Det konsoliderte investeringsbudsjettet for nye Stavanger, jf sak 29/19 i Fellesnemnda, er utgangspunktet for investeringsbudsjettet i kommende planperiode. Konsolidert nivå består av vedtatte investeringsplaner i Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner, jf. vedtatte økonomiplaner 2019-2022. Det konsoliderte budsjettet var på om lag kr 7,0 mrd., herav kr 5,6 mrd. som kan knyttes til kommunekassen og kr 1,4 mrd. som knyttes til de kommunale foretakene.
Et samlet investeringsnivå på kr 7,0 mrd. utgjør om lag 16 % av de konsoliderte driftsinntektene i planperioden. Det er høyere enn målet på rundt 11-12 % av driftsinntektene, jf. sak 37/18 i fellesnemnda. Egenfinansieringen var på gjennomsnittlig 42 % i planperioden 2019-2022 og gjeldsgraden var høyere enn 60 %. Utgangspunktet for rådmannens forslag til investeringsbudsjettet 2020-2023 samsvarte ikke med de finansielle måltallene som Fellesnemnda vedtok i sak 37/18.
For å bidra til en god balanse i forhold til de finansielle målkravene og kommunens behov, er det avgjørende å ha et investeringsnivå som er tilpasset kommunens løpende inntekter og bidra med en høyere egenfinansiering av investeringer slik at man unngår å skyve langsiktige forpliktelser over på kommende generasjoner.
Den demografiske endringen som kommunen vil møte på mellomlang sikt innebærer et behov for store investeringer i omsorgsbygg og institusjoner med påfølgende driftskonsekvenser. Det økonomiske handlingsrommet som kommunen vil trenge for å realisere framtidens investeringsbehov må skapes i dag blant annet gjennom omstilling og bruk av velferdsteknologi. Investeringer som bidrar til å redusere driftskostnader og skaper en mer effektiv drift bør prioriteres.
For å ha opprettholde et bærekraftig investeringsnivå foreslår rådmannen i HØP 2020-2023 at utvalgte prosjekter blir omprioritert samt forskjøvet i planperioden. Prosjekter i tilknytning til utvikling av Lervig-området, park og vei, omsorgsbolig og prosjekter som kan kobles til kommunens klima- og miljøplan er prioritert.
I 2020 ligger investeringsnivået på kr 1,2 mrd. i kommunekassen med en tilhørende egenfinansieringsgrad på 66 %. Investeringsnivået er kr 1,2 mrd. i 2021, 1,5 mrd. i 2022 og 1,4 mrd. i 2023. Gjennomsnittlig egenfinansieringer i planperioden er på 42 %.
Rådmannen vurderer investeringsnivået i slutten av planperioden som høyt i forhold til hva kommunen kan bære på lang sikt. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.
3.11.1 Hovedprioriteringer investeringer
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden. Rådmannen har prioritert prosjekter som kan knyttes til klima og miljøplanen.
Investeringene under kategorien Diverse bygg og felles utgjør kr 1,2 mrd. og står for 18 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 6,6 mrd. Rådmannen foreslår å videreføre de tre brannstasjonene samt kommunehuset på Rennesøy og rådhuset i Stavanger. Utbygging av Madla/Revheim, Tou Scene, innbyggertorg og Lervig området inngår også her.
Rådmannen foreslår investeringsprosjekter innenfor park og vei på kr 0,9 mrd. i planperioden, det utgjør 13 % av konsernets totale investeringsbudsjett. Økningen på området skyldes nye tiltak som Lervig park, rehabilitering av bruer og kaier, pålagt utskiftning av kvikksølvholdige armaturer og utearealer på Kannik skole. Budsjettet til uteområder på barnehage fordobles med kr 2,5 mill. hvert år i planperioden. For å innlemme skolene på Rennesøy og Finnøy foreslår rådmannen at budsjettet til uteområder på skoler økes med kr 1,5 mill. hvert år i planperioden.
Rådmannen foreslår å videreføre fornyelser av skolene, Vaulen, Madlamark, Tastaveden, samt oppføring av ny barneskole i Lervig. Det er allerede vedtatt at kapasiteten på barnetrinnet skal utvides i Storhaug bydel og på Vaulen skole i Hillevåg bydel. Rådmannen ser at det også kan bli behov for å øke kapasiteten på barnetrinnet i Eiganes/Våland bydel og foreslår at det gjennomføres en mulighetsstudie for vurdering av ulike løsninger for kapasitetsutvidelse her. Samlet foreslår rådmannen en investeringsramme på skoleområdet kr 0,8 mrd.
Omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet og satsingen på Leve HELE LIVET videreføres. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser ifra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Per august 2019 stod 80 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden. I løpet av neste planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap med målsetning om å redusere ventelister.
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen for senteret for demens ved Ramsvik (Demenslandsby) som ble vedtatt av bystyret i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Videre foreslår rådmannen at det nye sykehjemmet fortsatt forventes ferdigstilles i 2026. Rådmannen foreslår i neste planperiode et investeringsnivå på totalt kr 0,7 mrd. innenfor tjenesteområdet.
