Kommuneplanens samfunnsdel for Stavanger ble vedtatt i juni 2019, jf. sak 60/19, med ambisjoner om å bevare naturverdier og å redusere klimagassutslipp. Planen beskriver ytterligere grep for å sikre fossilfrie energi- og varmeløsninger og å stimulere til en fossilfri transportsektor. Økt behov for persontransport skal dekkes via gange, sykling og kollektivreiser – det såkalte nullvekstmålet i personbiltrafikken skal legges til grunn i byområdet. Kommuneplanen beskriver også utfordringer knyttet til behov for omstilling i næringslivet og samfunnets sårbarhet for klimaendringer.
Klima- og miljøplanen, som også er en kommunedelplan, viser konkret hvordan målene og intensjonene i kommuneplanen kan bli omsatt til handling. Elektrifisering av transportsektoren og nye fornybare og lokale energiløsninger gir muligheter for å redusere klimagassutslipp og skape arbeidsplasser. Også «smarte løsninger» kan bidra, i tråd med Stavangers Smartby-satsing.
Klima- og miljøplanen er kommunens strategi for en bærekraftig utvikling, i samspill med samfunnet for øvrig. Kommunen har rollen som myndighet, tilrettelegger og pådriver for å redusere klimagassutslippene samt bevare og styrke naturmiljøet. Klima og miljøplanen kan leses her.
Stavanger kommune har utarbeidet en detaljert handlingsplan som et tillegg til klima og miljøplanen. Handlingsplanen er et verktøy som skal bidra til et mer strukturert og målstyrt arbeid for å redusere klimagassutslipp fra kommunen og oppnå de konkrete målene som Klima- og miljøplanen har satt.
3.4.1 Status for klimagassutslipp
Klimagassutslippene i Rennesøy, Finnøy og Stavanger var samlet rundt 392 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Stavanger sto for nærmere 244 000 tonn av klimagassutslippene sammenlignet med øyene, der statistikken viser et utslipp i 2017 på 85 000 tonn på Rennesøy og 63 000 tonn på Finnøy. Sammenlignes utslippene i 2017 med antall innbyggere i kommunene er det Finnøy som har høyest utslipp med 19,5 tonn per innbygger etterfulgt av Rennesøy på 17,5 tonn per innbygger og Stavanger med 1,2 tonn per innbyggere.
CO2-ekvivalenter
Måleenhet som brukes for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren. Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av en kilo lystgass (N2O) bidra 298 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av en kilo CO2. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO2-ekvivalenter, tydeliggjør man hvilke utslipp som bidrar mest til global oppvarming.
Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker
Hovedkilden for rapportering og framskrivingen av klimagassutslipp er Miljødirektoratets årlige Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker. Disse tallene inkluderer klimagassutslippene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) og dekker perioden fra 2009. Hele tidsserien er oppdatert årlig fra og med 2015 med ett års forsinkelse, slik at siste tilgjengelig tall er fra 2017. Arbeidet med tallgrunnlaget er løpende og nye beregningsmetoder og datakilder kan medføre endringer i utslippstallene også for tidligere år. Se metodenotat ifra Miljødirektoratet.
De tre største utslippsområdene var veitrafikk, sjøfart og jordbruk for de tre kommunene i 2017:
- Veitrafikk utgjorde 36 % av de totale utslippene. Det er Stavanger som står for hoveddelen av utslippene. Utslippene er fordelt på kildene: Personbiler (75 %), varebiler (13 %), tunge kjøretøy (6 %) og busser (5%).
- Sjøfart utgjorde 32 % av de totale utslippene. De største bidragene til klimautslipp i denne sektoren var passasjerbåter (50 %) og offshore supply båter/servicebåter (25 %). Cruiseskip stod for 5 % av utslippene innen sjøfartssektoren.
- Jordbruk sto for 14 % av de totale utslippene. Naturlig nok er utslippene høyest ute på øyene. Utslippene fra jordbrukssektoren er delt i tre kategorier: fordøyelsesprosesser husdyr (53 %), jordbruksarealer (24 %) og gjødselhåndtering (22 %).
Andre sektorer som bidrar til utslipp er oppvarming, industri, avfall og avløp og annen mobil forbrenning. Definisjon og statistikk til hver enkel sektor beskrives i utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet.
