i introduksjonsprogrammet for fullføring av grunnskolen er sentralt for denne gruppen.

For dem med noe skolegang og yrkespraksis fra hjemlandet, vil Flyktningtjenesten videreutvikle samarbeidet med Rogaland fylkeskommune, Nav, nærliggende kommuner og aktuelle arbeidsplasser. Målet er å få flest mulig gjennom til fagbrev. Allerede igangsatte prosjekter skal fullføres, og nye tilbud som skal føre til fagbrev, forventes etablert i løpet av 2020. Bransjer som vil ha behov for arbeidskraft i årene fremover, er særlig aktuelle for introduksjonsprogrammet.

For flyktninger med mer skolegang og praksis fra hjemlandet, vil en raskest mulig konvertering av utdanning og kontakt med aktuelle fremtidige arbeidsplasser stå sentralt. Nav blir en viktig medspiller i alle faser av introduksjonsprogrammet.

Oppfølging av helsemessige utfordringer

Blant de flyktningene som kommunen har bosatt de siste årene, har et betydelig antall personer helsemessige utfordringer, og flere i denne gruppen vil ha omfattende hjelpebehov livet ut. Helse- og sosialkontorene er koordinerende enhet for flyktninger med helsemessige utfordringer, mens Flyktningtjenesten bidrar med oppfølging. Samarbeidet skal styrkes og videreutvikles i planperioden.

Mange flyktninger har behov for oppfølging knyttet til psykisk helse. Tydeligere krav i introduksjonsloven om individuell tilrettelegging vil kreve tilpasninger og alternativt innhold i introduksjonsprogrammet for en del av disse. Flyktningtjenesten skal bidra med god informasjon til andre kommunale tjenester om muligheter for innhenting av ekstramidler fra staten, slik at finansiering av nødvendige helse- og oppfølgingstjenester blir ivaretatt.

Forebyggende arbeid med familier og utsatte grupper

Flyktningtjenesten prioriterer oppfølging av familier med barn. Samtaletilbud til familier som har ulike utfordringer, blant annet i forbindelse med familiegjenforening, er en viktig arbeidsmetode. I 2020 skal virksomheten utvide gruppetilbudet med foreldreveiledning/ICDP (International Child Development Program).

Flyktningtjenesten skal i 2020 ha oppmerksomhet på arbeid rettet mot utsatte grupper for å hindre utenforskap, og å forebygge radikalisering. Virksomheten vil også arbeide for å forebygge negativ sosial kontroll. Systematisk samarbeid med frivillig sektor og fritidsaktiviteter for barn og ungdom, samt ulike veiledningsgrupper for voksne og ungdom vil bli benyttet til dette. Spesialistrollene som psykolog, familieterapeut og frivillighetskoordinator vil bli videreutviklet i 2020.

6.17 Krisesenteret

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 14 andre kommuner i Sør-Rogaland.

Tilbudet omfatter råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og gruppesamtaler, et trygt midlertidig bosted når dette er nødvendig, bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted, foreldreveiledning og formidling av kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet.

Digital vold og kjærestevold

Vold i nære relasjoner blant ungdom og i de første romantiske relasjonene er et område som har vært lite forsket på, og som det trengs mer kunnskap om. Digital vold er ofte et sentralt aspekt ved kjærestevolden, men forekommer også i andre aldersgrupper. I planperioden skal Krisesenteret arbeide med å heve kompetansen på dette området i egen virksomhet og andre deler av hjelpeapparatet i kommunene, blant annet ved å innarbeide temaet i voldskurs for kommuneansatte. Krisesenteret skal også utarbeide og gjennomføre undervisningsopplegg om digital vold og kjærestevold på videregående skoler.

Jubileum

I 2020 markerer Krisesenteret i Stavanger 40 år som krisesenter, og 10 år som kommunal virksomhet. Krisesenteret skal utarbeide kampanjemateriell om senterets tilbud med oppmerksomhet på tidlig innsats, samt arrangere jubileumskonferanse med vold og kriser som tema. Konferansen har samarbeidspartnere som målgruppe, både kommunale, statlige og private aktører.

Fokus på barn

Krisesenteret i Stavanger er tydelige på at barn som lever med vold alltid er en prioritert gruppe, og fremhever derfor arbeidet med barn i eget planverk. I 2020 vil Krisesenteret ha særlig oppmerksomhet overfor brukerne på tiltak som støtter foreldre, for å styrke foreldre i krise som omsorgspersoner for egne barn. Senteret har mottatt statlig støtte til satsingen.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Gjeldende handlingsplan mot vold i nære relasjoner er forlenget og skal rulleres i 2020. Krisesenteret har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil også være en sentral bidragsyter i arbeidet med rullering av planen.

6.18 Stavanger legevakt

Legevakten er kommunens øyeblikkelig hjelp-virksomhet, og har en sentral rolle innen akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og innen helsemessig beredskap for Stavanger, Sola og Randaberg.