Investeringsnivået for vann og avløp foreslås til kr 0,7 mrd. og utgjør 10 % av de totale bruttoinvesteringene i kommunen. I februar 2019 vedtok bystyret i sak 13/19, at avløp- og vannverket skal øke fornyelsetakten på utskiftning av rør fra 1,0 % til 1, 5 % årlig. Vedtaket er en nær dobling av aktivitet som kommunen har klart å gjennomføre de siste fire årene. En økt fornyelsestakt krever en styrket kapasitet i organisasjonen og betydelig økte investeringer medfører en økning i gebyrene. Rådmannen foreslår at opptrappingen av fornyelsetakten skjer gradvis ifra 1 % årlig til 1,1 % i 2022 og 1,2% i 2023 med en økning deretter på 0,1 % hvert år frem til 1,5% i 2026.
På barnehageområdet viser hovedbildet i foreliggende plan en rimelig god balanse mellom behov og kapasitet i de forskjellige kommunedelene, med unntak av i sentrumsnære områder, som Storhaug og Våland, som viser at det er for få plasser. I Hillevåg og Hinna er det derimot for mange plasser. Det er en uttalt målsetting at foreldre i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i egen kommunedel.
På Storhaug vil det i løpet av planperioden bli etablert 2 nye kommunale barnehager, totalt 10 avdelinger. Åpning av en ny kommunal barnehage på Våland gjør at det i sluttet av planperioden vill være noe overkapasitet i kommunedelen Eiganes og Våland.
Tabell 3.11 viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. omtale i Driftstiltak – tabell og tiltaksbeskrivelser.
Formål | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Totalt 2020-2023 |
---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg og felles | 222 000 | 230 500 | 367 500 | 359 000 | 1 179 000 |
Skole | 149 500 | 182 400 | 172 000 | 298 000 | 801 900 |
Barnehage | 103 800 | 62 000 | 161 000 | 64 000 | 390 800 |
Helse og velferd | 126 100 | 167 000 | 190 500 | 166 500 | 650 100 |
Idrett | 39 600 | 31 000 | 48 750 | 55 500 | 174 850 |
VAR | 158 100 | 159 800 | 172 300 | 170 500 | 660 700 |
Park og vei | 222 475 | 208 575 | 215 575 | 213 775 | 860 400 |
Kirke | 95 920 | 101 500 | 93 100 | 27 000 | 317 520 |
Miljø | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 45 000 | |
Forvaltning | 54 300 | 48 200 | 37 200 | 26 200 | 165 900 |
Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 680 000 |
Stavanger bolig bygg KF inkl. etablerer boliger | 119 000 | 159 000 | 219 000 | 107 800 | 604 800 |
Sølvberget KF | 2 500 | 500 | 500 | 500 | 4 000 |
Byggdrift KF | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | 9 400 |
Natur- og idrettservice KF | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 24 000 |
Stavanger parkeringsselskap KF | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 12 000 |
Sum brutto investeringer | 1 477 495 | 1 545 775 | 1 872 825 | 1 684 275 | 6 580 370 |
3.11.2 Langsiktig drifts- og investeringsanalyse
Rådmannen utarbeidet i 2018 en langsiktig drifts- og investeringsanalyse (LDIA) som sammenfatter en analyse av kommunens økonomi i et langsiktig perspektiv. Formålet med analysen har vært å vise ulike framskrivinger av kommunens økonomi basert på sannsynlige demografiske endringer og nye krav og mål for de ulike tjenestene. I tillegg er framskrivingene basert på mål og strategier som er forankret i kommuneplanen, samt ulike tema- og fagplaner.
Analysene viste en tydelig trend der utgiftsveksten forventes å være høyere enn inntektsveksten i alle simulerte scenarioer. Simuleringene viser at kommunen vil ha betydelig omstillingsbehov i årene som kommer dersom en skal lykkes med å opprettholde de økonomiske måltallene. Demografisk utvikling, økt antall eldre og hjelpetrengende, kommunens egne målsetninger og ambisjoner for de ulike tjenestene og investeringsbehov som følger av utbyggingsplaner antas å være noen av hovedårsakene til utgiftsveksten.
Resultatene fra analysen medgir at dersom kommunen skal lykkes med å opprettholde en bærekraftig økonomi, vil det være nødvendig å revurdere kommunens mål og ambisjoner for investeringer. Omstillingsbehovene som fremkom i analysene, innebærer at kommunen trolig må effektivisere langt mer enn de statlige signalene om effektivisering på 0,5 % per år, jf. omtale i statsbudsjettene de siste årene. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med effektivisering av kommunen, etterfulgt av tydeligere prioriteringer, vil være avgjørende.
Rådmannen vil i løpet av 2020 revidere deler av den langsiktige drift- og investeringsanalysen.
3.11.3 Finansiering av investeringer
Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 400,8 mill. i 2020, kr 792,8 mill. i 2021, kr 855,4 mill. i 2022 og kr 1 017,4 mill. i 2023. Det er videre budsjettert med låneopptak i kommunekassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 270,8 mill. i 2020, kr 282,1 mill. i 2021, kr 374,8 mill. i 2022 og kr 238,1 mill. i 2023. Det vises til tabell 3.13 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 671,6 mill. i 2020, kr 1 074,9 mill. i 2021, kr 1 230,2 mill. i 2022 og kr 1 255,5 mill. i 2023. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2023 er da på kr 10,0 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.12.
Startlån
Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2019, foreslår rådmannen en årlig låneramme for startlån på kr 220 mill. i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.12.