Finnøy og Rennesøy har høyest klimagassutslipp innenfor jordbruk og sjøfart, og står for 73 % av utslippene til de to kommunene (Finnøy 68 % og Rennesøy 76 %). I Stavanger kommune er det veitrafikken som utgjør størst andel med 113 000 tonn CO2 ekvivalenter i 2017, det tilsvarer 46 % av de totale utslippene i kommunen. Sjøfart er den nest største faktoren for klimagassutslipp i Stavanger kommune og utgjør 28 % av de totale utslippene, som utgjør cirka 68 000 tonn CO2-ekvivalenter. 11 % av Stavanger kommune sine utslipp er koblet til industri, olje og gass, en sektor som foreløpig ikke finnes registrert i Finnøy og Rennesøy. Andelen utgjør 27 900 tonn CO2.
Den største sektoren, veitrafikk, har hatt en nedgang samlet sett i alle tre kommunene hvert år siden 2009 – fra 181 000 tonn i 2009 til i overkant av 139 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017, en reduksjon på 23 %. Antall biler i Stavanger kommune har vært stabilt de senere år, men det har vært en betydelig overgang til mer miljøvennlig bilpark. Sykkelandelen har også gått opp og kommunen satser videre på gang- og sykkelveier og elbilladningstiltak. I Stavanger kommunes organisasjon utgjorde andel el-biler ved utgangen av 2018 om lag 31,7 % av Stavanger kommunes bilpark mot 18,7 % i 2017. I løpet av 2019 skal ytterligere 83 bensinbiler byttes med elbiler og andelen elbiler forventes da til å utgjøre 52 %.
Utslipp fra oppvarming har, samlet sett for de tre kommunene, gått fra 43 000 tonn i 2009 til 31 000 tonn i 2017. Salgstall fra Lyse viser at det var en stor prosentvis økning i bruk av biogass i Stavanger fra 2017 til 2018 (8,8 %), mens bruken av naturgass gikk ned med 12,6 % i samme periode. Noe av nedgangen skyldes sannsynligvis forbudet mot fyring med olje og parafin i bygg som trer i kraft 1.1.2020.
Sjøfartssektoren har i de tre kommunene økt sine utslipp fra 101 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2009 til 127 000 tonn i 2017. Økningen er størst i kategorien passasjerbåter, andre aktiviteter sjøfart og offshore servicebåter. Jordbrukssektoren har hatt en marginal nedgang fra 2009 til 2017. I 2009 var utslippene 56 000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 55 000 tonn i 2017.
3.4.2 Mål i Klima- og miljøplanen
Stavanger kommune sin Klima- og miljøplan støtter opp under FNs bærekraftsmål som blant annet omhandler landbruk, vannforvaltning, energi og forbruks- og produksjonsmønstre, beskyttelse av økosystemer, bærekraftig bruk av marine ressurser og aktivt arbeid mot klimaendringer og konsekvensene av dem. Mange av tiltakene i Klima- og miljøplanen vil bidra til å oppfylle disse målene.
De viktigste målene Stavanger kommune skal oppnå i Klima- og miljøplanen er:
- å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015, og være en fossilfri kommune innen 2040
- å gjøre det trygt å spise fisk og sjømat fra alle sjøområder i Stavanger innen 2030
- at luften er ren for alle innbyggere
- å bevare livsbetingelsene for plante- og dyreliv, og øke det biologiske mangfoldet.
For å få dette til, vil kommunen blant annet:
- gjøre det lettere å gå, sykle, ta buss og tog, og kjøre utslippsfritt hvis man må kjøre bil
- få på plass oppvarmingsløsninger uten klimagassutslipp i kommunens egne bygg, og samarbeide med andre eiere av bygg og med energileverandører for å få til det samme i hele Stavanger
- gjøre tiltak på sjøbunnen der det er mest forurensning
- gi støtte til husholdninger som kjøper ny vedovn med renere forbrenning, og kreve inn avgift for kjøring med piggdekk
- beskytte og bevare områder med viktige naturkvaliteter, og legge til rette for et levedyktig artsmangfold også i byområdet
- bruke plan- og bygningsloven mer aktivt for å fremme miljøtiltak i regulerings- og områdeplaner, og private byggesaker.
Kommunen vil bidra til god forvaltning av råstoffer, materialer og energi i tråd med prinsippet sirkulær økonomi. Kommunen skal ikke kjøpe klimakvoter i andre deler av verden for å nå målene om å minske de direkte lokale klimagassutslippene i Stavanger.
3.4.3 Investeringstiltak som støtter Klima- og miljøplanen
For at Stavanger kommune skal oppnå sine ambisiøse klimamål til 2030, må kommunen aktivt investere i prosjekter som støtter opp under de ulike tiltakskategoriene i Klima- og miljøplanen. I planperioden 2020-2023 kan investeringsprosjekter på omlag kr 545 mill. knyttes til Klima- og miljøplanen. Dette er eksklusiv klima-, energi-, material- og miljøvalg innenfor større byggeprosjekter. I skrivende stund er det ikke tilgjengelig datagrunnlag for å registrere dette på en hensiktsmessig måte.