Legevakten er kommunens øyeblikkelig hjelp-virksomhet, og har en sentral rolle innen akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og innen helsemessig beredskap for Stavanger, Sola og Randaberg. Stavanger legevakt er legevakt for tre kommuner tilsvarende ca. 160 000 innbyggere, og skal sørge for nødvendig helsehjelp når hjelpen ikke kan vente til en får time hos fastlegen eller er av en slik art at den skal gis på sykehus. Samtidig er Stavanger legevakt vaktsentral for fem kommuner med totalt ca. 180 850 innbyggere.

Det er etablert to øyeblikkelig hjelp-plasser ved legevakten for pasienter som har behov for observasjon og utredning av uavklarte tilstander der sykehusinnleggelse ikke anses som nødvendig.

Administrasjonen ved Stavanger legevakt har i tillegg overordnet ledelsesansvar for fengselshelsetjenesten, psykososialt kriseteam, voldtektsmottak, smittevernkontoret, psykiatrisk sykepleier og internasjonalt vaksinasjonskontor.

Gjennomgang av Stavanger legevakt

Rådmannen mottar høsten 2019 rapport fra en ekstern gjennomgang av Stavanger legevakt. Gjennomgangen har blant annet sett på dimensjonering, organisering og økonomiske rammebetingelser. Når rapporten foreligger, vil aktuelle oppfølgingspunkter bli identifisert og prioritert for oppfølging i 2020.

I 2020 skal Plan for Stavanger legevakt revideres. Gjennomgangen vil være et sentralt bidrag inn i arbeidet med planen.

Nye lokaler for Stavanger legevakt

Stavanger legevakt tilfredsstiller ikke krav til fysisk arbeidsmiljø, drift og beredskap sett opp mot befolkningsgrunnlaget de betjener. Arbeidet med en mulighetsstudie pågår, og mulighetsstudien vil etter planen bli fremlagt til politisk behandling i 2020. Mulighetsstudien skal utrede arealbehov og fremtidig lokalisering av nye Stavanger legevakt, og vurdere hvilke andre akuttmedisinske funksjoner det er aktuelt å samlokalisere med den fremtidige legevakten.

Utredning av overgrepsmottak

Stavanger legevakt har ansvar for drift av voldtektsmottaket som er lokalisert på legevakten. Voldtektsmottaket er finansiert av helseforetaket ettersom helseforetaket har oppfølgingsansvaret for seksuelle overgrep. I planperioden vil utvidelse av voldtektsmottaket til et fullverdig overgrepsmottak bli vurdert. Det vil i så fall innebære at seksualisert vold og overgrepsvold blir håndtert i samme mottak. Dette vil styrke helsetilbudet til voldsutsatte, bevare kompetansen og øke robustheten for å kunne håndtere voldsutsatte personer.

Nye lokaler i Stavanger fengsel

Fengselshelsetjenestens lokaler i Stavanger fengsel tilfredsstiller ikke krav til fysisk arbeidsmiljø og drift. Statsbygg er eier av lokalene. Ved en eventuell flytting er Stavanger kommune ansvarlig for IT-utstyr og medisinskteknisk utstyr.

Smittevern

Smittevernarbeidet i kommunedelene Finnøy og Rennesøy sentraliseres til smittevernkontoret, som har det overordnede ansvaret for smittevernarbeidet i nye Stavanger kommune fra 1. januar 2020. Det må være et tett samarbeid mellom smittevernkontor og lokalt helsevesen, for å sikre god informasjon, fastlege nær bosted og tilpasset videre oppfølgning lokalt. Helsepersonell med kompetanse på smittevern i Finnøy og Rennesøy kan etter avtale delta i kartleggingsarbeid ved smitteoppsporing og utbruddshåndtering.

6.19 Kommunale legetjenester

Kommunale legetjenester er en ny enhet som opprettes fra 1. januar 2020, og vil være underlagt helsesjefen. Seksjonen omfatter legekontorene i kommunedelene Finnøy og Rennesøy, Ryfylke legevakt og sykehjemslegene.

Kommunale legetjenester er en ny enhet som opprettes fra 1. januar 2020, og vil være underlagt helsesjefen. Seksjonen omfatter legekontorene i kommunedelene Finnøy og Rennesøy, Ryfylke legevakt og sykehjemslegene.

Ved legekontorene omfattes ansatte på legekontoret på Finnøy, og leger og ansatte på legekontoret på Rennesøy. Legekontorene kan ivareta definerte og avtalte oppgaver innen smittevern og vaksinasjon i kommunedelene Finnøy og Rennesøy. Det medisinsk-faglige og administrative ansvaret for sykehjemslegene er knyttet til seksjon Kommunale legetjenester. Seksjon Kommunale legetjenester har oppfølgingsansvar overfor Ryfylke legevakt, i tråd med vertskommuneavtale som inngås med Hjelmeland og Kvitsøy kommuner.