Tall i mill. kroner | Startlån | Ordinære lån | Sum lån | Lån med tilskuddsordninger fra Husbanken | Lån VAR-sektor | Ordinære lån minus lån med tilskudds-ordninger og VAR-sektor | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2019 | 2 192 | 7 571 | 9 763 | 594 | 1 743 | 5 234 | |
+ Låneopptak 2020 | 220 | 672 | 892 | 0 | 158 | 513 | |
- Avdrag 2020 | -126 | -392 | -519 | -55 | -71 | -267 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2020 | 2 286 | 7 850 | 10 136 | 539 | 1 830 | 5 481 | |
+ Låneopptak 2021 | 220 | 1 075 | 1 295 | 0 | 160 | 915 | |
- Avdrag 2021 | -135 | -427 | -562 | -55 | -73 | -299 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2021 | 2 371 | 8 498 | 10 868 | 485 | 1 916 | 6 097 | |
+ Låneopptak 2022 | 220 | 1 230 | 1 450 | 0 | 172 | 1 058 | |
- Avdrag 2022 | -144 | -467 | -611 | -49 | -76 | -342 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2022 | 2 447 | 9 261 | 11 708 | 436 | 2 013 | 6 812 | |
+ Låneopptak 2023 | 220 | 1 255 | 1 475 | 0 | 171 | 1 085 | |
- Avdrag 2023 | -153 | -490 | -643 | -37 | -78 | -375 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2023 | 2 514 | 10 026 | 12 540 | 399 | 2 105 | 7 522 |
Tabell 3.13 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 10 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for kommunekassen.
INVESTERINGSTABELL KF 2020-2023 | Total prosjektkostnad | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|---|
STAVANGER BOLIGBYGG KF | ||||||
Ordinære investeringer | ||||||
1 | Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | |
2 | St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap for eldre | 64 000 | 2 000 | 20 000 | 30 000 | 12 000 |
3 | Overtakelse av bofellesskap for personer med utviklingshemming, inkl. to personalbaser (Gunar Warebergs gate) | 40 000 | 40 000 | |||
4 | Stokkaveien, bofelleskap rus og psykriatri | 28 800 | 8 000 | |||
5 | Overtakelse av to personalbase i brukereid bofelleskap (Tastarustå B7og Søra Både) | 10 000 | 10 000 | |||
6 | Haugåsveien 26/28, riving og nybygg – omsorgsboliger inkl. personalbaser i bofellesskap | 40 000 | 2 000 | 31 000 | ||
7 | Bofellesskap for unge personer med autisme | 42 000 | 2 000 | 10 000 | ||
8 | Lagårdsveien | 2 000 | ||||
9 | Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede | 34 000 | 2 000 | 10 000 | ||
10 | Nytt bofellesksap for personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården | 35 000 | 1 000 | 6 000 | ||
11 | Bofellesskap for eldre/demens | 56 000 | 2 000 | 5 000 | 10 000 | |
Etablererboliger | ||||||
1 | Tastarustå B7, etablererboliger inkl. 6 Puh boliger og én personalbase | 199 500 | 40 000 | 60 000 | 60 000 | 7 800 |
2 | Søra Bråde, etablererboliger | 117 000 | 30 000 | 32 000 | 44 000 | 6 000 |
3 | Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming (ett brukereid inkl. personalbase og ett ordinært inkl. personalbase). | 70 000 | 20 000 | 30 000 | 10 000 | |
Sum Stavanger boligbygg KF | 119 000 | 159 000 | 219 000 | 107 800 | ||
Låneopptak | 110 800 | 142 100 | 202 800 | 69 100 | ||
STAVANGER UTVIKLING KF | ||||||
1 | Kjøp og utvikling av eiendommer | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
Sum Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | ||
Låneopptak | 154 000 | 136 000 | 168 000 | 165 000 | ||
SØLVBERGET KF | ||||||
1 | Datautstyr, meråpent bibliotek på Rennesøy og Finnøy mv. | 2 500 | 500 | 500 | 500 | |
Sum Sølvberget KF | 2 500 | 500 | 500 | 500 | ||
Låneopptak | 1 960 | |||||
STAVANGER NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF | ||||||
1 | Kjøretøy, maskiner mv. | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | |
Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
Låneopptak | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | ||
STAVANGER BYGGDRIFT KF | ||||||
1 | Egenkapitalinnskudd i KLP mv. | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | |
Sum Stavanger byggdrift KF | 2 200 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | ||
Låneopptak | ||||||
STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF | ||||||
1 | Parkeringsteknisk utstyr | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF | 6 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
Låneopptak | ||||||
SUM INVESTERINGSNIVÅ | 305 700 | 339 800 | 399 900 | 288 800 | ||
SUM EGENFINANSIERING | 34 940 | 57 700 | 25 100 | 50 700 | ||
SUM LÅNEOPPTAK | 270 760 | 282 100 | 374 800 | 238 100 |
Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 31. desember 2020 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,3 mrd. Sørmarka flerbrukshall IKS foretar nytt låneopptak på kr 146,3 mill. i 2020 i forbindelse med realisering av Sola Arena. For 2020 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 56,1 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene.
Selskap (tall i 1000 kr) | Opprinnelig lånesaldo | Tilleggslån | Sum lån | Tilskudd kapital-kostnader 2020 | Tilskudd drift 2020 | Sum tilskud 2020 |
---|---|---|---|---|---|---|
Stavanger konserthus IKS (100 %) | 500 000 | 276 200 | 776 200 | 41 700 | 9 500 | 51 200 |
Multihallen og Storhallen IKS (53,65%) | 160 000 | 160 000 | 4 000 | 3 500 | 7 500 | |
Sørmarka flerbrukshall IKS (53,65%) | 200 000 | 184 175 | 384 175 | 10 400 | 7 300 | 17 700 |
Sum | 860 000 | 460 375 | 1 320 375 | 56 100 | 20 300 | 76 400 |
Figur 3.11 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i kommende planperiode (inklusive lån for videre utlån til kommunale foretak). Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle nye lån på om lag 2,6 % i 2020. Det er budsjettert med kr 568,6 mill. i netto kapitalutgifter i 2020, med en videre økning til kr 706 mill. i 2023. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kapittel 3.12.