Tiltakskategorier
Tiltakskategorier som beskrives i handlingsplanen/Klima og miljøplanen: Transport, Energi- og materialbruk i bygg og anlegg, Forbruk, gjenbruk, gjenvinning og avfallsbehandling, Luftkvalitet, Miljøgifter i produkter, Forurenset grunn i sjøen og på land, Plast på avveie, Radon, Medvirkning og involvering av innbyggerne, Kommunen som miljø- og klimapådriver.
Nedenfor beskrives investeringsprosjekter og de tiltakskategorier fra handlingsplanen som kan kobles til de foreslåtte investeringer i neste planperiode. For mer informasjon om hver tiltakskategori vises det til handlingsplanen. For utfyllende beskrivelser av investeringsprosjektene henvises det til kap. 3.9.5. Tiltakskategoriene Grøntområder og naturmangfold, Støy, Vannmiljø og Klimatilpasning er ikke ført opp med egne tiltak i handlingsplanen, ettersom disse er eller vil bli omtalt i egne fagplaner. For henholdsvis Landbruk og Havbruk vil tiltakene bli spesifisert etter sammenslåingen av Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner til én kommune i 2020.
Transport
Hovedmålet under transportkategorien er at de direkte klimagassutslippene fra transportsektoren skal bli redusert med 80 % til 2030 i forhold til 2015, og i 2040 med 100 %. Under kategorien beskriver handlingsplanen blant annet følgende tiltak:
- Tiltak for økt sykling
- Tiltak for økt sykling i kommunen som virksomhet
- Tiltak for økt gange
- Tiltak for bilfrie områder, samkjøring/bildeling, mobilitetspåvirkning
- Tiltak for kortere reiseavstand til gjøremål i hverdagen
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie lette kjøretøy
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie kjøretøy i kommunens virksomhet
- Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfri næringstransport
I planperioden 2020-2023 foreslår rådmannen investeringer på kr 174 mill. som kan knyttes til transportkategorien. Prosjektene gjelder el-billading, gang- og sykkelveier, sykkelstrategi, sykkelparkering, fartsdumper og sykkelparkering til kommunalt ansatte ved rådhuskvartalet.
| Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Transport | |||||
| El-bil, lading på gatelys | 2 000 | 2 000 | |||
| Realisering av GS-vei Østhusvik/Hanasand | 10 000 | ||||
| Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | |
| Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner | 2 250 | 2 250 | 2 250 | 2 250 | |
| Åmøyveien, gang og sykkelvei | 5 000 | 10 000 | 20 000 | 20 000 | |
| Oddahagen | 1 500 | ||||
| Fortau fra Bru kai til krysset Bruveien og Vakthusveien | 2 500 | 6 250 | |||
| Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering i underetasjen | 6 000 | ||||
| Sum | 49 250 | 40 500 | 42 250 | 42 250 |
Energi og materialbruk
Hovedmålene koblet til energi og materialbruk er at direkte utslipp av klimagasser fra bygg og bygg- og anleggsplasser er redusert med 80 % innen 2030 sammenlignet med 2015-nivå, og med 100 % innen 2040. Tiltak som bygger opp under følgende delmål er:
- Komplett oversikt over energikilder og forbruksmønster i Stavanger skal bli laget, i et samarbeid mellom Stavanger kommune og energileverandører
- Naturgass som oppvarmingskilde i byområdet er faset ut innen 2030
- Utnyttelsen av lokale fornybare energiressurser øker
- Innen 2040 er alle bygge- og anleggsplasser utslippsfrie
- Kommunale nybygg og totalrehabiliteringer får gradvis lavere klimagassutslipp
- Innen 2021 er alle kommunale bygge- og anleggsplasser fossilfrie, og utslippsfrie innen 2030
Rådmannen foreslår å investere i prosjekter for kr 118 mill. som støtter opp under å redusere utslipp av klimagasser fra bygg- og anleggsplasser. De foreslåtte investeringsprosjektene er prosjekter som skal forbedre energikilder og styring av kommunens energi-infrastruktur.
| Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Energi- og materialbruk i bygg og anlegg | |||||
| Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis | 25 000 | 25 000 | 25 000 | ||
| Hundvåghallen, ny energiløsning solceller på tak | 2 000 | ||||
| Blidensol sykehjem, utskifting av oljekjel til biogasskjel | 2 800 | ||||
| Bergåstjern sykehjem, utskifting av ventilasjonsanlegg | 1 500 | ||||
| Software oppgradering til Bacnet protkoll, SD anlegg/server | 2 200 | ||||
| Tennishallen bygg D, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 4 000 | ||||
| Augelend skole, nytt ventilasjonsanlegg med utvendig påbygg | 3 000 | ||||
| Hundvåg skole, oppgradering av el-anlegg | 3 000 | ||||
| Kvaleberg skole, ny energiløsning fjernvarme | 1 000 | 4 000 | |||
| Skolebygg, oppgradering av SD-servere | 3 000 | 4 500 | |||
| Stokka sykehjem, pilot- solenergianlegg | 3 000 | ||||
| Stokka sykehjem, oppgradering av SD-server | 2 500 | ||||
| Ventilasjonsanlegg, utskiftning av på kirker | 3 000 | 3 000 | |||
| Sum | 28 000 | 36 500 | 28 000 | 25 000 |
Forurenset grunn i sjøen og på land
Aktsomhetskartet
For Stavangers landområde har kommunen laget et aktsomhetskart som viser områdene hvor det kan være forurensing, ut fra kunnskap om stedets historie og tidligere aktivitet. Miljødirektoratet har også samlet informasjon om grunnforurensning, og gir mer detaljerte opplysninger om stedene som er undersøkt.
Hovedmålet er at miljøgiftene er fjernet eller dekket over slik at de ikke blir spredt videre innen 2030. Det skal da være trygt å spise selvfanget fisk og sjømat fra hele kystområdet rundt Stavanger, slik at sjømatrådene oppheves. Aktsomhetskartet og krav om tiltaksplan skal være kjent for ansvarlige personer eller firma som skal sette i gang graving eller byggearbeider i Stavanger, og for alle relevante avdelinger i Stavanger kommune.
Rådmannen foreslår å investere kr 45 mill. i planperioden2020-2023 i prosjekt Forurenset sjøbunn. Prosjektet omfatter gjennomføring av tiltak for å fjerne forurenset sjøbunn i Galeivågen og rundt Jadarholm fra 2021. Tiltaksplanen er foreløpig kostnadsestimert til kr 140-170 mill. med et samlet areal på 197 000 kvm. Kommunen sin egenandel forventes å bli 25 % av kostnadssummen. Det vil bli søkt statlig støtte gjennom Miljødirektoratet om å dekke 75 % av kostnadene.
| Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Forurenset grunn i sjøen og på land | |||||
| Forurenset sjøbunn | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
| Sum | 15 000 | 15 000 | 15 000 |
Grøntområder og naturmangfold
Det pågår et arbeid med mål knyttet til grøntområder og naturmangfold i planprogrammet Grønn Plan. Naturen i byen er en livsviktig, levende infrastruktur, og et grunnleggende element i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Planprogrammet skal være en helhetlig plan for parker og grøntområder og være en plan som omfatter den bynære grønnstrukturen, prioritering, og fordeling av lekeplasser, sosiale møteplasser, aktivitetsanlegg og lokal overvannshåndtering. Planprogrammet er ikke endelig og Rennesøy og Finnøy skal inkluderes i det videre arbeidet. Det endelige planprogrammet for Grønn Plan beregnes ferdig i 2021.
Kommunen har flere mål for attraktivitet og tilgjengelighet til grøntområder for økt helse og livskvalitet, samt sikring av naturmangfold. Totalt foreslår rådmannen investeringer på kr 208 mill. som støtter opp om dette:
- Sikring av grønne områder i kommunen
- Grønn struktur på flere nivåer som inkluderer alle typer anlegg for rekreasjon, fra større friområder til skolegårder/barnehager, nabolagsparker og kvartalslekeplasser.
- Sikring og økning av naturmangfold
| Investeringstiltak koblet til handlingsplanen | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Grøntområder og naturmangfold | |||||
| Barnehager, uteområder | 5 125 | 5 125 | 5 125 | 5 125 | |
| Friområde, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
| Lysløype Teigen | 350 | ||||
| Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg | 6 100 | 6 100 | 6 100 | 6 100 | |
| Oppgradering av uteområder Hagatoppen | 800 | ||||
| Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | |
| Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
| Skoler, uteområder | 11 000 | 9 200 | 6 800 | 9 500 | |
| Tou scene, uteområder | 4 500 | ||||
| Bydelspark Lunde | 1 000 | ||||
| Lervig, park fase 2 | 3 000 | 20 000 | 25 000 | ||
| Valberget, kreativ lekeplass | 1 000 | ||||
| Fugeløy, Mosvannet | 3 000 | ||||
| Friområder, skjøtsel | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
| Kannik skole, uteområde | 5 600 | 4 000 | |||
| Sum | 47 575 | 43 725 | 56 725 | 60 425 |