Ryfylke legevakt

Det eksisterer to legevaktsordninger innenfor kommunegrensene til nye Stavanger kommune – Ryfylke legevakt og Stavanger legevakt. Ryfylke legevakt omfatter Hjelmeland og Kvitsøy i tillegg til Rennesøy og Finnøy. Det båtbaserte legevaktsamarbeidet mellom Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland og Kvitsøy skal videreføres og videreutvikles gjennom vertskommunesamarbeid.

I en overgangsperiode på 1-2 år vil rådmannen opprettholde legevakttilbudet i nye Stavanger kommune som to legevaktsdistrikter. Arbeidet med legevaktløsning er delt i to faser, der fase 1 består av nødvendige tilrettelegginger for to legevaktsdistrikter og ferdigstilles rundt årsskiftet 2019/2020. Fase 2 skal bygge på erfaringer fra fase 1, konklusjoner etter en ekstern gjennomgang av dagens Stavanger legevakt og ny kunnskap om bevegelsesmønstre i nedslagsfeltet. Arbeidet med fase 2 starter i 2020. Når fase 2 avsluttes, skal en legevaktløsning som ivaretar funksjonen som storbylegevakt og vertskommune med et stort geografisk nedslagsfelt være på plass.

Samarbeid med helseforetaket er sentralt for vaktberedskapen i Ryfylke. Finnøy kommune har vært i dialog med Helse Stavanger HF om lokaler til personalet på legebåten som skal ligge på Judaberg, og den nye kommunen vil vurdere mulige synergier med helse- og omsorgssenteret.

Innbyggere i kommunedelene Rennesøy og Finnøy kan benytte Stavanger legevakt dersom de ønsker det, selv om førstevalget forventes å være Ryfylke legevakt. I 2020 vil rådmannen følge med på eventuell reisestrøm fra Finnøy og særlig Rennesøy til legevakten på Våland.

Plan for legetjenesten

Stavanger kommune merker at det er utfordrende å rekruttere nye leger til fastlegeordningen. Flere av de andre storbyene har samme utfordring med ledige fastlegehjemler. I 2020 vil rådmannen arbeide videre med ulike tiltak som kan bidra til at fastleger ikke slutter før tiden, og som sikrer bedre rekruttering til fastlegeordningen. Økonomiske stimuleringstiltak kan bli aktuelle. Et aktuelt tiltak vil være å opprette kommunale fastlegestillinger. Rådmannen foreslår å starte oppbyggingen av et kommunalt fastlegesenter lokalisert på Lervig sykehjem fra 2020. Her er det bygningsmessig lagt til rette for et legekontor med inntil 4 legestillinger.

I 2020 skal Plan for legetjenesten revideres. Tiltak knyttet til fastlegerekruttering blir en sentral del av denne planen.

Nytt lovkrav om opplæring av leger

Etter at kompetanseforskriften trådte i kraft 1. mars 2017, samt endringer i spesialistforskriften i 2019, må kommunene sørge for at alle ansatte leger er spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Stavanger kommune får dermed et omfattende ansvar når det gjelder tilrettelegging. I 2019 ble kommunen registrert som utdanningsinstitusjon. Det er utarbeidet utdanningsplaner for både LIS 1 (turnusleger) og LIS 3 (leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin). I 2020 må kommunen legge til rette for at det utarbeides individuelle utdanningsplaner for hver enkelt lege og at gjennomføring kan skje i henhold til plan. Videre må det legges til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon underveis i spesialiseringsløpet.

Alle ansatte leger

Gjelder alle kommunalt ansatte leger, alle næringsdrivende fastleger og leger ansatt på private sykehjem, som er ansatt etter 1.mars 2017, med mindre det er samfunnsmedisinske eller arbeidsmedisinske stillinger de er ansatt i. Da må det tilrettelegges for utdanningsløp i samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin.

Endret organisering av sykehjemsleger

Sykehjemslegene i Stavanger kommune har vært organisatorisk plassert i sykehjemmene. For å samle det medisinsk-faglige og det administrative ansvaret for sykehjemslegene, endres den administrative tilknytningen til helsesjefens ansvarsområde. I 2020 vil sykehjemslegene bli trukket ut fra sykehjemmene og samlet organisatorisk under seksjonsleder Kommunale legetjenester, i linje under helsesjefen. Dette vil også støtte opp under spesialiseringsløpene. Sykehjemslegene vil fortsatt jobbe på sykehjemmene.

Smittevern

Skoleåret 2019/2020 skal smittevernkontoret, i samarbeid med helsestasjonstjenesten i videregående skole, tilby vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til alle elever fra Stavanger som går i videregående skole (1.-3. klasse). Fra skoleåret 2020/2021 tilbys vaksine til elever i 1. klasse i videregående skole.