En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er per 2. tertial 2019 på ca. 1/3. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 14,2 mill. per 2. tertial 2019. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 3.12 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2017–2018 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
3.11.4 Gjeldsgrad
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom.
En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.
I forslag til Handling- og økonomiplan 2020-2023 legges det til grunn at gjeldsgraden blir på 71,6 % i 2020, 77,2 % i 2021, 83,8 % i 2022 og 90,4 % i 2023. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 220 mill. i planperioden. Gjeldsgraden inkludert startlån vil være på 92,5 % i 2020, 98,8 % i 2021, 106,0 % i 2022 og 113,1 % i 2023. Moderat vekst i driftsinntektene i kombinasjon med en høy netto vekst i gjeldsnivået som følge av høyt låneopptak, medfører at gjeldsgraden stiger til et nivå som ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %. Figur 3.13 viser utviklingen i gjeldsgraden, med og uten startlån, fra 2019 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2020–2023.
3.11.5 Investeringsprosjekter
Skole
Rådmannens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert plan for skolestruktur 2015-2020, politiske vedtak og elevtallsframskrivinger for perioden 2020-2035. En analyse av elevtallsframskrivingene ble lagt fram for bystyret i sak 71/19 kommunalstyret for oppvekst 17. juni 2019.
Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014. Det tas sikte på å legge fram en skolebruksplan for nye Stavanger i 2020. Planen vil ha et langsiktig perspektiv og skal si noe om behovet for investeringer i skolebygg de neste 16 årene.
Fram mot 2025 ventes elevtallet å synke på barnetrinnet i Madla, Hinna og Hillevåg bydeler, mens det ventes å stige i Storhaug og Eiganes/Våland bydel. I Hundvåg, Tasta, Rennesøy og Finnøy kommunedel ventes elevtallet på barnetrinnet å holde seg noenlunde stabilt fram til 2025.
Det er allerede vedtatt at kapasiteten på barnetrinnet skal utvides i Storhaug bydel og på Vaulen skole i Hillevåg bydel. Rådmannen ser at det også kan bli behov for å øke kapasiteten på barnetrinnet i Eiganes/Våland bydel og foreslår at det gjennomføres en mulighetsstudie for vurdering av ulike løsninger for kapasitetsutvidelse her. På ungdomstrinnet ser det ikke ut til å bli behov for å øke kapasiteten. Enkelte justeringer av inntaksområder kan bli aktuelt.
Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Det er vedtatt at Tastaveden skole og Kvernevik skole skal rehabiliteres. For å få nok ressurser til å gjennomføre prosjektene som skal sikre nok elevplasser fort nok, er det imidlertid behov for å utsette prosjekter som innebærer en generell bygningsmessig oppgradering. Rådmannen foreslår derfor at rehabiliteringen av Tastaveden og Kvernevik skole utsettes. For Kvernevik skole foreslås det at det gjennomføres en mulighetsstudie for å få fram ulike alternativer når det gjelder omfang og framdrift for rehabiliteringen, og slik at denne ses i sammenheng med andre utviklingsprosjekter i bydelen.
Barnehage
Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten.
Antall barnehageplasser blir til enhver tid dimensjonert i tråd med forventet antall barn med lovfestet barnehagerett etter barnehagelovens §12 a. Behovstallene i planen baserer seg på oppdaterte befolkningsframskrivningstall per juni 2019, og viser at det fram til 2022 vil være en svak nedgang i antall barn i barnehagealder. Barnetallene er deretter forventet å øke. Planen legger til grunn et ønsket måltall for andel barn i barnehage på 92 %.
Hovedbildet i foreliggende plan er at det en rimelig god balanse mellom behov og kapasitet kommunedelene, med unntak av i sentrumsnære områder; på Storhaug og Våland er det for få plasser. I Hillevåg og Hinna er det derimot for mange plasser. Det er en uttalt målsetting at foreldre i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i egen kommunedel.
På Storhaug vil det i løpet av planperioden bli etablert to nye kommunale barnehager, noe som medfører at det mot slutten av planperioden vil være rimelig god balanse mellom behov og kapasitet.
Fra 1. januar 2020 er Finnøy, Rennesøy og Stavanger én kommune. Både på Finnøy og Rennesøy har barnehagene god kapasitet. Behovet for plasser er ventet å være rimelig stabilt på Rennesøy, mens vi venter en nedgang på Finnøy (10-15 %). En mulig utfordring både på Finnøy og Rennesøy vil være å sikre gode og solide fagmiljø i små barnehager.
Hovedgrepet for å få bedre balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedelene er å etablere nye, permanente barnehageplasser i kommunedeler med underkapasitet og samtidig redusere antall plasser i kommunedeler med overkapasitet (Hillevåg og Hinna). Mot slutten av planperioden forventer vi å ha rimelig god balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedeler.
I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det ikke foreslått midler til nye plasser. De vedtatte prosjektene i sentrumsnære områder i planperioden vil være et godt bidrag til å nå målet om full barnehagedekning i kommunedelene. Allerede vedtatte utbyggingsprosjekter i Tasta kommunedel gjennomføres for å sikre fremtidens barnehagebehov i bydelen.
Helse- og omsorgsbygg
Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom Leve HELE LIVET-satsingen. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte bruker støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Kommunen må arbeide systematisk med å utvikle og ta i bruk nye måter å løse oppgavene på, for å kunne ivareta tjenestebehovene til byens innbyggere.
Antallet som venter på plass i bofellesskap for personer med rus- og psykiske lidelser viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap. I tillegg skal det tilrettelegges for et mer differensiert tilbud som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i de eksisterende boligene. For eksempel skal det prøves ut en ordning der beboere som ønsker å flytte ut av bofellesskapet kan bosette seg i en nærliggende leilighet, og fortsatt motta tjenester fra bofellesskapet.
Det er til sammen 174 plasser i bofellesskapene for personer med utviklingshemming i virksomhetene Bo og aktivitet Nord og Sør og Dagsenter og avlastning. Per august 2019 stod 80 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden.
Velferdsteknologi er et av kommunens viktigste satsingsområder innen Helse og velferd. Hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud, som skal bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester. Alle kommunale omsorgsbygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.
Investeringstiltak innen Helse og velferd gjennomføres både i regi av Stavanger kommune og Stavanger boligbygg KF. Nedenfor henvises det til prosjekt i regi av kommunekassen.
Investeringer 2020-2023 | Ramme | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | |||||||
1 | Teknisk lager utbygging | 4 500 | 1 000 | 3 500 | |||
2 | Brannstasjon, nybygg | 15 000 | 13 900 | ||||
3 | IKT oppgraderinger | 625 | 625 | 625 | 625 | ||
4 | Nytt kommunehus, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav | 80 000 | 30 000 | 36 000 | 6 000 | ||
5 | Vestre Åmøy velforening, ballbinge | 50 | 50 | ||||
6 | Fjøløy, kommunal egenandel befalsmesse | 375 | 375 | 375 | 375 | ||
7 | Administrasjonsbygg, utbedring | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
8 | Schancheholen, brannstasjon (ferdig 2021) | 143 000 | 64 500 | 60 000 | 13 500 | ||
9 | Byggemodning Madla/Revheim | 932 596 | 28 000 | 86 130 | 37 580 | ||
10 | Egenkapitaltilskudd KLP | 23 600 | 26 000 | 28 500 | 31 300 | ||
11 | El-bil, lading på gatelys | 2 000 | 2 000 | ||||
12 | Hillevåg , områdeløft | 2 000 | |||||
13 | Kjøp og utvikling av prosjekter | 5 300 | 5 300 | 5 300 | 5 300 | ||
14 | Kvernevik og Sunde bydelshus (ferdig 2021) | 6 600 | 1 000 | 3 500 | |||
15 | Nye Tou , 3. byggetrinn (ferdig 2020) | 61 000 | 34 500 | 6 500 | |||
16 | Smartteknologi | 6 000 | |||||
17 | Stavanger rådhus, rehabilitering (ferdig 2024) | 293 000 | 10 000 | 10 000 | 30 000 | 80 000 | |
18 | Avvik- og varslingssystem | 800 | |||||
19 | Lervig Brannstasjon (ferdig 2023) | 174 000 | 10 000 | 44 000 | 50 000 | 58 000 | |
20 | Lervig, parkering og næring (ferdig 2023) | 165 000 | 1 000 | 5 000 | 100 000 | 59 000 | |
21 | Lervig, kontorer (ferdig 2024) | 132 000 | 1 000 | 1 000 | 10 000 | 60 000 | |
22 | Lervig, bydelsfunksjoner (ferdig 2024) | 50 000 | 1 000 | 1 000 | 6 000 | 20 000 | |
23 | Herbarium | 14 500 | 9 850 | ||||
24 | Kvernevik og Sunde bydelshus, rekkefølgekrav parkering og adkomst | 5 250 | 2 750 | 2 500 | |||
25 | Regnskap, kundebehandlingsystem og remittering autopay | 450 | |||||
26 | Regnskap, robotisering fakturering | 300 | |||||
27 | Lysefjorden AS, aksjeoppkjøp | 32 | |||||
28 | Planleggingsbidrag, dobbeltspor Jærbanen | 3 000 | |||||
29 | Innbyggertorg | 30 000 | 20 000 | ||||
30 | Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering i underetasjen | 8 000 | 6 000 | ||||
Sum diverse bygg | 222 032 | 230 350 | 367 430 | 359 180 | |||
Forvaltning | |||||||
31 | Oppgradering av omsorgsboliger i Vikevågveien | 5 625 | 1 875 | ||||
32 | Bofellesskap Eltarvåg, 4 plasser | 25 600 | 1 000 | ||||
33 | Kommunale boliger, brannsikring | 188 | 188 | 188 | 188 | ||
34 | Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering | 600 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
35 | Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis | 25 000 | 25 000 | 25 000 | |||
36 | Hundvåghallen, ny energiløsning og solceller på tak | 2 000 | 2 000 | ||||
37 | Teleslynge-/IR anlegg | 4 000 | 2 000 | 2 000 | |||
38 | Kongsgata 47-49, innvendig rehab. samt ny heis | 11 500 | 4 000 | 5 000 | |||
39 | Blidensol sykehjem, utskifting av oljekjel til biogasskjel | 2 800 | 2 800 | ||||
40 | Bergåstjern sykehjem, utskifting av ventilasjonsanlegg | 1 500 | 1 500 | ||||
41 | Software oppgradering til Bacnet protokoll, SD anlegg/server | 2 200 | |||||
42 | Trådløst nett sykehjem og bofelleskap, plan for omsorgsbygg 2030 | 15 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
43 | Tennishallen bygg D, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 4 000 | 4 000 | ||||
44 | Kortleser på medisinskap sykehjem | 1 000 | |||||
45 | Stokka sykehjem, garasje til buss | 1 500 | |||||
46 | Finnøy pleie- og omsorgssenter, brannsikring | 6 000 | |||||
47 | Auglend skole, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 3 000 | 3 000 | ||||
48 | Hundvåg skole, oppgradering av el-anlegg | 3 000 | 3 000 | ||||
49 | Kvaleberg skole, ny energiløsning med fjernvarme | 5 000 | 1 000 | 4 000 | |||
50 | Skolebygg, oppgradering av SD-servere | 7 500 | 3 000 | 4 500 | |||
51 | Tou Aterliehuset, vinduer | 1 200 | 1 200 | ||||
52 | Blidensol sykehjem, rehabilitering av bad | 2 000 | 2 000 | ||||
53 | Stokka sykehjem, pilotprosjekt solenergianlegg | 3 000 | 3 000 | ||||
54 | Stokka sykehjem, oppgradering av SD-server | 2 500 | 2 500 | ||||
55 | Lervig sykehjem, utstyr og møbler til kommunalt legekontor | 2 000 | |||||
56 | Skeie skole, energikonverteringer | 4 000 | 3 500 | ||||
57 | Bofelleskapet Rosendal, oppgradering ny stue | 2 000 | |||||
Sum forvaltning | 54 363 | 48 188 | 37 188 | 26 188 | |||
Skolebygg | |||||||
58 | Nylund skole, rehabilitering av fasade hovedbygg og gymbygg (ferdig 2020) | 35 000 | 15 500 | ||||
59 | Skoler, inventar og utstyr | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
60 | Skoler, investering i IKT/Smartteknologi | 4 000 | 2 000 | 2 000 | |||
61 | Skoler, løpende rehabilitering | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
62 | Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2024) | 231 000 | 20 000 | 94 000 | |||
63 | Madlamark skole inkl. riving og nybygg (ferdig 2022) | 284 000 | 100 000 | 150 400 | 21 000 | ||
64 | Vaulen skole (ferdig 2025) | 378 000 | 18 000 | 20 000 | 70 000 | 115 000 | |
65 | Ny skole på Storhaug, 21 klasserom (ferdig 2023) | 270 000 | 5 000 | 5 000 | 54 000 | 84 000 | |
66 | Skolekapasitet Våland, konseptvalgutredning | 1 000 | |||||
67 | Kvernevik skole og bydelskulturskole, konseptvalgutredning | 1 000 | |||||
Sum skolebygg | 149 500 | 182 400 | 172 000 | 298 000 | |||
Barnehagebygg | |||||||
68 | Barnehager, inventar og utstyr | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
69 | Barnehager, løpende rehabilitering | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
70 | Grovgarderober i 6 barnehager | 10 000 | 10 000 | 5 000 | |||
71 | Hundvåg, tomt til fremtidig barnehageformål | 4 000 | 4 000 | ||||
72 | Tastavarden barnehage, avdeling Smiene, 5 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020) | 42 000 | 20 000 | ||||
73 | Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving/nybygg, 4 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020) | 55 500 | 10 800 | ||||
74 | Teknikken, tomt til barnehageformål | 25 000 | 25 000 | ||||
75 | Lervig barnehage, 6 avdelinger (ferdig 2024) | 88 000 | 10 000 | 10 000 | 20 000 | 48 000 | |
76 | Barnehage Storhaug , 4 avdelinger (ferdig 2022) | 52 000 | 10 000 | 18 000 | 23 000 | ||
77 | Mulighetsstudie, tomt/areal til barnehageformål i sentrumsnære områder | 1 000 | |||||
78 | Mulighetsstudie, tomt/areal til barnehageformål langs bybanen, hovedvei Mariero og Hinna | 1 000 | |||||
79 | Teknikken, barnehage med inntil 10 avdelinger (ferdig 2022) | 135 000 | 10 000 | 20 000 | 95 000 | 10 000 | |
80 | Ytre Tasta barnehage avd. Eskeland, rehabilitering (ferdig 2022) | 20 000 | 15 000 | 3 000 | |||
Sum barnehagebygg | 103 800 | 62 000 | 161 000 | 64 000 | |||
Helse- og omsorgsbygg | |||||||
81 | Finnøy pleie- og omsorgssenter - utbygging (ferdig 2023) | 116 000 | 10 000 | 30 000 | 50 000 | 26 000 | |
82 | Oppgradering av omsorgsboliger for eldre | 900 | 500 | ||||
83 | Legebåt, lokaler til personell | 7 500 | |||||
84 | Biler, virksomheter i Helse og velferd | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
85 | Eiendomsutvikling på Domkirken sykehjem | 2 000 | |||||
86 | Velferdsteknologi | 80 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
87 | Nye signalanlegg ved sykehjemmene | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
88 | Ombygging og innredning av Erichstrupsgate (ferdig 2023) | 32 000 | 1 000 | 1 000 | 15 000 | 15 000 | |
89 | Nye lokaler til Lagård dag og natt/L47, mulighetstudie | 1 000 | |||||
90 | Ramsvighagen senter for demens (+erstatningsboliger) (ferdig 2024) | 410 000 | 20 000 | 90 000 | 95 000 | 95 000 | |
91 | Opprettelse av to sykepleieklinikker | 400 | |||||
92 | Fløyen bokollektiv, utbygging av lagringsplass | 1 500 | |||||
93 | Nytt sykehjem 2026, 120-150 plasser (ferdig 2026) | 2 000 | 2 000 | ||||
94 | Solborg-prosjektet, 11 selveide boliger i bofelleskap UH+1 personalbase (ferdig 2021) | 60 000 | 39 000 | 5 000 | |||
95 | Plan for omsorgsbygg 2019-2034, mulighetsstudier og prosjekteringer | 4 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
96 | Nytt dagesenter og sansehus, mulighetsstudie | 2 000 | |||||
97 | Legevakten, mulighetsstudie for ny legevakt (ferdig 2020) | 1 000 | |||||
98 | Hinna bofelleskap, 8 plasser (ferdig 2020) | 34 200 | 18 200 | 4 000 | |||
Sum helse- og omsorgsbygg | 126 100 | 167 000 | 190 500 | 166 500 | |||
Idrettsbygg | |||||||
99 | Hinna garderobebygg, inkludert rekkefølgekrav og lager (ferdig 2020) | 54 000 | 17 000 | 5 000 | |||
100 | Idrettsbygg, løpende rehabilitering | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
101 | Stavanger idrettshall, godkjente rømningsveier, tribuneplasser og ny skillevegg (ferdig 2020) | 23 800 | 21 100 | ||||
102 | Madlamark, idrettshall (ferdig 2022) | 56 500 | 23 500 | 28 250 | 5 000 | ||
103 | Lervig, Idrettshall (ferdig 2024) | 63 000 | 1 000 | 10 000 | 20 000 | ||
104 | Vaulen, Idrettshall (ferdig 2025) | 63 000 | 1 000 | 1 000 | 10 000 | 30 000 | |
Sum idrettsbygg | 39 600 | 31 000 | 48 750 | 55 500 | |||
Vannverket | |||||||
105 | Tiltak i Finnøy | 18 700 | 4 000 | 5 700 | 3 000 | 6 000 | |
106 | Tiltak i Rennesøy | 32 400 | 10 900 | 8 100 | 9 400 | 4 000 | |
107 | Byomforming | 58 000 | 16 000 | 16 000 | 16 000 | 10 000 | |
108 | Fornyelse | 163 400 | 38 000 | 38 000 | 41 800 | 45 600 | |
109 | Forsterkninger | 4 000 | 4 000 | ||||
110 | Lekkasjereduksjon | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 600 | ||
111 | Vannledninger i utbyggingsområder | 3 000 | 2 000 | 1 000 | |||
112 | Vannverket, kjøretøy og utstyr | 240 | 240 | 240 | 240 | ||
Sum vannverket | 73 140 | 71 040 | 76 440 | 70 440 | |||
Avløpsverket | |||||||
113 | Tiltak Finnøy | 2 900 | 900 | 2 000 | |||
114 | Tiltak Rennesøy | 4 400 | 400 | 1 400 | 2 600 | ||
115 | Byomforming | 80 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
116 | Fornyelse | 215 000 | 50 000 | 50 000 | 55 000 | 60 000 | |
117 | Fremmedvannsreduksjon og separering | 40 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
118 | Vannføringsmålere avløp | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |||
119 | Avløpsverket, kjøretøy og utstyr | 860 | 1 360 | 1 360 | 1 360 | ||
Sum avløpsverket | 80 860 | 84 660 | 91 760 | 95 960 | |||
Renovasjon | |||||||
120 | Nedgravde containere | 2 300 | 2 300 | 2 300 | 2 300 | ||
121 | Nye avfallsbeholdere, kjøp | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | ||
Sum renovasjon | 4 100 | 4 100 | 4 100 | 4 100 | |||
Park og vei | |||||||
122 | Lysløype Teigen | 700 | 350 | ||||
123 | Hagatoppen barnehage, oppgradering av uteområdet | 900 | 800 | ||||
124 | Veiskilting, ikke landfaste øyer | 1 500 | 1 000 | ||||
125 | Oppgradering lekeplasser i kommunale felt | 125 | 125 | 125 | 125 | ||
126 | Realisering av GS-vei Østhusvik/Hanasand | 15 000 | 10 000 | ||||
127 | Fortau fra Bru kai til krysset Bruveien og Vakthusveien | 9 375 | 2 500 | 6 250 | |||
128 | Asfaltering | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | ||
129 | Barnehager, uteområder | 5 125 | 5 125 | 5 125 | 5 125 | ||
130 | Fremkommelighet | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
131 | Friområde, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
132 | Gatelys | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
133 | Idrettsanlegg | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
134 | Kreative lekeplasser | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
135 | LED-lys, utkifting av gatelysarmatur | 41 000 | 10 250 | 10 250 | 10 250 | 10 250 | |
136 | Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg | 6 100 | 6 100 | 6 100 | 6 100 | ||
137 | Nye veianlegg | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | ||
138 | Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | ||
139 | Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
140 | Sentrum | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
141 | Skoler, uteområder | 11 000 | 9 200 | 6 800 | 9 500 | ||
142 | Kvernevik og Sunde bydelshus, offentlig torgareal | 3 000 | 2 500 | ||||
143 | Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | ||
144 | Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner | 2 250 | 2 250 | 2 250 | 2 250 | ||
145 | Tou scene, uteområder | 5 000 | 4 500 | ||||
146 | Trafikksikkerhet | 15 925 | 15 925 | 15 925 | 15 925 | ||
147 | Åmøyveien, gang og sykkelvei | 50 000 | 5 000 | 10 000 | 20 000 | 20 000 | |
148 | Tjensvollstorget | 7 500 | 1 500 | 2 000 | |||
149 | Intensiv belysning fotgjengerfelt | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | ||
150 | Kongsgaten, rehabilitering | 54 000 | 5 000 | 20 000 | 16 000 | 10 000 | |
151 | Pålagt utskifting av kviksølvholdige armaturer | 10 000 | |||||
152 | Bymiljøpakken, utgifter | ||||||
153 | Bymiljøpakken, moms | ||||||
154 | Arneageren | 500 | 1 000 | ||||
155 | Bydelspark Lunde | 1 000 | |||||
156 | Lervig park, fase 1 | 1 000 | |||||
157 | Oddahagen | 1 500 | |||||
158 | Lervig, park fase 2 | 48 000 | 3 000 | 20 000 | 25 000 | ||
159 | Valberget, kreativ lekeplass | 1 000 | |||||
160 | Fugleøy, Mosvannet | 3 000 | |||||
161 | Mosvannet, OPP kulvert | 1 000 | |||||
162 | Solliveien, fortau | 2 400 | |||||
163 | Miljø, gatetun, fortau, kantstein, sluk, belysning | 11 000 | 11 000 | 11 000 | 11 000 | ||
164 | Kunstgressbaner, rehabilitering | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
165 | Vei, rehabilitering | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
166 | Bruer/kaier, rehabilitering | 6 250 | 6 250 | 5 000 | 5 000 | ||
167 | Friområder, skjøtsel | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
168 | Utvikling av Lassa idrettsanlegg for cricket, rugby, amerikansk fotball, lacrosse og fotball | 6 000 | 5 000 | ||||
169 | Lassa, kunstgressbane | 3 900 | |||||
170 | Kannik skole, uteområde | 14 000 | 5 600 | 4 000 | |||
Sum Park og vei | 222 475 | 208 575 | 215 575 | 213 775 | |||
Kirkebygg | |||||||
171 | Hausken kirke- og livssynsenter | 15 600 | 14 100 | ||||
172 | Domkirken 2025 (ferdig 2025) | 319 600 | 62 000 | 80 000 | 53 000 | 23 000 | |
173 | Hundvåg gravlund (ferdig 2020) | 10 000 | 5 000 | ||||
174 | Hundvåg kirke, rehabilitering (ferdig 2020) | 42 000 | 27 000 | 4 000 | |||
175 | Revheim gravlund (ferdig 2021) | 4 000 | 4 000 | ||||
176 | Tilstandsvurdering, 6 bygg med vernestatus | 1 920 | 1 920 | ||||
177 | Tjensvoll gravlund, oppgradering eksisterende urnefelter samt parkering | 2 500 | |||||
178 | Hafrsfjordsentret, ny kirkesal (ferdig 2022) | 37 000 | 8 000 | 23 000 | 4 000 | ||
179 | Ventilasjonsanlegg, utskiftning | 6 000 | 3 000 | 3 000 | |||
Sum kirkebygg | 95 920 | 101 500 | 93 100 | 27 000 | |||
Miljø | |||||||
180 | Forurenset sjøbunn | 45 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
Sum miljø | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||||
Sum brutto investeringer | 1 171 890 | 1 205 813 | 1 457 843 | 1 395 643 | |||
Finansiering av investeringer | |||||||
181 | Bidrag fra Utbygger - byggemodning Madla/Revheim og Atlantaren | 50 888 | |||||
182 | Overføring fra drift | 194 631 | 120 121 | 103 754 | 47 879 | ||
183 | Salgsinntekter | 88 000 | 10 000 | ||||
184 | Spillemidler kunstgressbaner | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
185 | Tilskudd fra Husbanken, Hinnabo bofelleskap | 13 600 | |||||
186 | Tilskudd Tou scene statsbudsjett | 6 000 | |||||
187 | Låneopptak | 400 784 | 792 788 | 855 363 | 1 017 395 | ||
188 | Bruk av ubunden investeringsfond | 194 986 | 23 244 | ||||
189 | Idrett, spillemidler | 22 500 | 22 500 | 22 500 | 22 500 | ||
190 | Bymiljøpakken, tilskudd | ||||||
191 | Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming | 44 000 | 16 000 | ||||
192 | Hinna garderobebygg, tilbakebetaling klubbhus | 2 500 | |||||
193 | Momsrefusjon investering | 135 477 | 146 550 | 191 394 | 167 572 | ||
194 | Konserninterne utlån, mottate avdrag | 21 177 | 26 375 | 34 597 | 41 174 | ||
195 | Husbanktilskudd, Ramsvighagen senter for demenes | 183 000 | 0 | ||||
196 | Husbanktilskudd, Finnnøy sykehjem | 34 000 | |||||
197 | Lyse AS, avdrag på ansvarlig lån | 45 735 | 45 735 | 45 735 | 45 735 | ||
Sum finansiering av investeringer | 1 171 890 | 1 205 813 | 1 472 843 | 1 395 643 | |||
Sum udekket | - | - | - | - | |||
Andel egenfinansiering i % | 66 % | 34 % | 42 % | 27 % | |||
Andel låneopptak i % | 34 % | 66 % | 58 % | 73 % |